Gå til innhold
  • Bli medlem

Lompa

Aktiv medlem
  • Innlegg

    6 563
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    60

Alt skrevet av Lompa

  1. Er 199 og fant noen Gipron som blir 155. Disse låser med flick-lock, og har stor lærtrinse. Veldig fornøyd. http://www.outnorth.no/gipron/touring-797?gclid=EAIaIQobChMI7dLu6cuT2QIVUjPTCh29ugJMEAQYASABEgL6IvD_BwE#Onecolour
  2. Hehe, jeg gjør det faktisk ganske mye på pulktur. Har man litt slak utforbakke så holder man farten med skøyting, og med litt øvelse så klarer man det med jevn bevegelse uten å få rykk i pulkdraget. På skikkelig skare skøyter jeg ofte på flatene også som avveksling. Må innrømme at jeg har kommet såpass opp i årene at de fleste overnattingsturene er på senvinter/vår når tempen er mer behagelig, og det er da man gjerne får skareføre.. Visst kan man skøyte med alpinski, men ikke med rando med løs hel. Det blir for tungvint å feste hælen for å skøyte noen tak, for så å løsne for å gå vanlig igjen. Det høres kanskje sært ut dette, men på det rette føret så er det fantastisk fint å skøyte innimellom, og det blir avveksling fra det litt monotone.
  3. Hvis det er hardt føre når jeg går med pulk, så skøyter jeg innimellom. Det blir vanskelig med disse.
  4. Er nok ikke så mye fjellski i Mellom-Europa, nei. De har mer alpine fjell, og lengre alpine tradisjoner. De lokale forholdene bestemmer som regel hvordan utstyret utvikles. I Mellom-Europa går man stort sett bare i oppkjørte spor nede i dalbunnen når man går "langlauf". Jeg mener bestemt at turen Finse-Hallingskeid er bedre på fjellski på de fleste fører (men hun der hadde sikkert gått fra meg også..).
  5. Herlig observasjon! Selv går jeg så mye jeg kan uten fell, men føler meg lite truffet i det å ikke bli sliten.. Det kan henge sammen med ski, som Barskekarsten sier. Det kan også være måten du bruker festet på. Man må føle seg mer fram med smøring, kontra feller. Beinet må føres lenger fram og "hente" feste. Med kortfellen kan man gi frasparket langt bak i steget, noe som er umulig med smurning. Å dra pulk med smurning krever også noe mer av armene enn når man går med feller. Nedover er det mye lettere å stå uten feller på. Skiene oppfører seg mye bedre.
  6. Kjedelig når membranen ryker på disse.. Den eneste forhandleren i Norge er for øvrig på Gjavic... http://andrewshoes.com/store/en/
  7. Det funka en stund. De hadde en annen såle enn den som Terka har bilde av. Den hadde ikke disse "flikene" opp på begge sider. Selve sålen var derfor helt flat før han la på den nye. De fikk en sesong til på jakt før de gikk over i en pensjonisttilværelse som arbeidsstøvler. Nå er de avgått ved døden. Pengemessig ble det vel hipp som happ, men det gjør jo godt i miljøsamvittigheten å bruke ting opp. Nå skal det sies at skomakeren trengte å overtales til å gjøre det..
  8. For noen år siden fikk jeg skomakeren på Sagene til å sette nye vibramsåler under jaktstøvlene mine. Sagene skorep eller noe sånt. Ligger i Mogata.
  9. Lompa

