Lompa

Telt ala det der Robens Buzzard er ikke vintertelt. Ventileringen sitter for lavt, og disse enstangsteltene blir lave og små for vintertelting. Du er lang, og med så skrånende ender som disse teltene har, vil du ligge borti duken. Særlig om du bruker et tykt underlag..

Sant nok, men de setter seg på deg på klærne og begynner å krype rundt for å finne et sted å feste seg. Forferdelige irriterende greier. Har både cap og trøye med insect shield. Vurderer bukse også. Men det går an å kjøpe selve stoffet også, og sette inn klærne med.

Klær med insect Shield skal hjelpe. De funker i alle fall mot mygg og hjortelusflue. http://www.magasinet.no/display.aspx?prodid=15436

Hvis man går på Hardangervidda eller Finnmarksvidda med holdningen "jeg hater mygg", så vil man få en dårlig tur.. Jeg har slutta å bry meg så mye. Har et myggnett jeg kan ha over capsen, men det er sjeldent jeg bruker det. Bruker ganske tettvevde skjorter og smører inn hender og ansikt med myggmelk. Trøyer med Insect Shield funker forresten også bra. Hvis man ikke vil begynne å røyke, kan man lage litt røyk med einer i bålet om kvelden.

Er det tørt så gjør et par billige langrensshansker susen. Godt grep og litt varme. Ellers fins det mange jakthansker som ikke er så tykke som Norrøna sine. Billigere også..

Jeg synes det er merkelig at bardunene i endene er samlet i en ski. Bardunene fra siden vil nødvendigvis måtte gnage mot en stålkant. En bardun til en ski. Resten snøplugger. Det gjør i alle fall jeg. Teltet vil også bli mer stabilt hvis ikke de tre bardunene i enden samles i ett punkt.

Vi blir garantert aldri enige, men punktet kraften overføres fra handa er i toppen av staven, der remmene i håndtaket går inn i staven. I fristil (som dette gjelder) føres aldri staven så langt frem at den står loddrett. Målet er å få ført piggen noe lenger frem, og samtidig kunne skyve like langt bak. For stavtaket kan faktisk bli lenger. Her tar du feil. For å få ført en stav med rett håndtak like lengt frem, må man bøye håndleddet i en vinkel som gjør det vanskelig å få lagt kraft i staven. I den siste delen av stavtaket griper bare tommel og pekefinger om staven uansett, så man kan skyve like langt bak. Faktisk får denne staven en bedre vinkel mot snøen i siste delen av taket.

Du tar feil i at hånden må lenger frem for å sette tuppen på staven lenger frem. Det er derfor håndtaket står i en vinkel på staven. Man kan sette tuppen (piggen) på staven noen cm lenger frem og samtidig beholde vinkelen i håndleddet. For å få det til med en rett stav, må man bøye håndleddet mer. Mener du at man kan levere nøyaktig samme kraft fra armen, uavhengig av vinkelen i håndleddet?

Jeg prøver en siste gang: Din sammenligning med de z-formede krankarmene er ikke riktig. Grunnen er at i sykkelksempelet vil kraften overføres fra bein til krank nøyaktig likt som om krankarmene var rette. Her har stavens håndtak en annen vinkel. Det gjør at staven tillates å settes ned litt lenger frem. Hvis man skulle sette en konvensjonell stav like langt frem, så måtte man bøye håndleddet mer, noe som gjør kraftoverføringen fra arm til stav vanskeligere. Man får ikke satt tilsvarende mye kraft i staven der fremme med en rett stav. Du må ta med kraftoverføringen fra arm til stav med i regnestykket før du påberoper deg fysikkens lover..

Akkurat når det gjelder utvikling av utstyret han bruker, så er det vel knapt en utøver i verden som er så seriøs og nitidig som Bjørndalen.

Jeg var gjennom denne prosessen nå i vinter. Endte opp med Dynafit Mustagh Ata og Dynafit TLT speed bindinger. Vekt er et element som må regnes med. Ingen ski fikser alt, derfor endte jeg på dette oppsettet, som er et greit kompromiss. Bredde 88 mm på midten. Noe bredere trenger jeg ikke, siden jeg ikke er den som søker dypt pudder. Denne kombinasjonen av ski og bindinger gir lav vekt, og funker på mange slags forhold. Jeg vil heller ikke ha full rocker, for jeg liker en jevn og lang bue når skien kantes. Det er helt sikkert mange gode ski der ute. Jeg ville gjort meg opp en mening om hvor mye vekt du vil legge på gå kontra kjøre. Ligger det rundt 50/50, kan et oppsett ala mitt funke bra. Er det mer fokus på å gå, bør du gå ned på bredde og vice versa..

