Lompa

Det skrives så mye BS om "arkeologiske funn viser" for å bevise at steinalderfolket hadde lavkarbodietter. Det er nærmest religiøst.. Sannheten er at ulike folk gjennom ulike tider og steder i forhistorien har spist veldig forskjellig. Noen folkegrupper har levd på fisk og sjømat, andre på mest kjøtt, andre igjen på mye nøtter og bær. Men det som er viktigst i alle steinalderdietter er at man spiste veldig ujevnt. En periode av året var det rein eller sebra å få tak i. Senere ble det kanskje fisk i noen måneder. Så fråtse i bær i den perioden de var modne.. De hadde ikke kjøleskap, og levde på det som var tilgjengelig ulike perioder i året. Det er sikkert mye fornuftig og bra i mange av disse diettene, men å bruke hva steinalderfolk spiste som argument for hva som er sundt eller ikke, er bare kvasivitenskap.

Skrap mot skjellene med en skarp kniv, så slipper de ganske lett. Det er overhode ingenting skadelig i skjellene, men jeg liker at fisken er "renere". Jeg skraper heller ikke småfisk. Når det gjelder harr og sik er det en selvfølge å skrape.

Det er jo en smakssak, men jeg synes skinnet blir mye bedre å spise når det er skrapt.

Greit å skrape skinnet hvis man skal spise det, så slipper man alle skjellene.. Det er godt stekt.

Det er ikke mitt fagfelt heller. Har bare fått med meg at det er viktig å unngå kontakt med jord. Tid er sikkert en viktig faktor, men jeg tør ikke si hvor lang tid.. Hvis jeg skulle laget sushi på fjellet, ville jeg tatt den direkte fra vannet og over i ei gryte eller liknende.

Skal fisken spises rå, er det viktig at den ikke kommer i kontakt med jord pga botulisme. Not nice..

Sånne små pakker med woksaus er geniale. Kutt fisken i passe stykker og legg i folie. Gjerne med gulrøtter. løk og annet om man har. En klatt med woksaus på toppen før folien lukkes. Pleier å bruke to lag med folie, for at ikke det skal gå hull. På bål i 10-15 min etter størrelse på stykkene. Serveres med ris eller mos. Ferdig saus i pakka når den åpnes. For eksempel denne: http://www.bluedragon.no/products/%C3%B8sters-v%C3%A5rl%C3%B8k-woksaus

En teltduk isolerer ikke nevneverdig mot varme, så det kan du se bort fra. Enkelte telt har litt for høy klaring fra yttertelt til bakken. Det kan forårsake litt mer trekk i teltet. Jeg pleier å kappe stengene litt for å få duken lenger ned.

Det er en smakssak. Mange kuppeltelt har to innganger, med mindre fortelt på begge sider. Noen liker det, andre liker å ha det større forteltet man ofte får i tunneltelt. Jeg hører til de siste.. En del kuppeltelt har bedre høyde inne, og siden endeveggene blir litt brattere kan de føles mer romslige inni. Min erfaring er at jeg bruker forteltet mer på turer utenfor snøsesongen, og at jeg derfor foretrekker et tunneltelt. Et stort fortelt gjør det også enklere å grave ei skikkelig kuldegrop om vinteren. Og så er det slik at de fleste kuppeltelt er laget sånn at man må slå opp innerteltet først. Så kan ytterteltet dras over når hele greia er oppe. Dette er kjipt i regnvær.. Jeg ville sjekket ut Fjällrävens Akka 3 (tunneltelt) som er nevnt over her. Mye telt for pengene. Romslig fortelt.

Når det gjelder snøsmelting er det veldig mye å hente på å finne omdannet snø. Jeg graver litt til jeg kommer på harde lag. Skare inneholder minst dobbelt så mye vann som nysnø.. Mens jeg graver kuldegrop har jeg kjelen klar, slik at jeg kan ta ut snø fra pakkede lag til å putte i kjelen. Er man så heldig at man ligger nær et vann, kan det lønne seg å grave litt inntil kanten for å få opp våt snø fra overvann. Dette sparer mye drivstoff.

Lynet velger enkleste vei fra jord til skyen, med best mulig strømledning. Tror dere det er teltet eller trafoen? Den som sover i dette teltet i tordenvær er trygg, men vil trolig få hørselsskader av smellet.. Selv ville jeg kanskje valgt å gå noen meter lenger bort, men bedre lynavleder enn dette er det vanskelig å finne..

Jeg skal heller ikke si jeg har peiling på kols/astma, og støtter de som sier at det kan være lurt å snakke med legen. Men, har en kamerat med astma, og han sliter i kulde. Han fikk en sånn greie å puste gjennom på kalde dager. Det ser litt rart ut, men det hjalp. Langrennsløperne bruker slike under trening når det er kaldt. Så hvis du sliter mer med å få trent nå på vinteren, kan det ha noe for seg.. Jeg er også enig med mindviruz lenger opp som sier at man blir god på det man trener mye på. Hvis du er i helsestudio og trener styrke, kan du kanskje legge inn en økt eller to på tredemølle eller steppingmaskin i stedet? Det vil være mer likt trening for oppforbakke, og vil øke den ferdigheten.

