Lompa

For best funksjon, 111. Hvis estetikeren i meg får være med: Høvik no 210. Den er så vakker at kaffen smaker bedre.

Ikke noe dumt forslag på forklaring over her. Det er mye trøkk i strømmende vann. Jeg har hatt en plastkajakk som var klemt flat av snø, og som jeg klarte å rette opp igjen ved bruk av varmluftspistol. Nå kjenner jeg ikke materialet i denne kanoen, men hvis det er samme type plast som i kajakker, så bør det gå greit. Varm opp hele det bulkede området (og et stykke rundt) gradvis, og ikke hold varmepistolen stille lenge på ett sted. Plast kan boble hvis det blir for varmt. Vekselvis ytter- og innerside, til det er helt gjennomvarmt (sånn at det nesten er vondt å holde på, men ikke opp mot temperatur man brenner seg på). Hold på ganske lenge, slik at det blir varmt helt gjennom. Hvis du da legger kanoen på flat og gjerne myk bakke, kan du prøve å tråkke den ut. Bruk et par planker å tråkke på, slik at du fordeler vekten utover et stykke. Ville prøvd meg med et par bord på en meter eller så på langs i båten. Da får du også en følelse av hvor mye den tåler av forming og bøying. Er du heldig sier det "blopp" og bulken spretter ut. Hvis ikke kan det være du må jobbe med det en stund.

Greit å tenke gjennom grunnen til at man har med spade. Er det for å kunne grave folk ut av skred, så må man flytte mye snø så raskt som mulig. Da bør man ha litt styrke og størrelse på bladet og et håndtak som er godt å holde i mens man jobber på spreng. Hvis det er for å bygge en levegg eller grop i forteltet så kan man klare seg med noe mye enklere. Jeg har nå bare en spade som er med på alle typer turer. Altså må den oppfylle de mest krevende kravene. Heldigvis har jeg ikke hatt bruk for å grave ut folk, men jeg vil ha de egenskapene, sånn i tilfelle.

Veldig uenig i det med farge. Alt for mange neontelt i fjellet. Jeg har telt i flere farger, men føler det riktigst når jeg har satt opp det grønne. Telt er ikke der for å pynte opp naturen.

Jeg kjøpte et par Crispi Svalbard brukt og gikk en god del med dem i et par år. De ble etter hvert solgt videre, fordi de hadde for lite ankelstøtte for meg. Det er klart en «bortoversko». Men veldig varme og solide. Nå skal aldri jeg over Grønland, men om jeg skulle ville jeg si den var ideell til det..

Finn i alle fall en med D-håndtak. Veldig mye bedre å spa med enn T. Særlig med votter.

Det blir ikke kjørt noen spor. De kjører med skuter når de setter opp stikkene, men det sporet kan blåse igjen på noen minutter, så det rette er å forberede seg på å gå uten noe spor i det hele tatt. Er du heldig så er det andre som har tråkka løype for deg.

De indre festene er neppe laget for større belastninger.. Jeg ville vært mer redd for å rive av noe enn å brekke stang.

Hvis du er plaget med mye fotsvette kan det være en løsning å ha en plastpose mellom innerste og ytterste sokk. Evt mellom sokk og sko. polposer er sterke, og holder lenge. Jeg kjenner ikke dette teltet og har derfor ingen mening om antall plugger, men om du synes snøplugger er dyre så går det greit å kutte til lette og gode plugger selv av tre. Jeg har ofte brukt «strø», de tynne lektene som ligger mellom lagene i plankestabler. Man får dem gratis på trelasthandleren..

Hvis forholdene er bra så går det, men er det gjennomslag så blir det veldig slitsomt på tynne ski og vinglete sko. Ville brukt pulk, da en sekk gir enda mer gjennomslag. En markaski er tilpasset vekt uten sekk. Forøvrig er det alltid fjellski å få kjøpt på Finn.no, og veldig ofte på loppemarkeder.. Heller et gammelt par fjellski enn et nytt par markaski, er min mening. Redigert: Som Håkan S skriver nedenfor her, stålkanter. Glemte det i farten, men om det blir hardt/skareføre så kan det bli veldig slitsomt uten stålkanter.

Å forberede hele ruta på en lengre tur med tanke på ur er krevende, og det er ikke gitt at ura alltid er den største hindringen. Enkelte ganger kan ura faktisk være letteste vei. Svaret vet man ikke før man kommer dit. Jeg drar nesten aldri på tur uten kikkert. Da kan jeg se langt frem og planlegge ruta som skal gås. Det kan ofte være lettere å gå en vid omvei enn å gå rett på, og så måtte ta en nittigraders når man kommer til vanskelighetene.

