Lompa

Man kan bruke et tynt lag is/skareklister eller grunningsklister i smøresonen. La dette stå over natta så det fester seg skikkelig, og det blir nesten som ei hinne utenpå. Man kan da legge tørrvoks utenpå. Voksen sitter veldig mye lenger uten å slites av. Funker som bare det i kaldt vær.

Noen legger skinnet med hårene ned. Da kan man sikkert klare seg med et garvet skinn, men den minste snøflekk oppå trekker inn i skinet. Når man sier tørket skinn, så er de skrapt og strukket i alle fall. Hvorvidt det er vanlig å gni hjernemasse på dem er jeg ikke sikker på. Skal man få det ekstra fint og hvitt, så henger man det tørt og utstrukket med skinnsiden mot solen i noen uker. Vanlig å spikre skinnet opp på solveggen et sted ikke regn kan komme til.

Det går fint å kombinere harde vokser med feller, men myke vokser, som rød, kan lage trøbbel med fellelimet. Når det er varmegrader i snøen så begynner det å blande seg. Jeg måtte legge nytt lim på kortfellene mine etter en sånn tur.

Svaret er selvsagt nei. Randulf Valle har noen gode refleksjoner rundt verdien av tester. http://randulfvalle.no/ville-utstyrstester-holdt-mal-som-forskning/

Må ikke kjøpe impregnerte reinskinn. De trekker vann etter kort tid. Kjøp heller et skinn som er tørket uten å være fullstendig "semsket" på baksiden. De er litt stivere, men mye bedre. Jeg kjøpte fem stykker av en same for en billig penge.

Forskjellen er svært liten, fordi det er festet av metallbøylen rundt pinnen i skoen som gjør at skien i det hele tatt kan kantes. En kraft presser ned på kanten L1/2, mens den kraften som skal til for å løfte motsatt kant kommer godt innenfor F1. Det er altså stivheten i skoen som er det avgjørende.

Smørefrie ski uten stålkanter på skare, ta med ørepropper... Det høres sånn ut når du kjører utfor: BZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ! Og når du skal traversere: FAENIHÆLVETEDA!

Etter min mening er det for få som bruker stålkant. Det er kommet masse fine, lette ski med stålkanter som de fleste markatravere hadde profitert på å ha. Suverent å ha kontroll på hardt føre. Når jeg har gått med hund (har ikke hatt hund selv i voksen alder, men går mange ganger sammen med andres hunder) så har jeg brukt ski med 3/4 stålkant. Dvs at det ikke er stålkant de første og siste 20-30 cm. Om tuppen er borti poten der skien er myk, så er det da uten ståkant. Om man tråkker på hunden med midten av skien, vil det bli skade uansett hva slags kanter man har, fordi den stive skien vil legge for mye vekt på poten..

Ja, det stemmer at Jøkulen var borte for omtrent 8000 år siden. Den kom nok tilbake i løpet at et par tusen år. Rundt 5000 f.Kr var det trolig ikke en eneste bre i landet. Den eldste isen som er datert til nå er ca 6000 år, i bunnen av Juvfonna i Jotunheimen. (Ny teknologi gjør at man nå kan datere oksygenbobler i selve isen) Sumtangen på Finsbergvatn er et fantastisk sted. Det er tre steintufter der, to av dem fra 1200-tallet, og en fra romertid, 2-300-tallet. Det er også bosettinger fra steinalderen, blant annet har det vært en såkalt groptuft, som @josteink nevner. Dette er spor etter en enkel bygning som har vært gravd ca 30-40 cm ned i bakken. Denne har ikke vært bygget av stein, men hatt et spisst tak av stående stokker, som trolig var kledd utenpå med torv.

Ikke akkurat vintertelting dette da..

Det er garantert sport etter folk helt tilbake til steinalderen ved Geitsjøen, men de bodde neppe i steinbuer. Det fins steinbuer fra jernalder og middelalder på nordvidda (og ved Mårbu).

Erstatte plugger med stein på stormmattene? Håper ikke du får laber bris, for da fyker teltet av sted..

En levegg har litt andre formål enn for å slippe tetting med snø rundt kanten av teltet. Det handler om at det ikke skal legge seg snø oppover teltduken.. Får man føyke og snøvær så legger det seg oppover duken og trykker ned enden av teltet som står i vindretningen. Det å ikke ha stormklaffer handler også om ulike bruksmåter for teltet. Ikke alle har et telt for alle årstider og forhold. Når det er bart vil jeg helst ikke ha stormklaffer, da det blir for lite lufting og dermed mer kondens.

