Gå til innhold
  • Bli medlem

Koppen

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 062
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    11

Alt skrevet av Koppen

  1. For så lang strekning er det kun ifm hårdtvær eller havari og derigjennom et forsøk på å seile inn rutene at anløp kortes ned eller sløyfes. Det er rikelig med liggetid mange steder langs denne trasèen, det kan du jo se selv på www.hurtigruten.no Dersom ekstraordinære forhold forringet turen deres vesentlig kunne de jo krevd refusjoner, enten fra Hurtigruten selv eller gjennom en evnt reiseforsikring. Men de har nok reist med et av de eldre skipene siden de ikke opplevde dem som mer enn ferger. Hvilken av hurtigrutene en reiser med bestemmes jo av tidspunktet. Jeg ville passet på å fått reise med ett av de nye, men det kan jo også skyldes at jeg har reist med alle de gamle fra 50 og 60-tallet. Og at de som er igjen av disse ikke er i nærheten så staselige som de engnag var. Dessverre er det ikke alle som kan velge reisetidspunkt fritt, da ville jeg valgt et annet år om det klaffet dårlig med hvilket skip jeg ønsket.
  2. De kan ha hatt unaturlig høye forventninger og må ha reist en begrenset strekning og antagelig med en av de gamle "15 milerne" hvis dette skal stemme. Det er riktig at en flere steder ikke har særlig tid på land, men så lite som de oppnådde det må de ha reist f.eks fra Harstad til Hammerfest hvor landligge bare er fra kvarteret til halvtimen. En får da sett litt på den tiden om en vil. Dessuten er det jo fullt mulig og gå iland og befordres med alternativ transport til neste havn om en vil. Dette organiseres jo også. De nye skipene kvalifiserer absolutt til betegnelsen "cruiseskip" og jeg har kjennskap til både Hurtigruten og endel cruiseskip. De gamle var virkelig fine engang, men de som er igjen er gjort om med tapetsering/maling av paneler, fjernet tepper til fordel for vinyl mm. Når det gjelder underholdning foregår den etter min mening utenfor skipene, enten fra dekk eller inne. Jeg synes de underholdningene de har àla svensktoppar med danseband er helt rettsomt, men smak og behag. Jeg er så heldig at jeg har hatt et inngående forhold til Hurtigruten helt fra barndommen og har reist hele rundturen flere ganger, men mest mellom Florø og Stokmarknes. Heller ikke bare om sommeren. Det fortoner seg helt annerledes i virkeligheten, synes jeg. Joda, både flagg og småbåter og vinkende fra holmer og kaier. Det er utrolig trivelig. Anbefaler deg en tur. Personlig synes jeg strekningen Rørvik - Harstad er den fineste.
  3. Koppen

    Trivelige trøndelag

    Til inspirasjon og glede: http://www.adressa.no/forbruker/jaktogfiske/article1649487.ece Joda, vet at ALLE våre fylker kan skilte med gode fiskehistorier. Vi er sannelig heldige her på berget.
  4. Det hørtes ut som et hjertesukk, REs! Har ikke sett innlegget ditt før nå, derfor litt sen kommentar. Om vi ser bort ifra alt som har med forvaltning av bestander, eiendomrett og slike ting er det muligens slik at kortkravet fordeler jakt og fiskepresset? Kanskje fisker de med fiskekort i lett tilgjengelige områder mens de som velger den andre varianten koster på seg å dra litt bort fra oppsyn og kontroll? Vet ikke, men synes forsåvidt det funker bra som det er. Som en kuriositet kan jeg nevne at bare minutter hjemmefra fisker jeg (og hvem som helst andre) gratis på en velkondisjonert ørretbestand. Joda, jeg kunne godt tenke meg at både jakt og fiske var fritt. Og når sant skal sies hender det vel jeg legger en flue på vannet også der jeg ikke har betalt for meg. Jeg har til og med helt bevisst falt for fristelsen til å gå ut over eget jektterreng og blitt tatt for det, men begge deler har vært litt situasjonsbestemt og har lite eller ingenting med manglende vilje til å betale for meg. Sånn sett kjøper jeg hvert eneste år fiskekort for områder jeg ikke besøker i det hele tatt. Men et vederlagsfritt jakt og fiske (og evnt annen høsting av overskudd) kommer vi vel neppe til å oppleve annet enn unntaksvis. Siden fiskesesongen ligger nærmest får jeg ønske deg "Skitt fiske"!
  5. Åpen dag hos Helsport med div fordeler: http://www.helsport.no/no/OM_HELSPORT/nyhetsarkiv/Aapen_dag
  6. En ting det kan være greit å være oppmerksom på er at vind kan gi flammen et ganske realt blaff. Likeledes om man flytter/velter selve gassboksen.
  7. Tror det er helt umulig å komme med anbefalinger eller råd om spesifikke sekker. Ihvertfall vil du kunne få mange forskjellige og motstridende råd. Opplevelsen av maks pakkvekt oppleves vel også individuelt forskjellig. I tillegg er det jo mulig å pakke en sekk "så feil" at det går stygt ut over bærekomforten. De aller fleste produsenter oppgir maks komfortvekt og det er ikke småtteri å velge mellom om en kikker over grensene. Jeg har en amerikansk lettvektssekk på 62 ltr som veier bare rundt 650 gram. Denne kan også bli ubehagelig å bære med for lite i sekken, fordi innholdet er ment å være en vesentlig del av støtten. Den har oppgitt maks pakkvekt til ca 16 kg om jeg ikke husker feil, men jeg har gått med rundt 20 kg uten noen nevneverdige problemer.
  8. Kom over denne artikkelen i Byavisa. http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=5030&temaid=1 Vet det er mange som padler kysten vår, - også lenger enn dette. Men ikke mindre morsomt, interessant og inspirerede av den grunn. Han har også denne siden: www.trulspatur.no
  9. Så bra! Hvor kjøpte du?
  10. Den hadde en del kjekke detaljer. F. eks trykkindikator, antirullebøyle, og regulatoren virket rimelig ok, selv om en får en forsinkelse. Litt lengde på slangen er ok også, i tillegg til at den er myk. Men jeg er fornøyd med Novaen min.
  11. Var litt snar, ja: http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=162468218 De hadde en serie med feilproduksjon. Fikk selvsagt ny og den fungerer helt etter hensikten. Denne nødladeren har vært i salg i årevis. Veier lite, tar liten plass og enkel funksjon. En har gjerne et eller flere AA-batterier med seg uansett. Synes den er genial, jeg.
  12. Begynner å minne meg litt om "Den siste villmark". Den er jo snart overalt. Generelt dårlig kvalitetssikring, spør du meg.
  13. Bruker denne om det kniper: http://www.clasohlson.no/Product/LargeImageViewer.aspx?Path=/Archive/Images/Products/Hi/36-3233_1.jpg Sorry jeg går off topic, PaperCut, men den gjør god nytte.
  14. Koppen

