TJF

Takk. Kart er bestilt for lengst, men alltid nyttig å høre med kjentfolk. Da får jeg sjekke om det er lov å gå inn fra Stekenjokk i juli. Thomas

Det er jo nettopp de langstrakte fjellsjøene Sipmeken, Jetnamen, Saksen eller Ranseren som er målet for turen. Hvor lang tid bruker man på å gå inn dit fra hhv. Namsvatnet og Stekenjokkvägen? Er det en ide å fly til Østersund og leie bil der? Om ikke annet er man ikke helt utslitt når man kommer frem. 12 timer i bil hver vei er ikke helt ønskelig når man totalt har 4-5 dager.

Takk for svar. Vi utsetter en uke og satser på første uken i Juli. Hører mange går inn til Saksinvannet fra Sverige. Er det praktisk? Jeg kommer fra Oslo og hadde tenkt å fly til Trheim, leie bil og kjøre til Namsvatnet. Båt over også bevege oss mot vannene i øst. Hva tror dere er mest praktisk?

Hei, jeg og min 11 år gamle sønn planlegger en tur til Børgefjell i slutten av juni. Jeg har aldri vært der før og trenger noen råd fra dere som kjenner området. 1. Hvordan er snøforholdene der på denne tiden? Blir det vått og tungt eller går det greit å ferdes til fots? 2. Sønnen min er helt gal etter fisking, hvilket område bør vi satse på dersom målet er å få napp og hvor lang tid tar det å komme seg inn dit? Takk for hjelpen, Thomas

Låner denne tråden litt. Hvor kan jeg finne infor om hvor det er sommerbro på de ulike rutene? Thomas

Jeg og en kompis planlegger en tur fra Dagali til Vierli i midten av mars. Vi planlegger å følge en rute som går omtrent via følgende hytter: Torsetlia, Lågeros, Mogen, Skinnarbu. Vi skal overnatte i telt. Er det noen som har noen ide om hvor lang tid vi trenger på en slik tur. Vi er begge erfarne skiløpere som trener på ski flere ganger i uken. Vi er derfor i forholdsvis god form. Men en ting er å rase rundt i løypene i Nordmarka med hodelykt, en annen ting er å krysse Hardangervidda med fjellski og sekk. Vennlig hilsen, Thomas

Det var selvfølgelig litt dumt for alle andre som driver med hundekjøring også ettersom slik atferd vil medføre økt motstand mot hundekjøring og i tillegg øker behovet for regulering av hva slags aktiviter man skal kunne utøve i marka. Tror du en slik regulering vil gi hundekjørerene mye plass i marka? Still deg selv følgende spørsmål neste gang du er ute og utøver din marginale fritidsaktivitet: Hvordan kan jeg bidra til at det overveldende flertall av skiløpere respekterer oss som driver med hundekjøring? Jeg er også fristet til å skrive noe om urettmessig kollektiv avstraffelse, men skal la være ettersom det er stor fare for at jeg da vil formulere meg på en måte som jeg kommer til å angre på senere.

Sorry MH, jeg ser nå at jeg var litt rask i avtrekkeren mht. kommentaren din om folk i kondomdress. Du har helt rett: Det er kun de som ikke viser hensyn du vil ha ut. Her er vi enige. Jeg vil i tillegg ha ut alle andre som heller ikke viser hensyn, herunder fotgjengere Jeg skjønner for øvrig at vi som bor i Oslo er heldige som har et så variert tilbud hele året. Det var derfor jeg presiserte at dette var grunnlaget for erfaringene mine. Jeg tror også at mange (meg selv inkludert) ikke alltid skjønner når man ødelegger for andre. Mitt siste bidrag i debatten får bli en henstilling til alle om at man er litt bevist på sin egen atferd i marka slik at man også bidrar til andre brukere får en trivelig opplevelse. Fortsatt god vinter, Thomas

