Lompa

Ta med en vanntett pakksekk til, og fyll den med vann. Så har du like god ballast som steinene, men den veier null når kanoen er fylt med vann. Som nevnt ovenfor er det ikke nødvendigvis sånn at kanoen går rundt. Det kan blåse skikkelig opp, og bølgene kan slå inn gradvis. Ubalanse sammen med en brottsjø kan også fylle båten. Eller i elv..

Hvis du vurderer to poser så er det et alternativ å kjøpe en veldig komprimerbar dunpose ned til minus 5 f.eks, som kan brukes også andre tider på året. Så en litt større syntetpose som man kan trekke utenpå dunposen når det blir skikkelig kaldt. Da har du alternativer for hele året.

Jeg har to grønlandsårer i tre til kajakken. Bruker ikke noe annet. Mange vil sikkert kalle dem ubrukelige og utdaterte, men som allroundårer er det lite som slår dem. De er gode å padle med, uovertrufne å rulle med, de er topp i vind, de tåler at jeg sitter på dem hver gang jeg går inn og ut av kajakken, og treet føles godt og varmt i handa. Men de er nok håpløst umoderne skal man padle fort.

Inspirert av tråden Hva har du ikke kjøpt i dag. I dag har jeg ikke vært ute i det hele tatt, siden jeg ligger på sofaen med en ankel i dobbel størrelse etter et overtråkk.

Jeg kjøpte ikke packraft i går. Til dere som ikke kjøpte Ally: Er det noen som vil bytte en packraft mot en Ally 15? I så fall har vi ikke kjøpt noe, noen av oss..

Og det trådstarter spurte om var om en rusten Lada var brukbar. Han vil få ulike svar av ulike folk. En Mercedessjåfør vil si at ingenting er brukbart i det hele tatt, mens en Ladaeier vil si at den går det helt greit an å bruke i mange år..

Det er uansett ikke dumt å gå over sømmene med Seam sealer når det har stått oppe og har fått litt strekk. Særlig hvis teltet har blitt vått, og det så tørker i sola. Da blir det gjerne stående med veldig stram duk, og man kan få tettet litt i sømmene. Men det er ikke noe man må gjøre.

Støttet! Håper ikke klatrere og eventyrere legger beslag på verdifullt hjelpemateriell som helikoptre og annet.. Altså, de må jo få hjelp på samme måte som andre, men håper ikke de blir prioritert foran.

Enig. Jeg legger i tillegg litt klar epoxy på enden av årebladene både på kajakk og kanoårene (bruker treårer både på kano og kajakk).

Stemmer i med Barskekarsten. Flattvannsversjonen på 17 fot blir bedre å padle og har rikelig med plass. Når det gjelder stødigheten til de to typene er det minimal forskjell, men det utgjør ganske mye i retningsstabilitet på flatt vann.

Biltemas treåre er noe helt annet enn aluminiumsåra. Den er bare jalla. Har hatt en sånn også, og den ble fylt med vann i røret og ble blytung.. Treåra er solid. Men helt enig i at man kan investere i ei åre som passer med kroppslengden.

Jeg synes det er veldig spennende å sitte med kart på nettet og se etter steder å padle. Jeg bruker karttjenester hvor jeg kan veksle mellom kart og bilde, f.eks.på Finn.no. Da får en best inntrykk av terrenget. På den måten kommer man ofte til steder der det er få andre. Hvis man googler "kanopadling Østlandet" eller lignende, så ender man opp med hundre tips om Fjorda. Et flott område, men det fins knapt et sted i Norge med større tetthet av kanoer.. Mitt råd er derfor å sette deg med kartet fremfor å lese de samme bøkene som alle andre. -Men når det er sagt, boka til Køhn er flott, og kan gi masse inspirasjon.

Biltemas åre er helt OK. Jeg har ei som er mye i bruk, men den er egentlig litt for kort for meg. Helt uenig i at årer av aluminium og plast er mer robuste. Tre er godt å holde i, og føles varmere på kalde dager. Å padle kano med kajakkåre er en tulleting synes nå jeg da. Om man øver inn god padleteknikk (J-tak) så er det ingen problem å padle alene uten å måtte svinge åra over og bytte side hele tiden. Kanoen går mer rett frem når man padler på den måten. Med ei kajakkåre går det mer fra side til side for hvert tak.

Har så lyst til å sy meg en cag til å padle med. Noen som har en oppskrift? Noe sånt: http://kokatat.com/activity/sea-kayaking/gore-texr-storm-cag-men.html

Sportsnett har Hilleberg Keron 3 som dagens røver. 6200,- er en OK pris.

Javisst! Det var forresten sånn den norske turistforening startet. Det var ikke merkede stier, så man hadde fjellførere som også bar sekken..

Holmeslet er fantastisk gode telt å bo i. Dette er som lavvo uten midtstang. Topp kvalitet, men tungt å bære på selvsagt.

Du får nok ingen garantier der oppe.. Kanskje bortsett fra på Halne, men der koster det å parkere. Jeg ville valgt en parkering hvor evt spaing ut igjen blir så enkel som mulig.

Det er vel uansett ikke rare kokinga man kan få til i en sånn liten kopp.. En klatt smør eller olje reduserer faren for at det setter seg fast, men ser poenget nevnt over om at det kan bli veldig varmt i sånne gryter med ribber.

Hva med å ta med en ørliten skvett med oppvaskmiddel?

Jeg bruker Voile 3-pin cable med 10 mm oppbygging og hælløftere. Den bindingen er et fint kompromiss, sidn man kan bruke den som vanlig tåbinding eller hælbinding. Men det er jo en smakssak hva man foretrekker. En kraftigere støvel gir litt mer stabilitet utfor, og tillater tøffere kjøring og mer moro når du skal ned igjen.

Har gått over Hardangervidda med dem. Går helt fint.En fordel med disse er at man kan ta ut innerstøvelen og tørke dem om nødvendig. Eller varme dem i soveposen før man tar dem på om morgenen.

Det evige dilemmaet. Alt utstyr er kompromisser mellom hensyn til ulike funksjoner. Å tørke fuktig undertøy og den slags er ikke noe problem i et lite telt. Det er drypptørkingen av ytterklær osv som er vond å få til i et lite telt. En tarp ved siden av er jo flott der det er mulig, men da veier gjerne tarpen mellomlegget mellom det lille og det store teltet..

Eksempelet Viewpoint Snøhetta trekkes frem her, og det synes jeg er et helt strålende tiltak. Det ligger under Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Her er det laget informasjonssenter om natur og kultur i nasjonalparken. Det er laget på og rundt forsvarets gamle fraflyttede anlegg, og ikke inni nasjonalparken. Det bringer tusenvis av folk opp til kanten av nasjonalparken. De som vil inn til Snøheim må ta oppsatte busser, slik at trafikken nå har blitt svært begrenset i et svært viktig habitat for reinen. Senteret fremmer friluftslivet på naturens premisser. Det samme kan sies om Hardangerviddasenteret på Skinnarbu. Jeg tror ikke trafikken vil bli høyere av disse tiltakene, men jeg har håp om at den kan bli mer på naturens premisser.

Da er det ikke så mange pakker mat du har plass til i en 48 liters sekk. Kult prosjekt. Alt for mange (meg selv inkludert) bruker for mye tid til å drømme og planlegge, og for lite tid på tur. God tur!