Ingen MÅ noe som helst, men om man tenker økologisk så er gris og storfe noe av det verste man kan drive med. Det aller meste av kornet som produseres i Norge i dag ender som kraftfor for gris og storfe. Man må putte 10 kg kraftfor i dem for å produsere en kg (metanfisende) kjøtt. Lammene som slaktes på høsten har levd det meste av sitt liv i utmarka, og er av det sunneste vi kan putte i oss. Jeg er av den mening at vi bør øke produksjonen i utmarka for å sikre vår matvareproduksjon. Det vil også opprettholde et kulturlandskap som er i ferd med å gro helt igjen. Vi er i ferd med å gjøre norsk natur til bare et rekreasjonslandskap, og det mener jeg er en stor tabbe.

Eaglekjelene er greie. Jeg har en som også lokket falt av mens jeg helte. Dette har jeg løst med å ta ei tang og bøye inn kanten bittelitt på et punkt, slik at lokket får litt motstand.

Jeg ville valgt en som går ned over rumpa. De aller fleste jakker i "lett-kategorien" er for korte til å fungere som leirplagg etter min mening. Man kan sammenligne isolasjonsverdier og fremstille det veldig vitenskapelig, men det handler om å isolere kroppen så mye som mulig. Rumpa er et stort kjøttstykke hvor det kan mistes mye varme. Å isolere der gir god effekt. Denne scorer nok lavt på kulhetsskalaen, men er god som leirjakke: http://www.oslosportslager.no/produkt/nanok-gateway-dunjakke-19679.aspx Jeg har hatt min i noen år, og den holder seg fin og mister ikke dun.

Jeg vil si 16,5. Selv har jeg 15 og den er fin til to voksne. Da blir den som regel full.. Skulle på helgetur med 3 voksne en gang i den. Vi ble mer bevisste på pakkingen, og jammen gikk ikke det også, selv om det var trangt. Som nevnt av andre over her, er 16,5 grei å håndtere alene.

Nei.

Denne ser utrolig fin ut: http://www.oslosportslager.no/produkt/svartisen-gtx-bc-fjellskistovel-1213-29779.aspx Jeg har en Rossignol BX6 (eller var det 7?). De er fantastiske på foten og har god sidestøtte, men de er ikke spesielt vanntette. Dette er plagsomt på påskeføre.. Det er en syntetisk sko som ikke trenger å gåes inn. Den nye heter BX9 og skal visst være bedre på vanntetthet.

Skruehullene til Rottefella og Voile er plassert likt, så hele oppbygningsplaten kan byttes. Fordelen med Rottefellas er at jeg kan bruke alle deres hælløftere. Jeg har ski med Cobra og Chili-bindinger, og jeg kan flytte de uklike løfterne mellom parene.

Jeg har selv Rottefellas hælklosser under mine Voile 3-pin og det irriterer meg at ikke hælbøylene kan festes på disse. Har Voile sine klosser muligheter for feste av hælløftere? I tilfelle vil jeg bytte..

Ingen bør gå lengre turer i fjellet uten å ha med seg utstyr til å kunne overnatte i et krisetilfelle. Liggeunderlag, sovepose, vindsekk/fjellduk, spade, termos med varm drikke, matpakke (og ekstra nødproviant), og godt med ekstra klær. Kart og kompass (og kunnskap til å bruke det) er en selvfølge. GPS er en stor fordel. Du bør ha et par ordentlige fjellski, ikke tynne tannpirkere av noen løypeski. Stavene må ha skikkelige trinser, ikke små greier som går rett gjennom løs snø. Dersom du er relativt bra på ski, i fysisk normalt god form, samt har med utstyret som er listet opp over, så bør det gå bra. Det kan blåse opp skikkelig også i Setesdalsheiene, så man må være forberedt på det verste. Husk at hvis man har slitt seg helt ut i dårlig vær, så har man ikke krefter igjen til å grave seg ned og finne ly. 97% av gangene vil denne turen være helt grei, men det er de siste 3 % man MÅ være forberedt på, uansett.

Jeg har aldri teltene mine nedpakket. De henger på en snor i boden (bør henge mørkt og tørt). Derfor er mitt Helsport Børgefjell av omtrent samme årgang i helt fin forfatning..

Er helt enig med deg i at problemet ligger i at bukken vokter havresekken. Bestanden i Finnmark burde vært max 1/4 av dagens, og i en periode mens beitet regenereres burde man kanskje vært nede i 1/10. Hvis en bonde hadde hatt en kvote på 30 kyr, men bare fikk tilgang på nedgresset beite som på langt nær var tilstrekkelig, så ville sammenligningen vært bedre.... I tillegg er det en annen faktor her. Reinen er en kulturbærer for samene, så det ligger et kulturelt element også her.

Ulempen med en sånn ordning er at man politisk har satt rovdyrsoner her til lands. Det vil gjøre det klin umulig å konkurrere for en sauebonde i Hedmark, med en på Vestlandet..

I den tiden du snakker om så var det opp til enhver reineier og sauebonde å skyte ned alle rovdyr også...