Lompa

Klær varmer ikke, de isolerer mot varmetap.. Ullplagg beholder mye av isolasjonsegenskapene selv om det blir vått, til forskjell fra syntetiske plagg. Min erfaring er at en kombinasjon av ull og syntet er å foretrekke. Hvis aktiviteten er høy og det blir mye svetting, så går jeg gjerne for syntet netting innerst og en tynn ullgenser utenpå, før ytterlag. Med lavere aktivitet har jeg ullnetting innerst og et fleecelag utenpå, før ytterlaget. Fleecelaget er effektivt for å transportere fukten bort fra kroppen, og bidrar til at isolasjonsegenskapene i ulla beholdes. Jeg liker forøvrig ullplagg med 20-30% syntet. De slites ikke så fort ut. Rene ullplagg blir utslitte veldig raskt. Dess skitnere plaggene blir, dess dårligere isolerer de. Ville i alle fall hatt med ei ekstra underbukse og trøye på en ukestur.

Dette er litt selvmotsigende, synes jeg. Hvis man får dårlig ventilasjon av å legge snø inntil duken for å tette nede, så får man det like mye MED stormmatter.. Alle seriøse vintertelt skal ha store lufteventiler plassert høyt, slik at de ikke fokker igjen. Det er slett ikke nødvendig å legge snø langt oppover veggene for å få det tett. Levegg bygger man uansett om man er ute på vidda..

Sjekk om det er lov å fiske nå. Fredning de fleste steder pga gytetid...

Du har selvsagt rett i at noen båter er enklere å mestre enn andre, men man kan jo lure på hva man skal med kajakk dersom man ikke har tenkt å bruke den noe særlig, og ikke har tenkt å bli bedre til å padle? Det fins båttyper som er veldig enkle, men hvor man knapt blir en bedre padler. Jeg ville valgt en båt med lav primær- og høy sekundærstabilitet. Etter min mening utvikler man seg best som padler i en slik kajakk. De fleste kajakker som selges til nybegynnere er dessverre motsatt..

Det kommer jo an på hva man kombinerer jakka med.. Den trenger ikke være så tykk om man har plass til nok andre klær under. Det viktigste for meg er om jakka går ned over rumpa. Korte jakker gir kald rumpe, og dermed generelt varmetap når man er i lite aktivitet.

Det handler vel mest om øvelse med den båten man har.. Jeg var på rullekurs for noen år siden med Dubside (legende innen eskimorulle). Han har en setning han gjentar igjen og igjen: Aldri skyld på utstyret. Så rullet han uten åre i en skikkelig plastbalje..

Smaken er som baken. Noen liker ikke tunnelltelt, andre synes de er best. Jeg elsker tunnelltelt til vinterbruk. Det gir et stort nok fortelt til å grave skikkelig kulde/arbeidsgrop, og gode tunnelltelt tåler vind bra. Jeg mener ikke det er nødvendig med stormmatter. Jeg legger snø mot kanten, så blir det tett nok. Eneste fordel med "dome-type" etter min mening, er de brattere endeveggene som gjør at de ikke så lett presses ned av snø. Dette unngår jeg ved å planlegge hvordan jeg setter teltet i vindretningen. Dome-telt er tyngre, men om man stort sett bare bruker pulk, så er det ikke så nøye hva det veier. Selv bruker jeg Fjällräven Akka 3. Mitt bruk er på Hardangervidda og i Jotunheimen. Ikke Svalbard og sånne ekstreme steder, og til dette bruket er dette teltet helt topp.

En bot for uaktsomhet er nok riktigere enn å "sende hele regningen" til dem. En annen sak er at man kanskje ikke trenger å rykke ut så raskt? På varme dager i sommersesongen overlever folk ei natt ute i fjellet, selv om det blir litt ukomfortabelt. La dem hutre natta gjennom, og la turistindustrien få beskjed om at dersom folkene ikke er skadet eller i fare, så kan det hende de må vente til dagen etter.. For øvrig mener jeg at de turistbedriftene som driver denne typen markedsføring, heller kan være med å betalt noe av kaka.

Joda, du har rett i at det blir kondens inni, men en bærepose er såpass liten at det blir litt pusting "oppover" for dunet.Skalljakka kan nok puste litt i temperaturer ned til noen få minus, men når det blir skikkelig kaldt i teltet er den like tett som plastposen..

