Lompa

Må vel ta med bardunering i samme regnestykke? Styrken avhenger av disse tre faktorene etter min mening; stenger, duk og barduner. Til et telt for hardvær er det å foretrekke gode muligheter for bardunering. Jeg har ikke det aller tøffeste teltet (Fjellreven AKKA3) siden jeg ikke tar de aller tøffeste turene, men har festet to barduner i hjørnene slik at jeg kan stramme opp skrått i to retninger i hvert hjørne. Dette føler jeg øker styrken. Et enda tøffere telt kunne hatt litt flere bardunfester.

Vi er jo alle forskjellige når det kommer til å planlegge. Jeg liker å dra avsted på kort varsel og har derfor ikke lyst til å låse den helga for packrafting allerede nå. Hvis ikke du har funnet noe innen da kan du ta kontakt uka før og høre om jeg skal bruke den (bor i Oslo).

Jeg bruker standardselen, men jeg krysser skulderremmene på brystet. På den måten kan de ikke gli av skuldrene.

Webasto kupevarmer kan vel ettermonteres om du finner en bil du liker? Mazda hadde en veldig smart løsning i stasjonsvognene før, hvor man kunne legge ryggen på passasjersetet flatt forover. Da får man veldig fin liggelengde for en person og kan legge et liggeunderlag oppå. Tror det er borte nå, men vet ikke hvor langt tilbake man må i årsmodell før man finner det.

Lundhags vider seg ikke ut. De krymper heller med tiden, siden de har svinelær i bunndelen. (dvs det har vandrestøvlene. Har ikke sjekket for skoskoene, men jeg regner med de har samme konstruksjon)

Hva slags føre? Hvis messingen er veldig blank og glatt vil jeg tro at det kan bite på kald snø. Det kan vurderes å lage litt struktur i overflaten. Kanskje dra en stålbørste i fartsretningen? Evt en drill med børste? (Ren gjetning og synsing!) Ellers er jeg enig i at polering med voks kan prøves.

Jeg synes neoprenehansker er veldig vonde og man mister følelsen med åra. Vanskelig med fisking og andre ting også. Skal jeg bruke noe på hendene så bruker jeg heller muffer som settes rundt åra, og som man putter hendene inni. Disse bruker jeg til vinterpadling i mange minusgrader og kald sjø. Jeg har dem i neporene, men de i lenken er lettere og skal bli mitt neste par.

Hvis kilten går nedenfor knærne kan sikkert det fungere også, men jeg vil tippe at du vil ende opp med en dam mellom bena etter hvert som vannet samles der? En annen sak er hvordan en kilt er å svømme med. Blir det en diger greie som hindrer bevegelse? Selv om man ikke planlegger å velte så er det greit å ha tenkt gjennom det. Du kan jo selvsagt legge kilten i fanget uten å ha den på. Da blir den en form for spruttrekk.

Jeg har en tilsvarende båt og på tur hvor vekta teller så kutter jeg ut sete og spraydekk (men jeg ville uansett ha kjøpt disse). For alternativt sete så pakker jeg en del tøy i en pakkpose med litt størrelse og sitter på den. Ikke fyll for mye i den. Da blir den vond å sitte på. Det blir litt vått uten spraydekk, men om man har regnbuksa på så gjør det ikke noe at det drypper fra åra. Og med hund er vel ikke dette aktuelt uansett.. Det er forøvrig veldig enkelt å lime på flere festepunkter der du vil ha dem.

Det kommer jo litt an på hva det koster for deg å reise frem og tilbake til Sverige...

Min erfaring er at det største forbedringspotensialet for glid er på plastmeiene. Disse kan sikles eller høvles ned litt for å få bort ruheten. Ellers ville jeg gått for båtpolish som de fleste sier over her. Å fylle riper som går i fartsretningen ser jeg som unødvendig hvis det bare er grunne riper i det hvite topplaget. Er det spor som ligger på tvers så kan man heller vurdere å gå på en mer omfattende jobb med fylling og sparkling.

Bålkjele er bålkjele, og de som skal på kokeapparat er noe annet. Det ligger så mange lag tjære og sot på bålkjelen at den blir lite effektiv som kjele over brenneren.

Men se hvordan det gikk med Darwin. Han døde...

Det kan jo også komme av ulik skrogform på de to. En kajakk med rund skrogform vil gjerne føles med ustabil sideveis, mens en med litt flatere bunn og markerte hjørner oppleves som mer stabil når det bølger litt. Kajakker som kun er ment å padles med ror har gjerne en rundere skrogform.

