eirikw

Hei! Rundt Kongsberg kan du finne det meste av skiterreng, fra flatt til bratt. Prøv terrenget utafor de oppkjørte løypene. Kemner'n, ned fra Knuten. 6 km utfor med noen flater og en liten motbakke, "bakkerekord" 9 min. EirikW

Hei Torø! Innlegget ditt vekte gamle minner. Jeg måtte bort i hylla med turlitteratur og sjekke UD 6-120, den sto mellom Patruljereglementet 5-149 og Speiderguttboka. Det var artig å kikke i alle tre. Likevel foretrekker jeg Tubbstrugene når jeg nå skal ut på trugetur. De gamle balatatrugene ga et ganglag som ligner stilen til en som gjort i buksa og førte for mitt vedkommende til krampe i skrævet etter en kort tur. EirikW

Fin rute. Enig med han på videoen, opp Sløkje med pulk og truger blir ikke gjort hver dag! Beretsbu er ei perle, den ligger høyt på lista over setre jeg kunne tenke meg å "leie" mot å sette i stand. Hyttestyret er varslet. EirikW

Flotte bilder, Ble er undervurdert. Hvilken vei gikk du innover? Jeg skal sende en beskjed til noen i hyttestyret. De pleier å være innom hver 14.dag / 3. uke Eirik

Hei! Ivarbu på Skrim. Litt lenger unna, men et flott hyttetun i nydelige omgivelser. Ca 9 mil å kjøre, 700meter over et vann fra parkeringsplass. Se Ut.no God tur! EirikW

Det spørs jo hvor mye du har i pulken, men på et par timer bør du ha unnagjort mye av veien. Du tar høyde veldig jevnt dersom du går denne veien, det er en fordel med pulk. God tur! EirikW

Nei, men du kan godt gå den veien også. Du må passere et område med ganske mye kratt etter Hukasetra, eller er det en helt grei trassè. For å følge mitt forslag: Kjør veien helt til endes. Da har du Butjønnsetra i lia vest for deg. Vinn høyde nor-vestover til du er i nordenden av Krokvannet (Kroktjønnet). Opp langs krokvannsbekken til et lite tjenn på 962. deretter rett sørover til Eriksbu. EirikW

Hei! Ombygginga på Eriksbu er avsluttet. Som Vebbih skrev er det brøyta inn til parkeringsplassen ved Kjørkjevatn. Nå regner jeg med at du har maskinkjørt spor et stykke mot, kanskje helt inn til Krokstul. Derfra og inn er det meget sjeldent at de kjøres med snøscooter. Jeg bruker Butjønn (Fiskeløysen) so utganspunkt når jeg går til Eriksbu fra den sida. Det går ofte løype ( i hvertfall seinere på vintern) fra Butjønn i en sving opp til nordenden av Krokvann og videre til Eriksbu. God tur! EirikW

Var på Ble, men lenger sør sist søndag. Det er over metern med snø og litt isete / skare, men det var fint å gå i 900 meter høyde. EirikW

Hei! Phasers snutt viser at ferdighetene til den som er oppå skia er avgjørnde for hva en klarer å få til. Er det greie forhold med løs snø og god styring vil BC binding og "smale" ski a'la Amundsen / Europa99 greie seg for de aller fleste. På¨skare eller ujavn, vindpakka snø trenger du kraftigere utstyr og / eller bedre ferdigheter. Hadde flere satt æra si i å sette fine spor med lett utstyr hadde kanskje færre løst ut ras i bratt terreng. Jo kraftigere utstyr du har, jo brattere må du ha bakken være for å få samme mestringsfølelse. EirikW

Hei! Jeg padla motsatt vei for mange år siden. Skal du padle mot strømmen må du forvente å bære alt unntatt vanna. Vi avslutta turen med 5 km bæring mellom Sandhøl og Mogen. Det var den lengste bæringa vi hadde mellom Holmavatnet og Møsvatn. Eirik

Det var både partier med føykesnø og med skare, så jeg var redd det skulle ise i de tørre partiene. EirikW

Sist fredag skulle jeg ha med en skoleklasse på trugetur i Komnes mellom Kongsberg og Hvittingfoss. Min kollega og jeg var litt usikre på føret så vi prøvegikk turen torsdag ettermiddag. Føret var helt greit, skaren bar og det var lett gå. Mildværet vestfra begynte å vise seg fram , så vi regna med at det kom til å bløtne litt over natta. Fredag morgen henta vi en ivrig gjeng og trugene kom på. Litt bløtere var det, men de fleste steder bar trugene. Oppover bar det og i litt opp i lia fikk vi oss en skikkelig overraskelse. Der det dagen før var noe elgtråkk og rådyrspor lå det nå et nyslått rådyr. Blodet hadde ikke levra seg, dette var ferskt. Sporene rundt synte at det var gaupa som hadde vært på ferde. Den hadde forsynt seg i halsregionen og på låret, ellers var dyret urørt. Det kom mange ukvemsord om slem gaupe, så jeg måtte spørre om det var noen som likte kjøtt i forsamlingen. Etter en liten preken om industriproduksjon av kylling var de fleste enige om at rådyret i store deler av livet sitt hadde hatt det bedre enn kyllingen og at gaupa hadde like stor rett på kjøtt som elevene hadde på Taco! Hjemover på ettermiddagen passerte vi også rådyret. Gaupa var nok i nærheten ennå, men hadde ikke våget seg fram til byttet ennå. EirikW

