Lompa

Ulik krokstørrelse til ulikt markfiske. Jeg bruker små kroker (12-14) i elv og større (4-6) i stillestående vann hvor jeg skal ha store markklyser. I elv deler jeg ofte marken, slik at den blir en 2-3 cm lang "larve", og fisker den som jeg ville fiske ei nymfe. Lar den gå med strømmen, uten motstand.

Padling på Hardangervidda kan gi store bølger og dårlig vær. Det er flatt, vannene store, og vinden får godt tak. Har vært på jakt i dette området midt i september, og gått i tett snødrev.. Men det kan også være t-skjortevær. Med en baby ville jeg kanskje valgt et annet område.

Nå vet jeg ikke hvor små barn du tenker på, men det funket fint å sove med sånne øyenlapper man har på fly på min datter fra 2-3 årsalderen. En annen mulighet er kanskje heller å henge opp noe mørkt inni teltet? Slik man gjør foran barnevognen..

Så flott ut! Den elva (En fluefisker drøm), er det Grøtåa?

Jeg har hatt dem i noen år, men de blir ikke brukt så mye. De er ok om man skal pakke lett til hyttetur, men har lite i en utendørs leir å gjøre. Når det gjelder Crocs, så synes jeg ikke særlig om dem til vading. Hvorfor ikke da heller ta med seg en lett joggesko? De tørker raskt, og sitter godt på foten.

De kan bli sprø, så hvis du er redd for den ville jeg vært forsiktig. Ikke bruk moderne klumpsnøre. Må ha gammeldags "double taper" (DT). WF og skyteklumper spenner opp stanga hardere.

Ei syverstang er jo ganske kraftig, så hvis du skal bruke den både til fjell og sjø(ørret) ville jeg kjøpt ei som har litt stor spole. De har gjerne bedre brems. Men det er ikke nødvendig å legge allverden i den. Gamle snører kan det være greit å bytte ut.

Det er sikkert riktig, men det som da blir dumt er at man må lage en ny tråd når det skjer noe nytt i den gamle saken..

Det er jeg helt enig i. Det blir veldig vanskelig å reversere dette lokalt hvis hundrevis har kjøpt seg scooter.

Jeg ser at administratorene har stengt trådene om scooterkjøring. Dere får bare stenge denne også om dere vil, men jeg ville bare sende en lenke om den nyeste utviklingen i saken, at Sivilombudsmannen mener regjeringen har gått over grensene for hva en prøveordning kan være. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/underkjenner-snoescooter-forsoeket/a/23228807/

Stormmatter er unødvendig. Særlig på et 3-sesongstelt.

Jeg padler alltid med grønlandsåre (og har ei ekstra liggende på fordekket), og trenger dermed ikke årepose. Bare å sette årene ut i vinkel på kajakken. Grønlandskajakkene har en dekksrigg som er laget for dette. Har øvd i bølger opp til ca en meter, men bør sikkert dra ut i skikkelig fæl sjø også, for det er gjerne under slike forhold man går rundt. Har også erfart at ruller som vanligvis er enkle, er vanskelige i bølger. Det blåser her i Oslofjorden. Ut å trene i ettermiddag..

Det er litt skremmende å lese om hvor vanskelig det er for båter å oppdage dere. Jeg må tenke på litt alternative måter å kunne signalisere når jeg ligger i vannet. Fløyte er kanskje en mulighet? Laserpenn i vesten? Hvis man fremdeles har tak i åra hjelper det å holde den opp, men det kan være slitsomt over litt tid. Jeg padler som regel alene, så dette var tankevekkende.

Takk for påminnelse om hvor farlig padling kan være. Jeg padler alltid med ei reserveåre på fordekket.

Nå hører jeg til de som aldri kjøper telt med stormmatter, så dette har ikke mer lufting nede enn f.eks Fjellreventeltet mitt..

Ikke på mitt amerikanske telt.. Det så bare alt for tett ut.

Jeg dro på XXL for å kjøpe dette til dattera som hennes første telt. Det hadde ikke lufting! Ingen luker i det hele tatt! Det ble selvsagt ingen handel. Det er ikke nødvendigvis sånn at kjente merkevarer er så bra, de heller…

Sto og så over på Besseggen forrige helg. Det så bart ut på eggen, men det var is igjen på Gjende, så jeg tviler på at båten går.. Det var skiføre over 1400 moh for ei uke siden.

Ja, nylon var ikke riktig ord.. Det belegget du har på duken i det gamle helsportteltet er ikke en pustende membran. Belegget er/var tett. Sekker har heller ikke pustende membraner. Det er ingen poeng. Det er temperaturforskjeller på begge sidene av stoffet som avgjør kondenseringen, selvsagt sammen med mengden damp i lufta. Når en sekk er fylt ligger det andre ting direkte inn på duken, følgelig oppstår det ikke kondens. Grunnen til ikke å bruke slike membraner på sekker er at de er dyre (og forurensende å lage). At et lett, elastisk regntøy skal være mer pustende og mer vanntett enn ei skikkelig skalljakke, får du meg bare ikke til å tro. Beklager.

Jeg tar bare ansvar for mine egne handlinger. Det må være fint å kunne gjemme seg bak antatte handlinger av andre...

Membran i teltduk? Og ryggsekker? Det fins noen svært få telt med membran. Ellers er det stort sett nylon. Kan du nevne ryggsekker som har diffusjonsåpen membran? Kan du ikke forklare meg hva som er forskjellen på et pustende regntøy og ei skalljakke, hvis du mener at slikt regntøy har membran?

Det er ikke min mening å forsøke å gi noen dårlig samvittighet. Vi kan lite for at vi er født inn i den verden vi tilhører, og det går ikke å melde seg ut. Alt vi kan gjøre er å agere slik vi selv synes er riktig. Hvis pengene går til en oppussing som utbedrer et dårlig bygg, så er det selvsagt bedre. Hvis det bare er en kosmetisk oppussing fordi man ikke liker formen på skuffene eller fargen på benkeplata, så er det bare forbruk. Man kan gjøre ganske mye med sitt forbruksmønster. Fair trade, økologiske varer osv. Innen sportsutstyr er det ikke så mange som har orientert seg den vegen, men Patagonia er et forbilde. Stormberg har også noen gode tanker. Og Klättermusen.

Vi kunne latt være å gjøre noe med gassene som var nedbrytende på ozonlaget, og så ventet i 20-30 år til for å sjekke hvem som fikk rett. Skaden hadde da vært uopprettelig.. Er det en slik fremgangsmåte du forfekter? Du sier at verden blir bedre og bedre. Vel, disse endringene kommer hele tiden med noen bivirkninger. Skulle vi bare latt engelskmennene fortsette å pumpe sur nedbør over heiene dine på Sørvestlandet? De fikk det jo tross alt bedre og bedre i den perioden det pågikk...

Hvis rene markedskrefter skulle rå i den saken, ville vi knapt hatt elbiler på norske veier. Det er pga fritak fra avgifter, bompenger og gratis parkering at elbilene har tatt så store markedsandeler i Norge. Dette kunne skjedd også uten økonomisk vekst. Det er miljøorganisasjonenes påvirkning på det politiske systemet som til slutt har ført til disse endringene i avgiftsregimet.

Holder det ikke med forskning og statistikk som viser at dagens forbruksmønster ikke er bærekraftig? Engasjement er motoren for å få til endring.