Hvis det lekker gjennom er det nødvendigvis en søm eller selve membranen som slipper gjennom vann. Impregnering hjelper mot at det legger seg vann i selve tekstilet, ikke holdbarheten i membranen. Selv om tekstilet er dyvått, skal en hel membran holde vannet ute. Enig med Grimner i at mekanisk slitasje er det mest vanlige. (Å kjøpe flere billigjakker i stedet for ei som er dyr er kanskje bedre for lommeboka, men definitivt ikke for miljøet. Produksjonen av de fleste membraner (som GTX, Stormberg sin og flere) er at de slipper ut disse fluorforbindelsene i produksjonen. Dess billigere, dess større sjanse for at det ikke er tatt miljøhensyn.. )

Enig! Grunnen til at det er barflekker om vinteren er som regel at vinden har blåst det snøfritt.. På vårsnø kan jeg velge bare rabber.

I utgangspunktet er jeg enig, men etter at et telt har vært i bruk litt så oppstår det fort strekk i noen sømmer. Særlig om det blir satt opp vått, og det så kommer sol. Da kan duken bli som trommeskinn. Jeg pleier å slakke duken litt om den skal bli stående gjennom dagen med sol på.

Hm, da har vi litt ulik erfaring. Trøsten er at det snart er slutt. Noen få frostnetter, så blir de aller fleste borte.

Det er jo særlig når man kommer i kontakt med tett vegetasjon man får dem på seg. De er ikke gode flyvere, og sitter gjerne i eller nær busker og kratt. Tørre rygger er bra, men det blir mindre fugl i sekken om man lar hjortelusflua bestemme vegen..

Neida, det er kompensasjon for at vi ikke kan brette beina inn i en bil i mediumklassen engang, og må derfor betale mer for både bil, økt drivstoff og forsikring. Vi må betale ekstra på fly for å sitte ved nødutgang, da avstanden mellom de andre seteradene er 5 cm kortere enn lårbeina våre. Vi må bruke sinnssykt mye mer solkrem, og alle vet jo hvor dyrt det er. Vi sparer til gjengjeld en del på konsert- og kinobilletter, for dit har vi sluttet å gå på grunn av hets fra de som er så uheldige å sitte bak oss. Men så må vi slukke den sorgen med noen øl på puben, så den besparelsen forsvant igjen..

Veldig enig med Jaahan. Lufta krymper mye når den blir kald, så det er nødvendig å fylle på. Bare å trykke på alt man kan.

Jakt på Finnskogen i helga. Plukka vel av meg vekta av en voksen tiur i hjortelusflue. De gjør jo ikke stort, er bare litt irriterende. Og, som skrevet lenger opp, sinnsykt mye steinsopp. Fint å få den for seg selv..

Jeg har et Mountain Hardwear med (lite) vindu selv, og venter bare på den dagen det sprekker i plasten/sømmen. Det har vært masse reklamasjoner på disse, og jeg er ikke overrasket over om de har sluttet med det.. Nå som teltet begynner å bli noen år, tør jeg ikke lenger ta det med til steder det kan få litt juling.

Imponerende at man kan (og tør) diagnostisere folk man ikke har møtt utfra et par såler. Alle mine sko er slitt skjevt, enda jeg har utallige timer hos ortoped, fysio og nevrolog. Kanskje jeg heller burde legge ut bilde av sålene mine på internettet..

Det er komplisert dette med produksjonssted og kontroll av arbeideres forhold. En form for standardisert merking med mulighet for kontroll hadde vært fantastisk. Medlamsskap i Etisk handel er jo en trygghet. Det er jo heller ikke slik at de er verdensmestre i arbeidsmiljø overalt i USA, så man kan vel ikke automatisk trekke konklusjonen at alt derfra er lagd av anstendig betalte arbeidere på golvet med for eksempel helseforsikring..

Coatingen er det veven i nylon er belagt med, altså det som gjør den lufttett..

Jeg ville aldri brukt aceton på tpu. Undersøk i alle fall først med leverandør. Dette burde vært sveiset, ikke limt. Et triks for ikke å feste til materialet under er å stikke bakepapir inn der hvor det skal forbli en åpning.

Når det gjelder Star Bajkal ville jeg stole vel så mye på ei fra 70-tallet som fra 2000.