Og til den bruken passer begge skrogtyper. Det er jo en smakssak. Personlig ville jeg gått for kajakk med senkekjøl og typisk "british style" med noe mer kantet skrogform og mer "spring i forstevnen" (dvs ikke de expeditionkajakkene fra Seabird hvis man skal holde seg til de nevnte). Dette er jo en lang diskusjon som padlere aldri kommer til å enes om, og ulike kajakker er best til ulike ting. Grunnen til at jeg vil foretrekke en sånn type kajakk er at jeg tror man raskere blir en bedre padler av å bruke dem. Man må få inn teknikk for sving og kanting, og de "oppdrar padleren" bedre enn en kajakk som er beregnet for å styres med ror. Og jeg er helt enig med Miamaria at det er veldig viktig å sitte godt i den. Bruk tiden på å prøve. Kjenn at du kan sitte avslappet og godt uten at beina vil dovne når du har føttene på fotstøttene og kontakt med knærne/lårene under fordekket. Da har du best mulighet til å manøvrere kajakken også, og du sitter tryggere i bølger.

Det er jo større sjanse for å få fisk om man fisker i sjøen, men jeg synes at ørretfiske på fjellet er den ultimate norgesopplevelse. Du kan for eksempel prøve å leie denne utrolig koselige hytta: https://www.inatur.no/hytte/552f6342e4b049d939b49c17/vargebua-vaga Det er et veldig vakkert område med gode tur- og fiskemuligheter i nærheten. Den ligger ikike så langt å gå fra veien. Fiskekort kan kjøpes på samme nettsted.

Kan legge til et par ting. Etter at jeg ble frastjålet det meste av fiskeutstyret for en tid tilbake, gikk jeg "all in" og kjøpte en Orvis Helios 6 fluestang. Umoralsk dyr, men den er helt fantastisk! Den erstatter tre stenger. Kaster best med seksersnøre, men funker veldig fint med femmer og syver også. La på mange meter kastelengde fra mine tidligere ganske så ordinære stenger. En annen dings er Colemanbrenneren. En 442, bensinbrenner. Den er stillegående, trenger ikke forvarming og brenner blått fra start.

Det kommer opp noen topper som har ligget under isbreer. Når breene nå mister volum blir det plutselig nye totusenmeterstopper. Mener å huske at det kommer opp en på Styggbreen.

Jeg har mange kniver i skuffen, men denne lille kniven fra brusletto har vært med desidert mest på tur. Jeg har en eldre versjon der slira ser litt annerledes ut, men det er den samme kniven. En kortbladet kniv som ligger godt i handa og kan brukes til alt mulig. Den har gjort opp fisk og vilt, spikket ting man trenger, og bidratt til å reparere utallige småting som går i stykker når man er ute. Det korte bladet gir godt moment, og eggen holder seg godt. En annen ting jeg er utrolig fornøyd med er Gipron teleskopstaver (til skibruk). Store trinser med lær som er utskiftbare og lås som kan betjenes med tykke votter.

Enig med terka og Borgern i metode, og som det sies er det veldig viktig at gulvet er 100% flatt. Parkettgulv er fint. For å finne smøresonen må man stå på begge skiene med like mye vekt på hver fot, som forklart lenger opp. Om du skal finne ut om skien er for stiv, så må man stå med vekta på bare den ene foten. Da skal arket vært helt låst under skien. Hvis arket kan beveges når man står på ett bein så er skien for stiv, men det kan kompenseres noe med et tykkere lag smøring akkurat under skoen (hvis ikke det er veldig mye da..)

Jeg har kappet stengene på mine telt. Jeg har lest at Randulf Valle kapper 5 cm på sine vintertelt, og det er jo ganske mye. De fleste telt (alle?) har stramming nede ved plastkoppen som stengene settes inn i, så det er bare å dra til det blir like stramt som før. Man kan jo også bruke disse strammingene til å heve teltet på den ene siden og senke det på den andre hvis det står veldig vindutsatt. Om vinteren er det jo ingen problem å bare legge snø inntil duken for å tette så mye man vil. Disse teltene har jo stor avstand til bakken siden det er eneste luftemulighet, men når du har laget stor ventil så trenger du mindre lufting den veien.

Bretter det dobbelt i lengderetningen, dvs innside mot innside, og ruller det så sammen etterpå.

En mulighet er å gå for sovepose eller quilt omtrent som foreslåtte temperaturer, og så ha med en lett lakenpose (liner) i tillegg når man er i høyfjellet eller forventer litt kjølige netter. Det gir litt ekstra isolasjon. En ulempe med quilt kan være myggen. Det er vanskelig å få det tett nok, og det kommer alltid noen småjævler inn i teltet, samme hvor forsiktig man er..

Det så jo veldig fint ut! Ventilen sitter kanskje litt lavt for at det er helt ideelt som vintertelt, men du hadde jo ikke noe valg her. Vil du ha duken litt tettere mot bakken nå som du har annen lufting, så går det an å kutte stengene litt.

Hvis du har en vanlig gassbrenner til å koke på, så går det fint å sette den på bakken/gulvet og bevege skien noen cm over. Ha skien i konstant bevegelse, slik at det bare varmer, ikke brenner.