Lompa

Nå synes jeg debatten har tatt helt feil retning. Det er selvsagt helt fint at fjellsko er blitt trendy, men de fjellskoa der...? HAHAHA!

Det er et problem med fjellreven. Jeg har en "bymodell" som heter Nils, tror jeg. I khakifarge. Det er den beste buksa jeg eier og brukes på jobb og over alt. Kjøpt på Fjellrevenbutikken på Karl Johan. Jeg ville ha to til, en i koksgrå og en i "autum leaf". Jeg gikk innom butikken og tok med to i eksakt samme størrelse (54, long) uten å prøve dem. Den grå var litt for liten, og den andre litt for stor. Eksakt samme buksemodell i eksakt samme størrelse. Jeg dro ned igjen og prøvde flere, helt til jeg fikk to som satt like bra. Glad jeg ikke hadde gjort dette kjøpet på internettet...

Det er ikke mange gangene det er så vått at dette er nødvendig synes jeg, men de gangene det skjer så tørker jeg bunnen med klut først. Så hekter jeg av innerteltet oppe. Jeg kryper på duken innover mens jeg hekter av "krokene". Deretter tar jeg bunnen, innenfra og utover. Under innerteltet er bakken normalt tørr, så jeg bretter sammen innerteltet der, og stryker av så mye bøss osv som jeg kan. Er det fuktig under, så tar jeg kluten der også. Dette gjelder tunneltelt, og med klut mener jeg det lille mikrofiberhåndkleet jeg pleier å ha med på tur.

Samme hvilke spørsmål om telt som kommer, så tar det ikke lang tid før noen sier Hilleberg og noen andre sier Helsport. Det er gjerne sånn at vi liker det vi selv har osv.. Vel, nå har jeg Fjällräven som mitt hovedtelt, og snakker gjerne varmt om det. Dette er en veldig god produsent, med gode og velprøvde løsninger. Når det gjelder Frisport, så har jeg hatt en lavvo og en tarp. Det er ingen tvil (i min sjel i alle fall) at sømkvalitet, materialvalg og praktiske løsninger er langt bedre hos Fjällräven. Men må påpeke at jeg ikke har prøvd dette tunnelteltet til Frisport. Som flere har sagt, så er høyden et minus, særlig når forteltet er såpass lite. Jeg ville vurdert å gått for Abisko shape 2 for to personer, i stedet for Abisko light 3. Det er større lagringsplass/arbeidsrom/tørkeplass i forteltet, som kompenserer for den litt mindre bredden.

Jeg har den, og det er et bombesikkert plagg. Den kommer til å leve lenger enn jeg gjør.. Jeg har lagt på grønlandsvoks på skuldrene og nederst på fronten, for å gjøre den vanntett der. Stoffet er veldig tettvevd, og jeg opplever den som vindtett.

Ingen form for fyring i telt uten lufting, men det geniale med gravlysene er at de kan lyse også ute fordi de ikke påvirkes av vinden. Når man er på tur i Femundsmarka sitter man vel ute så lenge man kan, og trekker inn når man må. CO2 er da heller ingen giftig gass. Det er det samme vi puster ut. Har man bare normal lufting så er det ingen problem. Eller var det CO du mente?

Gåstaver er en rar ting. Det anbefales å bruke staver på gåtur for å øke forbrenning og gi bedre treningseffekt, og samtidig anbefales de på tur for å minske belastning og gjøre turen lettere. Jeg ser absolutt poenget med å kunne avlaste knær i bratt terreng, men det å gå med staver på hele turen vil etter min mening gjøre turen tyngre. Så jeg vil slå et slag for den gamle vandrestaven, eller kjeppen. En kjepp til skulderhøyde er veldig effektiv i bratt nedstigning, fordi man kan sette den langt under seg, og legge mye vekt på den. Den er også uovertruffen til vading. Og så ser det mye kulere ut..!

Dette gjelder jo alt utstyr, ikke bare lyskilder. Den soveposen som er varm nok for andre, er ikke det for meg. Det underlaget andre ikke liker, sover jeg komfortabelt på. Den powerbanken som holder ei uke for meg, er oppbrukt på en dag for en annen osv..

Skal jeg ha med levende lys, så foretrekker jeg gravlykter. De er rimelige, lette og brenner utrolig lenge.

Sannsynligvis det samme jeg kaller dobbe og andre kaller duvl..

