Lompa

Dette er blitt en sånn søringgreie, og det er helt misforstått å tro at man kan fikse dette med å sette opp en meksikansk mur. I Tromsø innrapporteres det nå flere smittede med ukjent smittekilde. Det skal altså være greit å reise Tromsø-Bardu, men ikke Oslo-Bardu? Det lages falsk trygghet gjennom å si at "vi stænger bare for søringa så skal vi nok gå klar her oppe".. Det spiller jo egentlig ikke så stor rolle dette her, for det er fint lite reising mellom landsdelene uansett nå.

Jeg bruker støvelen enda, og jeg har heller ikke merket noen effekt av den spennen. Fin løsning med den forlengede borrelåsen.

Hva slags underag må det være for at man skal kunne bruke sånn trekker chair?

For meg er det effektiviteten av polariseringen det kommer an på. Det følger ikke alltid pris. De beste jeg har er et par fra Rapala. Man tester ved å holde en brille mot en skarp lyskilde. Ta en brille til og legg det ene brilleglasset over, slik at man ser gjennom to glass. Når man roterer den ene brillen så skal det bli helt svart. Ved dårlig polarisering blir det bare litt mørkere. En annen viktig ting for meg er at brillene ikke er for mørke. Det er vanskeligere å oppdage fisk med en veldig mørk brille, og den blir vanskeligere å bruke ved fiske i skumringen.

Er jo enig med taleren over at man ikke skal gjøre seg utilgjengelig og gjøre det for vanskelig for gode hjelpere, men jeg vil vel si at en type nærfriluftsliv i form av hyttetur og mindre krevende turer hvor det er enkelt å komme seg til bebodde strøk er av det gode i denne situasjonen. Det vil medføre at jeg menger meg mindre med andre folk, og bidrar generelt til sinnets munterhet i en ellers alvorlig tid. Jeg skal vel overleve en karanteneperiode på hytta også om jeg kjøper inn litt mer mel og tørrmat. Når det gjelder kriselagre så tok jeg en gjennomgang av turmat (posemat, frysetørret osv) for en tid tilbake, og fant at jeg er godt forspent i henhold til anbefalingene. Brennere, førstehjelp osv har jo vi turfolk gjerne nok av, så vi er vel blant de som klarer oss best i ymse krisescenarier.

Jeg kjøpte et par Moonlight Eagle carbon (fjorårets modell) i høst, og har fått noen turer på dem nå. De oppfører seg veldig fint i løs snø, men den lave vekten gjør selvsagt at de blir litt nervøse i fart på hardt underlag. Jeg synes at 20 meters radius (133-98-123 i 186 lengde) passer fint for en sånn type ski. De må "pumpes" ganske godt for å carve skikkelig på hardt underlag. Veldig fornøyd så langt. De virker å tåle mye også, til tross for den lave vekten.

Kult! Den gjeddevideoen var stilig. Det sjukeste er at gjedda gikk etter sluken for å spise mer mens den hadde en ufordøyd kilosørret i magen...

Jeg har ikke gjort spørreundersøkelser og jeg kan selvsagt ikke snakke på vegne av alle (jeg kan ikke snakke på vegne av noen i det hele tatt), men dette er en del av en omfattende diskusjon som har gått i lang tid. Jeg har selv vært i Yukon og NWT og møtt First Nations-grupper og vet at indianerbegrepet oppfattes som fornærmende. Jeg har også arbeidet med samiske spørsmål og vet at samene selv gikk inn for å bli kvitt lapp og finn allerede for 100 år siden. Siden gruppene selv ikke ønsker disse begrepene brukt, så forstår jeg ikke dette ønsket om å fortsette å bruke dem. Jeg blir ikke krenket på vegne av urbefolkningene, men jeg syntes det er riktig av respekt for disse folkene å påpeke denne begrepsbruken. Dette er folk som har fått sine kulturer fullstendig overkjørt etter at det ble tredd nasjonalstater nedover hodene på dem. Her på berget kan det være nyttig å se litt på arbeidet sannhetskommisjonen nå driver med. Jeg la også merke til at Jens Kvernmo konsekvent sa indianere før han kom dit, men differensierte bruken veldig etter å ha tilbragt litt tid med folkene.

Og poenget ditt er...? Disse navnene ble til i en annen tid, og det var på ingen måte samene som valgte dem. Finn, lapp, indianer, eskimo osv er etnonymer. Navn som ble satt på dem utenfra. Når disse gruppene sier at de ikke ønsker disse benevnelsene, så bør man respektere det.

De få gangene jeg har tatt korte bæringer med Allyen opp ned så har jeg alltid en ryggsekk med. Legg ei åre på tvers mellom sekken og nakken (evt festes til ramma) og legg kanoen oppå. Det funker greit for korte bæringer, men jeg må innrømme at hvis det er sånt terreng som på Bjarnes bilde så sleper jeg den heller (tom for last). Dette med en pakkramme som man kan stroppe ting til er jo en god ide. Særlig på kanotur. Her i Oslo er det alltid noen gamle pakkrammesekker på loppemarkeder. Det kan jo være en ide å finne en gammel, billig sekk for å lage et prøveopplegg? Denne ligger forøvrig på Finn.no

Bare en liten kommentar til bruk av ordet indianere. Det er som å skulle bruke ordet lapp når man omtaler samer, eller neger for folk med afrikansk avstamning. Nå har jeg ikke sett episodene 3 og 4 enda, så jeg vet ikke hva slags grupper de tilhører, men det er vel kanskje Gwic'in? I Canada omtaler de seg som "First Nation", men vi har vel ikke noe godt ord om dette på norsk. Den canadiske urbefolkningen liker det veldig dårlig, så da bør ikke vi bruke det heller. Det er ikke mye romantikk igjen for størstedelen av urbefolkningen i disse områdene. De har blitt grusomt overkjørt av storsamfunnet, og det er enorme rusproblemer. Jeg har likt de to første episodene utrolig godt. Jens Kvernmo virker som en veldig reflektert og fin fyr så jeg er spent på å se dette møtet.

