Lompa

Man har rodd, seilt og padlet på sjøen i uminnelige tider, på samme måte som man har gått på ski og beina på fjellet. Fjellet var arbeidsplass (jakt, høsting) på samme måten som sjøen. Det er bare i ny tid at fjellet blir sett på som et rekreasjonslandskap. Snøskuteren er heller ikke laget som leketøy... Det er ganske historieløst å sammenligne sjøen med asfaltert vei. Mitt (og andres) poeng var bare at dersom det hadde vært motsatt, at motorisert ferdsel (utenom nyttekjøring) var forbudt på sjøen, ville vi diskutert de samme problemstillingene som vi gjør rundt skuterkjøringa på fjellet i dag.

Enig i alt du skriver, men har ikke erfaring med base oil. Gir det dypere inntrenging i sålen?

Men det er lov med alle slags motorbåter overalt. Hvorfor aksepterer vi det? Vi som verken bor ved sjøen eller har næringsvirksomhet der, kan vel ro eller padle?

Slike steinrøyser som vokser kalles "varp". Det fins faktisk kvistvarp også. Man slenger på en stein hver gang man går forbi. Å ikke gjøre det kan bringe ulykke.. Gammel overtro. De fins valdig mange steder. Jeg er helt enig med deg Kjell Iver, at det er masse uvettig vardebygging som ødelegger gamle fangstanlegg og andre kulturminner. Det er forresten kommet ei veldig fin bok om ulike varder og steinsettinger i fjellene i Dag G sine områder. Anbefales: http://www.vaf.no/arkiv/2013/08/spennende-ny-fylkeskommunal-kulturhistorisk-bok/

Tipper de fleste signerer, ja. Har gjort det selv, selv om jeg er kritisk til DNTs eget bråk..

Sjukt misunnelig!

Enig med REs. Jeg synes parallellen til sjøen er meget god. Det handler om hva vi er blitt vant til. Om skuterkjøring hadde vært tillatt i 50 år, og man i dag skulle innføre lystkjøring med båt i skjærgården, ville protestene vært de samme..

Jeg støtter jo prinsippet, men jeg vet ikke hvor troverdig DNT er i denne saken.. Hvor mye bråkete viselkjøring genererer de? Hvor mye bråker de ikke i Jotunheimen under Vinjerock? Hvor sterkt har de jobbet for å få kjøre på Snøheimveien? Hvor mange dieselaggregater står og durer i nasjonalparkene? Det er stille i glasshuset...

Jeg ville lagt vekt på bråk hvis du skal bruke den til å varme opp inni teltet i den kalde årstiden. Nå i helga lå jeg i lavvo med en kompis som har Primus multifuelbrenner. Den bråkte veldig mye mer enn min Coleman 442. Når man har den på noen timer i teltet blir det viktig etter hvert..

Har møtt en del som løper i Rondane. Senest i midten av oktober. Med miniatyrsekk som max var 2-3 kg. Så uforsvarlig ut med mine øyne.. Men Rondane kan egne seg veldig bra for løping.

Hodelykta må av når man nærmer seg vannet. Ellers er fisken over alle hauger før du får kroken i vannet. Jeg setter meg ned noen minutter etter at lykta er avskrudd, slik at nattsynet kommer igjen. Så sniker jeg meg ned til vannet. Viktig å ikke sende vibrasjoner ut i vannet når fisken går så nær land. Før løvfallet vil det være mer insektliv under trærne, og derfor kommer fisken dit for å finne mat..

Jeg har bare prøvd Magnum BC en gang, og da var det hardt føre. Bindingen skrapte nedi under sving. Den burde hatt oppbygningsplate.. 75mm gir en helt annen følelse med bakskia, særlig under sving, men også når man skal løfte skia i dyp snø. Jeg vil for øvrig anbefale hælløftere til alle fjellski og bindingstyper. Ikke minst for folk som er plaget med gnagsår. http://www.oslosportslager.no/produkt/g3-8-mm-climbing-heels-halloftere-5750.aspx

Det der har jeg prøvd, og det er mye vanskeligere å få ned undertøyet med ei bukse som bare åpnes til ei side. Man må i tilfelle ta av selene, og da kunne man jo like godt bare ta det på vanlig måte.. Med f.eks Trollveggenbuksa, så får man stukket rumpa så langt ut av åpningen at det er plass til å få skjøvet undertøyet langt nok ned. Det er min erfaring i alle fall. Det er mulig å lufte med bakluka også om ønskelig..

Jeg har også Norrøna Trollveggen, og selv om jeg ikke er jente hender det jo at jeg må levere sittende jeg også.. Trollveggenbuksa er ei selebukse, og har en fin "bakluke" som opereres med glidelås. Ingen problem å få ned longs osv etter at man har åpnet luka.

Ut med innerstøvelen når du kommer i teltet, og heng den opp. Men hvis du har problemer med våte innerstøvler, kan det kanskje være et alternativ å bruke en dampsperre?