Enig med Lompa. Var på Ble i dag med klisterski, grunnklister innerst, så universal som ble pakket inn i blå ekstra. Godt feste oppover og god gli utfor. Beveget meg både utafor spor, i skutertrasse og langs maskinkjørte spor. Jeg venter i det lengste med fellene, da skal det gå javnt oppover over et laaangt stykke og annen smurning skal fungere dårlig. Du gir fra deg enormt med skiglede når du må dytte skiene forn deg slik jeg føler jeg gjør med feller. Hardangervidda på tvers / langs med pulk og feller fortoner seg som et mareritt, det skal mye til å finne stigninger der ikke vanlig smurning biter. Å smøre ski er ikke vanskelig, det krever bare tlitt trening! EirikW

Enig med Lompa! Hvordan du må smøre skia og hvor mye smøring du må bruke avhenger av teknikken. Det er altfor mange som "går" på ski. Jeg blir nok beskyldt for å være blant "gamlekara" eller det som verre er, men det er mange som syns det ser fett ut med heavy utstyr i bratte lier og kjøper det kraftigste med en gang. Mange av dem hadde fått mye mer ut av turlivet dersom de tok seg tid til å lære skiteknikk på spinkelt utstyr først. Det ser du lett på teknikken til unger som har starta på løypeski og gått videre til slalåmski. Overgangen til slalåmski går lett. De som starter motsatt vei sliter vesentlig mer med skiteknikken bortover. EirikW

Hei! På skikkelig langtur er det plass / bærekapasitet som ofte er begrensningen. I sommerhalvåret er høl mellom steiner og grovrens med mose tingen. Litt papir til slutt og et bad i ny og ne gjør deg til et nytt og bedre menneske. På vinteren er måsan litt mer ubehagelig, da er gjerne papir hakket mer bekvemt! EirikW

Hei! Der elva svinger ved Liahengslet er det mer strøm enn strøm enn litt lenger opp, dvs mellom Bevertangen o og nordenden av flystripa.Jeg ville vært skeptisk, det er ikke lenge sia det la seg ved jernbanebrua. I " gamle dager" , før utbygginga av Pikerfoss, pleide vi å gå isen mellom Flåtaløkka og Vestsida. Take care EirikW

De dukka opp i går kveld. 5 km unna der de forsvant og 4 kilo lettere. Det har vært mellom 15 og 20 minus de 4 dagene de har vært ute, så det har vel vært på kanten av hva en vorstehr synes er behagelig. http://laagendalspos...unnet-1.7677061 EirikW

Hei! Jeg kikka på et Baggenbelte hos Sport1 i dag. Sikker mykt og fint å kjøre med, men jeg har behov for å både slippe strikken raskt og huke den på i fart igjen og det blir vanskelig med ei leppespenne. Da er det bedre med krok, Hvor lang strikk kjører dere andre med. Skal bytte og valget er mellom en på 2,5m og en på 4m. Kunne tenke meg noe midt i mellom. EirikW

harukke skjønt at alt er bedre på Kongsberg a

Med bosted 400moh bor du nok atskillig lenger fra kysten enn du gjorde i Oslo. Det er stor forskjell på kyst- og innlandsklima. Prøv 10 minus, kuling og sjørokk ved kysten, det biter skikkelig enten du er i nord eller sør. eirik

Hei! De høyeste toppene i Kongsberg var på 60 tallet populære mål for jagerflyvere! Både på kommunetoppen,Jonsknuten 904moh, og Styggemann ligger det ennå flydeler etter jagerfly som har prøvd å passere i for lav høyde. På Knutetoppen styrta det også et Cessna på 60 tallet, men det ble henta ut i ett stykke. EirikW

Hei! Det er helt klart et paradoks, men som Bjørn skriver må det søkes dispensasjon. Med det antallet hytter og setre en finner innenfor de 125 kvadratkilometrene vil nok uttaket bli ganske lite. Hytter og setre ligger heller ikke opp mot den høyeste toppen hvor vegetasjonen er mer sparsom og uttak av ei ny tørrgran ved hvert vinterbesøk kan bli veldig synlig. Bjørn nevnte alternativene medbrakt ved eller kvist på bakken, du finner også tørrkvist på trær! Eirik

Hei igjen! På Skrim var det tidligere et stort landskapsvernområde med et indre nattureservat. Da lå Styggemann i landskapsvernområdet, noe som ga større muligheter for uttak av ved / tørrgran. Etter 2008 er hele området ( Skrim - Sauheradsfjella - 125 kvadratkm) vernet som reservat, noe som gir strenge føringer for uttak av ved. Hvis "alle" som skal overnatte på Styggemannshytta vinterstid tar tar ut ei tørrgran vil det etterhvert syns i landskapet og det blir liggende mange tørrgraner det bare er tatt litt av. Det er jo grenser for hvor mye ved du trenger i den lille bua, sjøl om den er av stein. Eirik