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å holde meg unna denne tråden, da dette er et tema som dessverre fort blir litt "oss mot dem". Som en annen helt riktig skrev: Dette er i den store sammenheng en ubetydelig sak og alle burde skjerpe seg og oppføre seg ordentlig. Når det er sagt, klarer jeg ikke å lavære å kommentere innleggene til MH og ØS. Til info bor jeg i Oslo og bruker Nordmarka syd, Krokskogen og Vestmarka mest. Jeg er i marka hele året og bruker den forholdsvis variert: Fotturer, løping, sykling (både grus og terreng), ski og ikke minst telt og fisketurerer. Om vinteren er jeg ute i marka ca 3-4 dager i uken, mens om våren, sommeren og høsten blir det noe mindre. Ferdsel (også allmennhetens) i Nordmarka syd, Krokskogen og Vestmarka må i høyeste grad reguleres. Det bør faktisk reguleres mye strengere enn i dag. Marka må beskyttes fra brukere, hvis ikke vil den bli misbrukt og ødelegges. For å starte med et problem de fleste her inne sikkert vil til livs: Det er i dag forholdsvis lett og få tillatelse til å bruke bil innenfor markagrensen. Helt vanlige personer som arbeider sammen med meg (kontorjobb i Oslo) har kjøretillatelse i marka. Dette følger gjerne med når man leier et eller annet lite jaktterreng eller hytte som de aldri bruker langt oppe ved Mylla (Nordmarka nord). Gjett hvem som kjører inn til fiskevannene i Nordmarka Syd hele året? Så til det mer betente (og relevante); bør ikke-motorisert ferdsel reguleres. Alle som beveget seg i området rundt Sognsvann (Høgåsen) i høst så hvilke skader som ble påført naturen av den omfattende terrengsykkelaktiviteten som foregår der. Mange terrengsyklister så denne skaden og unnlot å bruke området, men mange tok ikke slike hensyn. Er dette noe vi skal leve med? Møter mellom terrengsyklister og turgåere er jo et kjent problem. Bør terrengsykling forbys, eller får turgåerne leve med at de risikerer og blir kjørt ned dersom de lar tankene vandre når de er på tur. Så til dette med fotgjengere i skiløypene. Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sett at folk har gått i klassisksporene de siste 5 årene. Jeg opplever ikke dette som noe stort problem. Samtidig treffer jeg dessverre ofte fotgjengere i skøytetrassene rundt Frognerseteren. Dette medfører ofte store hull i traseen og det ødelegger for de som skøyter (selv går jeg bare klassisk). Merk dere at det ofte er barn og unge som skøyter. Dette er dårlig gjort. Det er mange veier i marka som blir brøytet. Bla. inn til Tryvann og fotgjengerne har derfor andre muligheter de kan benytte. Skigåere har dessverre ikke noe slikt alternativ. I tillegg er det selvfølgelig farlig når skiløpere kommer ned baker i skøytetrassen og treffer en fotgjenger som er på vei oppover. Jeg har sett flere ganger at dette har medført nestenulykker. Jeg opplever at fotgjengere i skiløypen kan sammenlignes med syklister på fortau og biler i sykkelfelt. Er det like greit som fotgjengere i skiløypene? Også fotgjengere må kunne vise hensyn overfor brukere av marka som utøver andre aktiviteter en dem selv. Vennlig hilsen, Thomas BTW: I dag var jeg på ski (i skitights og med racingski). Jeg tar hensyn og jeg finner meg ikke i at MH og andre skal tillegge meg holdninger om eierskap til løyper eller barn basert på deres sterotype oppfatning av mennesker som liker å gå på ski i andre klær enn dem selv. Og; når jeg først har klart å hisse meg opp, min erfaring er at de aller fleste skiløpere som tilhører min utskjelte kaste, har betydelig bedre markaetikette enn den jevne skiløper. Dette bør ikke overraske noen: Vi liker å gå på ski, derfor går vi mye på ski. Gjerne i de samme løypene. Skal vi som liker å gå mye og fort på ski i de samme løypene klare nettopp dette må vi ta hensyn til hverandre. En annen ting: Tror dere at vi som liker å bruke andre skiklær enn dere aldri er på tur med familien? Tror dere at vi irriterer oss når vi ser andre barnefamilier på tur? I morgen skal jeg feste feller på mine Åsnes Amundsen ski, spenne dobbeltpulken bak og ta med mine tre barn på tur i marka.