    Fiskesluk Biltema

    Om ikke de fisker bra, så kan du ta av kroken og henge dem på et kjede. Julepresang til kona og svigermor i boks!
  10. Tre tørre, ei våt og ei nymfe.. Caddis er nevnt, og den er jo en grei allrounder. Eventuelt rakkelhanen i stedet. Så ville jeg hatt et par stadier av døgnflue, noe med cdc-fjær som flyter godt, også i vind. En spent spinner og en fullt utviklet. Våtflua kan være tradisjonell. Hvorfor ikke March Brown? Hareøre er vel et greit nymfevalg. Helst litt fortynget. Nå fikk jeg lyst til å børste støv av bindesakene igjen..
  11. Jeg kjøper også skiutstyr om våren og fiskeutstyr om høsten. Ski og støvler blir billige, mens jeg synes ikke bindinger blir det. I alle fall ikke rando.
  12. Melder meg på mimrekoret, men med negativt fortegn. Vi hadde et utgammelt par sånne, og jeg ville se hva som skjedde om jeg hoppet fra hyttetaket og ned i en snøhaug med trugene på. Veldig kort fortalt så var de råtne inni mens ramma var like frisk. Jeg gikk til bunns, mens trugene ble stående på overflaten inntil det ikke var mere bein å gli langs..
  13. Synes godt man kan si to sesonger, fordi det ikke er like forhold hver vinter og jobb/familie og andre uvesentligheter gjør at man ikke får tatt de turene man tenkte. Vil heller hente frem det gamle paret enn å kvitte meg med det, og så kjøpe nytt om to sesonger igjen.
  14. To par rando (89 og 114 mm under foten) Ett par telemarkski for bakke. Langrenn, 3 par: Ett par "grusski", ett par klisterski med stivt spenn og ett par litt mykere til tørrføre. Fjellski med BC: 2 par, Ett par gamle "grusski" og ett par nye. I fjor ga jeg bort ett par gamle racing telemark, ett par alpinski og de utgamle hoppskiene, så da er vi nede på minimum, tenker jeg.
  15. Dette er jo mye verre på Fischer enn på Åsnes' ski, fordi den plastgreia på Åsnes har ingen funksjon, annet enn pynt. På Fischerskiene sitter ikke fellene uten den. Skuffende av Sportslageret og Fischer! Jeg har nettopp kjøpt meg samme ski samme sted, og håper ikke jeg opplever dette! Første gang jeg har hørt om det.
  16. Man kan ta med et lite akebrett, og gjøre nedfarten litt artigere.. Evt å bruke parispulk, og ake i den ned igjen.
  17. Da får det bli truger. Og det er ikke vei til Juvass på den tiden, så man må vel gå fra Raubergstulen. Det blir en drøy dagsmarsj...
  18. Disse klavene har nok bidratt i langt større grad til å bedre reinens levekår, enn isklumpene har forverret den.. Men det er fint det får fokus. Det aller viktigste når man først skal påføre dyr ulempe, er at man deler dataene som samles inn. Her har NINA vært gode. Snakket med en fugleforsker i Ny Ålesund som mente at enkelte gjess der oppe ble påsatt ringer fra fire forskjellige forskningsmiljøer. De nektet å dele data, og samarbeidet derfor ikke ved fangingen heller, så fuglene måtte fanges fire ulike ganger..
  19. Lompa

    Dunskjørt

    Man må ikke kjøpe skjørt får å få varmet seg på denne måten. Det hender jeg har med ei ekstra vattert jakke på tur. Jeg vrenger ermene, og trekker den like høyt opp som et skjørt. Så er det bare å dra opp glidelåsen og man har en "kilt". Skal den sitte på under bevegelse må man feste den under beltet. Helt topp for pauser.
  20. De få gangene jeg har hatt behov for å forvarme min 442, har jeg brukt et par fyrstikker på å varme røret. Det har vært nok til å hindre at den flammer. Dette ser jo ut som en både ren og sikker ide. Vet at noen har med en liten bit glassvatt som de dypper litt bensin på.
  21. Jeg har sans for nerding, men kan ikke bidra på dette feltet. Vet bare at den virker veldig bra, og bedre enn ladere jeg har hatt før. Det er vel det mest intetsigende svaret en nerd kan få, men det er det eneste jeg kan gi. Har brukt komplett noen ganger og de har seriøs kundebehandling, så du kan jo sende en e-post og spørre?
  22. Denne   funker mye bedre enn tidligere jeg har hatt. Lader raskere også.
  23. Dette med lengder er ikke jeg så god på. Er 199 cm, og kjøper alltid det absolutt lengste jeg får tak i... E99 er ikke så ulike Rago, men kanskje noe mer lettsvingt. Om du går for Nansen så ville jeg nok gått ned litt på lengden.
  24. Vel, i så fall er det et utmerket argument for ikke å handle på nettet, men i en god butikk.. Om man prøver med ark i butikken så ser man jo raskt hvilke som har tilstrekkelig smørelomme og hvilke som ikke har det. Jeg tråkket ned tre par, og fant ett med god klaring, hvor vi kunne flytte arket langt. Det er selvsagt ikke like høy smørelomme som på klisterskia mine, men det vil jeg heller ikke ha. De krever 100% tyngdeoverføring og skikkelig fraspark, og det gjør man ikke på fjellski, uansett. Mine første fjellski kjøpte jeg ca 1980 (Åsnes MT54, de sølvgrå og svarte). Målte spenn på disse med ark i butikken, og har gjort det på alle fjellskiene mine siden, bortsett fra da jeg kjøpte Ingstad for noen år siden, fordi jeg visst at disse ble tråkket flate uansett. De fjellskiene jeg har hatt med best smørelomme gjennom årene har vært Atomic BC og disse Fischerskiene.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.