Gå til innhold
  • Bli medlem

Lompa

Aktiv medlem
  • Innlegg

    6 563
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    60

Alt skrevet av Lompa

  1. Acapulca har det klart beste festet for draget på pulken, etter min mening. Det er lettere å kunne styre enn noe annet. Du vil sette veldig pris på det den dagen du må forsere en skråkjøring med litt lass i pulken.. Man kan da sette armene bak på draget, og hjelpe å holde den oppreist.
  2. Lompa

    Spor av folk

    Uvitenhet er vel største årsaken til at kulturminner blir ødelagt, på fjellet som i bygd og by. Men en observant leser av kart ville kunne få noen hint av navnet på vannet.. Det er en bra jobb for en som liker seg ute. Bare så synd at det er så mye byråkrati som må gjøres inne..
  3. Lompa

    Spor av folk

    Siden jeg lever av å tyde gamle spor, har jeg kjeftet en del på DNT for dette. Man har ikke alltid vært like bevisst hva oppmerking av stier fører til.. Et fint eksempel nord for Krækkja turisthytte. 3-400 m vest for hytta går stien helt inntil ei 1000 år gammel fangstgrop for rein. Det ble kanskje litt farlig med et dypt hull like ved stien, så de fylte det nesten helt igjen så ingen skulle falle nedi. Da var det ikke lenger noen som så fangstgropa, så man tok en av hellene og reiste den opp, slik at folk kunne se restene av gropa. Denne reiste hella ble i neste omgang en perfekt stein for å male en rød T...
  4. Ikke på Vidda, hvor alt er snødekt. Er ellers helt enig med qwer ovenfor her. Ville ikke nølt med å bruke vannene. Det er som regel ikke farlig når magasinene tappes. Det medfører stort sett bare at det blir liggende is oppover på land.. Men som qwer skriver, så kan det oppstå strømmer. Dette ser man på kartet. Dersom det er et sted hvor vannet er grunt og smalner inn, kan det bli et sånt typisk skummelt sted.
  5. Slik du beskriver prosjektet, kan det bli overnatting på topper, også på vinteren. Jeg ville vært skeptisk til en del av de ultralettvektteltene til dette bruket. Spinklere duk spinklere stenger, færre barduneringspunkter osv.. Siden du skal ha med deg kamerautstyr du må passe godt på, tror jeg ikke du får plass i et enmannstelt. Jeg ville gått for et tomanns. Isolasjonen ligger ikke i teltet, men i underlaget og soveposen.
  6. Jeg blanda kanskje med Krosshaugen på Jæren. Det er en diger gravhaug fra folkevandringstiden, og vel den mest kjente Krosshaugen..
  7. Nå er vel de fleste stedene nevnt her hedenske, og har dermed lite med pilegrimsferd å gjøre. (Det har jo for så vidt padling også....) Utstein kloster burde vel passe bedre. Veøy i Romsdalen, Borgund, Grip..
  8. Det er et godt forslag hvis det er å øke konfliktnivået man ønsker.. Ulvestammen vokser i Sverige og Finland, og det "lekker" av og til inn nye individer. Det er bare å la dette skje naturens vei. Over tid vil det komme inn nye gener. Det er ikke lenge siden det var "en finne" på besøk i Norge..
  9. Fine slalåmbakker for hele slekta, fra enkle til vanskelige, men mest snille fjell. En haug med skiheiser. Ganske mye langrennsløyper. Mulig å gå turer fra toppen av heisene. Hundesledeturer kan leies. Det er typisk "lavfjellsterreng", mye åpen skog opp mot tregrensa. Granskog nedover i dalen. Massevis av fint fiske. Ørret og harr. Ikke vanskelig å få skogsfuglterreng i nærheten på høsten. Rafting er kult for både 14- og 19-åringer.. Hyttebyggingen har vært av det brutale slaget i en del områder nær skiheisen. Det ser ikke like ille ut på vinteren.
  10. Pakker bilen i kveld for å dra til Valdres. Utah-pudder for tiden. En kamp å gå i, men du verden så fint ned igjen..
  11. Helt enig. I tillegg er jeg gjerne svett når jeg stopper, og jeg ønsker ikke den fukten inn i duna. På en fleredagers tur på vinteren er det vanskelig å få tørket ting, og man kan ende opp med et dunplagg som ikke isolerer lenger..
  12. kjøpte den for 2500 mener jeg å huske..
  13. Tja, som en håndball, tenker jeg. Og da er den ikke helt hard, men kan formes i sekken.
  14. Ikke i det hele tatt. Den er ledig og god, og man kan for eksempel løfte armene uten at ansiktet havner langt nedi jakka, slik det er på flere av de tykke jakkene. Men nå bruker jeg bare dunjakke under pauser/i leiren. Jeg har aldri den på under bevegelse. Det blir for varmt.
  15. Den der plastikkdingsen oppå skien har ingen funksjon. Jeg har mistet en, men det er ingen forskjell. På begge skiene mine skjer det samme som Dalmann beskriver, at fellen "åpner litt" i fremkant. Jeg tror løsningen blir Madshus sine Intelligrip feller, i stedet for å modifisere sålen..
  16. Jeg lette en del blant lettvektsjakkene, men fant ingen som går ned over rumpa. Det samme gjelder de lette primaloftjakkene jeg har sett på. (Mulig utvalget er blitt bedre de senere årene) Rumpa er et stort stykke kjøtt, hvor det potensielt er stort varmetap. Det var det som ble utslagsgivende for meg.
  17. Vanskelig å svare på, siden jeg er 2 m høy og alltid bruker XL.. Min jakke er en helt normal.
  18. Jeg har skiftet spiss på sånne for noen år siden. De må varmes, på samme måte som med andre staver. Da slipper de greit.
  19. Jeg har hatt ei Nanok Gateway i tre eller fire vintre nå, og er veldig fornøyd med den. Vet ikke om det er Pro eller ikke, men den ser helt lik ut som den i lenken.. God lengde over baken. Det er viktig for meg. Den lekker ikke dun, og er like god som da jeg kjøpte den. Det ligger en kompresjonspose i innerlomma, og jeg må si jeg er imponert over hvor liten den blir. Anbefales.
  20. Pass bare på å være forsiktig ved Synken. Inntaket til kraftstasjonen ligger hundre meter eller så ovenfor demningen.
  21. Hvis du skrur opp "mutteren" i andre enden av fjæra kan det være et mellomstykke som kan fjernes, slik at den passer til større støvler. Det er en del år siden jeg gjorde dette nå, men jeg mener det var sånn..
  22. Tror du er inne på noe helt sentralt her.
  23. Mener du at du vil ta med hvem som helst andre på tur uten å vite hva de kan, bare på bakgrunn av at de har våttkort? I rest my case..
  24. Det er uansett ikke kvistet neste helg...
  25. Det er fullt mulig å gå langs Rallarvegen (hvis du finner den). Veien går i tunnel under jernbanen flere steder, og de kan ha føyka igjen. Skal man krysse jernbanen må det skje oppå tunneltakene eller i de undergangene som er åpne. Husker på åttitallet en gang var det en som skulle krysse og ikke kom opp igjen på brøytekantene da toget kom (med snøfreser)! Jeg ville vel heller valgt å gå av på Hallingskeid og gå til Finse, i stedet for Finse til Haugastøl.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.