Lompa

Skitur der oppe på den tiden er fantastisk fint! Man kan nå flere topper over 2000 meter på langrennski.

Er helt enig med deg. Det virker som vi gjør ganske like prioriteringer på tur. Etter at jeg kjøpte Recon har andre sekker ned til 45 liter blitt liggende fordi den er så sykt god å bære. Det der med to underlag har jeg ikke skjønt. At man vil ha et beskyttelseslag under et oppblåsbart forstår jeg, men så tykt som Bamse trenger det etter min mening ikke være. Så slipper man å ha noe utenpå i det hele tatt.

Før hadde de kuleste fjellfolkene de største sekkene. Nå har de de minste.. En 60 liter sekk er mer enn stor nok hvis man har investert tusenvis i lettvektstelt, lettvektssovepose, lettvektsunderlag og lettvektsmat. En hundreliters sekk kan være for liten hvis man går med det gamle firemannsteltet, Iglosoveposen, fiskeutstyret og litt ekstra godsaker oppi. Det handler om hva man vil kjøpe nytt av utstyr. Større sekk eller mindre saker å putte oppi den..

Etter min mening er den pulksekken unødvendig. Det beste med å gå med pulk er å slippe å ha noe på ryggen. Da kan man lufte mye bedre.

Hvorfor ikke en lavvo? Denne er en lettvektstype. Det aller beste med en sånn er at det er ståhøyde inni.. http://www.helsport.no/lavvo-light

Det er nok fordi Aura er en ski som er beregnet for å kjøre hardere og tøffere, og dermed ikke kommer helt til sin rett uten å ha en kraftigere binding og støvel. Hvis innvendingen din er estetikk så er det jo en smakssak, men jeg synes personlig at Völkl-skia er mye mer 2008 og at Dynafit-skia er mer moderne, både i form og dekor.

Kjellerbod: Ski, pulk, skisko, smørebenk, padleutstyr, fiskeutstyr pluss div "hardt" vinterutstyr. Loftsbod: Soveposer, telt/tarp, kite/skiseil, underlag, sekker, klær ute av sesong. Soverom: Skuffeseksjon: Kokeutstyr og tørrmat, et par skuffer til småtteri (hodelykter, kniver, GPS, kompass, øks, pakksekker, dilldall..), en stor skuff til kart. Våpenskap med våpen og gassbokser.

På topptur teller de 600 grammene pr ski ganske mye og vil være en ulempe, mens de vil være en fordel i slalåmbakken. Så får du ta en gjennomgang med deg selv i forhold til bruken..

Enig. Mye pose for pengene, og god margin for temperaturen i snøhula.

Fint å gjøre mens man venter på fiskesesongen. For min del så er de små tørrfluene for knotete og vanskelige å binde, så de kjøper jeg. Streamere, laksefluer og nymfer er enklere, så de kan jeg lage selv. Det er forresten nydelige gaver til fiskekompiser. Jeg husker den første ørreten jeg tok på egen flue. En fantastisk opplevelse! Hadde tatt en god del på kjøpefluer før, men det var en utrolig god mestringsfølelse.

Ja, de store skogsmaskinene er en ulykke!

Der har du et veldig fint oppsett til toppturer. Det går helt utmerket å kjøre i bakken med dem også, men de vil føles litt mer urolige enn en ren bakkeski, som ligger "dødere" på snøen. Særlig i høy fart.

Hovedårsaken til den utviklingen i veinettet fra 1929 er at man sluttet å fløte tømmeret ut. Så og si alle vann i Marka er regulert, for å kunne kontrollere vannmassene for tømmerfløting. Når man fikk store tømmerbiler var dette en enklere måte å få ut virket på. Disse kartene forteller ikke om en intensivering i skogsdriften, men om ulike måter å transportere tømmeret på. Interessante kart!

Skiforeningen står for en smal type friluftsliv og jobber knallhardt for bare det, gjerne på bekostning av andre typer friluftsliv (jf Rødkleiva).

