Koppen

Du kan godt legge både kajakk og kano opp/ned i "vuggene" uten noe problem. Selv har jeg sydd cockpittrekk i pustende materiale som alltid er på når kajakken ikke er i bruk. Holder både vann, smuss og ubudne småkryp unna og hindrer løsøre som svamp, tauverk og annet å forsvinne under transport. Får sikkert kjøpt slike for en billig penge også.

Jeg kjøpte meg sykkel med mekaniske skivebremser for noen år siden. En nytelse, aldri mer denne hersens justeringen av klosser og som Bjarne Lindholdt nevner, slutt på papirtynne felger... Dessuten mye raskere av/påmontering og ikke i nærheten så mye bremseklossestøv som sitter på felg og eiker og gjør sykkelen grisete å bære over brøytekanter mv. Et år brukte jeg to sett Shimanoklosser på hvert hjul, og det kostet meg over 600 kroner på en sesong(!), med disse skivebremsene har jeg ikke gjort noe annet enn å etterjustere wire'en en eller to ganger.

Har noen slike for meg selv og til utlån for padlevenner, men jeg betalte nok langt over tusenlappen mer per stykk. Bruker dem på vinter/vår og da er pusteegenskapene for min del helt greie. Noen ganger bruker jeg dem med "helt ordinære" klær under, men på seriøse padleturer bruker jeg ullundertøy og fleece. Om sommeren og høsten med OK vanntemp bruker jeg ikke tørrdrakt allikevel. Om en er rimelig smidig er det faktisk ikke så arbeidssomt å smyge seg ut av overdelen som en skulle tro, men selvsagt er det greit med nevnte luke. Draktene er skikkelig robuste og tåler mye juling. Jeg raster gjerne med bål og tror jeg ville få aversjoner mot å hygge meg i nærheten av gnistregnet med en tørrdrakt til nesten 15.000 kroner.

Støtter "lommelun" sin mening fullt ut! Det kan godt skje at en surrer kajakken tilsynelatende godt, men så gir de etter og skaper slakk i stroppene og dermed risikerer en både materielle og menneskelige skader. Det er praktisk og dessuten avslappende å vite at kajakken(e) holder seg på plass i skikkelige holdere. Jeg har noen sett med Thule, men sønnen min har Biltema og de funker like fint og er bare marginalt forskjellig fra Thule, så vidt jeg husker. Jeg veksler mye mellom kajakk og kano og dessuten ulike typer, men allikevel bruker jeg holderne til begge. For kanotype synes jeg de er spesielt reale til Allyen som tidligere forvoldte meg problemer med det myke skroget og min sedans korte avstand mellom lastestativene. Om en ser prisen i forhold til alle de år og hvor lettvindt det er å stroppe kajakkene/kanoer på taket forsvares prisen lett etter min mening.

Jo, du sier noe, men rimelig upraktisk om en må av og på med hanskene kanskje titall ganger. Dessuten blir en ikke helt tørr på hendene når de har "lagt i vann" noen timer, så jeg får gå for annet alternativ. Ser smart ut, som en mellomting mellom hanske og muffe, kan helt sikkert være verdt et forsøk. Skal eventuelt komme med tilbakemelding hvis det ikke dukker opp et knalltips for min eksisterende fingergarderobe.

Når jeg padler kajakk og får våte hender har jeg problemer med å få hanskene både av og på. Selvsagt verst å få dem på seg igjen om en har måttet ha dem av for å operere noen som kreven bare fingre. Jeg har prøvd forskjellig, både teknisk håndduk (hjelper ikke stort så lenge hanskene er søkk våte), lanolin (griseri) og innkjøp av ulike størrelser og typer. Har tilgode å prøve vaselin, men det er neppe spesiellt bedre enn lanolin(?) så jeg tror jeg skipper den. Padlemuffer er ikke et alternativ for meg, tror jeg. Har ikke kommet noe nærmere løsning, men har etterhvert fått en både latterlig og fascinerende stor hanskeportefølje fra Seal Skinz, NRS, CSR, Glacier Glove (best, tross alt), Rappala, Biltema og gudene vet hva de heter alle... Alle hanskene er helt OK bortsett fra dette at de er vanskelig å ta på igjen. Jeg kan umulig være alene om dette problemet, hva i all verden gjøre dere for å bøte på det?

