Lompa

Test og test, fru Blom.. Det var den der de fikk en del pepper for. Noen telt hadde de sovet i på fjellet, andre i skogen, andre igjen ikke i det hele tatt. Noen hadde de bare satt opp hjemme, andre hadde de satt opp på fjellet. De er ikke sammenlignet under like forhold. Vurderingen av oppsett er basert på hvordan testerens 12-åring fikk det til. Ingen info om vindforhold osv.. Forfatteren og 12-åringen har sikkert god greie på telt, og de har jo i alle fall slått opp alle sammen, men dette kan vel ikke kalles mer enn kvalifisert synsing.

Man kan overleve på veldig lite, men det blir utrivelig å karre seg hjem igjen etter å ha måttet ligge værfast eller syk i et par døgn med to Snickers som føde. Da vil milene hjem føles veldig lange og vonde. Å ha så lite reserve kan være forskjellen mellom å klare seg selv ut fra fjellet, eller å måtte bli reddet.

I forhold til vekt på sekken, så er du jo innom mange steder hvor du kan bunkre mat. Det kan spare noen kilo på starten av turen.

Jeg finner at det er lettere å få i seg maten om man venter litt etter at man er ferdig med øktene for dagen. Hvis man går ti timer, og så setter seg rett ned for å spise, så er det vanskelig å få i seg alt. Bedre å vente en times tid, så er kroppen mer klar for maten. Ellers er jeg veldig enig i at man må ha med seg reserve for minst ett døgn. Skal man langt inn på Vidda, dagsmarsjer fra folk, så bør det kanskje være mer en et døgn også?

Når jeg er på jakt på fjellet så består maten av en pose real til middag og ei halv pakke knekkebrød med en halv tube rekeost pr dag. Pluss kaffe. Da er jeg en halv kilo lettere pr jaktdag når jeg kommer hjem. Hilsen forsker som foretrekker empiri fremfor teori.

Enormt imponerende å få vekta så langt ned, men jeg synes det er veldig rart at man da velger å bære en halv kilo vann, når man har jobbet ned på desimalnivå med alt det andre.. På Hardangervidda kan man drikke overalt. Noen steder kan det være nødvendig å bære litt for et og annet tørt strekk, men det er bare å dyppe koppen når man passerer bekker og vann.

Ror og skeg, det er fordeler og ulemper med begge deler. Det er skrevet side opp og side ned om dette i bøker og i padleforumer, og det fins gode argumenter for begge deler. Jeg liker personlig best skeg, og jeg tror man blir en bedre padler av å bruke en slik. Roret kan kompensere for mye dårlig teknikk, og pedalene til roret gjør at mange ikke lærer seg å bruke beina (og dermed kjernemusklaturen i magen) mens man padler. Om du velger en kajakk uten ror, så er det allikevel viktig at det er fotstøtter i riktig lengde slik at du kan spenne fra med beina. Kajakken trenger slett ikke padles med full vekt. Det er ikke noe å være bekymret for. Om den ligger dypt i vannet blir den kanskje mer retningsstabil og får ørlite mindre vindfang, men samtidig mindre leken. Man skal ha det gøy i kajakken. Om du vil lære å rulle etter hvert, så er dette kajakktypen å gjøre det med. Skal man ha større retningsstabilitet, så kan man trimme lasten litt ved å legge noe mer vekt bakover. Det er også mye vanskeligere å drive egenredning og kameratredning med en kajakk full av ballast. Lykke til med padlingen! Det blir gøy, uansett hvilken type du velger.

Det er jo en smakssak, og man må først og fremst velge en man sitter godt i. Jeg liker typen Bylgja godt. Selv en relativt smal kajakk med sånn skrogfasong vil føles ganske stabil. Ingen grunn til å være nervøs for at det er vanskelig å svinge med kanting. Alle lærer det. Man må heller ikke kante for å styre, det gjør det bare lettere..

Jeg ville ha tatt frem baufila og kappet like over bruddet, og så flyttet dette leddet ytterst. Nå er vel dette et telt med stormmatter, men det bør ikke være noe problem å senke duken en cm på dette heller. Det blir jo bare en halv cm på hver side. Jeg pleier alltid å kappe stengene på mine telt, men jeg har jo telt uten snøskjørt.

Snakker vi vann her, og ikke små myrputter, så "skuffer" jeg bort overflatevann og drikker alt jeg lyster. Små vannsig og mindre tjern kan man jo være litt mer skeptisk til. Dette gjelder både i skog og på fjellet. Haren lever høyt til fjells også..

20 helt unødvendige centimeter. Blir bare ekstra vekt uten funksjon for meg.

