Lompa

Smart! Kom gjerne med oppdatering når du har fått tester på ulikt snøføre.

Jeg har alltid multi (for kastelengde og bruddstyrke), og knytter på et par meter med egnet fortom i mono. Jeg har helt sluttet å bruke fluor av miljøhensyn, selv om jeg vet det er en del egenskaper som er bedre. I strømmende vann har jeg gjerne fluene på 10-15 cm fortomsbiter med en meters mellomrom, knyttet til "hovedfortommen". Fisker gjerne med to fluer de gangene jeg gjør dette. Jeg synes det er effektivt ved nymfefiske, og duppfiske gir ofte mulighet for mye lenger "dead drift" enn jeg får til med fluestanga. Hovedfortommen kan da være 0,20-0,25, og de små fortomsbitene 0,18 eller så.. Jeg bruker nok ikke så tung dupp som 20 gram.

Vanskeligere å brette sammen en båt med zip. Jeg har hatt lekk i min, og plundret med å få den tett igjen. Ville kjøpt uten om jeg skulle kjøpt igjen.

Da kjenner du neppe noen samer fra rørostraktene. Det ble tatt veldig ille opp, og ble en stor og vond greie. Denne typen utsagn er det mye av i dette distriktet. For eksempel klaget skogeierforeningen til Kartverket på at det skulle være samiske stedsnavn på kartet i «vårt område».. Det har vært samisk bosetting og reindrift i denne regionen langt tilbake, men her som over alt ellers har deres beiteområder blitt innskrenket. At de vil beskytte seg mot at det spises gradvis innover i det som er igjen er ganske selvfølgelig. Monsen bør heller søke dialog med dem om hvordan ting kan løses, i stedet for å komme med antydninger om at sørsamene er annenrangs. Og det partiet han har meldt seg inn i er et protestparti med målsetting om å redusere reindriftas vilkår. Om man følger litt med på hvordan de uttaler seg i ulike fora så forstår man virkelig hvor effektiv fornorskningspolitikken har vært..

Du vil få mye ut av et kurs. Ikke nødvendigvis nok til å kunne fastslå at en såpass krevende tur er trygg, men du vil i alle fall lære mye om hvordan du kan vurdere ulike farer og utfordringer. Det vil være et godt sted å begynne, og en investering for hele livet.

Neida, jeg synes bare dette er en unødvendig tungvint måte å gjøre det på, som plutselig er blitt populært. Det handler om å få laget tynne nok fliser for at ilden skal fatte lett. Det kan man gjøre ved å splitte eller å flise på denne måten.

Mørke av Sigri Sandberg er ei veldig fin bok. Hun skriver om egen redsel for mørket, og hvordan vi som samfunn forurenser naturen med lys. verd å lese, og kanskje noe å hente for en annen med mørkeredsel.

Har en packraft med tizip. Den er nesten ikke brukt til annet enn å tømme raften raskere for luft, og gjør det vanskeligere å brette båten. Til mitt bruk er det bedre uten. Har også slitt litt med lekkasje i den.

Hvis det er furu tilgjengelig, så pleier jeg å legge av et par tyristikker og putte i sekken til neste bål. Gjerne sammen med et lite flak never eller to. Tyristikk er et gammelt ord min bestefar også brukte om slike. Det er ikke nødvendig å spikke hipsterkrøller om man har gode stikker som er splittet tynne nok.

Enig i at det trengs et fylkesnivå, men dette ligger til Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), ikke fylkeskommunen. Om dagen kommer da naturvernet legges under fylkeskommunens politiske styring, er naturen ille ute.

Nå husker jeg ikke i farten om de settes inn med åpen eller lukket binding. Prøv begge deler og se hva som funker. De må presses litt sammen sideveis når de dyttes inn.

Nei det der ingen automatikk i at alle dyrene oppfører seg sånn, men det er mye empiri på Vidda om dette generelle trekkmønsteret. Det er dermed ikke sagt at det ikke står igjen dyr på sentralvidda og vestpå for den saks skyld. Vinterbeitet er jo den kritiske faktoren for dyrene og det blir nedbeitet visse steder, noe som fører til forflytninger og endringer i mønstre. Det er jo ikke skiturer som er reinens største trussel. Det er hva vi gjør resten av året. Om man på valgdagen legger sin stemme på et parti som vil tillate stadig mer inngrep i villreinområdene, så gjør det større skade enn om man som enkeltperson tar en skitur og skremmer en flokk til å flytte seg.. Siden vi har gjort villreinens (og andre arters) livsvilkår stadig vanskeligere, blir også våre skiturer mer kritiske.