Skal du først ha tørrdrakt bør (må!) du ha en pustende. Og har du tørrdrakt er det greit med padlesko, hette og hansker og før du vet ordet av det ble kanskje bursdagen litt mer enn lommeboken var i form til i øyeblikket, hvis jeg forstår deg rett. En pustende tørrdrakt kommer vel fort på 4000, sko 500 og hette 300 osv... Kanskje er hun ikke helårspadler (antagelig ikke, for da burde hun nok allerede vært den lykkelige eier av tørrdrakt med dto utstyr), så da hadde jeg funnet noe annet. Det finnes så utrolig mye fint som dekksbag, kartmapper, åreposer, kasteliner, pakksekker osv. Aner ikke hvor erfaren hun/du er, men det er utrolig stor forskjell på slikt som spruttrekk. Kanskje et slikt et? Om du synes det er for lite (det kan du ikke mene) kan du jo utstede et "sertifikat" på tørrdrakt til våren, så har du kanskje tid til å stikke unna "avdrag" på tørrdrakten gjennom vinteren. Padlere går vanligvis ofte på land for en kafferast eller noe, hva med en stol til å ha på stranden eller svaberget? Slik f.eks http://www.pacoutdoor.com/splash_pdfs/POE_6.pdf Eller annet som er relatert til strandhugg. Skal ikke formane noen, men selv om jeg ikke akkurat har dårlig råd skulle jge da mene en bursdagsgave på et par-tre hundrede var nok om det var tydelig at det lå omtanke og glede bak (det er forresten de 364 andre dagene du viser henne hva hun virkelig betyr ) Lykke til da!

Det skal være en Varsi i Trondheim som bygger, men linken var ihvertfall i øyeblikket død. Mener han het Magnar og drev med alle typer trearbeider et sted i Ila: http://home.online.no/~varsitre/nor/trekanoen/index.htm Og i Klæbu var det en som sluttet i offentlig stilling for å bygge for få år siden, men jeg fant ikke noen link. Bygg selv om du har muligheten, det er både interessant og morsomt. Og slett ikke så vanskelig som mange tror. Det er tusenvis av tegninger og byggebeskrivelser gratis på nett, men vil du ha detaljmaler og en erfaren fyr å rådføre deg med om det stopper opp anbefaler jeg Björn Thomasson og hans omfattende hjemmeside: http://www.thomassondesign.com/

En viktig og korrekt observasjon og bevis på at du har fått rutine og forståelse. Og du verden hvor mye herligere det er å padle når du slipper denne intense konsentrasjonen som er litt kjennetegnende for nybegynnere. Til å begynne med er det "skummelt" og se seg bak eller slippe paddelen for å ta et bilde etc., når rutinen og kunnskapen er på plass kjennes det så utrolig mye bedre! En herlig gladmelding fra kaif, synes jeg.

En får bruke den en mestrer best Jeg kan ikke navnene på dem heller, men det er jo utrolig mange faktorer som påvirker resultatet. Ferdigheter, vind/bølgeforhold, åre, kajakk og ikke bare vekten på bagasjen, men volum og plassèring! Og så er det jo ufattelig stor forskjell på å planlegge en rulle og å få seg en overraskelse. I sistnevnte situasjon skal en ha øvd ganske mye, ellers går en gjerne ut av kajakken. Det er lurt å øve på både håndrulle selv om en ikke kommer helt rundt - en kjenner så mye bedre hofteteknikken enn før en får det til med åre. En annen fin øvelse er å bruke et fast flyteelement eller åreposen, for da er det lettere å forstå hvor en har de forskjellige elementene. Det var det jeg hadde størst problemer med å finne ut av, for til å begynne med er det faktisk rimelig forvirrende.

Padlesiden har lagt ut alle testene sine, du kan jo lese litt og se om du finner noe der. De har vel snart testet 100 kajakker, tipper jeg. Ellers kan du søke opp forskjellige selgere og se hva de skriver om kajakkene. http://www.padlesiden.no/?page=67

Ja, begge skrulokkene. Men det er vanlig, har jeg inntrykk av. Har andre kajakker med samme problem. Nå gjelder det vel helst når en leker med rulle og egenredning. Regn og sprut holder de vel ute? (Jeg leker bestandig, så jeg vet nesten ikke). Jeg pakker ALLTID i vanntette pakkposer. Forresten har jeg satt sikkerhetsline på gummilokkene. Disse sprayer jeg inn- og utvendig med silikonspray for å holde dem glatte og tette i tillegg til at de varer lengre.