Takk for raskt svar. Kan du utdype litt hvorfor du ikke liker Fyrestorm? Er det denne modellen konkret eller er det generelt dette med løs tank? Vekten er jo fantastisk. Takk for hjelpen. Thomas

Jeg forsøkte meg med samme spørsmål under "Vinter", men skjønner at det blir feil kategori. Prøver derfor på nytt her: Jeg er på jakt etter ny primus. Skal brukes i telt om vinteren. Har dere synspunkter på denne (Coleman Fyrestorm Ti): http://www.coleman.com/coleman/colemancom/detail.asp?product_id=9770-A25&categoryid=2020. Hva er fordeler/ulemper med integrert tank kontra løs, slik som denne. Vekten (inkl. tank) er ca 300g.

Jeg er på jakt etter ny primus. Skal brukes i telt om vinteren. Har dere synspunkter på denne (Coleman Fyrestorm Ti): http://www.coleman.com/coleman/colemancom/detail.asp?product_id=9770-A25&categoryid=2020 ? Takk for hjelpen. Thomas

Takk for mange gode svar. Når jeg leser deres innlegg føler jeg meg litt dum nå Da kjøper jeg ny pose. Den må være lett. Lurte litt på denne: http://www.backcountry.com/store/GOL0242/GoLite-Venture-Sleeping-Bag-0-Degree-Down.html Hva tror dere? Denne er jo noe lettere enn andre dunposer med samme temp. Betyr det at man bør anta at den ikke er like varm? Når jeg først har er i gang med dumme spørsmål: Jeg hadde tenkt å bruk mitt Hilleberg Nallo. Er det en like dårlig ide?

Jeg skal gå et par dager over Hardangervidda i påsken. Skal bo i telt. Jeg hadde håpet å slippe å invistere i ny pose og jeg lurer derfor på om min Rab 250 med komfortemp. på 0 er tilstrekkelig varm, eller om jeg kommer til å fryse. Jeg har hørt at man kan legge inn en eller annen form for innerpose som kan gjøre posen varmere. Er det noen som har noe kjennskap til dette. Liggeunderlaget mitt er Thermarest Prolite.

Har du syklet mye på fulldempetsykkel Kristian, ettersom du er så negativ? Selv sykler jeg omtrent like mye på begge typer (hardtail og fulldempet). Fulldempere er forskjellige helt avhengig av hvilken bruk de er tiltenkt. Noen er like tråkkeffektive som en HT, mens andre (som den siste jeg linket til) er ikke egnet til å tråkke på i det heletatt. Mange syklister med begrenset erfaring fra ulike typer sykler er ofte skeptiske til fulldempere fordi de ikke kan nok om hvordan fulldempere fungerer. Det er lenge siden en fulldemper var uegnet til annet enn de groveste stier. Jeg anbefaller deg å prøve! Min kone er et eksempel. Hun sykler svært lite. Kun turer på fjellet og i skogen sammen med familien. Tidligere hadde hun en HT med demper foran. I fjor kjøpte jeg en tråkkeffektiv fulldemper til henne som jeg fant på tilbud. Hun er frelst. Med skivebremser og demping i begge ender opplever hun nå at hun klarer å sykle på steinete fjellstier og forholdsvis bratte nedoverbakker. Steder hvor hun før trillet. Så det er klart: Fulldemper er ikke alltid det beste. Den er gjerne noen hundre gram tyngre og det er, som med dempegaffel, mer vedlikehold enn en HT uten dempegaffel. Din primære bruk må avgjøre. Men dersom komfort er viktig er en tråkkeffektiv fulldemper helt klart det beste alternativet dersom du sykkler i grovere terreng enn de beste grusveier. T