Ingen poeng i å spenne imot. Båten er så lett at den snurrer bare med ett åretak. Det er jo en avveining mellom plass og bagasjebehov. Jeg er nesten to meter lang, med lange bein, og kjøpte derfor 270 fra Travellight (nå Kipara). Den er for lang. Hadde gått for 250, eller kanskje enda noe kortere om jeg skulle valgt på nytt. Jeg ville også kuttet den glidelåsen om jeg bestilte en ny.

Om den RS-en du kan få kjøpt føles litt høy foran, så handler jo det også om padleteknikk. Padler man med lave tak så vil det lettere bli konflikt med fordekket, men det vil samtidig kunne bidra til å utvikle teknikken til å padle med høyere tak, dvs brattere åre ned i vannet. Det er mer effektivt.

Alle havkajakker har jo grønladskajakken som utgangspunkt (eller egentlig har jo alle kajakker det, langt bak..). Det som kjennetegner grønnlandskajakken er den såkalte knekkspantkonstruksjonen. Nå lages jo ikke plastkajakkene med spant, men bunnen blir svakt V-bunnet, nesten flat, og med veldig markerte "hjørner" mot sider som er ganske rette. Dette gir veldig god primærstabilitet (stabil inntil man når punktet hvor den plutselig vipper). Bakdekket er lavt. Brit style har høyt spring foran og en mer avrundet skrogform, dvs at det ikke er markerte hjørner, som på grønlenderen. Rundere skrog i vannet gir mer fart, men noe mindre primærstabilitet. Disse har ofte bra med bagasjeplass. Riot brittany har både ror og skeg, så kan man velge. Ulempen er at den veier 30 kg..

Lurer på om seabird er gått konk? De har ikke butikk på Vestby lenger, og nettsiden ser også dodgy ut. Det kommer jo an på hva slags padling du liker. Boreal Baffin er en fin båt om man dras litt mot det grønlandske. Båt med skeg og lavt bakdekk. Fin å rulle, kan lett legge ryggen på bakdekket. Leken, samtidig som den er ganske rask. Den kommer i tre størrelser, anbefaler å sjekke ut P1. Riot brittany er en annen som kan være verd å sjekke ut. Fin allrounder.

Må være akkurat samme. Har tålt juling i mange år. Den har til og med vært brukt som turdusj, med soloppvarmet vann i sekken og ventilen som dusjhode..

Her en stor vanntett pose fra Piteraq (eller hvordan det nå skrives). Denne har ventil i et hjørne, slik at man kan presse ut luft etter at man har forseglet åpningen. Denne er grei, da den tar lite plass, men har samtidig tykt nok stoff til å tåle skikkelig juling. Kjøpt på Tinder og banditter.

Må bli tråkkerne som tar bilder. Min mobil er knust av alle som tråkker..

Da må jeg legge meg så flat at dere ikke engang merker om dere tråkker på meg.

Interessant! Jeg kontaktet selv Oslo brannvesen under et slikt ekstraordinært forbud for noen år siden, og de sa nettopp det motsatte. Jeg kunne bruke min brenner i Marka.

Du trenger ikke tørrdrakt. Helt ok å begynne med en rimelig våtdrakt, type "long John", med stropper over skuldrene. Det er, som Prebb sier, for å kunne holde kroppstempen oppe mens man redder seg selv. Føttene kan man beskytte med et par padlesko/sokker i neoprene. Varmt og godt. Veldig lurt å skaffe dette med en gang, så er terskelen mye lavere for å velte seg i vannet og trene på kantring, redning osv.

Totalforbud mot åpen ild, ja. Dette regnes ikke som åpen ild.

Sikker? Bål er noe annet enn kokeapparat. Særlig om man setter det på fjell eller stein. Jeg ville bare ha brukt stormkjøkkenet med den aller beste samvittighet. Er man i tvil kan man ta en telefon til brannvesenet og spørre. https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/forbud-mot-brenning-i-15-kommuner-i-rogaland-1.1122653

Stormkjøkken og andre brennere er helt OK selv om det er bålforbud. Disse lager ikke brann i naturen.

Helt enig! Det er flott at det arrangeres kurs, men det er så tullete når enkelte prøver å sertifisere visse typer friluftsliv. Det skal være våttkort og brattkort og whatnot. En kompis bodde i Tyskland en stund, og ville dra ut å fiske. Han fikk ikke kjøpt kort fordi han ikke hadde "fischereischein" (fiskesertifikat). Man kan få mange gode tips på kurs, men man kan også lære disse tingene selv. Begynn forsiktig, og under trygge forhold på grunna. Øv masse på velt, og tenk fremover for ikke å sette seg i farlige situasjoner. Det er en veldig fin form for friluftsliv.