Det er vel ingen som bruker vadere som padleplagg!? Jeg bruker ofte kano som transportmiddel på fisketurer. Forflytter meg aldri uten padlevest. Bruker vadere når jeg fisker og tar selvfølgelig ikke av meg vaderne om jeg skal forflytte meg 50 eller 100m med kanoen. Et vadebelte i kombinasjon med dagens tynne vadere i den varme sommersesongen hvor en ikke behøver tykk fleece under er rimelig uproblematisk, spesielt om en vader ut for å klemme luften ut før en stramme vadebeltet. Jeg vil påstå at å bruke vadebukser uten vadebelte under fiske er mer risikofylt enn å padle et stykke med vadebelte og vest. Men det kommer jo også an på forholdene da. En skal også være klar over at mange av dagens tekniske plagg kan gi samme effekt mht både vann og luft!

Synes "lommelun" er litt vel hardtslående mht Hasle Expedition, selv om jeg er delvis enig. En må definere behovet. Betyr det mer for deg å ha retningstabilitet over lengre strekninger enn en kjapp sving innom en trang bukt, f.eks? Expedition er ikke akkurat leken med sitt skeg/senkeror, men kanskje Exploreren er litt mer i den retning? Jeg synes heller ikke høyden betyr allverdens om styrke/teknikk er der. En person på 160 kan f.eks ha like lang rygg som en på 170. Min datter på samme høyde, men lettere enn TS padler og koser seg i min av samme merke og type. Jeg skjønner hva du mener, men noen kunne få seg til å tro ar HE er dårlig, og det er den jo slettes ikke. Jeg har mange fartøyer, men til havpadling foretrekker jeg plast av flere grunner. Jeg padler ofte alene og da hender jeg går på trynet på vei fra bil til sjø, og dette tåler plast uten knussel. Likeså tåler kajakken å bli hensatt på rurdekte steiner og berg av en synkende bølge uten at det blir knusingsskader. Jeg kan også padle meg langt opp på land og trekke kajakken etter meg på tøfft underlag uten at det betyr stor ift polyester og epoxybelagte saker. Andre og ikke helt ubetydelig ting er at fartøyet ikke har så stor resonans (fisking). Dessuten kondenserer det ikke så lett i cockpit og er ikke så kaldt vinterstid som andre pga sandwichkontruksjonen. Prisen en betaler er noen kg ekstra, litt annerledes skrogform, litt dårligere slepekoeffisient og dårligere muligheter til egne påfunn siden polyethylen ikke kan limes, men dette lever jeg godt med. Jeg har en Sea Bird Expedition som jeg synes er en god allrounder. Jeg valgte en PE i sandwich, men den finnes i både glassfiber, kavlar og carbon. De bruker visstnok ikke polyester heller, men et seigere stoff som jeg lurer på om de kalte "vinylester". Jeg har gjort noen endringer. Slakket sikkerhetslinen rundt fordi den var så stram at det var vanskelig å få tak med hansker. Byttet dekksstrikkene med tykkere. Byttet ut stoffsetet (hva i all verden er det for slags påfunn å ha et stoffsete i en kajakk!?) med lukket celleplast. Har drenert setet med 6mm hull. Dessuten har jeg festet tverrstrikk akter og forut til å stikke paddelen under. Et alternativ kunne være en skjærgårdskajakk hvor du monterer skott bak sitsen (et must for å tømme kajakken i rom sjø, ellers blir du sittende der med pumpe i evigheter om du ikke havner i sjøen igjen før du er ferdig). Jeg gjorde det på en enkel PE fra Janautica. Det ble et gøyalt leketøy, men siden det ikke finnes fullgodt lim til PE må du bruke veldig bred limfuge og et helt dødt materiele. Jeg brukte 40-50 mm på hver side og det har holdt i et par år så langt. Linker til test av Sea Bird Expedition (glassfibermodellen): http://www.ute.no/tester/kajakk_seabird_expedition.pdf Linker også til en erfaren Haslebruker: http://home.online.no/~jlindsta/kajakk.htm

En bruker en vel som regel vadebelte, og luft i vadebuksen et like stort problem som vann. Da ender en opp med masse oppdrift i føttene og kanskje ingenting i overkroppen. Og det er slettes ikke like greit å slippe ut luft fra vadebukser som f.eks fra tørrdrakt når en padler kajakk i vinterhalvåret. På kanotur kler jeg meg i allminnelighet akkurat som til vanlig tur i skog og mark. Noen ganger "hikersko", men som regel fjellsko. Jeg bruker alltid padlevest som jeg har på meg, enda jeg er skikkelig komfortabel i vannet. Jeg har padlet kano og kajakk i over 40 år og dessuten drevet med både pressluft- og fridykking, men skjer det et uhell er det oftest når en minst venter det og gjerne kombinert med stress. Dessuten er det fare for at en slår seg i hodet e.l. og da kan det være greit å støtte seg til flyteelement for å minske stresset i situasjonen.

