Lompa

Jeg har prøvd noen fra M.E., og de kommer etter min mening i Ekstra kort, kort og vanlig utgave..

Det fine med kajakkpadling er at man kan bevege seg nær land. Særlig i skumringen går sjøørreten nær land for å beite, og da kan en wobbler med sildefarger fungere veldig godt.

Jeg liker for øvrig ikke å fiske med mange kroker på harpa fra kajakken. Det blir for komplisert når det biter på alle krokene. Det skjer av og til med makrell og småsei. En gang fikk jeg seks makrell samtidig. Da jeg løftet dette opp i kajakken ble det et salig virrvarr av sprellende fisk og løse kroker. Jeg tenker med gru på hva som hadde skjedd om jeg hadde gått rundt da. Egenredning er vanskelig nok, om ikke man må gjøre det med fire kroker i låret..

Det enkleste er å kjøpe en vanlig harpe. Ta av kroksett og søkke, og bind på et par-tre meter tynnere snøre i enden. Så er det bare å bruke ønsket sluk eller flue. Jeg foretrekker flytende wobblere til sjøørretfiske. De flyter opp når man stopper kajakken. Gjerne ei flue en meter før wobbleren. Jeg slipper ut 15-20 meter snøre, og stikker harpa inni vesten og padler i vei. Snøret er ikke i veien for noe, og jeg kjenner det rykker når det er fisk på.

Eventuelt en lesefeil...? Jeg har verken skrevet eller ment at man må kunne rulle. Det jeg har skrevet er at det er både nyttig og gøy, og at man blir en bedre padler av å prøve. Egenredning og kameratredning er det man MÅ lære seg.

Foreningene er selvsagt takknemlige for alle de som legger ned et stort og viktig arbeid for å tilrettelegge for andre. Dette er folk som stiller opp for fellesskapet, så jeg er i alle fall tilbøyelig til å tilgi mer feil fra dem enn fra andre, men det er ikke lett å få informasjon til å sive ned til de frivillige på bunnen av en slik stor organisasjon som dette. Hytteverten på Krækkja er klar over det og ønsker slett ikke at det skal skje, men det er ikke han som organiserer merkedugnadene.

Som arkeolog er jeg veldig klar over at dette er fredete kulturminner. Dette er selvsagt ikke gjort med vond vilje, og det har nok skjedd gradvis gjennom årene. Noen steiner nå og noen da. Man kommer ingen vei med slike anmeldelser. Både DNT Oslo og DNT sentralt har fått påminnelser om varsomhet ved vardebygging, og det er ikke mangel på forståelse sentralt. Ingen ønsker å ødelegge noe. Problemet er bare at det ikke er disse som blir utstyrt med malerkost og bøtte..

Stimerking og tilrettelegging er et stort problem. For noen år siden fant DNT ut at man skulle legge om ei av rutene ved Gjuvsjåen, sør på Hardangervidda. Man merket opp en ny sti og lagde nye varder, og rev samtidig ned de gamle vardene på den andre traseen. Alle gamle papirkart var med en gang avlegs, og man begynte å slite på et nytt terreng. Langs stien fra Ørteren til Krækkja passerer stien gjennom et stort massefangstanlegg for rein fra middelalderen. Her har DNT tatt varder fra det fredete fangstanlegget og bygd nye for å male røde T-er på. Jeg har revet ned flere av dem, og flyttet steinene med de røde T-ene unna anlegget, men er redd for at neste gjeng med malingbøtte kommer til å sette dem opp igjen. På andre siden av Krækkja, i skaret opp mot Drageidfjorden, ligger det ei fangstgrop for reinfangst. Her har man tatt dekkhella i den ene kanten, reist den opp og malt en diger T på den. Det ble vel for farlig å ha et dypt steinkammer så nær DNT-stien, så selve gropa ble fylt igjen med stein... De som går med malingspannene har som regel svært lite kunnskap om kulturverdiene i områdene de merker.

Dette er ikke en debatt MOT DNT. Det er en debatt OM DNT. (Helt off topic: Er enig i at ikke samene har noe med denne diskusjonen å gjøre, men jeg må bare arrestere deg på at de har urfolkrettigheter i Sverige. Sverige aldri har anerkjent samene som urfolk..)

To skoler var litt i minste laget, synes jeg. Selv padler jeg en hjemmelaget vestgrønnlandskajakk som jeg må vrikke meg inni. Den har verken skeg eller ror.. Du har mye bredere grunnlag enn meg @PTG, så jeg skal ikke argumentere for mye, men den kajakken jeg lenket til er opprinnelig av britisk design og har relativt lavt bakdekk. Jeg tror det er den eneste billigkajakken med disse egenskapene. Jeg nevnte ikke rulling fordi dette er noe folk må kunne, men fordi det er så utrolig gøy å leke med båten på den måten. Man blir en veldig mye bedre padler av å holde på med dette, og mestringsfølelsen er enorm når man tar sin første rulle. Vanlig egenredning er det man må kunne.

Den sørøstre delen av Hardangervidda, mellom Møsvatn, Kvenna og Songa har ikke DNT-stier eller hytter. Det var faktisk en avgjørelse hos DNT om at man skulle la det området være i fred så langt tilbake som før andre verdenskrig, tror jeg. Det er et fantastisk flott område! Ganske mange av hyttene ble etablert før det ble nasjonalparker. Det er SNO (Statens Naturoppsyn) som har oppsynet i parkene, men jeg tror det er fylkesmannens miljøvernavdeling som behandler dispensasjonssøknader. De fleste nasjonalparker er eid av staten, mens store deler av Hardangervidda er i privat eie. Styrene representerer vel både eiere og myndigheter, mener jeg å huske.

