Lompa

Jakkas fasong er like viktig som fyllet. Er hun en som fryser lett ville jeg gått for en lang modell som går nedenfor rompa. Den kan være så god den vil oventil, men hvis kroppens største kjøttstykke ikke er beskyttet så blir varmetapet stort og hun fryser lettere på hele kroppen. De siste årene har det vært en tendens til at jakkene blir stadig kortere.

Det er en stund siden jeg har gjort dette nå, men her er metoden jeg har brukt: Etter at jeg har knyttet den ene enden av garnet til tauet og den andre til sekken eller et eller annet ved det første hullet, så slipper jeg hele garnet nedi. Dette forutsetter at garnet er skikkelig rengjort og glir lett fra hverandre. Da er det bare å dra i den andre enden til du har det stramt. Da henger det skikkelig. Så slipper jeg opp den første enden til jeg har fått det dit det skal. Så er det bare å slippe, og garnet legger seg som det skal langs bunnen. Jeg dekker hullene med granbar og legger snø oppå. Da blir det ikke så mye is å hakke løs dagen etter.

Har absolutt ikke noe med friluftsliv å gjøre, men er det noen som har lyst til å le godt kan jeg anbefale "En mann ved navn Ove" av Fredrik Beckman.

Hva jeg tar med avhenger av hvor turen går. Er det helgetur hvor det blir bålbrenning, må det jo med pølser i en eller annen variant. Gjerne en halvmeter god kjøttpølse. Blir det matlaging over brenner i teltet, blir det ofte noe posebasert med litt ekstra godt å putte oppi. Evt en boks med sodd eller noe sånt. Mye god kraft. Skal det fiskes, så må jeg jo ha med litt folie og smør.

Når jeg spiser pastinakk så får jeg masse luft i magen. Endelig skjønner jeg hvorfor!

Hvis du skal ha tauet hengende over litt tid så må du ha synketau. Ellers vil det fryse fast i isen.

Jeg har kappet stenger på mange telt, og aldri opplevd merkbart slappere innertelt. Om det skulle skje, så har de fleste telt en mulighet for å stramme inn noe, enten nede ved pluggfestene eller mellom inner- og ytterduk. Man reduserer luftingen noe nede ved bakken, men det er jo nettopp poenget spør du meg.. Det er jo dumt å kappe stengene i et telt hvor man synes luftingen er akkurat passe, men hvis man synes luftingen langs bakken er i meste laget så kan man kappe. Det er lettere å korte ned stengene enn å forlenge dem. Det er kanskje derfor produsentene heller har for lange stenger enn for korte? Fordi det er mye lettere for oss å forkorte enn å forlenge..

Ved å forlenge pluggfestene slik du har gjort her, så øker du faktisk åpningen mellom duk og bakke. Når jeg ser på det oppsettet, er jeg ikke i tvil om at jeg ville ha kappet litt av stengene.

Visst er det en grunn til at det er slik, og jeg mente heller ikke å senke teltet helt ned til det ikke er åpning igjen. Det skal luftes der, men om man synes det blir for stor åpning så er det bare å senke litt. Det er nå min mening. Når man har kortet ned litt, så er det også lettere å kunne tette helt mot bakken på den ene siden hvis det blåser mye. De aller fleste telt har strammere fra ytterduk ned mot plugg-/stangfestene. Så kan man ha åpningen litt større på lesiden.

Jeg har heller ikke det aktuelle teltet, men uttalte meg generelt. Jeg snakker ikke om å kappe mer enn noen cm. Om man kapper 2 cm vil det utgjøre max 1 cm på glippen ned mot bakken. Innerteltet blir ikke hengende slapt av den grunn. Man må jo se på hvert enkelt telt hvor stor åpningen er, og hvor mye man evt vil justere. Ved å kappe litt får men også mindre belastning og strekk på sømmene, spesielt i opptørk etter regn, da duken kan stå som trommeskinn.

Greit det. http://wap.nrk.no/1.7974458 I dette eksempelet glaldt det vintertelting, men mange gjør det for tresesongers telt også.

Fordi de fungerer dårligere på min gamle bil. Jeg tilpasser utstyret mitt slik at det blir best mulig til mitt bruk. Jeg har kuttet stengene på flere av mine telt, fordi jeg vil ha åpningen mot bakken litt mindre. Dette er helt vanlig å gjøre.

Hvorfor kapper du ikke stengene hvis du vil ha det lenger ned mot bakken?

Eller som Wenche Foss sa for mange år siden da hun solgte et maleri. Hundre tusen her og hundre tusen der, det blir fort penger av det vet du.. Siden du går greit innenfor innerteltet så ville jeg mye heller ha de ekstra 30 cm med fortelt. I dårlig vær er det gull. Men som du sier, det skal jo måles mot de grammene da.