Selvsagt slites kanoeduken mest der den har mothold, akkurat som du sier, jankj. Men siden jeg stort sett padler flattvann og store dype elver har jeg personlig ikke brydd meg med å tape eller lime normalt utsatte områder. Den uheldige kommentaren sikter til noen annerledes uhell og Murphy's lov Godt Nyttår!

Mtp lapping er det mye lettere å ha med seg en pussematte fra 3M eller fint sandpapir enn flyktig aceton på flaske, bare vær nøye på at det ikke blir igjen noen blanke flater på lappeområdet. Til forsterkning på utsatte steder er gaffatape helt sikkert bra, men jeg har ikke gjort slikt de årene jeg har hatt Ally selv om kanoen har fått rimelig mye juling. Julingen har forresten aldri havnet der en skulle tro allikevel. Muligens er esingens anlegg mot takstativet på bilen mest utsatt, så her kan det være en ide å skaffe seg litt rørisolering å ha på takstativet eller bruke kajakkstativ... For nye brukere, ta dere tid til å montere den perfekt og symetrisk første gangen. Vår forrige tok vi det ikke så nøye med fordi vi var utålmodige og ivrige, derfor forble den skjev for all sin tid, uten at det egentlig hadde allverdens å si... Hold kanoen unna direkte sollys under lagring. Selv har jeg knekter på nordsiden av huset og setter ytterduken inn med silikon når den lagres i vinterhalvåret. Det samme gjør jeg forresten med bildekk, sykkeldekk og gammeldagse skrittvadere i vinyl o.l. Rigg ned kanoen i vinterhalvåret. Både spantverk og mellomrommet mellom bunnduk og ytterduk blir full av fukt/vann og kan ha godt av en tørk. Tusj på hvert spant f.eks forfra og bakover med nummer, så slipper du å tenke under montering på startstedet. Og, helt ærlig har jeg sluttet med elektrikerstrips for å holde på plass spantelåsene. Jeg skyver dem heller opp og vrir dem på plass en gang iblant. Helt til sist, merk kanoen din på en litt spesiell måte, den er (dessverre og forståelig nok) et yndet tyveriobjekt... Til sist (så langt) Allyen er rett og slett genial

Har jo mye å si hvilken type tur det er også. Jeg er jo både nysgjerrig og fiskegal og det kan bety +50% på "no time"... Men så er målet mitt å storkose meg fra A til Å og derfor ligger det sjelden særlige transportetapper i loggen for mine turer.

Natur67 & Kattugla har helt sikkert rett i tidsangivelsen for beveren. Jeg tok det bare på slump fra min frie hukommelse. Gaupe har jeg hverken sett spor etter eller hørt at noen har sett i Bymarka. Det samme med hjort, er det noen av dere som har sett hort i "Marka"? Forresten helt utrolig med denne jerven, men de høyereliggende områdene er jo rimelig typisk for den. Når det gjelder bjørn og det som ble sett ved Nidelven Camping (hadde aldri hørt om denne før) viste dette seg med sikkerthet å være en bever. Men veien fra f.eks Klæbu og inn i Bymarka er jammen litt av et nåløye når en tenker på hvor sky disse rovdyrene i almeinnelighet er. Imidlertid tror jeg ikke bjørn og andre sagnomsuste rovdyr er så veldig langt unna. De dype skoger sør og sør-øst for Selbusjøen huser nok mer enn de fleste tror og veien derfra og ned langs Nidelva er ikke umulig for noen av dem uansett hvor sky de er. www.bymarka.net var fin, gleder meg til å fordype meg litt i den, natur67!

