Lompa

Ja, når de har pakket snøen med preppemaskiner bindes den sammen, og man får ikke lag som kan gli ut. Rett utenfor det preparerte kan det være skredfare. Om du vil kjøre i terreng nær et skianlegg kan det være lurt å spørre de som jobber der. Brattkart som viser skredfarlige hellinger funker også rundt skianleggene.

Nå er jeg jeger, så skal jeg skaffe meg hund blir det en breton eller en kleiner münsterländer. Velger man tispe er de ganske mye mindre enn hannene. Hvis du vil ned i de enda mindre kan for eksempel en liten ruhåret foxterrier være morsom på tur og i familien.

Dette er jo strålende nyheter! Det er forbudt å gi den til ikke-medlemmer. Det står ikke noe om å selge til dem. Så hvis det er noen som ikke er medlemmer selger jeg min. Skal vi si halv pris?

Jeg tror jeg ville valgt poser i tekstil fremfor plast. -Og om jeg hadde gått for plast ville jeg i alle fall laget mange hull i dem for at evt restfukt kan slippe ut. Det er ikke tilfeldig at oppbevaringsnettene som leveres med de fleste dunposer er netting..

Det er noe spesielt å argumentere med lav feilrate og gode laboratorietester når man står foran en kunde som har kjøpt en vare som ikke holdt mål. Jeg tror jeg hadde blitt såpass vrang at jeg hadde insistert på nye sko fra produsenten. Så får de ta det med Rottefella som underleverandør av såler.

Det er bare å begynne med et fluesett som kan kjøpes ferdig i en boks, og så bygge den ut etter hvert. Ville hatt en del assorterte tørrfluer, våtfluer og nymfer. I begynnelsen opplever alle å "drukne" tørrfluene raskt, så jeg ville tatt med noen som tåler en del juling og allikevel flyter. Streaking caddis er en sånn (imiterer vårflue, men kan også fungere om det er større døgnfluer på vannet). CDC-fluer er også supergode flytere. Et kjapt blindkast og de er like tørre og fine igjen. En liten flaske impregnering er et must (nei, fluefiske er ikke billig..). Etter veldig mange år med fluefiske bruker jeg nå mye færre fluer enn jeg gjorde før, men jeg fisker dem på flere ulike måter. Det er lett å bli lurt til å tro at du må ha akkurat den ene, spesielle for å få ørreten til å bite. Det kan for eksempel hjelpe å skifte standplass og kaste oppover mot fisken. Eller å stripe den i vannet. Selv om det er aller morsomst å få ørreten på tørrflue, er det viktig å huske på at den spiser det aller meste av føden sin under vann. Noen greie forslag her.

Hvis du har Nofence så setter du veldig raskt opp et «gjerde». Men kan man ta med ei geit hvor som helst uten beiterett?

Jeg erstattet stroppen på en gammel sele til en barnepulk jeg hadde for lenge siden. Da fikk jeg tak i et gammelt bilbelte som jeg brettet dobbelt og sydde fast for hånd. Bilbelter er utrolig solid stoff, men ville nok ikke stolt på håndsømmen til ekspedisjon.. Min sele er også litt slitt på samme sted, men på langt nær så mye. D-ringen drar øverst i hempa. Dess tyngre man drar, dess mer ligger man frempå. Kraften blir derfor samlet på ett punkt. Ideelt sett burde denne hempa være sydd litt skrått på beltet, slik at kraften hadde blitt jevnt fordelt langs den rette delen av D-ringen.

Neida, bare en morsomhet. Skal man bare drikke 0,4 liter, som i ditt regnestykke, så bærer man 1 kg for mye. Nå er jeg sikker på at Kjell Iver har termoser i små størrelser også, så han hadde nok tatt en liten en om han skulle drikke så lite. En full termos holder bedre på varmen enn en halvfull en (hvis egenskapene ellers er like). Det handler ikke bare om magasinert energi i en viss mengde væske, men også størrelsen på overflaten hvor varmetapet skjer. Det viktigste blir vel å bruke en termos som er omtrent den størrelsen man har behov for på en tur.

Og har båret en kg ekstra hele dagen..

