Lompa

http://www.helsportwebshop.no/catalogsearch/result/index/?price=-1000&q=Spitsbergen Redigert: Huffda, jeg linka til feil bukse. Det var denne jeg mente (som også er på salg): http://www.helsportwebshop.no/fenris-fusion-bukse-herre

Du har helt sikkert rett, om man tenker på slitasje fra fotturister osv. Det virker som nasjonalparker gir et enormt sug i DNT.. Jeg tenker mer på at slike nasjonalparker gir vern mot reguleringskåte politikere og uvettig hyttebygging.

Bra tråd! Aclima har flyttet sin fabrikk fra Krøderen til Estland. De har lagt sin garanti for etisk produksjon på nettsiden: http://aclima.no/responsibility

Hehe, skjønner den.. Men på den annen side bør man vel forvente at "villmarka" på den andre siden av grensa er mindre berørt av inngrep enn andre steder. Det er kanskje sånt som må til for å sikre varig vern for kommende generasjoner?

Regnestykker blir alltid litt rare. Ulvene er individer, slik som oss mennesker. For enkelte tar blodrusen overhånd.. I sommer gikk jeg en tur fra Vinstervatn og opp til Gråhøi (øst for Valdresflya). Jeg vassa i sauekadavre. Så sikkert 15-20 stk. Etterpå fikk jeg greie på at en enkelt ulv hadde tatt opp mot 40 sauer på et par dager. De nærmeste lå bare et par hundre meter fra Mørstadstøylen, hvor det var folk. Denne ulven ble heldigvis avlivet. For meg er denne saken veldig komplisert. Hvorvidt vi skal satse på matproduksjon i utmarka eller ikke, kontra det å bygge opp større rovdyrstammer.. I dag dyrker vi korn for å fø opp kuer og griser på båsen (Mener å huske at 70-80% av norsk korn går rett i dyrene. 10 kg kraftfor trengs for å produsere en kilo kjøtt..). Det snakkes ikke så mye om etikk og dyrevelferd i den sammenhengen.. I stedet kan vi øke produksjonen av ku, sau og geit på utmarksbeite. Vi kan også ta ut mer elg og rein. Dette er betydelige kjøttressurser som er produsert på en svært "grønn" måte. Helt siden steinalderen har mennesket drevet "forvaltning" av viltet, og forsøkt å kontrollere rovdyrbestandene. Det fins ingen "opprinnelig naturtilstand" vi kan øke ulvetallet til. En natur i balanse vil vi uansett aldri få. Til det er våre inngrep og reguleringer for store. Det blir et politisk spørsmål hvor mange vi skal ha av de ulike artene. (I tillegg har svenskene en annen rovdyrpolitikk enn oss, så det kommer et jevnt sig av ulv og bjørn over grensen. Svenskene har vel 2-3000 bjørn, mot våre 200. Forskjellene er like store for ulvens del. Bjørn og ulv har passfritak i følge Shengenavtalen, så det er ingen som stopper dem ved grensen..) Jeg er for et mangfold i naturen, men vi må ha med hele spekteret..

En ting som reduserer min villmarksfølelse, er når jeg går i høyfjellet og møter på oppsatte varder med rødmalte T-er. Når naturen blir tilrettelagt, reduseres min villmarksfølelse.

Bare å gå i tjukke skauen det, så ser du ikke flyene… Villmarksfølelse gir det også

De står høyt, men som du ser har dette skrånende ender. Høyt nok til vanlig vintertelting. Skal du krysse Svalbard ville jeg kanskje velgt noe tyngre, men for en vanlig norsk vinternatt med litt ruskevær holder det mer enn bra nok. Om du vil ha dem litt høyere kan du se på Skule. Det er et par hundre gram tyngre. Forteltet er mindre. http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-skule-rs-2-p-377-c-146.aspx

100 gram over kravene dine, men et godt tunneltelt: http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-abisko-lightweight-2-p-116.aspx

Den sørsøtlige delen av Hardangervidda er det stedet i Sør-Norge jeg får sterkest villmarksfølelse. Sør for Kvenna, mellom Songa og Møsvatn. Ellers kan jeg få sterkere villmarksfølelse i områdene øst for Glomma, hvor det er størst tetthet av de store rovdyrene. Når lydene utenfor teltet om natta faktisk kan være bjørn eller ulv. Det gir en ekstra dimensjon til friluftslivet.

Ja dessverre. Det er derfor pulken er oppfunnet..

