Lompa

Ikke ha angst for klisteret.. Ta med en liten boks klisterfjerner og rensepapir, så er det av igjen på et par minutter hvis det blir bomsmurning.

Jeg bruker isklister i bunnen som baseklister store deler av vinteren. All annen smøring sitter mye bedre med baseklister. Kan gjerne legge annet klister oppå det. Flere tynne lag er bedre enn ett tykt. Desto mildere det er, dess mer klister og mindre voks. Ved problematisk nullføre bruker jeg ofte Rode Multigrade som jeg drar ut med håndbaken. Deretter legger jeg voks oppå mens klisteret er vått, dvs før det har fått dannet hinne. (mange liker ikke å legge voks direkte, men på nullføre synes jeg det funker). Korkes. Lar så skia kjøle litt, før jeg legger et nytt (tynt) lag voks oppå og korker.

Finsbergvatn og Langavatn. Disse hører under et fiskekort som administreres av Simadalen sameige (eller noe sånt). Jeg har kjøpt kort på Halne. Støtter Bjarnehs i at det kan bli mye å bore. Glem heller ikke spaden, for å grave deg ned til isen...

Enig i at dette området er bra. Du kan også kjøre lenger inn, til Synken, og ta båten inn til enden av Mårvann. Fint å fiske i innoset, og det er ikke så veldig langt å gå på stien mot Lågaros før dere kommer til flere fiskevann. Alternativt starte ved Solheimstulen og gå inn til Skarvsvatnet og Skrykken. For litt mer skogstereng (hyggelig med bålfyring for de små også) så er det mange muligheter i området rundt Skrim for eksempel.

Mye bra tips her. Blir motivert til å prøve meg med noen timelaps-sekvenser igjen.

På det føret ville jeg lagt et universalklister i bunnen. Enten Swix Universal eller kanskje heller Rode Multiwax. Gni den godt ut (og fjern klister fra midtranden også). Så kan man legge en voks oppå etter dagens føre. La klisteret bli kaldt før du smører voksen på. Legg voksen i tynt lag og kork den godt. Dette hindrer ising. Selv om det blir varmt i lufta kan det være kaldt i snøen pga kalde netter, og det er snøtemperaturen du skal bruke for å finne ut hvilken voks som passer. Jeg vil tippe at en lilla voks vil gå bra. Det har jeg brukt i kveld i Nordmarka, og det var helt topp. Rødt klister er for skikkelig påskeføre. Ikke rart det ble trått.. Redigert: Ser nå at det er forventet minus fire. Da er det blå swix på toppen. Siden snøen har smeltet er den omdannet til "store" sammensmeltede klumper i stedet for snøkrystaller. Bare voks holder ikke på sånt føre.

Tør ikke mene noe om ditt ski/binding-oppsett, som er i en klasse over hva jeg går med, men det var en ting jeg lurte på.. Siden du jakter vekt vil vel støvlene også telle? De NTN-støvlene jeg har sett er stort sett i den tyngre kategorien. Det var grunnen til at jeg valgte 75mm da jeg kjøpte de siste skiene. Men utvalget har kanskje blitt bedre de siste par årene..?

Knallfin film! Det blir tunge filer med RAW. Er det for å gjøre redigeringen enklere?

Støtter forrige taler. Stekeovnen funker fint. Varmluft ca 50-60 grader, ovnsdøra på gløtt. Forøvrig en morsom orddelingsfeil. Mat tørker... I så fall trenger man kanskje ikke en mattørker?

Miljø har vel aldri stått på Forsvarets agenda.. Miljøgiftene under produksjonen av disse plaggene er enda et argument for å la være.

Har fotsenger fra en ortoped. Løplabbet er dyrere enn vanlige ortopeder. Nydelig for mine føtter (litt tverrplattfot). Ikke alle har føtter som fikser såler som former seg etter foten. Noen ganger må man ha ekstra støtte visse steder. En såle som former seg, gir ikke det.

Å studere jegere og sankere i dag kan gjøres eksakt og vitenskapelig holdbart. Mitt poeng er at det kan man ikke gjøre med folk for 50 eller 100 000 år siden. Langt mindre en million år.. Det jeg reagerer på er at man først sier at "slik var kostholdet gjennom en million år. Dette har formet genene våre. Derfor må vi spise som dem". Og så har man ikke belegg for at dette stemmer, man bare sier at man har det... Se på din egen argumentasjon lenger opp i tråden (innlegg#6).. Først forteller du hvordan dietten var sammensatt over et vanvittig langt tidsrom, så sier du at du ikke er interessert i å diskutere med folk hvis ikke de har fakta. Har du det?

Nok av vanntette pakkposer i ulike størrelser. De trenger slett ikke være dyre. Kjøp like godt på Clas Ohlsson.. Når jeg padler alene i min 15-foter, hender det at jeg fyller et par store pakkposer med vann og legger dem foran. De stabiliserer kanoen, men tynger den ikke ned om du skulle velte.

Igjen, greit at man tror på en diett, men dette sammenrasket av kvasivitenskapelige tall er unødvendig. Fins det noen "målinger som viser en tendens mot en tredeling av næringsstoffer"? Dette er ikke målt, og kan ikke måles. Mye mulig tredelingen av matgruppene er sunn, men hvorfor hente begrunnelsen der den ikke finnes?