Er 199 cm på sokkelesten, så dette vet jeg mye om.. Det fins mange enkle tips. Noen bruker en bærepose rundt fotenden, andre, som meg, bruker et trekk (feks. Grevling) utenpå. Men man trenger ikke bruke noe hvis man ikke ligger og trykker på duken. Det gjør ikke noe å komme nær innerteltet. Det er hvis man presser på så inner- og ytterduk kommer i kontakt at det kan bli gjennomslag. Er det fare for regn så passer jeg på å sette opp teltet slik at fotenden kommer litt høyere enn hodeenden. Da trenger jeg ikke bekymre meg for at jeg glir inntil duken om natta.

Det skal mer til enn som så å få kollaps i dunet. Pass på å ikke ligge inntil duken, så går det bra.

Jeg har vært i Vatnestraum i Iveland og pissa i vannet de tapper Voss-vannet fra. Nå må det kanskje bli litt bre-pissing også? Dette er noe av det dummete jeg har hørt. Håper de får masse negativ miljøomtale, slik at prosjektet skrinlegges.

Når det gjelder ransaking av sekker og lommer så krever det at man er mistenkt for en forbrytelse med strafferamme på mer enn 6 mnd, så det skjer ikke ved normal jakt. Det er særdeles strenge regler for oppbevaring av våpen. Hjemme skal man ha dem i våpenskap. Om man er på ei privat hytte uten andre enn jegere tilstede så er det en ting, men når man ligger på DNT-hytter må man finne seg i å dele soverom med hvem som helst. Jeg synes derfor det er helt OK om politi/naturoppsyn sjekker hvordan våpen behandles på slike steder. Man kan ikke sammenligne våpen med fiskestang. Det fins ingen regler for oppbevaring og behandling av fiskestang, så vidt jeg vet.. Det skjer ulykker og uhell ganske ofte i forbindelse med jakt, og det er helt flott at det blir foretatt kontroll, synes nå jeg. Da vi ble kontrollert i lavvoen i fjor, så ba vi SNO inn på kaffe. Det endte med at vi fikk konkrete tips om hvor det var mye fugl og lite jegere, og vi fikk faktisk flere ryper på grunn av dem.. Men når alt dette er sagt, det fins selvfølgelig hyggelige og dustete måter å oppføre seg på for kontrollørene også!

Jeg tror Springsteen har et viktig poeng i at dersom hytta ligger innenfor jaktterrenget så har de rett til å kontrollere kortene. Våpen har politiet rett til å kontrollere, uansett. Klart at DNT-hytter er offentlig rom! Jeg synes det er ekstra viktig at det føres kontroll på slike steder, når man skal oppholde seg der med våpen og hvem som helst andre kan komme og sove der. Jeg ble forøvrig kontrollert i lavvoen min i fjor.

På våren kan bommen ved Beitostølen lukke uten forvarsel, så det er ikke å anbefale å stoppe der. Veien åpner normalt til påske, men den er en lavt prioritert vei og stenger ofte. Yksendalsbu og Thomashelleren er fine hytter som ikke er alt for mye besøkt. Det er anneks på begge to, så det bør være mulig å stikke unna trengsel på hyttene. Dette er et fint fjellterreng som generelt har lite folk. Et alternativ kan være å parkere ved bommen opp mot Flensendin (ovenfor Beito). Det er en overkommelig vei inn til Yksendalsbu derfra. Skal dere overnatte på tilbaketuren kan dere da velge Grønolen fjellgård. Om dere parkerer på Grønolen, så kan dere gå inn til skisenteret i Rauddalen og ta trekket opp på fjellet. Da starter dere over tregrensen. En annen mulighet er å overnatte ved Tyinkrysset. Et greit start- og sluttpunkt.

