Lompa

Huffda, da blander jeg nok han med en annen fyr som også var med. Det begynner å bli en del år siden. Har aldri lært så mye om fluefiske som under den turen i Renaelva...

Jeg tror du må ha den lange typen for å få strekt deg ut.. Døren på siden kan åpnes innenfra, for jeg er rimelig sikker på at det er de samme dørene man har i versjonene med seter.

Jeg var en gang på fisketur sammen med en svenske som lever av fluefiske (Staffan ettellerannet). Han hadde kjøpt seg en gammel sykebil og innredet med det nødvendigste baki. Den var helt genial. Ellers har mange merker varebiler. Jeg ville valgt en med skyvedør på siden, ikke bare bakluke. Det blir litt greiere å komme ut og inn. Som denne f.eks: http://www.peugeot.no/oppdag/partner-varebil/varebil/p=exterior-design/

Dette prørsmålet har vært stilt noen ganger her på forumet, så prøv søk-funksjonen..

Det har vært nattetemperaturer under null, så det er fine forhold. Snø i massevis.

Det er mulig de er større i Sandungen og Rødbyvann, men det er gjedde også i Langvann.

Nei, det er jo ikke det. Melding om observasjon av bjørn = Noen få ganger iverksetting av bjørnejakt = noen ganger død bjørn..

Jeg er for å gi beskjed til fylkesmann/SNO osv. Det er klare føringer i det rovdyrforliket som ble gjort i Stortinget i forrige periode. For at forvaltningen skal kunne ta riktige beslutninger, er det behov for at de har så god kunnskap som mulig. En observasjon av enda en bjørn i Østerdalsområdet, kan faktisk bidra til at det tas ut et dyr der (hvor det er "mange" fra før) i stedet for i et område hvor det ikke er registrert dyr.

Jeg er for en stille natur, men akkurat denne bilturen opp på Galdhøpiggen skulle jeg gjerne sett:

Tenk på alle de som samler på fylkestopper, Dag. Det blir krise om man slår dem sammen!

Det er fin gjedde i de vanna der. En stor wobbler på slep kan gi skikkelig røsk i snøret..

Sølna er et annet alternativ. Fra Skjelåvollen ned til Sølensjøen. Må ha litt vannføring. Det er forøvrig mange fine elver i nordre del av Østerdalsområdet. Sømåa, fra Langsjøen til Isteren. Deler av Femundselva, Unsetåa Trysilelva, Renaelva..

For å komplisere det ytterligere littegrann, så er ikke en kg en kg.. Jeg kan fint gå med 25 kg i dagevis med en god sekk som passer meg, men kan få problemer med en dårlig sekk på 15 kg. En dårlig sekk kan gjøre at man får belastninger på feil steder fordi man kompenserer for ubehagelig bæresystem.

Er ikke enig i dette, men når det er sagt så er det mye man kan gjøre selv. For eksempel er justering av lengden enkelt. Det er bare å sage av, evt legge på en gummikappe. Høyden kan også bygges opp. Det vanskeligste er om hagla har for mye eller lite cast-off. Da må den legges feil i skuldra for at øyet skal komme rett over skinna. Hvis man starter med ei hagle som ikke passer, kan man fort lære inn en del uvaner som man må slite for å plukke av seg igjen.

Helt enig! Jeg tenkte på de øvre delene. Fra Hindseter (nedenfor fossen) og til Veolie må være perfekte for en packraft.

På jakta har ikke rekylen noe å si, men når du skal skyte 100 skudd på en kveld på lerduebanen, så betyr det kanskje litt.. Du kan komme ned i 3 kg med en sånn, men det er enkleste måte å kutte vekt på. Kutt løpslengden og kolben.. Redigert: Jo, rekylen har noe å si også på jakt i forhold til andreskuddet. Blir du slått for mye ut av stilling, må du bruker mer tid for å komme tilbake igjen.

Da skjønner jeg hvilket strekk du mener. Kartutsnittet jeg fikk opp inneholder noen bra dropp.. Det er fin fisk der også.

Ellers må vel Bøverdalen være bortimot perfekt. Enkel tilgang og fin elv. Deler av Sjoa (de øvre delene) må jo også være fin.

Du ligger an til et par overraskelser hvis du tror Jora er flat som en pannekake hele det strekket..

Skal du under 3 kg med de spesifikasjonene, er det ikke sikkert du får det til for den prisen. En sideligger er alltid lettere, så det er mulig du kan finne en der.. Jeg synes mange legger for mye vekt på hvor mye hagla veier. Enig med knutis, å finne ei som passer er det aller viktigste. Lavere vekt betyr også mer rekyl.

Jeg våger meg innpå med en generell kommentar, siden jeg bare har padlet seabirden. Når man skal skaffe seg sin første kajakk blir det gjerne til at man fokuserer litt vel mye på stabilitet. Det er ikke mer enn noen timer på vannet før man opplever at man er helt sikker i båten. Kjæresten min hadde aldri sittet i en kajakk, og ble helt trygg i Seabird expedition (LV) i løpet av ei helg. Sånn i ettertid har vi kommet til at vi nok kunne gått for en smalere kajakk til henne (selv om hun er godt fornøyd med den). Det jeg ville si er altså at dersom du har normal balanse, så trenger du ikke se så nøye på hvilken kajakk som er mest stabil. De er mer enn stødige nok begge disse.

Jeg har padlet både i Jotunheimen (Bygdin og Gjende) og på Hardangervidda (Kallhovd, Mår mfl). Det går helt fint. Er enig med deg i at bølger på innlandsvann er annerledes enn i havet. De er kortere og brattere. Jeg skjønner du kan få problemer med en rundbunnet smal kajakk og ei skjør åre, men den Expeditionmodellen det er snakk om her er relativt flat i bunnen. I tillegg er den i hardplast, noe som gjør at den tåler masse juling.

Det avhenger vel av hva slags teknikk man bruker når man entrer? Selv padler jeg alltid med grønlandsåre, og kan derfor sette meg på den med full vekt. Da har jeg aldri problemer med å komme meg ut og inn (og min kajakk er trang).

Nå har stødigheten hovedsakelig med skrogform å gjøre. Forskjellen på HV og LV er litt på lengde og volum, men de har samme skrogform. Det blir nyanser. (Lastekapasiteten er uansett mer enn nok på begge modellene. Man får i alle fall med det dobbelte av en stor ryggsekk.) Dette er en kajakk som er bygget for padling med ror, og er derfor relativt tung å svinge. Kajakkene er lette å entre, siden mannhullet er så stort (langt). At det skal være noe sikkerhetsmessig fordel med HV-modellen kan ikke jeg begripe. Det er heller motsatt, siden tyngdepunktet vil være en tanke høyere pga større oppdrift, samt noe mer vindfang. Helt enig med Bugten lenger opp.

Jeg har ei tohånds fluestang til laksefiske, og når jeg speykaster en stund med den, vrir den seg av og blir med i kastet. Den må jeg tape over skjøtene. Det er relativt vanlig for speykasting, siden de får en veldig vri når stanga er spent opp. Siden den er blitt såpass slakk, må det være enten at "hanndelen" er blitt slitt, eller at "hunndelen" har sprukket litt. Om det siste er tilfelle, kan man legge på en ny surring og så lakke. I det første tilfellet kan man legge et nytt lag stanglakk. Hvis slakken er liten, kan man nappe ut et par-tre hårstrå og legge mellom før delene monteres sammen. Det hjelper.