Hva som fungerer med fluestang er heller ikke det samme som fungerer med flue og dupp. Fortommen har faktisk veldig mye å si for presentasjonen av flua når man kaster med lina som kastevekt og ikke en dupp. Prøv å knyte en 0,15 spiss på en fortom som er 0,12 i tuppen, så vil den siste strekken av fortommen bli mye vanskeligere og flua bli presentert dårligere. -Altså mindre fisk.

Det varierer litt alt etter hva du fisker med, og hvor du fisker. Når jeg starter med en ny fortom så fisker jeg gjerne litt uten påknyttet fortomsspiss, for da har spissen riktig dimensjon. Når den så har vært klippet et par ganger blir den for kort og tykk, og det er på tide å skjøte. Hvis jeg fisker tørrflue hvor det er viktig med fin presentasjon, så er den sjeldent mer enn en halvmeter. For nymfer, streamere og tradisjonelle våtfluer er det mindre nøye, og da kan den gjerne være en meter. Poenget er at det må være gradvis mindre diameter på snøret for at fortommen skal rulle fint over i slutten av kastet. Har du litt stor forskjell i dimensjon fra enden av den ferdige fortommen til spissen, så faller den siste biten med flua lettere ned i en krøll. I alle fall om spissen er lang. Kaster man i motvind eller har ei stor og bustete tørrflue, så bør heller ikke spissen være for lang. -Og spissen må alltid være tynnere enn den siste delen av den ferdiglagde fortommen. Dette går seg fint til. Når du står der med knuter på fortommen og sliter med å få til presentasjonen, så vit at vi alle har vært der og strevd med det samme. Så kommer kasteteknikken gradvis, og du lærer hva som funker for deg. Men ha en ekstra fortom og tuppmateriale i et par dimensjoner i fiskeveska. Du vil få bruk for dem. Det er ikke noe poeng i å kjøpe det dyreste.

Samme bindinger ble brukt på hopp- og alpinski tidligere, og Jofa lagde hoppski og bindinger lenge. Vanlig at låsen åpnet bakover. Dette er jo egentlig en smart patent. Man kunne gå opp med bindingen i gåmodus, og så feste kabelen på de bakerste hempene når man skulle ned. Bilde 5 i lenken viser sidehempene. Seks skruer i bindingen viser at de er laget for mye krefter, og uten utløser gikk det nok en del ankler og knær på den tiden... Nå er det bare å gå i gang og trene på Stein Eriksen-teknikk, med samlede ben.

Hadde bindingene hemper for å feste kabelen langs siden av skien, nærmere hælen? De gamle slalåmskiene hadde dette. Tok et kjapt søk og fant denne. Samme kronen også. Du hadde nok rett i koblingen til Sverige..

Samme her. Kom plutselig på den nydelige boka Fiskehuset, av Stein Torleif Bjella. Den handler om videreføring av fisketradisjoner, -og om andre viktige ting i livet.. Anbefales på det sterkeste!

Lag lyd. Da jeg gikk med bjørnevante folk i Canada, pleide de å henge kaffekjelen utenpå sekken med et eller annet som skranglet inni. På den måten sikret de seg at ikke vi kom uforvarende på dem. Selv om frykten kanskje ikke er så rasjonell, så er den reell for den som har den. (Jeg har også hatt den) Finn en å løpe sammen med inntil du har blitt trygg i området. Det kan være en god måte å komme over kneika..

Jeg har sett noen gamle Bonna fjellski med skrudde stålkanter som lignet på disse. De hadde også en sånn metallforsterkning ved tuppen. Det er jo mulig at logoen foran har ramlet av..?

Jeg har en Osprey Skarab 22 som har vært sykle-til-jobben-sekk, handlesekk osv i 3-4 år (250-300 bruksdager i året). Den fins også i 30 og 34 liter. Den er like god som ny. Tidligere sekker jeg har hatt til dette bruket har etter hvert gitt seg i sømmer/innfestinger til skulderstropper, og at "strammerne" blir dårligere. Utrolig god kvalitet. Den har også netting og "eggeskallmønster" i ryggen som gir god lufting. Har også en litt større Helsport Snota som av og til blir med på butikken. På den går glidelåsene helt rundt på siden, men jeg finner egentlig ikke det så praktisk, for jeg må uansett ha sekken stående når jeg pakker for å få alt det tyngste nederst (og det er gjerne begrenset plass ved kassa..).

