Lompa

Jeg har kappet stengene på mine telt for å få dem litt lenger ned mot bakken, og for at de ikke skal sprekke i sømmene når et oppstrammet vått telt blir som trommeskinn når det tørker i sola. Jeg liker ikke stormmatter på teltene, så derfor er det greit å få dem litt lenger ned. Telt som er egnet for bruk om vinteren har uansett store lufteåpninger høyt oppe.

Jeg synes ikke disse kjelene med hanken på tvers er så smarte. Man må ha to hender på kjelen for å helle, og da får man ikke holdt det man skal helle over i (f.eks termos). Jeg ser godt poenget med lav utgang på helletuten for en jevnere stråle på vannet (såkalt "guttekjele", selv om gutter ikke alltid er kjent for full kontroll på strålen..). Gammeldagse alukjeler var jo sånn, og de får man omtrent gratis på loppis og bruktbutikker. -Men de veier jo litt mer pga tykkere gods.

Her synes jeg det legges vel mye i skilengde. Det er ikke sånn at du vil ha det kjedelig på en ski som er 184, og supergøy på 194. Du vil garantert få det veldig gøy på begge! Selv er jeg 199, og siden det er vanskelig (og sykt dyrt) å finne lange nok ski, har jeg stort sett kjørt på 184 og 187 lengder. Det går veldig greit. Det er også noe med at ski blir litt uhåndterlige når de blir for lange også. Særlig om man må forsere litt skog eller ta «kickturn» i løssnøen på vei opp. Jeg vil si kjør på med bruktskia på 184. Disse selger du videre uten mye tap etter en sesong, når du har fått bedre forståelse av hva du trenger. (Kanskje synes du de er mer enn bra nok.) På våren finner du masse tilbud når butikkene skal ha ut sesongvarene.

Søk på seilduk metervare. Kanskje du til og med kan kjøpe et gammelt seil..

Det er mye å vinne på å slipe brettet. Jeg har også en Pariser, og har slipt den et par ganger. Det glir merkbart bedre. Først med stålsikling for å ta alle tråder og småkanter som har reist seg. Deretter med sandpapir, begge deler i lengderetningen. Mener å ha brukt 120-korning først, og så 240. Brettet kan glides, men ikke varmes inn. Det holder å korke inn glideren.

De som har stemt frem denne regjeringen bør ta inn over seg at de valgte andre saker foran naturen. -Men jeg tror på ingen måte situasjonen blir noe bedre om vi får en frp/høyre-regjering.

Kult prosjekt! Mitt råd er å ikke gjøre det for komplisert. Lag en gapahuk med skråtak som åpner mot den flotte utsikten. Om du bruker stående trær som stolper sparer du masse jobb.

Oppblåsbar setepute. Evt legge noe av bagasjen under rumpa (liggeunderlag e.l.). Jeg ser så mange i packraft som sitter bakoverlent mot ryggstøtten når de padler. I det minste må man skyve baken helt inn mot ryggstøtten, slik at overkroppen kommer rett opp, ikke skrått bakover.

Jeg har ikke erfaring med finne foran, men kjenner jeg er skeptisk. Ville fulgt rådet om mer vekt foran. Fyll en 20 liters vanntett pakkpose med vann og legg i bunnen foran om du har plass. Ellers er det veldig mye å gjøre med padleteknikken også. Unngå å sitte lent bakover med bøyde armer, men vær aktiv langt frem. Det gjør det også enklere å få åra så bratt som mulig ned i vannet. Dess slakere vinkel på åra, dess lenger ut kommer taket. Dess lenger frem taket gjennomføres, dess mindre vingler den.

Vi har så sykt mange kvadratkilometer flate tak på næringsbygg, og digre parkeringsplasser her i landet. Disse allerede utbygde arealene kan produsere mye solkraft. Men så lenge det er billigere å fjerne natur, så gjøres dette. Det er forresten ikke riktig at det bare er på sommeren solceller funker (her sør for polarsirkelen). De er faktisk mest effektive i kaldt vær, men soltimene er selvsagt færre..

Det er et kjempedilemma du peker på. Vi skal være batteri for Europa, samtidig som kraftmarkedet skal drives etter rene bedriftsøkonomiske prinsipper. Vi må ha noe overføring for å kunne hente strøm i "uår" og selge ut eventuell restkapasitet på våren, men med stadig flere og større kabler, så blir det for lukrativt for regulantene (les: spekulantene) å bare tømme når prisen er høy. Å bygge ut flere vernede vassdrag i urørt natur bare for å sende strømmen ut, er jeg villig til å lenke meg fast til et eller annet for. Dette er ikke "ren strøm", for den ødelegger natur.