Beveren bli fort vant til folk og kan bli temmelig tam. Bare se i Granåsen hvor beveren rusler langs veien og feller trær i støyvollene. Mellom Øvre og Nedre Leirfoss er de så tamme og talltrike at det rett som det er hender det deiser et tre i bakken bare noen meter fra der jeg står og fisker, og ofte må jeg vente med å kaste til beveren har dratt greinene sine forbi. For noen år siden var det en beverunge som la sin elsk på meg (sikkert andre som vadet der også). Til og begynne med var det spennende og fascinerende, men etterhvert ble det rett og slett slitsomt. Den kom svømmende rett mot meg og de siste meterene lot den seg flyte urørlig til den var rundt to meter fra meg og der ble den liggende å glane på meg (tror de ser veldig dårlig). Etterhvert måtte jeg forsøke å skremme den bort (den rotet seg nesten inn i løstømmen), men den slo bare halen på tradisjonelt vis og lot seg flyte rett opp igjen. Det merkelige er at jeg ofte møter dem ved stien og de ser ikke ut til å la seg sjenere nevneverdig, - stopper bare opp et øyeblikk før de fortsetter sine ærender. Men som regel smeller de med halen (varsler), dykker og svømmer langt avgårde når jeg forstyrrer dem fra kano. Forøvrig er jeg nesten skeptisk til å forlate trekanoen min i "beverland", enn om de tar seg et prøvetygg Ad størrelse og Rørosbever, jeg er temmelig sikker på å ha hørt at Trondheimsbeveren var utryddet og at de nåværende er utsatt og stammer fra Røros. Jeg har travet i Bymarka i mange år, men kan ikke huske bever før på begynnelsen av 90-tallet. I min bokutgave av "Bymarka" fra 1981 er ikke bever nevnt i kapittelet om dyreliv.

Slike briller er ikke tillatt solgt i Norge! I et forbrukerprogram på fjernsynet ble ulike briller i alle prisklasser sammenliknet og problematikken rundt UV-beskyttelse og pris på briller tatt opp. Forbrukere kunne være trygg på at selv de billigste briller stoppet like mye av UV-strålene som dyre. Dette ble også vist ved testmålinger.

"Det er dobbelt så langt fram og tilbake" - Får vel pusse bare èn vei da, Cazi - 3M selger mange forskjellige pussematter av en slags stålulltype med forskjellig finhet. Husk at også alminnelig stålull finnes i forskjellige. Stålet blir mattere etter slik behandling med det kan du polère opp igjen men alt fra metallpolish (messingpuss, krompuss, osv) til fineste ventilslipepasta og en drill med stoff-pad.

Nåja, Fjellfinn, Rome ble ikke bygget på en dag heller Lover bra dette, Erin og Staffan, det er sannelig ikke så lett som en skulle tro! Dere kjenner vel til Anders Jonsson begge to, men jeg vil nå tipse om å linke til siden hans allikevel - http://www.andersj.se/ Her hjemme har vi Per Ulrich Kristiansen med en helt ufattelig bakgrunn fra "alt" som tenkes kan innen friluftsliv (og mer til). Han har bl.a utgitt Friluftsboka og mye fra den finnes på http://naturtips.no/oversikt.htm Kanskje ikke så fancy lay-out ved første blikk, men gi sidene en god sjanse. Lykke til med sidene og alt arbeidet dere har foran dere, håper det blir av glede fra mange fine turer! Mvh

Selv overgår jeg oftest denne oversikten med 50% bare til og fra jobben, men det er uten betydning og en annen sak... Jeg synes slike oversikter av og til kan belyse forhold, men når dagspressen skal trekke konklusjoner blir det tøvete. Dette dreier seg om mye mer enn å tenke helse. Konklusjonene er like primitive som om ti mann løper 100 meteren innefor 1/10 dels margin og konklusjonen er at sistemann er en sinke. En kan ikke sammenlikne et lavkostland under oppbygging med et griserikt industriland uten å ta hensyn til slike grunnleggende forhold. Sansynligvis er det mye sykling og gange som skyldes mangel på egen bil og/eller dårlig kollektivtilbud, altså kan en ikke sammenlikne slikt som graden av dovenskap uten videre. Tilføyet i ettertid: Vil bare legge til jeg på ingen måte ser bort ifra at nordmenn er mest dovne, men bare oppsummère at jeg synes denne "statistikken" virket vel primitiv.

Gaver er fint, ja... Greit med "Sample copy" eller "Sample charge" og greier også. Men handler en hos en stor nettbutikk er det vanskelig, for de har en blant annet streng logistikk å forholde seg til. Dessuten kommer det inn rimelig mange esker samtidig til tolldeklarering fra slike store, så det blir lett gjennomskuet. Jeg har handlet endel hos www.cabelas.com og har god erfaring med dem. Et lite tips er å unngå restordre (back order), da er det bedre å vente til en får alt samlet i en forsendelse, så slipper en dobbelt tollbehandlingsgebyr! Forøvrig finner en litt om toll og avgifter her (ikke mva, så vidt jeg husker) : www.toll.no