Det er nettopp smørelomma på Ingstad som gjør den så kjip å svinge med. Det er nettopp denne grunnen til at jeg ville valgt E109 (eller Vetletind). Eller hvis smørelomme er viktig, ville jeg valgt en smalere fjellski, som Nansen eller E99..

Hvis det er vintertur det er snakk om, så er det også begrenset hvor mye man kan gå med. Det blir utrolig mye vanskeligere å gå på ski med 25-30 kg på ryggen..

Skien er ikke for stiv for å gå med, men lengdestivheten gjør at det ikke harmonerer med innsvinget. Når man setter skia på kant tar tuppen og bakskien mye hardere i snøen, og det stive midtpartiet gjør at skien ikke lager en bue. (Bruker Scarpa T4 eller Asolo Alaska, alt ettersom..) Jeg mener at Ingstad ville vært en mye bedre ski om den hadde vært litt bredere på midten. Som lett toppturski ville jeg mye heller valgt Vetletind (evt Storetind).

Nå som Madshus har kommet med sine nye feller Intelligrip, faller argumentet for kortfellsystemet til Åsnes. Åsnes har prøvd å beholde et smørespenn på Ingstad, og det gjør at skien blir for stiv på midten i forhold til innsvinget den har. Når den kantes lager ikke innsvinget en jevn bue. Jeg forstår ikke hvordan man kan knekke par etter par med sånne ski.. Da brukes de kanskje til ting man heller burde brukt kraftigere ski til?

Har Åsnes Ingstad men Voile 3-pin, og er lite fornøyd med svingegenskapene. Ville gjerne byttet med Fischer om jeg kunne handlet om igjen...

Man har rodd, seilt og padlet på sjøen i uminnelige tider, på samme måte som man har gått på ski og beina på fjellet. Fjellet var arbeidsplass (jakt, høsting) på samme måten som sjøen. Det er bare i ny tid at fjellet blir sett på som et rekreasjonslandskap. Snøskuteren er heller ikke laget som leketøy... Det er ganske historieløst å sammenligne sjøen med asfaltert vei. Mitt (og andres) poeng var bare at dersom det hadde vært motsatt, at motorisert ferdsel (utenom nyttekjøring) var forbudt på sjøen, ville vi diskutert de samme problemstillingene som vi gjør rundt skuterkjøringa på fjellet i dag.

Enig i alt du skriver, men har ikke erfaring med base oil. Gir det dypere inntrenging i sålen?

Men det er lov med alle slags motorbåter overalt. Hvorfor aksepterer vi det? Vi som verken bor ved sjøen eller har næringsvirksomhet der, kan vel ro eller padle?

Slike steinrøyser som vokser kalles "varp". Det fins faktisk kvistvarp også. Man slenger på en stein hver gang man går forbi. Å ikke gjøre det kan bringe ulykke.. Gammel overtro. De fins valdig mange steder. Jeg er helt enig med deg Kjell Iver, at det er masse uvettig vardebygging som ødelegger gamle fangstanlegg og andre kulturminner. Det er forresten kommet ei veldig fin bok om ulike varder og steinsettinger i fjellene i Dag G sine områder. Anbefales: http://www.vaf.no/arkiv/2013/08/spennende-ny-fylkeskommunal-kulturhistorisk-bok/

Tipper de fleste signerer, ja. Har gjort det selv, selv om jeg er kritisk til DNTs eget bråk..

Sjukt misunnelig!

Enig med REs. Jeg synes parallellen til sjøen er meget god. Det handler om hva vi er blitt vant til. Om skuterkjøring hadde vært tillatt i 50 år, og man i dag skulle innføre lystkjøring med båt i skjærgården, ville protestene vært de samme..

Jeg støtter jo prinsippet, men jeg vet ikke hvor troverdig DNT er i denne saken.. Hvor mye bråkete viselkjøring genererer de? Hvor mye bråker de ikke i Jotunheimen under Vinjerock? Hvor sterkt har de jobbet for å få kjøre på Snøheimveien? Hvor mange dieselaggregater står og durer i nasjonalparkene? Det er stille i glasshuset...

Jeg ville lagt vekt på bråk hvis du skal bruke den til å varme opp inni teltet i den kalde årstiden. Nå i helga lå jeg i lavvo med en kompis som har Primus multifuelbrenner. Den bråkte veldig mye mer enn min Coleman 442. Når man har den på noen timer i teltet blir det viktig etter hvert..