Jeg har BC-binding og har brukt både den stive (røde), og den standard myke (sorte) "knotten". Med den stive så får ikke skoen like stort gåutslag, og jeg får mye mer bøy i tåleddet mens jeg går (samt lettere gnagsår). Siden tåleddet er ditt problem, så er det bare å gå med standarden, selv om den gir noe dårligere kontroll nedover. Som nevnt av andre så er det stor forskjell på sko. For noen år siden byttet jeg til Fischer BCX, som er mye stivere enn mine tidligere. Den bøyer seg langt mindre i tåleddet enn de jeg hadde før. Det samme kan du garantert oppleve med skomodeller fra andre produsenter også, så finn en butikk som har flere modeller du kan sammenligne.

Man bør nok ha to biler, og først sette fra seg en på Fiskvollen, og kjøre den andre inn til Spekedalen. -Og så kjøre opp og hente den første igjen. Mulig man kan gjøre en deal med taxi fra Bergset i Rendalen, men det blir en dyr tur. Det er lange avstander inn på fjellet i begge ender.

Det første miljøvernministeren gjorde da han kom hjem etter å ha skrevet under naturvernavtalen var å tvinge gjennom ny E6 i det vernede Lågendeltaet. Denne regjeringen har null troverdighet på området. Nå vil de igjen utrede mer og skaffe mer kunnskap i stedet for å handle utfra all den kunnskapen som fins. Etter de utredningene finner de nok at vi trenger enda mer kunnskap før de kan gjøre noe.

Hm, kanskje jeg må slå følge.. Min nåværende nærmer seg slutten etter litt uhensiktsmessig bruk i fjor. (Måtte spa ut en bil fra en hard brøytekant..) Denne ser veldig bra ut, og jeg skal aldri ha annet enn D-håndtak igjen.

Det kommer litt an på hvor lang du er. Med 2,20 liggelengde og ganske skrå ende, så er det fort gjort å bli liggende med føttene mot duken om du har et litt tykt oppblåsbart underlag. Er du alene i teltet er vel ikke dette et problem, da du kan ligge litt skrått. Bildet viser ikke om det er høyt plassert lufteluke også i fotenden. Det er etter min mening en forutsetning for vintertelting.

Når det gjelder farge på telt er det vel så viktig hvordan det oppleves innenfra. Mitt mest brukte telt er mørk grønt med hvitt innertelt. Mørkt utenpå for å stenge ute så mye som mulig av morgensola, hvitt inni for å få det så lyst som mulig i den mørke årstiden. Tidligere hadde jeg et med gult innertelt, som ga en litt sykelig farge på folk.. Ellers er fargeskalaen forskjellig etter type aktivitet. Jakt og randotur er i hver sin ende av synlighetsskalaen..

Karbonstaver er stive og sterke når de får belastning rett ned, men de tåler lite slag eller bøy sideveis. Hvis fjellturen inneholder litt ur og ruskete underlag er det fort gjort å sette staven i et hull eller mellom steiner mens man går, og da skal det lite til for å knekke dem.

Om man drar på tur med andre er det beste rådet å ta ut det som man bare trenger en av. Det er også helt gratis.

Hvis du bruker søk-funksjonen og skriver inn Grøtåa så får du masse treff om dette.

Fin turrapport! Det er mye stein oppi der ja. Har jakta i området (dog ikke helt oppe på ryggen), og jeg går ikke uten stive jaktstøvler i sånt terreng. De er tunge, men de skåner føttene og er en trygget (for meg i alle fall) mot overtråkk. Så du forresten noe rype?

Jakker blir noe litt annet enn soveposer. I alle fall for folk som svetter like mye som meg.. Sånne tynnere isolasjonsjakker til turbruk kan jeg ikke bruke dun til. Særlig om den skal under skalljakka i vått vær. Dun blir padde flatt på skuldrene og ryggen.

Enig med forrige innlegg. Jeg er to meter, og padler med 230-åre. Lenger vil bare være i veien. Om du kan få lånt deg to like 4-delte årer, så går det kanskje an å mikke på plass et ekstra ledd (hvis skjøtene ikke lager konflikt med grepet). Da kunne du i alle fall få prøvd å padle med noe veldig langt. Siden du er i gang med diy-prosjekt er det jo fullt mulig å lage åre selv i tre. Åreskjøt kan kjøpes hos Kajakkspesialisten.

Dun er deilig, varmt, og pakker sammen veldig kompakt. Minuset er faren for fukt i enkelte tilfeller, og at de krever litt mer omsorg mht lagring og forsiktighet med bruk. En rift er verre i en dunpose, og den må helst ligge i den store oppbevaringsposen når den ikke er i bruk for at dunet ikke skal klumpe seg og miste spenst. Dunpose passer for de aller fleste om man bare tar disse enkle forholdsreglene. Min oppfordring er å ikke kjøpe det aller billigste, og sjekk at produsenten tar hensyn til dyrevelferd.

Både fiske- og jaktoppsyn kan få begrenset politimyndighet, men den er begrenset til å kontrollere at fiskere og jegere opptrer lovlig og etter regler. Jaktoppsynet har ingen myndighet overfor fotturister i fjellet, og fiskeoppsynet har det ikke overfor folk som padler.