Snøsag er kanon til snøhule, og helt nødvendig om man lager kantgrop. Det er også det beste hjelpemiddelet om man vil lage snøprofiler for å sjekke skredfare. Ei vanlig sag gjør jobben like godt, om man allikevel går med stor pulk.

Det er egentlig verst for reinen ettervinter/vår, når simlene er drektige og kalvene nyfødte. Da tåler de lite stress. Vinterstid står dyrene i større grad på østsiden av Vidda, siden det er mindre og tørrere snø, og dermed lettere å grave frem lav. Skulle jeg tatt tur på Vidda i januar ville jeg i alle fall satset på å gå på vestsiden.

Nå er det også ei simle der. Det er forøvrig akkurat der Norsk Villreinsenter og Hardangervidda nasjonalparksenter ligger, så dette er nok klaver som er samlet inn..

De var regnet som flotte stenger, men det har skjedd så mye med stangteknologien siden den gang at den nok vil føles gammeldags nå. Det er jo entusiaster som samler utstyr, så mulig du kan få litt hos dem..

Det går an å ta kontakt med Villreinsenter Sør på Skinnarbu. De kan fortelle hvor dyrene står, og hvor det er minst fare for konflikt.

Synsealarm. Jeg henger ikke med på regningen her, så jeg kommer bare med litt ukvalifisert synsing. Min første tanke til problemstillingen var som følger: Sett fingeren i bunnen av en tom kjele av hver av de tre typene og fyr opp brenneren under. Tipper man brenner seg i løpet av et par-tre sekunder med alle sammen. I praksis vil det være likt med tynt gods, som det jo er i turkjeler.

For best funksjon, 111. Hvis estetikeren i meg får være med: Høvik no 210. Den er så vakker at kaffen smaker bedre.

Ikke noe dumt forslag på forklaring over her. Det er mye trøkk i strømmende vann. Jeg har hatt en plastkajakk som var klemt flat av snø, og som jeg klarte å rette opp igjen ved bruk av varmluftspistol. Nå kjenner jeg ikke materialet i denne kanoen, men hvis det er samme type plast som i kajakker, så bør det gå greit. Varm opp hele det bulkede området (og et stykke rundt) gradvis, og ikke hold varmepistolen stille lenge på ett sted. Plast kan boble hvis det blir for varmt. Vekselvis ytter- og innerside, til det er helt gjennomvarmt (sånn at det nesten er vondt å holde på, men ikke opp mot temperatur man brenner seg på). Hold på ganske lenge, slik at det blir varmt helt gjennom. Hvis du da legger kanoen på flat og gjerne myk bakke, kan du prøve å tråkke den ut. Bruk et par planker å tråkke på, slik at du fordeler vekten utover et stykke. Ville prøvd meg med et par bord på en meter eller så på langs i båten. Da får du også en følelse av hvor mye den tåler av forming og bøying. Er du heldig sier det "blopp" og bulken spretter ut. Hvis ikke kan det være du må jobbe med det en stund.

Greit å tenke gjennom grunnen til at man har med spade. Er det for å kunne grave folk ut av skred, så må man flytte mye snø så raskt som mulig. Da bør man ha litt styrke og størrelse på bladet og et håndtak som er godt å holde i mens man jobber på spreng. Hvis det er for å bygge en levegg eller grop i forteltet så kan man klare seg med noe mye enklere. Jeg har nå bare en spade som er med på alle typer turer. Altså må den oppfylle de mest krevende kravene. Heldigvis har jeg ikke hatt bruk for å grave ut folk, men jeg vil ha de egenskapene, sånn i tilfelle.

Veldig uenig i det med farge. Alt for mange neontelt i fjellet. Jeg har telt i flere farger, men føler det riktigst når jeg har satt opp det grønne. Telt er ikke der for å pynte opp naturen.

Jeg kjøpte et par Crispi Svalbard brukt og gikk en god del med dem i et par år. De ble etter hvert solgt videre, fordi de hadde for lite ankelstøtte for meg. Det er klart en «bortoversko». Men veldig varme og solide. Nå skal aldri jeg over Grønland, men om jeg skulle ville jeg si den var ideell til det..

Finn i alle fall en med D-håndtak. Veldig mye bedre å spa med enn T. Særlig med votter.

Det blir ikke kjørt noen spor. De kjører med skuter når de setter opp stikkene, men det sporet kan blåse igjen på noen minutter, så det rette er å forberede seg på å gå uten noe spor i det hele tatt. Er du heldig så er det andre som har tråkka løype for deg.