Det der blir bra! Madshus lager en kortfell hvor hårene bare sitter på midten, altså midt under skia. Den er veldig smart. http://www.oslosportslager.no/produkt/intelligrip-skin-skifeller-28021.aspx

Er litt lei av dette: jegerne fra Oslo driver opp prisene.. Der jeg jakter i Valdres er det jegere fra Sunnmøre som har drevet prisene sånn opp at oss vanlige dødelige (fra både Valdres og Oslo) ikke kan konkurrere. Noen har for mye penger og tar seg til rette på usmakelige måter. Ikke gjør det til en Oslogreie uten å kunne belegge det..

Det begynner å bli litt sent nå. Best før løvfallet på høsten. Det er viktig å ikke skremme fisken når den står så nær land i mørkningen. Hodelykta må være avskrudd lenge før man kommer til vannet. Tramping og snakking forplanter seg lett, så bruk mye tid på å komme lydløst i posisjon. Jeg harver helst under store trær som henger over vannet. Fisken beiter på larver osv som faller ned fra trærne. Ei lang stang og diger markklyse er tingen. Det går også an å kaste ut litt med ei kortere stang, men fordelen med lang stang er at snøret ikke trenger å berøre vannflaten. Bare markklysa.

Det er mye mulig at gon bare brukes i landmåling. Jeg er såpass gammel at jeg lærte måling på gamlemåten, med nivelleringskikkert, kompass og triangulering..

Til den bruken du har skissert over, vil jeg si at det ikke er verd det. Kjøp rimelige og enkle feller og kutt dem bak hælen his du absolutt vil ha slike, men for "bortoverskitur", som på Hardangervidda, er det ikke nødvendig.

Jeg synes du drar opp en viktig diskusjon om kunnskap og marginaler i forhold til elektronisk sikkerhetsutstyr, men er ikke enig i det motsetningsforholdet du setter opp i forhold til vekt.. På lengre turer har jeg med mobil, GPS og en ladeenhet, til sammen 490 gram (ja, jeg gikk til kjøkkenvekta..). Kortere turer blir uten laderen, så da er det 300 g. (Mulig jeg kutter GPS-en når jeg blir fortrolig med nedlasting av kart i smarttelefonen, og har sjekket at den funker i kulda..) Jeg har med GPSen i sekken, men den er sjeldent ute. Det var stort sett fra begynnelsen. Den er allikevel en del av sikkerhetsutstyret. Jeg har hatt bruk for den, på ski i whiteout, hvor jeg visste at det var et stup et sted foran meg. Den tillot meg å fortsette. Uten den måtte jeg ha gravd meg ned. På jakt i tjukk tåke. Jeg hadde overlevd helt fint uten den, men den gjorde det mulig å finne hjem før natta.. Når det gjelder utstyr som skredsøkere, "airbagsekker" og sånne ting, så kan det bidra til at man tar større sjanser i naturen. Dette setter jeg i en annen kategori enn GPSen.. Mitt poeng: Er helt enig med deg i at kunnskap om naturen er det aller viktigste, men en del sikkerhetsutstyr gir bare litt større sikkerhetsmargin. Man klarte seg helt fint i naturen før førstehjelpskrinet var oppfunnet også, men jeg vil likevel si at jeg foretrekker den ekstra sikkerheten det gir meg.

Det er gjerne sånn at utstyr som skal brukes til flere ting, ofte medfører kompromisser. Jeg har til gode å prøve en fjellskistav med fast plasttrinse som er god. Store lærtrinser er mye bedre i løs snø. Men typene med lærtrinser har ikke avtagbare trinser for sommerbruk (men det gjør vel ikke så mye om man har på trinser også om sommeren?) Låsemekanismene er en svakt punkt på slike staver, og sånne man skrur på plass går etter min erfaring raskere i stykker (og er vanskelige å operere med votter). Jeg ville valgt en type med en bedre lås. Dess flere ledd, dess flere ting som kan gå i stykker.. Dette er en veldig god stav til topptur og fjellskitur (men dessverre bare todelt): http://www.oslosportslager.no/produkt/gipron-797-flicklock-rondane-teleskopstaver-7073.aspx

Litt nerding.. Går inndelingen til 400 i stedet for 360, så heter det gon og ikke grader.. Støtter ellers anbefalingen av de enkle Silvakompassene. Til vanlig turbruk er det ikke nødvendig å ta en så nøyaktig kurs at man har utbytte av speilkompasset. (Hvis ikke man kan få annen bruk for speilet da.. )

Det er en del spesialistbutikker som har godt utvalg, og jeg velger heller å handle hos dem enn å importere selv til samme, eller litt lavere pris. Grunnen er at jeg ønsker å ha slike butikker. Jeg ønsker at det skal finnes en butikk som har godt utvalg og kompetent personale. Hvis de bare opplever at folk kommer inn i butikken for å prøve klær som de senere kjøper over nettet, så mister de sitt levebrød. Jeg har ikke noe imot at pengene mine havner i lomma på en som driver god butikk her i Norge, hvis jeg får service i retur.. For eksempel hva gjelder veiledning, råd, håndtering av reklamasjoner osv.

Den står i hylla ved siden av Iacob Sømmes Ørretboka og Tore Quenilds Ørret og ørretfiske. Tre klassikere!