Bra jobba! Det er vanskelig å anbefale en tur som lett eller tøff uten å kjenne den man snakker med. Man vet ikke om personens kondisjon, styrke, smerteterskel, erfaring, utstyr osv. Gjennom denne turen på Bitihorn har erfaringene dine økt veldig, og du vil være bedre i stand til å gjøre vurderinger på senere turer. Nå kan du gå inn på kartet og se at turen til Bitihorn er på ca 600 høydemeter (toppen er 600 m høyere enn starten). Når du vurderer nye turer kan du se på bratthet og høyde i forhold til denne. Når det gjelder turutstyr, så er det mye som er sykt dyrt, men det er også mulig å gjøre gode kjøp på Finn.no, og ikke minst loppis. Sjekk Marius Nergård Pedersen sin blogg. Han kjøpte utstyr til en skikkelig overnattingstur på Vinteren på loppemarked. http://manepe.no/blog/2013/loppetur-del-1/

Er enig med Lars M. Det er viktig å tenke også på å få med forgrunnen. I tillegg er det viktig å være bevisst på valg av brennvidde dersom du bruker et kamera med stor zoom. En telelinse "trekker" bakgrunnen nærmere, og det blir mindre dybdevirkning, mens en moderat vidvinkel gir mer dybdefølelse i bildet, og større avstand til bakgrunnen. Det er også lettere å oppnå skarphet i både for- og bakgrunn med en vidvinkel. Eksemplene til Martin Gjellestad er også gode. På flere av de bildene kommer det inn sterkere lys på visse landskapselementer bak i bildet, som er med på å gi en veldig fin dybdefølelse.

Slik jeg forstår det er IDFL et laboratorium hvor de tester kvalitet på dun. Den testen sier ingen ting om det etiske. Dun som biprodukt fra matindustrien er jo veldig bra, for det sørger for at alle deler av dyret blir brukt. Man får bare håpe de har regler for etisk behandling av gjessene.. Hvis det var meg ville jeg ikke hatt problemer med å kjøpe pose derfra, med de forsikringer du har fått.

Jeg var i Valdres og fisket forrige helg. Fant noen få multer på en vanligvis god multemyr rundt 1100 m høyde. De få jeg fant sto i nordhelling, dvs at de få som er igjen er de som har stått i skyggesiden, og derfor modnet sent. Skal ikke se bort fra at du kan finne noen få, men stort sett er det for sent.

Under forberedelsene til turen kan man sette seg ned og se på kartet. Er det bekker, vann eller elver dit man skal? Da trenger man ikke mer enn ei lita flaske man drikker av mens man går. I år med mye lemen/smågnagere velger jeg bekker med stor vannføring, og større vann.

Jeg er også imponert! Du skriver at du ikke anbefaler andre å gjøre det og jeg kan jo forstå at det er mye jobb, men det er samtidig en stor tilfredsstillelse å lage utstyr selv. Jeg har aldri prøvd meg på telt, men har selv lagd kajakken jeg bruker, og et par fiskestenger som også er mye i bruk. Det gir en helt spesiell følelse å bruke hjemmelaget utstyr. Det kan ikke måles i penger.

Artig fotoreportasje i Aftenposten. Folk drar til fjells med det rareste på beina.. http://www.aftenposten.no/reise/Stemmer-det-at-folk-gar-med-hoye-haler-til-Preikestolen-604826_1.snd#&gid=1&pid=12

Hadde jeg bare funnet en god løsning for å feste stanga, så hadde jeg brukt vanlig stang. Den kommer i veien for effektiv padling. Den eneste måten å få det til skikkelig på er å ha den stående, men da mister jeg den største fordelen med å sitte så lavt, nemlig at snøret ligger i vannet. Med høy stangføring tar wobbleren eller flua "snarveier" mens man svinger kajakken inn og ut langs land. Med et tykt snøre liggende i vannet så følger det båten i mye større grad. Jeg kan derfor runde en odde og få wobbleren til å ta samme vei. Med stanga stående rett opp er sjansene mye større for at sluken går på land på odden.. Dette har jeg brukt mye tid på å perfeksjonere..

Fint å se en saklig flåttdiskusjon! Det blir fort Lars Monsen og tvilsomme klinikker som diskuteres. Jeg har selv plukket av meg to flått i år. Den ene ga noe rød irritasjon, og selv om det ikke ble en hel ring som på bildet over, så fikk jeg et eller annet av legen som jeg tok i et par uker. Jeg tenker som Tor Magne at jeg stoler på at legens medisinutdannelse gjør henne mer kvalifisert enn min fra humanistisk fakultet.. Som Preben Aavitsland sa: Det meste av smitten kommer ikke fra flåtten, den kommer fra internettet.

På denne tiden av året må vel temperatur også tas med i beregningen? Hvordan funker lette, tynne sko på nullføre og våt snø?