Lompa

Skal ikke blande meg inn i sovepose og teltdiskusjoner, men for innerplagg er det bare en ting som gjelder når det er kaldt! For å sitere Jokke: I kjøreskapet hjemme er det ull. Ull, ull, ull, ull, ull, ull, ull, ull, ull, ull, ull, ull... Ulla bevarer varmeisoleringseffekten også etter at det er gjennomvått av svette. En annen ting med ull er at det ikke lukter hest etter to dager på tur. Alle syntetplagg lukter fælt med litt svette i, men ulla tåler mye mer før andre må sitte to meter unna...

Har en 4-6 enkeltduks Helsportlavvo. Hvordan det er mulig å få 6 personer inni denne er for meg en gåte.. 3-4 personer er passe. Dette bør man tenke på når man kjøper.. Er vekta viktig ville jeg absolutt gått for enkel duk. Det kan drysse litt kondens hvis det blåser mye, men ikke mer enn man kan leve med.. Har ikke testet de nye fra Bergans, men de virker å ha mer høyde ut mot veggene, men det blir jo mer stenger og ræl å ordne med...

Nå har vel aldri energiselskapene vært opptatt av miljøet. Hovedmotivet er profitt. De vet at alle deres installasjoner, om det er vann eller vind, gir negative effekter lokalt. Deres hovedproblemstilling er hele tiden: Hvor store inngrep kan vi slippe unna med? Bare fordi det er mulig å hente ut energi av vinden er det ikke dermed riktig å gjøre det! Dette er ikke ren energi. Det er forsøpling av naturen! Nå har man gjort en stor innsats for å redusere effektene av sur nedbør i de samme områdene etter kullkraften i England. Skal man da tillate å forsøple naturen med store vindmøller i stedet? Hvis Agder energi virkelig hadde vært opptatt av miljøet, hadde de heller gått for å bytte ut turbinene på kraftverkene sine, for å ta maksimalt ut av alle de naturinngrepene de allerede har gjort. (Sjerka kraftverk må for eksempel være noe av det styggeste som noen gang er tillatt på norsk jord..) Dette bør møtes med massiv kritikk, og avfeies før det når et seriøst planleggingsstadium.

Det fins noen gode lavvoer i bomull, som helt klart er å foretrekke om vinteren, men de veier helvetes mye. Impregnering av en så stor duk blir også en relativt kostbar prosess. Men for noen netter i kaldt vær hvor lavvoen ikke skal bæres særlig langt, ville jeg hatt bomull.. Har allikevel valgt en Helsport lavvo i nylon pga vekta.

Har også montert 10mm plater. Som nevnt over følger skruene med, og det er veldig enkelt å bytte. Hvis det skal brukes Araldit bør man blande noe mindre herder for ikke å få for sprøtt lim. Noen som vet hva slags lim sportsforretningene bruker?

Som flere har skrevet: Ta sykkelen. Da når du langt inn, og kan finne fine områder hvor det ikke er mye folk. Enkelt å ta sykkelen på banen til Frognerseteren. Da starter du høyt og trenger ikke slite deg opp lange bakker... Et annet alternativ er å ta toget til Movann. Også et fint startpunkt. Fin DNT-hytte på Tømte (IKEA-hytta).. Må bookes på DNT online eller på kontoret i sentrum. Så seint i fiskesesongen er det harving som gjelder. Kan få gode fangster med mark i mørket nær land.

Nå påsto jeg vel ikke at "regnskapet" gikk i null.. Stilte bare et retorisk spørsmål for å vise at man ikke bare kan måle grammene pose for pose. Og ja, en varm vinterpose er irriterende stor, men det må jeg bare leve med.. Jeg har opplevd å få våt sovepose et par ganger. (Neida, er ikke sengevæter.. ) Er derfor litt skeptisk til dun når man er alvorlig langt fra en varm seng.

Nettopp. Hvor mye av den vekta du har vunnet må du ta igjen i et tyngre underlag? Syntet for meg!

Lukten av bål er god, men sur røyklukt i klær og telt er ikke så gild... Jeg tror vel at lukta går fortere ut ved å bruke den, enn om den henger ute. Det er i alle fall min erfaring. (Kan evt finne et fjøs å henge den i, for å bytte ut lukta med en annen. )

Kommer vel litt an på hva slags ski det er.. Har den trekjerne er sjansene bedre for at det holder...

Støtter de som har nevnt fleecebuksene beregnet for vadebukser. Det fins flere typer. Jeg har en som har høyt liv, og er suveren til teltleiren. Ingen kulde ned i "sprekken" når man sitter på huk... De er også trange mot leggen. slik at de går inni høye støvler om nødvendig. Mot huden har jeg en Aclima netting ullongs. Den er konge. Som Brynje, bare i ull..

Jerven tar ikke så mye gjennom vinteren og våren. Da går det mest i syke dyr osv, men noen kalver tar den da.. Det er på seinsommeren og tidlighøsten, når jervehunnen skal lære ungene å jakte, at den tar store mengder. (Bare spør sauebøndene..) I denne tiden er imidlertid reinen ikke så sårbar som den er i kalvingstiden.