Jeg har flere sekker, men den beste er den tyngste. Det er en Norrøna Recon pack (125l). Den er såpass stor at den kan romme en middels speider med oppakning.. Selv om denne er 3 kg tyngre enn førtifemliteren, så er den allikevel lettere å bære med. Jeg må ned under 10 kg før førtifemliteren er tilsvarende god.

Denne gir mye padleglede for penga: http://www.kajakk.net/nor/shop/kajakk/havkajakk.p/scott-mv-hdpe Ville heller gått for en kajakk med skeg (senkekjøl) enn med ror. Man blir en bedre padler, og det er mindre som kan gå i stykker. En kajakk som er beregnet for ror er konstruert slik at den blir vanskelig å padle uten. I motsetning til PTG synes jeg det må være knestøtte i en havkajakk. Prøv å rulle uten.. Man trenger ikke låse hoftene. Når man padler en kajakk uten ror kan man i tillegg bruke beina mye mer aktivt mot fotstøttene, og dermed få mer rotasjon i overkroppen.

Javisst, og det er denne viljen til utbygging av store bygningskomplekser som er problemet.

Om de skal kvitte seg med allerede utbygde hytter/hoteller er enda en diskusjon. Når et digert bygningskompleks allerede ligger der, så er det jo det samme hvem som driver det. For meg er poenget å prøve å påvirke DNT til å stoppe denne utbyggingstrenden i fjellheimen. -Og Hovden hotell ligger midt i Hovden sentrum. Du synes ikke det er forskjell på det og på å ligge på Hardangervidda? For meg er Krækkja og Sandhaug langt større sår i øynene enn Hovden høyfjellshotell pga beliggenheten.

Når man først er på kjøkkenvekta med utstyret synes jeg også det er på sin plass å gå på badevekta med kroppen. Fett er også en del av totalvekta man bærer med seg, og hvis det går så langt at man holder styr på grammene i utstyret med excelark, så synes jeg man bør legge litt omtanke i kroppen også.

For meg ligger mye av kosen i leiren og ikke på turen med sekken på ryggen. Derfor blir prioriteringene også deretter. Det blir med en del ting som gir ekstra kos og komfort i leiren. Jeg er heller ingen lettpakker, men har fått redusert sekken en god del de senere årene, etter hvert som utstyr fornyes. En annen tilleggsting jeg ikke dropper, er kikkerten. Man vet aldri når det blir bruk for den, men den har gitt så mange gode naturopplevelser at jeg gir den aldri opp. Den hører også til blant sikkerhetsutstyret, fordi den kan brukes til å finne både folk og vandreruter med.

Man er langt fra nybegynner når man har kommet 3-4 uker på vei.. Det er jo ingen større utfordringer fra begynnelsen om man starter sørfra, og da har man fått den rutinen man trenger.

Enig med Omnilite i innlegget over. I tillegg ville jeg montert hælløftere. Veldig behagelig når man går bratt opp med feller.

Enig med deg. Det er betjent-hyttene (hotellene) som har vært mitt anliggende i tråden. Andre får svare for seg selv. Når jeg kritiserer organisasjonen DNT, så er det fordi jeg er av den oppfatning at dette er en ønsket utvikling. Når organisasjonens toppledelse engasjerer seg så sterkt i utviklingen av det digre komplekset på Tungastølen, så er det vanskelig å forstå det annerledes. At den enkelte frivillige som legger ned stort arbeid på småhytter og stinett føler seg truffet, kan jeg gjøre lite med. Har man engasjert seg i en forening som holder på sånn, så får man tolerere kritikk mot organisasjonen uten å måtte se alt som angrep på seg selv.

Det tror jeg også, men det er ikke gitt at de sitter jevnt fordelt utover i den norske skole... Mitt poeng var bare at dette ikke er gjort med et par setningers tillegg i læreplanene. Dette handler om større samfunnstrender.

Det er en alvorlig ting du påpeker, og det spørs om det burde vært et mer stasjonært opplegg akkurat på en plass som Besseggen. Det er mange (Campingplasseierne, båteierne, hytteeierne, parkeringsplasseierne, DNT-Oslo osv) som gjør gode penger på Besseggenturistene. Det drives aktiv markedsføring for å få mange folk dit. Kanskje det burde settes inn litt ressurser på en lokal "redningstjeneste"? La meg legge til at jeg generelt mener at vi som beveger oss ut i naturen skal tilegne oss nødvendig kunnskap, utrustning og fysisk form for å gjennomføre turene, men akkurat her hvor alle nybegynnerne trekkes ut gjennom aktiv markedsføring, så kan man kanskje vurdere en annen modell..?

Hadde vært fint å få mer av dette inn i skolen, men vil vel tro at det skorter en del på lærekreftene.. Hjelper lite å sette det på timeplanen, hvis læreren selv er en av dem som ikke orker å gå over Besseggen uten å måtte ringe 113.

Hva med teltstenger?

Den hytta dere åpnet i går er ei flott selvbetjeninghytte, og rammes slett ikke av denne kritikken mot hotelldriften til DNT. (Preikestolen derimot...)