Nå har jeg ingen direkte tips til nettkurs i padling, men vil bare kommentere generelt på det å fraråde noen å søke informasjon hvis ikke det er den aller beste informasjonen man kan skaffe seg. Elvepadling kan være veldig farlig og det aller beste vil jo være å ta et skikkelig kurs med sertifisert instruktør, men jeg vil allikevel si at det å bruke vinteren på å skaffe seg bedre forståelse av dette før padlesesongen starter kun vil være av det gode. Da vil man få en bedre forståelse av hvilke situasjoner som kan være farlige, og unngå å sette seg i dem. Man kan se en parallell til snøskredkurs. Skal man gå på toppturer i bratt terreng så er det aller beste å gå på kurs, men om man bruker litt tid på et nettkurs så får man en bedre forståelse av hva som er farlig, og har større sjanse for å ta de rette valgene slik at man ikke setter seg i farlige situasjoner. Så kan man ta videre kurs senere.

Wakanankas kart er alltid et godt sted å starte.

Bare for å være litt vrang..;) Har mange utenetter som ikke er friluftsliv jeg. For eksempel overnatting langs en vei når jeg er på bil- eller motorsykkeltur.

I går ble jeg forært en nydelig gammel primus fra Høvik. Den ser komplett og fin ut. Bør jeg fyre denne med parafin? Delene var pakket inn i avispapir fra 1976 (VG), og jeg regner vel med at den ikke har vært brukt siden. Noen som vet om det er pakninger å få kjøpt?

Selvbetjente hytter har mye godt man kan kjøpe, så det kan være en ide å legge turer i områder der det er sånne hvor man kan kjøpe hermetikk eller frysetørret mat underveis. Da slipper man å bære så veldig mye. Akkurat i Femundsmarka er det vel ikke så mange sånne hytter. Bare Røvollen, tror jeg. Mulig man kan få kjøpt noe på hyttene på svensk side? Ellers er det jo mye fisk der ute i naturen, men det fordrer jo litt interesse for - og kunnskap om fiske.

En annen sak i forhold til sånne lange padleturer er å få kartlagt de områdene hvor det er lengre strekk der det ikke er mulig å gå i land. Å få dette inn på kart sammen med gode leirplasser/overnattingssteder er verdifullt.

Det er jo en smakssak om man ønsker spenn på fjellski. For meg handler det om hva den skal brukes til. Hvis det er turer i relativt flatt terreng med fokus på å gå, så ville jeg foretrekke spenn, mens hvis det er en ski for å gå på topper, hvor man bruker feller opp og skal ha mer glede av kjøringen ned igjen, så ville jeg foretrekke en flatere ski, som da vil ligge roligere på snøen. Jeg har ikke gått på noen av de aktuelle modellene, så det er vanskelig å uttale seg om dem, men innad i et skipar bør de i alle fall være relativt like i spennet.

Man måler ikke på samme måte, men det å måle med et ark kan likevel gi viktig informasjon. Sist gang jeg kjøpte fjellski (Oslo Sportslager) brukte vi ark under skiene og prøvde flere par før vi fant et som var riktig. Det virker som du har fått et par med to litt ulike ski. Det er ikke optimalt. Nå kjenner jeg ikke den skien du har kjøpt, men hvis den er ment å ha litt smørelomme så vil du slite ut smøringen på den ene før den andre.

Må vel ta med bardunering i samme regnestykke? Styrken avhenger av disse tre faktorene etter min mening; stenger, duk og barduner. Til et telt for hardvær er det å foretrekke gode muligheter for bardunering. Jeg har ikke det aller tøffeste teltet (Fjellreven AKKA3) siden jeg ikke tar de aller tøffeste turene, men har festet to barduner i hjørnene slik at jeg kan stramme opp skrått i to retninger i hvert hjørne. Dette føler jeg øker styrken. Et enda tøffere telt kunne hatt litt flere bardunfester.

Vi er jo alle forskjellige når det kommer til å planlegge. Jeg liker å dra avsted på kort varsel og har derfor ikke lyst til å låse den helga for packrafting allerede nå. Hvis ikke du har funnet noe innen da kan du ta kontakt uka før og høre om jeg skal bruke den (bor i Oslo).

Jeg bruker standardselen, men jeg krysser skulderremmene på brystet. På den måten kan de ikke gli av skuldrene.

Webasto kupevarmer kan vel ettermonteres om du finner en bil du liker? Mazda hadde en veldig smart løsning i stasjonsvognene før, hvor man kunne legge ryggen på passasjersetet flatt forover. Da får man veldig fin liggelengde for en person og kan legge et liggeunderlag oppå. Tror det er borte nå, men vet ikke hvor langt tilbake man må i årsmodell før man finner det.

Lundhags vider seg ikke ut. De krymper heller med tiden, siden de har svinelær i bunndelen. (dvs det har vandrestøvlene. Har ikke sjekket for skoskoene, men jeg regner med de har samme konstruksjon)

Hva slags føre? Hvis messingen er veldig blank og glatt vil jeg tro at det kan bite på kald snø. Det kan vurderes å lage litt struktur i overflaten. Kanskje dra en stålbørste i fartsretningen? Evt en drill med børste? (Ren gjetning og synsing!) Ellers er jeg enig i at polering med voks kan prøves.