Lompa

Det er uansett ikke dumt å gå over sømmene med Seam sealer når det har stått oppe og har fått litt strekk. Særlig hvis teltet har blitt vått, og det så tørker i sola. Da blir det gjerne stående med veldig stram duk, og man kan få tettet litt i sømmene. Men det er ikke noe man må gjøre.

Støttet! Håper ikke klatrere og eventyrere legger beslag på verdifullt hjelpemateriell som helikoptre og annet.. Altså, de må jo få hjelp på samme måte som andre, men håper ikke de blir prioritert foran.

Enig. Jeg legger i tillegg litt klar epoxy på enden av årebladene både på kajakk og kanoårene (bruker treårer både på kano og kajakk).

Stemmer i med Barskekarsten. Flattvannsversjonen på 17 fot blir bedre å padle og har rikelig med plass. Når det gjelder stødigheten til de to typene er det minimal forskjell, men det utgjør ganske mye i retningsstabilitet på flatt vann.

Biltemas treåre er noe helt annet enn aluminiumsåra. Den er bare jalla. Har hatt en sånn også, og den ble fylt med vann i røret og ble blytung.. Treåra er solid. Men helt enig i at man kan investere i ei åre som passer med kroppslengden.

Jeg synes det er veldig spennende å sitte med kart på nettet og se etter steder å padle. Jeg bruker karttjenester hvor jeg kan veksle mellom kart og bilde, f.eks.på Finn.no. Da får en best inntrykk av terrenget. På den måten kommer man ofte til steder der det er få andre. Hvis man googler "kanopadling Østlandet" eller lignende, så ender man opp med hundre tips om Fjorda. Et flott område, men det fins knapt et sted i Norge med større tetthet av kanoer.. Mitt råd er derfor å sette deg med kartet fremfor å lese de samme bøkene som alle andre. -Men når det er sagt, boka til Køhn er flott, og kan gi masse inspirasjon.

Biltemas åre er helt OK. Jeg har ei som er mye i bruk, men den er egentlig litt for kort for meg. Helt uenig i at årer av aluminium og plast er mer robuste. Tre er godt å holde i, og føles varmere på kalde dager. Å padle kano med kajakkåre er en tulleting synes nå jeg da. Om man øver inn god padleteknikk (J-tak) så er det ingen problem å padle alene uten å måtte svinge åra over og bytte side hele tiden. Kanoen går mer rett frem når man padler på den måten. Med ei kajakkåre går det mer fra side til side for hvert tak.

Har så lyst til å sy meg en cag til å padle med. Noen som har en oppskrift? Noe sånt: http://kokatat.com/activity/sea-kayaking/gore-texr-storm-cag-men.html

Sportsnett har Hilleberg Keron 3 som dagens røver. 6200,- er en OK pris.

Javisst! Det var forresten sånn den norske turistforening startet. Det var ikke merkede stier, så man hadde fjellførere som også bar sekken..

Holmeslet er fantastisk gode telt å bo i. Dette er som lavvo uten midtstang. Topp kvalitet, men tungt å bære på selvsagt.

Du får nok ingen garantier der oppe.. Kanskje bortsett fra på Halne, men der koster det å parkere. Jeg ville valgt en parkering hvor evt spaing ut igjen blir så enkel som mulig.

Det er vel uansett ikke rare kokinga man kan få til i en sånn liten kopp.. En klatt smør eller olje reduserer faren for at det setter seg fast, men ser poenget nevnt over om at det kan bli veldig varmt i sånne gryter med ribber.

Hva med å ta med en ørliten skvett med oppvaskmiddel?

Jeg bruker Voile 3-pin cable med 10 mm oppbygging og hælløftere. Den bindingen er et fint kompromiss, sidn man kan bruke den som vanlig tåbinding eller hælbinding. Men det er jo en smakssak hva man foretrekker. En kraftigere støvel gir litt mer stabilitet utfor, og tillater tøffere kjøring og mer moro når du skal ned igjen.

Har gått over Hardangervidda med dem. Går helt fint.En fordel med disse er at man kan ta ut innerstøvelen og tørke dem om nødvendig. Eller varme dem i soveposen før man tar dem på om morgenen.

Det evige dilemmaet. Alt utstyr er kompromisser mellom hensyn til ulike funksjoner. Å tørke fuktig undertøy og den slags er ikke noe problem i et lite telt. Det er drypptørkingen av ytterklær osv som er vond å få til i et lite telt. En tarp ved siden av er jo flott der det er mulig, men da veier gjerne tarpen mellomlegget mellom det lille og det store teltet..

Eksempelet Viewpoint Snøhetta trekkes frem her, og det synes jeg er et helt strålende tiltak. Det ligger under Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Her er det laget informasjonssenter om natur og kultur i nasjonalparken. Det er laget på og rundt forsvarets gamle fraflyttede anlegg, og ikke inni nasjonalparken. Det bringer tusenvis av folk opp til kanten av nasjonalparken. De som vil inn til Snøheim må ta oppsatte busser, slik at trafikken nå har blitt svært begrenset i et svært viktig habitat for reinen. Senteret fremmer friluftslivet på naturens premisser. Det samme kan sies om Hardangerviddasenteret på Skinnarbu. Jeg tror ikke trafikken vil bli høyere av disse tiltakene, men jeg har håp om at den kan bli mer på naturens premisser.

Da er det ikke så mange pakker mat du har plass til i en 48 liters sekk. Kult prosjekt. Alt for mange (meg selv inkludert) bruker for mye tid til å drømme og planlegge, og for lite tid på tur. God tur!

Min foreløpig eneste natt i hengekøye hadde jeg i en sånn: http://www.magasinet.no/display.aspx?prodid=15904 Den virket i alle fall til mitt bruk, men om den er bedre eller dårligere enn andre har ikke jeg kunnskaper til å svare på. Jeg fomlet litt, men fikk da underlaget til å ligge under meg gjennom natta.. Billig er den i alle fall.

Dette er den viktigste grunnen til at jeg bruker tunneltelt. Det blir litt tyngre, men du verden så greit det forteltet er på en regnværsdag..

Som afe skriver vil det variere. Jeg var i Valdres sist helg. Gikk rett igjennom overalt, helt opp til 1200 meter. Høyere enn det var det OK i skyggesidene men råttent i solsidene. Så fikk vi frostnatt, og vi kunne gå på skaren overalt det meste av neste dag. Det varierte altså fra det fantastiske til det håpløse i løpet av to dager. Jeg ville brukt kartet og forsøkt å unngå skråningene mot sør og sørvest i størst mulig grad.

Dette med lange soveposer er vanskelig. Den beste tresesongersposen jeg har funnet er Mountain Equipment 400. Mer enn lang nok for mine 199 cm.

Men det er kult med hatt, da!

Jeg bruker caps til vanlig, og noen ganger sydvest i skikkelig regnvær. Hatt kan være greit nok, men med en cap kan man ha hetta oppe.