Forteltet på Anjan er større, men litt kortere innertelt. Hvis du er lang så kan det litt kortere innerteltet bli et problem, særlig siden det er et tunneltelt hvor veggene er skrå. Hvis du er under 185/190 ville jeg gått for Hilleberg pga det større forteltet og noe høyere rivestyrke på duken. 272 gram er ikke spesielt mye. Dette er uansett lette telt.

Kom over denne i dag: http://www.wildx.no/ De holder på med å etablere forening i Rogaland.

Du bør ha snakket med vegvesenet først. På denne tiden kan de holde vegen stengt i flere dager hvis været slår om. Du har derfor ingen garanti for å komme ut igjen på søndagen. Det er ei stor parkeringslomme langs vegen på flere hundre meter sør for Vandrehjemmet.

Har aldri hatt pulken i takboksen. Hvorfor ikke bare legge den rett på takrailene? Det tåler den da. Er det barnepulk så fulgte det kanskje med trekk også?

Vi kommer ikke til å bli enige, men bare for å få frem poenget mitt ordentlig. Jeg har også vært på turer hvor jeg ikke har brukt mer enn klærne på kroppen og et ekstra varmeplagg. Så jeg kunne også si at "erfaringen fra mange utedager viser at det er nok". Men jeg har også vært på tur når det uforutsette har skjedd. Da var i alle fall jeg sjeleglad for litt ekstra margin..

Du forutsetter at du kan kontrollere alt når du er på tur. Jeg mener at man ikke kan det. Man blir overrasket av uvær, man skader seg, turkamerater skader seg etc (gjerne i kombinasjon, det er i uvær uhellene ofte skjer..). Jeg er ikke uenig i at denne utstyrsmengden vil kunne være nok på de aller fleste turene, men man må etter min mening ta høyde for at det skjer uforutsette ting. Man kan selvsagt ikke ta høyde for absolutt alt som kan skje, så det vi diskuterer er jo hva vi mener er akseptable marginer. Trådstarter hadde pakket 2,2 kg ekstra klær. knadne mente at ei jakke på 0,6 var nok. Jeg har med ei ekstra undertrøye, ei underbukse og forsvarets "Anna", i tillegg til dunjakka. Det gir nok halvannen kg eller noe sånt. Mengden klær avhenger selvsagt også av hva slags toppturer der er snakk om. Jeg har også med mer brennstoff en knadne, så jeg har større mulighet til å få tørket klær i teltet. Og det å tørke vått tøy under dunjakka er vel ikke det smarteste om man vil beholde isloasjonsevnen i det eneste ekstra plagget man har med..

Fjellrypejakt er det fineste som fins! Veldig bra med beskrivelsen av letingen etter fuglen. Alt for mange gir opp letingen etter noen få minutter. Man har et ansvar for å finne den fuglen hvis man har skutt den.

Det er forskjell på å klippe neglene og kappe av seg fingeren. Visst blir det lettere, men det er ikke sikkerhetsmarginer igjen. Det er ikke alltid været er sånn at du bare kan roe ned en halvtimes tid for å tørke klær på kroppen. Kanskje vinden river sånn at du må jobbe som en satan for å få opp teltet. Kanskje noe skjer med en turkamerat så du må jobbe ekstra. Kanskje slår været om til sludd og regn.. For meg handler ikke dette om komfort, men om sikkerhetsmarginer.

Galskap, spør du meg. Hva gjør du med klær som er gjennomvåte av svette? Særlig når du har kuttet mengden bensin så du ikke kan tørke i teltet..

Fjellreven har hatt refleks på bardunene i alle fall i 5-6 år. Det var en aha-opplevelse første gang jeg lyste på det med hodelykta. En ting er at det er blitt lettere å finne igjen teltet om man er litt unna. Enda viktigere er det at jeg har slutta å snuble i barduner når jeg skal ut å pisse om natta.

Jeg er enig med eirikw i at det er timene som avgjør hva slags nivå man når, men jeg er uenig i at det utstyret du har er så veldig egnet til topptur der moroa på vei ned igjen er viktig. BC-bindinger suger til telemarkkjøring. Det er fullt mulig, men gir mye dårligere kontroll. Jeg ville også gått for T4, Voile 3-pin og 10mm plater. Husk å få montert hælløftere. Helt nødvendig til topptur. Jeg har Ingstadskien, og det er ikke en god kjøreski. Siden du ser på Storetind, så er kanskje Fisher 129 (evt 109) et alternativ. Litt mykere tupp på disse.. Mange låser seg til Åsnes pga deres kortfeller. Madshus' Intelligrip skins gjør samme jobben, kanskje litt bedre.