Det er ingen som benekter at vi har det aller meste av genmaterialet felles med vårt opphav. Vi har til og med 98,5% felles med sjimpansen (og 90% med grisen)... Mitt poeng er at steinalderdiettene er konstruksjoner, og forsøk på å skildre en idealsituasjon som aldri har eksistert. Vi er en mix av ulike stamfedre og -mødre, hvor man har hatt ulik diett. Målinger av isotoper og C13-verdier i skjeletter fra tidlige ikke-jordbrukende samfunn viser at det har vært meget stor variasjon i kosten blant ulike folk. Hvem er da dine forfedre, og hva spiste de? Kanskje levde de på marin diett i 20000 år, for så så ha reinsdyr som hovedkilde de neste 25000.. Evolusjon kan skje "raskt", og de kan skje raskere enn normalkurven for mutasjoner når man endrer diett. Se på toleranse for laktose for eksempel. I områdene hvor man først tok i bruk melk fra ku har man generelt større toleranse enn i de områdene hvor den neolittiske revolusjonen kom sist. Men som jeg har sagt tidligere også: De aller fleste av oss kan ha veldig godt av å redusere inntaket av de raske karbohydratene. Bare ikke bruk kvasivitenskapelig argumentasjon for å hevde det..

Jeg er arkeolog og ser hele tiden såkalte "studier" som viser til steinalderdietter.. At ting blir gjentatt mange ganger, betyr ikke at det er mange "uavhengige studier". Morsomt at du tror at genetisk utvikling stoppet opp før jordbruket. Det var nytt for meg.. Redigert: Må bare legge til en ting: Potteskår er uhyre sjeldne fra periodene før jordbruket kom. -Altså etter at den genetiske utviklingen skal ha stoppet opp i følge deg..

Det skrives så mye BS om "arkeologiske funn viser" for å bevise at steinalderfolket hadde lavkarbodietter. Det er nærmest religiøst.. Sannheten er at ulike folk gjennom ulike tider og steder i forhistorien har spist veldig forskjellig. Noen folkegrupper har levd på fisk og sjømat, andre på mest kjøtt, andre igjen på mye nøtter og bær. Men det som er viktigst i alle steinalderdietter er at man spiste veldig ujevnt. En periode av året var det rein eller sebra å få tak i. Senere ble det kanskje fisk i noen måneder. Så fråtse i bær i den perioden de var modne.. De hadde ikke kjøleskap, og levde på det som var tilgjengelig ulike perioder i året. Det er sikkert mye fornuftig og bra i mange av disse diettene, men å bruke hva steinalderfolk spiste som argument for hva som er sundt eller ikke, er bare kvasivitenskap.

Skrap mot skjellene med en skarp kniv, så slipper de ganske lett. Det er overhode ingenting skadelig i skjellene, men jeg liker at fisken er "renere". Jeg skraper heller ikke småfisk. Når det gjelder harr og sik er det en selvfølge å skrape.

Det er jo en smakssak, men jeg synes skinnet blir mye bedre å spise når det er skrapt.

Greit å skrape skinnet hvis man skal spise det, så slipper man alle skjellene.. Det er godt stekt.

Det er ikke mitt fagfelt heller. Har bare fått med meg at det er viktig å unngå kontakt med jord. Tid er sikkert en viktig faktor, men jeg tør ikke si hvor lang tid.. Hvis jeg skulle laget sushi på fjellet, ville jeg tatt den direkte fra vannet og over i ei gryte eller liknende.

Skal fisken spises rå, er det viktig at den ikke kommer i kontakt med jord pga botulisme. Not nice..

Sånne små pakker med woksaus er geniale. Kutt fisken i passe stykker og legg i folie. Gjerne med gulrøtter. løk og annet om man har. En klatt med woksaus på toppen før folien lukkes. Pleier å bruke to lag med folie, for at ikke det skal gå hull. På bål i 10-15 min etter størrelse på stykkene. Serveres med ris eller mos. Ferdig saus i pakka når den åpnes. For eksempel denne: http://www.bluedragon.no/products/%C3%B8sters-v%C3%A5rl%C3%B8k-woksaus

En teltduk isolerer ikke nevneverdig mot varme, så det kan du se bort fra. Enkelte telt har litt for høy klaring fra yttertelt til bakken. Det kan forårsake litt mer trekk i teltet. Jeg pleier å kappe stengene litt for å få duken lenger ned.

Det er en smakssak. Mange kuppeltelt har to innganger, med mindre fortelt på begge sider. Noen liker det, andre liker å ha det større forteltet man ofte får i tunneltelt. Jeg hører til de siste.. En del kuppeltelt har bedre høyde inne, og siden endeveggene blir litt brattere kan de føles mer romslige inni. Min erfaring er at jeg bruker forteltet mer på turer utenfor snøsesongen, og at jeg derfor foretrekker et tunneltelt. Et stort fortelt gjør det også enklere å grave ei skikkelig kuldegrop om vinteren. Og så er det slik at de fleste kuppeltelt er laget sånn at man må slå opp innerteltet først. Så kan ytterteltet dras over når hele greia er oppe. Dette er kjipt i regnvær.. Jeg ville sjekket ut Fjällrävens Akka 3 (tunneltelt) som er nevnt over her. Mye telt for pengene. Romslig fortelt.