Når skal du på tur? Det har jo en del å si for hva du pakker.. Er det før snøen kommer, så kan du vel kutte tisseflaska? Når det gjelder lykt til teltet, så bruker jeg en matt, hvit pakkpose, og legger hodelykta inni. Da får jeg lys som spres godt. Enig med Borgern om sol og mygg. Hvis det er fremover nå, så må du ikke bli overrasket om det blir frost enkelte netter, og da vil nok et varmeplagg (jakke/vest) gjøre seg bra. Edit: Du skriver leselys, men har ikke med noe å lese i..? Eller er det bivirkninslista i Ibux-pakka du skal studere? Den rekker til en ukestur..

Big Agnes Fly Creek ble nevnt i innledningen, og forkastet pga for stor avstand mellom duk og bakke. Siden andre telt modifiseres, hvorfor ikke dette? Det er den enkleste måten å modifisere som fins. Bare å kutte stengene litt, så senkes duken. Men når det er sagt, med de luftemulighetene dette teltet har, så er det vel ikke et vintertelt heller..

For å spore tråden helt av.. Berghaus har helt fantastiske sekker. Jeg har en 45 liter som har fått juling i 30 år og lokket begynner å gå i oppløsning, men jeg har fremdeles ikke funnet noe som kommer i nærheten av denne i bærekomfort.

Jeg har til gode å se en produsent som lager akkurat de samme skoene med og uten membran. Jeg har hatt mange par gtx-sko hvor membranen har røket, og hvor jeg da har forsøkt å tette læret gjennom å impregnere/pusse. Det funker ikke. Disse er ikke sydd på en slik måte at de blir like tette. Kjenner mange jegerkompiser som har prøvd å impregnere jaktstøvler med ødelagt membran for å fortsette å bruke dem etter at membranen har røket, og de har samme erfaring. Jeg mener derfor det ikke er så enkelt som å si at membranen er en ekstra barriere mot vannet. Disse støvlene er laget for at membranen skal holde føttene tørre. Det første stedet mine ulike membransko begynner å lekke, er i bretten som oppstår i tåleddet. Det er altså mekanisk slitasje som gjør at de ryker. Desto stivere såle dess mindre brett, og dermed mindre sjanse for lekkasje. Det er min uvitenskapelige teori

Støtter deg hundre prosent. Ikke fordi man ikke kan varme med både pasta, rødsprit, never, lighter og fandens oldemor, men fordi det handler om å tilegne seg kunnskap om produktet sitt gjennom egen prøving, og få denne gleden over mestring. Gratulerer med ny brenner! Oops, så nå at den delen av tråden var gammel..

Kan man velge været selv? I så fall er det jo greit å alltid pakke for godvær. Sagt på en litt annen måte: Man må ha plass til marginer. Dess våtere og kjøligere, dess større marginer. Alt blir større med en gang det blir kjøligere. Genser, sovepose, underlag osv blir tykkere og krever mer volum, og man må gjerne ha flere plagg. Mer kokeutstyr også. Noen klarer seg fint med 60 liter, andre har det akkurat passe med 75, og for andre blir en 90 kg sekk for liten..

Helt enig i omtalen av Valle. Han har en vitenskapelig tilnærming til tingene, og man kan stole på hans tester og vurderinger. Står på min liste også!

Her tror jeg du tar feil. For en produsent av klær og utstyr til friluftsliv er det av største betydning å oppleves som et firma som tar vare på naturen, ikke det motsatte. Bevisstheten øker stadig blant folk om miljøvern, og det kan være døden for et merkevare å være kjent som de som gir blaffen. Dette vet de godt, også i styrerommene. Der inne gir nok mange blaffen i miljøet, men ikke i bunnlinjen.. Mange kunder gir selvsagt blaffen, men de blir gradvis færre. Det er selvsagt veldig bra med reguleringer også. Nå kommer forbudet mot flere fluorforbindelser fra 2020. Det blir da forbud mot å importere membraner hvor den mest skadelige produksjonen skjer. Det blir derfor det samme om de er produsert i Latvia, Kina eller Afrika. Importforbudet vil gjelde okke som.

Du vil nok treffe en og annen fuglejeger i de åpne koiene på den tiden og det er jo bare hyggelig. Trivsel uten redsel er viktig, så om du føler du sover bedre med spray, så ta den med. Det er ikke noe poeng å bruke sånn voldtektsspray. De er laget for at du har angriper helt inntil deg og kan sprøyte i øynene. Bjørnespray er en jævel som spruter flere meter. Jeg møtte en kar i trysil som gikk med et sånt gassdrevet signalhorn i beltet når han lette etter sauer som var slått av bjørn. Han mente de ble vettskremte av lyden. Kan jo evt være noe å tenke på? Men altså, du vil ikke møte bjørn. Ingen kan selvsagt garantere det 100%, men om du hadde spurt her inne blant alle som har vært i Femundsmarka, så vil du knapt finne folk som har sett den..