Eventyrskog og naturlig skog... Går man 100 til 300 år tilbake i tid var skogsdriften mye hardere enn i dag. Det ble hogd flatt i hele Marka for å brenne trekull til jernverkene og fløte bygningstømmer. Det var så ille at Løvenskiold (eller var det Anker?) bygde en diger heis (Kjerraten) for å heise tømmer nesten 400 høydemetre opp fra Steinsfjorden for å fløte det ned gjennom Krokskogen til Bærumsverket. I tillegg svedjet finnene som bodde der inne. Det fins ikke "naturlig skog" i dette området. Absolutt alt er påvirket av mennesker. Jeg er selvsagt enig i at den evindelige grana er noe dritt og at flatehogsten ødelegger artsmangfoldet, men det er faktisk skogsdrift som har formet skogen også i de områdene man nå kaller "eventyrskog". Jeg er uenig i å begrunne vern i sånne romantiske, historieløse og innholdsløse begreper. Men bevares, jeg er for mer vern, og ikke minst en bedre skogsdrift.

Alle geitene på Beitostølen er pr definisjon på setra. Det fins ingen gårder der oppe. Det fins en geitebonde nede på Beito, og et par litt lenger nedover som også har dyr på setra (stølen) på Beitostølen.Den lokale osteproduksjonen der oppe har vel opphørt etter hva jeg har hørt. I stedet leverer geitebøndene der til Tine, for den nye hvite geitosten deres.

Noe ensidig fremstilt, dette. Noe av grunnen til at Marka er så ettertraktet som friluftsområde, er nettopp skogsdriften. Hvor mange hadde gått på ski eller syklet i marka uten skogsbilveiene? Ja, flatehugst og industriell skogsdrift er stygt, men det meste av Marka er tross alt privat eiendom hvor grunneier krever noe avkastning. Det meste av grana som hogges i Nordmarka blir bygningstømmer. Jeg synes det er helt OK at vi bygger med norsk tømmer i stedet for å importere fra Baltikum. Da må man tåle å se noen hogstflater og plantefelt. Men pent er det ikke..

Den dagen det er hardt i løypene vil du miste turkompisene dine hvis du kjøper smørefrie. Ingen gidder å gå på fjellet sammen med en som bråker som en middels kjøkkenmaskin. BZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ

Hvilke feller var det du kjøpte?

Det er ikke snakk om så store mengder salt. Jeg har ei saltbøsse med kanskje 100 gram i. Det er nok til en haug med fisk. Fisken blir også bedre hvis den har vært saltet og har ligget noen timer (saltet skylles av før tilberedning). Den blir fastere i kjøttet og får mer smak. Jeg har med noen plastposer (brødposer). Jeg salter fisken og legger den i posen. Så oppbevarer jeg den så kjølig som jeg kan. Er det ei lita myr i nærheten så graver jeg et hull og putter den nedi (i pose). Er vannet ganske kaldt så kan jeg legge posen med fisken i vannet under en stein eller noe sånt. Redigert: Jeg oppbevarer ikke fisk lenge på denne måten. Et par dager max, avhengig av temperatur.

Har ikke konkrete tips, men kjenner et par som har kjøpt seg billigsykler, og deres anbefaling er at man nok må opp i de øvre prisklassene for å få gode nok batterier. En annen sak er sykling med elsykkel på glatta. Mer kraft i pedalene gir lett spinn, så man må redusere effekten noe.

Ja, men eksempelet som ble brukt var vinterstid. Fukttransport gjelder for så vidt hele året, men i oppholdsvær om sommeren er det jo lettere å tørke ut fukt fra dunplagg og poser.

Javisst kan det bli varmt inni soveposen, men du risikerer at dunjakka mister isolasjonsevnen etter hvert. Det er ikke tilfeldig at man bruker dampsperre inni dunposene når man er på langtur i kulda..

Ikke forvent at spennet oppveier for bruk av fell. Fjellski har dårligere spenn enn en langrennsski. Feller lugger noe skikkelig, og er egentlig bare for labbing på skiene når det skal gå mye oppover, eller du skal trekke tung pulk. Du bør bestemme deg for hva slags bruk du skal ha. Topptur? Mest bortover? En del i løype?

Dun er ikke sommerplagg i mi bok. Fleece som ekstra mellomlag gir etter min mening mest varme i forhold til vekt. Fleece sender også fuktighet utover. Jeg går med en netting innerst, enten ull eller syntet, alt etter temperatur og hvor hardt jeg skal gå. Så har jeg ei tynn ulltrøye som back-up. Dunplagg inni soveposen er ikke å anbefale, da det kan samle fuktighet. I tilfelle må det være utenpå posen..