Du må nok beskrive bruken din bedre dersom man skal gi deg noen konkrete råd. Men et par generelle råd ønsker jeg likevell og komme med. Med mindre vekt er det absolutt viktigste kriteriet bør du velge skivebremser og dempegaffel. Skivebremser medfører mindre vedlikehold (Sven tar feil når han hevder det motsatte) og betydelig bedre bremsekraft, bla. når det regner. I tillegg kommer slike bremser i alle pris- og vektklasser. Den eneste ulempen med skivebremser er vekten. De er noe tyngre enn klossebremser. Medmindre du bare skal bruke sykelen på asfalt og gode grusveier er dempegaffel etter min mening en fordel for en "allround" syklist som ikke er ekstremt opptatt av vekt. Det øker komforten og sikkerheten. Vedlikeholdet er ubetydelig og håndteres av et verksted samtidig som du setter inn sykelen din til overhalling en gang hvert fjerde år eller noe i den dur. Lock-out er etter min mening en fordel, men mange bruker aldri dette og da er det bortkastet penger og vekt. Dersom du planlegger å bruke sykelen på fjellstier og traktorveier bør du vurdere en fulldemper. For 15.000 får du meget gode fulldemper som vil gjøre turen over fjellet til en fryd! Komforten øker merkbart og særlig mindre trente syklister blir ofte overrasket over hvor vanskelig terreng de klarer å sykle med en fulldemper. Ett eksempel er denne (som du nå sikkert kan få for NOK 10.000 hvis du leter litt): http://www.specialized.no/fsr-xc-comp.86499.no.html Dersom du skal ha en genrelle allround sykkel til litt ritt, trening en og annen fjelltur, velger du den letteste alu. sykelen med demper foran som du har råd til. Ett eksempel er denne: http://www.spinn.no/newsread/news.asp?WCE=sykkel_detaljer&D=12&N=5038&L=1 Skal du ha en ren ritt- og treningssykkel som du ikke kommer til å bruke noe særlig i terrenget, ville jeg kjøpt karbon. Karbon er det desidert beste materialet å lage sykkel av dersom man ikke tar hensyn til holdbarhet. Det absorberer støt mye bedre enn alu. og i tillegg er det mye stivere enn alu i forhold til vekt. Det medfører at all kraft du legger i pedalene går til fremddrift. Ulempen med karbon er at den ikke tåler slag mot rammen. Det skjer oftere enn du tror når du er i terrenget bla. pga. av fall. Ett eksempel er denne: http://www.birksport.no/shop/ (Fuji Spac Pro). Dersom du ikke har noen budsjettbegrensninger og kun er opptatt av komme deg forteset mulig ned de værste fjellsidene velger noe slikt: http://www.intensecycles.com/2008/bikes.php?model=m6fro Lykke til!

De turene du tok i 07 og 08 så veldig fine ut. Kunne du ta deg bryet med å tegne rutene du tok på et kart (eller enda bedre legge ut en GPS log)? I relasjon til turen du linker til har jeg ikke syklet denne, men jeg har syklet mange ganger fra Solheimstulen og innover. Det er veldig flott! Til neste år planlegger jeg å sykle fra Solheimstulen og inn til Lågeros. Inn ditt går det traktorvei hele veien. Den er såpass til standard at det faktisk er noe biltrafikk (sic!) på den. Derfra vader man over elven og kommer inn på en ny traktorvei etter og ha pasert Kilenuten. Vi planlegger å avslutte vår tur ved Tråstølen. Thomas

Fra øst liker jeg veldig godt inngangsporten fra Dagali. Om sommeren kan du kjøre (og parkere) nesten helt inntil nasjonalparken og fra der har du god tilgang til flere "hovedveier" innover vidda. Fordelen med Dagali i forhold til Solheimstulen er at det er biltrafikk (sic!) fra Solheimstulen til Lågeros. Dette slipper du dersom du starter fra Dagali. Fiskekort kan du kjøpe i den lokale Joker butikken i Dagali før du svinger inn Seterdalen. Innerst i Seterdalen (forbi Aan) er det et "sauesankeanlegg" hvor det er rikelig med parkeringsplasser. Derfra går det merkede stier til Torsetlia, Solheimstulen, Rauhelleren og Heinseter. Fra Aan er det merket rute til Tuva (som du forøverig også kan kjøre til og parkere). Personlig ville jeg valgt ruten mot Rauhelleren for deretter og drei mot sentralvidda som etter min mening er den flotteste delen av vidda. God tur.