Jaja, da synes jeg du skal si det til Bjørndalen, så slipper han å dumme seg ut…

Du har selvsagt rett i at kraften kommer i en rett linje fra håndtak til spiss, men siden et stavtak utgjør en pendel endres vinkelen staven står mot snøen gjennom hele bevegelsen. I slutten av taket er armene mye lavere enn i begynnelsen. Det medfører at man kan få ført staven litt lenger frem før stavisettet, og beholde grep i snøen litt lenger bak når staven blir mer parallell mot bakken. Altså kan man få en litt lenger arbeidsvei for hvert tak. Marginalt, selvsagt. Det blir ikke det samme som den kranken du linket til. Skal man låne analogier fra sykkelverdenen blir det mer som de ovale tannhjulene man bruker på en del sykler, hvor belastningen blir større på de punktene i bevegelsen hvor kroppen kan levere mest kraft.

Jeg må si at hukommelsen din imponerer langt mer enn skiene!

Staven vil få en annen vinkel mot underlaget, noe som kan bety at man kan trykke litt mer i slutten av hvert skyv (men helt marginalt, selvsagt). Målet er vel at det skal være mulig å få lagt mer kraft i staven enn i dag.

Jeg tenker at sånne ting er gode nyheter for oss mosjonister. Da kommer de game "ubrukelige" stavene på tilbud...

Ei 9-10 fots stang for slukvekter på 3-15 gram funker også veldig bra i sjøen (ikke til å pilke med..). Dette er så anvendelig at man klarer seg veldig lenge om man legger ulikt snøre på de to spolene. Ville valgt minst tredelt stang. Gjerne fire. Dersom man aldri løfter fisken med stanga (det dummeste jeg ser), så fikser slike stenger fint fisk på 5-6-7 kg, samtidig som de er følsomme nok til at ikke det bli kjedelig å få småfisk.

Det er morsomt med lettvektsbrennere, men det man sparer mest vekt på er bål. Er man på Hardangervidda f.eks, fins det einer om man har øynene med seg. Det krever litt øvelse i striregn, men også dette går. Frisk einer brenner intenst og raskt, med høy varme. Det ryker som et helvete, men da slipper man i alle fall myggen.. Har også brent bål mange ganger på DNT sine stikker (om sommeren altså..).

Man skal aldri bruke vadere uten belte! Jeg har padlet masse kajakk med vadebukse med jakke over. Drevet rulletrening og redningstrening i mange timer. Ingen problem.

Prøv Randselva. Ikke noe slår elvefiske.

Kunne jo blitt stygt på byen på lørdagskveldene også, om man skal drive skadefelling på alle hanner som blir litt pågående for å få parret seg..

Det er et poeng dette at man kan få varmluft fra kupeen. Rene varebiler har ofte hel skillevegg. Det er muig å montere Webastovarmer om ikke bilen har det. Er forresten bagasjerommet i Touran langt nok?

Oops, nå måtte jeg i skapet og sjekke. Hadde klart å innbillemeg selv at det var ren bomull. jaja. Men det jeg vet av erfaring, er at det tåler mye av gnister osv. Det er vel polysteren som gjør at det er så sterkt, da..

Praktisk. Så får man varma rævva litt før man står opp også..

Den største fordelen med G1000-tekstilet er at det tåler så vanvittig mye. Det er ikke syntetisk, så det blir ikke hull med litt sprut fra bålet. Det tåler mye når man braser gjennom skog og kratt. Jeg jobber mye ute (arkeolog), og har minst 4-5 mnd utendørs med hardt fysisk arbeid i den buksa jeg har i dag. http://www.fjellrevenshop.no/fjallraven-vidda-pro-bukse-long-p-1746-c-144.aspx Har aldri hatt noe plagg som har tålt så mye juling. Gir den noen lag med voks i baken og på lårene med jevne mellomrom..