Vanlige vanntette pakkposer gjør vel samme nytten? Jeg bruker ganske tynne pakkposer og stapper dem ikke fulle. Da kan man forme posen nedi sekken. Jeg lukker ikke åpningen før jeg har stappet den ferdig nedi sekken, så den får ut all luft.

Helt enig i dette. Folk flest er lite opptatt av sporløs ferdsel. Det betyr at de som merker må være ekstra obs på hva man formidler og hvilke valg man tar. Det kommer an på hva du mener med å gro igjen. Går stien i skog, så vokser trær, kvist og kvas opp og gjør det ufremkommelig. På den måten kan man få opplevelsen av at stier gror igjen, men sporene i bakken fins. Og det er ikke alle steder det er trær heller. Der gror det enda dårligere.. Min jobb er å tolke fortidens menneskers spor i landskapet, og har vel derigjennom noe innsikt i hvor raskt ting gror igjen. De mest slitte stiene vil kunne gjenfinnes om 10 000 år, selv om man slutter å bruke dem i dag. Dette er ikke noen fanesak, bare en mening som datt ut i en tråd om merking i naturen. Visst må man tåle bruk og noe slitasje av naturen, men det man ser i dag er at det skal lages hotspots som markedsføres lokalt, nasjonalt eller til og med internasjonalt. Jeg ønsker også folk ut i naturen, men ikke alle på rekke og rad på samme sted. Det er dette merkingen bidrar til, og det er dette alle som tilrettelegger må være bevisst.

Joda, noen få populære turmål har nok bedre av merking, og hvis trafikkene er så stor at det blir slitasje i 20-30-40 meters bredde så er det sikkert fornuftig å lede folk, men hva er det disse folkene lærer om fjellet? Ikke sporløs ferdsel, i alle fall... Denne tilrettelegingen har pågått lenge i nasjonalparker og i de fleste fjellområder. Skal vi først lære folk å gå i fjellet etter merkede og vardede ruter hvor man får lov til å bygge om og sivilisere naturen, og så komme med pekefingeren etterpå? Jeg tviler ikke på at folkehelsa blir bedre av at det blir merket, men hva er effektene for naturen? På den enorme Hardangervidda er det ett område hvor det ikke er T-merkede stier eller annen tilrettelegging for allmenheten. Dit kommer det få folk, og der står sikkert mer enn 70% av reinen. Kanaliseringen av turistene gjør at vi endrer naturen på så mange måter.

Neida, stier har vært her siden de første menneskene begynte å tråkke landet, og slike skapes der folk og dyr finner naturlige tråkk. I dag skal det merkes stier på kryss og tvers, og folks ferdsel i naturen blir aktivt ledet inn på smale striper til den lokale nærtoppen eller andre severdigheter. Dette gir veldig mye unødvendig slitasje, ødeleggelse av utgamle kulturminner og det bidrar i tillegg til den smittsomme sykdommen vardebygging. Herlig eksempel på DNT-sti som passerer inntil ei fangstgrop for rein. Siden det etter hvert ble såpass mange som brukte stien ble hullet for farlig, så gropa ble gjenfylt og hella på enden reist for å markere hvor T-6en går.. Vardene i horisonten er fra en DNT-sti. Steinene er tatt fra ledegjerdet til et fangstanlegg som man ser rester av i forgrunnen. Her har et lokalt turlag i Valdres satt en flott varde (med hvit T på andre siden) oppå den store steinen som inngår i et fangstanlegg. Stein fra ledegjerdene er brukt til varden, og det er laget åpninger slik at fotturister kommer lettere frem. Til slutt ender vi i dette helvetet. Når man tilrettelegger på denne måten med maling og ommøblering av naturen, er det mange som tar det som en invitasjon til å gå i gang selv... Dette er selvsagt satt på spissen, men jeg mener at naturen har bedre av at vi beveger oss fritt og at det ikke merkes stier.

Grunnen til at jeg mener det er en uting er at det kanaliserer mange flere mennesker inn på de samme stiene og skaper mye mer slitasje.

Ang jakta. Hold deg på stiene. De er tydelige og greit markerte. Jegerne unngår stiene så sant de kan. Ha gjerne på deg godt synlige klær/sekk.