Er ikke uenig i at dyrene klarer seg selv om de fikk være for seg selv, men når vi har lagt så store begrensninger på denne ekstremt arealkrevende arten, så må vi komme med tiltak for å bøte på skaden vi allerede har gjort..

Garder: Skal jobbes litt med å få alt det ned i en 80-liters sekk.. Husk at du skal ha mat for 5 dager...

Når den er frossen er det bare å riste ut innholdet og forsegle posen. Og så legge den tomme posen sammen med resten av søpla jeg bærer med meg hjem!

Du må synes det er merkelig hvordan disse dyrene har klart å overleve så lenge. Det er tross alt bare en kort periode de har fått lov til å oppleve en fauna med lite rovdyr. Vi snakker tross alt om et dyr som tåler 40-50 minusgrader før den må endre stoffskifte for økt varmeproduksjon. Villrein er et ROBUST dyr som tåler tøffere klima enn vi har i Norge. Selv med naturlige predatorer. Poenget er enkelt, ethvert levende har ikke større leverett enn hva omgivelsene/rammebetingelsene/konkurrentene tillater. Den sterkeste overlever. Skal en rase ha langsiktig evne til eksistens må de sterkeste genene leve videre. Det skjer når rasen er i konkurranse med omgivelsene. Ikke gjennom menneskelig regulering. Stress er en naturlig situasjon for villreinen, den har nedfelte instinkter og handlingsmønster til å reagere på farer. Det er ikke noe som den plutselig har fått nå. Villreinen er overbeskyttet gjennom kvoteregulering og manglende rovdyr i naturen, og det gagner ikke villreinen. Det gagner mennesket. Derfor hadde vi også sett en ukontrollert vekst av stammene hvis de ikke ble holdt nede med jakt. Og det har IKKE noe å gjøre med små områder eller manglende muligheter for å trekke. Problemet ville vært der likevel, bare i en mye større målestokk. Poenget er at villreinen har for gode vekstvilkår så lenge den knapt har naturlige fiender. Rovdyrene i Norge kan en telle på fingerene. Litt ekstra stress som medfører litt dårligere "kondisjon" og reproduksjonsevne hos simlene, er min påstand at gagner rasen. Flere svakere dyr vil falle fra på naturlig måte, og det blir ikke behov for så mye jakt til å holde rasen nede. Den ekstra stressen hadde det vært det beste at rovdyr sto for, men en skiløper eller en kiter gjør også nytten. Jeg fatter ikke at folk kan tro at jakt skal kunne erstatte en naturlig forvaltning, rovdyrenes forvaltning er fundamentalt annerledes enn slik vi mennesker tenker. Jakt kan ikke erstatte denne, det burde i tilfelle vært gjennomført jakt hele året for å simulere rovdyrenes forvaltning.

Vet du hvordan det er med depower når man rigger NASA som kite? Før lå det en oppskrift på nettsiden deres, men den er borte. Sikkert fordi de selv skal selge linesettene...

Nasaseilene kan jo rigges som kite. I stedet for å gå på et 32 kvm er det kanskje en ide å satse på et sett med ekstra liner. Da øker anvendeligheten uten å trenge å ha med seg en masse ekstra vekt..

En viktig forskjell på langtur er sikkerheten. Med skiseilet kan man ta ut kraften momentant, men det kan være vanskeligere med en kite (som har mer kraft og dermed gir mer fart og muligheter for hopp osv) Har ikke så mye erfaring med kite, men for turbruk er nok skiseilet å foretrekke.

Litt ekstra stress for villreinen på vinteren vil knekke stammen.. Stress av disse vil ikke knekke de svake dyrene, det vil drepe de drektige simlene. På senvinteren/tidligvåren fødes kalvene. Stress av disse vil føre til at de dør. Hvordan kan dette være til det bedre?

Jeg har ikke bare kikket over lenkene. Jeg har lest en haug av artiklene og rapportene. Også ViSa-rapporten. Du etterlyste forskningen. Jeg viste til arbeidene til den fremste forskeren på dette.. Les noen av arbeidene, så kan vi diskutere sak!

Man kan krysse høyere med Fischerseilet (sier de som hevder å ha greie på det)... Har forøvrig som deg sansen for ting som ikke er så kule..

Når det har kommet boble i kompsset betyr det at noe av olja (spriten) er rent ut. Siden det da allerede er en lekkasje kan man risikere at det blir tømt, og da står du uten et kompass som funker...

Det er ikke jegerorganisasjonene som står fremst blant dem som vil styrke vernet av villreinen! Les ViSa rapporten (villrein og samfunn). Ligger her...: http://www4.nina.no/visa/ Villreinen er en såkalt paraplyart. Sikrer man den, sikrer man samtidig det biologiske mangfoldet.

Det fins mer enn nok av forskning. Den kanskje fremste villreinforskeren i Norge, Per Jordhøy i NINA, har publisert en rekke studier. Her ligger en publikasjonsliste (bare etter 2001 blir lista for lang til å lime inn..): http://www4.nina.no/C2002/Web%20Internet/cv/NoPub/120040.html