Denne var jo veldig jevn og rett i to kanter, da.. Noen steder sprekker fjellet i lag, og former naturlig slike rette linjer og flater. Nå var denne såpass lavbevokst at det ikke er mulig å se hva slags bergart det er, men om man ser på de to øverste bildene så er det veldig mange steiner som har en jevn og fin tykkelse. Det tyder på at det er naturlig brutt stein som spalter fint. Trolig en form for sedimentær bergart. Folk har til alle tider brukt naturens emner på best mulig måte.

Har ytterduken da ligget helt ned til bakken? Er teltet satt opp med en glipe på noen cm skjønner jeg at man kan bli bekymret, men da har man ikke satt opp godt nok. Ikke noe galt i å legge snø langs veggene. Jeg pleier alltid å gjøre det. De fleste jeg har sett som har stormmatter pleier å gjøre det samme. I tillegg bygger jeg en levegg et stykke fra teltet. På mitt vintertelt har jeg kappet stengene et par cm, slik at duken ligger litt lavere. Det er det mange som gjør.

Siden dere er ute på en times tur daglig med hundene, så har dere super anledning til å trene med sekk. Start med 6-7 kg og gå gjerne opp til 10-12. Når turen kommer er dere vant til å gå med tung nok sekk. Det er et veldig bra utgangspunkt.

Da må man trimme duken så den ligger helt ned til bakken. Alle skikkelige telt har strammemulighet.

Fordi man ikke trenger det? Det er en veldig norsk ting dette med stormmatter.

Tunnel for meg pga stort fortelt (kan ta med pulken inn om jeg vil). Også pga høyde i forteltet. En del kuppeltelt skråner mye i forteltet, noe som gjør det litt mer risky å tenne bensinbrennere, som gjerne flammer litt når man tenner i kulda. Den største ulempen er etter min mening at enden skråner litt mye på noen modeller. Det kan gjøre at det legger seg snø på fotenden, og effektiv lengde blir litt kortere. Det er allikevel ikke verre enn at det går helt fint for en mann på 199 i et tremanns fjellreventelt..

Jeg kjenner ikke dette teltet, men har overnattet et titalls netter i frisportlavvo. Den er veldig funksjonell og god, og står ikke noe tilbake fra Helsportlavvoen min. På den bakgrunnen ville jeg ikke vært reservert til Frisport i forhold til andre rimelige merker.

Integrerte feller er helt topp og glir mye bedre, men det er vel bare på langrennsski disse har kommet? Jeg kjenner i alle fall ikke til fjellski med integrerte feller enda. Fjellski har ikke samme spenn som en langrennsski, og man kan neppe forvente å finne et system hvor fellen ligger uten snøkontakt utenom ved frasparket. Den jeg lenket til er etter min mening like grei som Åsnes' kortfellesystem (og glir bedre). Smørefri med "hakk" i sålen (som Crown) er bare irriterende. På hardt føre lager de forferdelig lyd. Zeroski er noe helt annet. Det er ski hvor sålen rubbes med sandpapir under midten. Dette kan aldri fungere på et par fjellski.

Jeg har motsatt erfaring. Ull på hodet blir fort kaldt, siden ull er minst vindtett og hodet er det mest vindutsatte. Ulla har heller ikke fukttransporterende egenskaper. Fleecen inni noen luer hjelper, for det gjør at fukt trekkes fra hodet og ut i ullstoffet. Dette blir varmere enn om fukta ligger i ulla rett mot hodet. I leir/telt blir det noe annet. Da kan jeg ta ullua på. Selv om det ser teit ut, så bruker jeg ofte "langrennsluer" på fjellet. De har enormt gode fukttransporterende egenskaper, og jeg slipper å bli vår i håret. (Må vel legge til at jeg svetter ganske mye). Har den Brynjelua i ull som er avbildet over, men den blir alltid bare liggende i sekken helt til jeg er i teltet.. Jeg er ellers en forkjemper for ull og bruker det masse i både undertøy og mellomlag, men altså ikke på hodet..

Hehe, ikke noe graving i kulturminner, takk! Men å grave seg et nytt kulturminne for å drite i, er lov. Du får ta deg en tur opp på Falkesåta mens du er der, og se om det fins rester etter falkfangerhytte er oppe..

Med pulk så kan turen ned fra Glittertind bli ganske så artig...

Det er sant! Man kan til og med få dem fra nettet uten å ta skade av det!