Da er det ikke bare min som er for slakk i låsen.. Jeg vurderer å slipe bort den ytterste delen som man kommer borti hele tiden, og som åpner låsen. Enig i at resten er veldig bra.

De der nye håndtakene til Åsnes er utrolig irriterende (Jeg har Nansen, men det er samme håndtak som i lenken). Jeg har bare brukt dem noen få turer og vet derfor ingen ting om holdbarhet, men den låsemekanismen øverst er alt for løs og sitter sånn til at "strammeren" vippes opp ved helt vanlig bruk med votter. Dette medfører at stroppen stadig glir nedover. Jeg likte patentet så godt i butikken, men det er først med praktisk bruk man finner feilene..

Har ikke prøvd, men ville vært veldig skeptisk når det er helt blottet for spesifikasjoner. Tipper de har fått satt navnet sitt på et billig kinamerke..

Hvis brenneren skal brukes i telt ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg la en varmespreder over flammen for ikke å risikere ufullstendig forbrenning og CO-problematikk.

Jeg har 144 og pariserpulk. De rommer omtrent det samme, men effektiv plassutnyttelse er etter min mening langt større på Fjellpulken 144 på grunn av bedre skrog som ikke graver seg så mye ned når det er løs snø. Dess mer vekt, dess større er forskjellen for meg. Den holder bra til alenetur, og siden dere allerede har en pariserpulk så kan jo din bedre halvdel trekke den i taudrag når dere er flere på tur. Pariseren funker bedre når man går i sporene etter en annen pulk. (-Jada, jeg vet at andre har et annet syn på pariserpulken, og at forskjellene er mindre i hard og kald snø..) Da får dere samlet mye mer plass enn det dere gikk med før, og med mindre slit. En 164 gir selvsagt mer frihet i pakkingen, så det handler jo om hvor mye penger en vil putte i det. Det blir som når familien skal kjøpe seg stasjonsvogn. Den som er litt større er jo praktisk når man pakker til ferie, men kan det forsvares å bruke de ekstra pengene? -Og den som er enda større er jo enda mer praktisk...

Allemannsretten er regulert i Friluftsloven for å sikre allmenheten rett til fri ferdsel. Denne rettigheten har alltid hatt begrensninger. Den største begrensningen er ferdsel i innmark. Så er det andre lover som regulerer andre hensyn. For eksempel når det gjelder militære områder, kulturminner, sårbare naturtyper, truede dyr, drikkevannsområder osv. Dette har aldri vært statisk. Hvis en ny art er truet, så kan det komme nye restriksjoner knyttet til dette. De som definerer disse restriksjonene er de ulike fagdepartementene/direktoratene som forvalter de ulike lovene. Om det kommer noen nye ferdselsbegrensninger i visse villreinområder så utgjør ikke dette noen ny måte å håndheve allemannsretten på. Dersom man har et ønske om å minske forvaltningens mulighet til å sette disse begrensningene så får man jobbe politisk for det. FrP og SP er vel de som ønsker å gå i den retningen. Problemet er bare at det er de samme partiene som står i bresjen for å ødelegge mer natur.. Når det gjelder utskytingen av reinstammen i Nordfjella så diskuteres vel effekten av tiltaket både i forskning og forvaltning. (hvem er det forresten som gjør en nøytral evaluering, og hvem er i tilfelle ikke nøytral?) Det som i alle fall er sikkert er at dersom man ønsker å gå den motsatte veien, altså å la reinen fikse skrantesyken selv gjennom naturlig seleksjon, så kommer villreinstammene til å være langt mer såbare i uoverskuelig fremtid. Resultatet av det vil være at det må legges enda større begrensninger på allmennhetens ferdsel i villreinområdene.

Å begrense ferdsel på grunn av sårbare arter/naturtyper er ikke en innskrenking av allemannsretten. Det er begrensninger satt av andre lover. Slike begrensninger har det alltid vært. Allemannsretten har aldri betydd at alle kan gå hvor de vil og gjøre hva de vil der. Grunnen til at nasjonalparkene ble opprettet var jo å skal sikre vern av spesielt verdifulle områder, arter og biotoper. At begrensningene kommer akkurat der er jo sånn sett naturlig. Jeg ser jo av resten av teksten at vi er enige om mye, men ville bare poengtere at noen nye vernerestriksjoner ikke uthuler allemannsretten (slik jeg ser det).