    Vedlikehold av sykkel

    Medlidenhet og gode tanker herfra. Skjønner du vet å innrette deg! God pinse, RE!
  15. Det rare er at vannmagasinene aldri blir fulle...
  16. Men hvis en bruker dette ressonementet må vel samme gjelde for jakt!? Viltet er jo enda mer flyktig og tilfeldig på en eiendom enn fisk, så hvorfor diskureres knapt problemstillingen ift jakt? Eller ved på rot der hvor en vet grunneier ikke skal ta den for salg eller bruke den selv. Osv. Men mange kunne ved hell bruke fiskeinteresserte til å desimere bestander ved gratis fiske. Noen steder koster det 50-100 kroner for et døgns fiske etter fisk prøvefiske med garn har vist neppe blir større enn 100-120 gram, mens det brukes relativt store ressurser på oppsyn og litt tafatte forsøk på fiskedesimering. Samme vann har gjerne regler med forbud mot mer enn en stang, oter og garn, mens ingenting hadde vært bedre enn alt dette. Personlig synes jeg oftest det er helt greit med fiskekort og fisker av hjertens lyst hele året i enorme områder for vanligvis rundt 1800 kroner. Eller rundt 150 kroner måneden, det varierer hvor fjellturene går.
  17. Tja, hvorfor i all verden skulle ikke norsk være like godt som noe annet!? Skal ikke påstå de har det som kalles tradisjonelle hustelt, men det må da allikevel være noe for enhver smak: http://www.holmeslet.no/
  18. Joda. Det jeg mente var at hovedtanken bak gjerder og rekkverk er å hindre fatale utfall av ellers relativt ufarlige uhell og hendelser. Dessuten er det ikke bare i sommervarme og tørt vær slike steder frekventeres, og noen av dem er av en slik karakter at en kan havne i et slags "point of no return" om holkeføret eller uballanse fanger deg på vei til utsiktspunktet. Jeg tror f.eks det bare er et tidsspørsmål før noen forulykker på steder som f.eks Magalaupet, Ridderspranget o.l.. Da tenker jeg ikke på dumdristighet og idioti. Nå er det lenge siden jeg har vært på disse stedene, så det er mulig det nå er behørig advart og skiltet, kanskje sikret også. Fra ditt fylke husker jeg hvordan det var ved Videfossen før. Ingen sikring og helt utrolig om ingen forulykket der. På 80-tallet kom det sikring. Skuffende stygg og ødeleggende for ethvert fotografi. Resultatet var mange "idioter", meg ikludert. Nå synes jeg det er en vellykket sikring der som altså både er gjennomtenkt og fornuftig for flere formål. På generelt grunnlag vil jeg påstå overdreven sikring kan tjene mot sin hensikt.
  19. Helt enig i at det er stor forskjell på alminnelig sikring og det å hindre idioter. Jeg er jeg litt overrasket over hvor stort engasjement sistnevnte skaper og det kan virke som at mange kappes om å utnevne den største av dem alle. Som om idioter er noe nytt fenomen!? De kan kanskje kalles nyttige siden de får så mange andre til å fremstå som snusfornuftige. Å bruke idioters forsering av sikringstiltak som bevis på hvor lite de virker blir helt feil. For det første er de vel ikke et forsøk på å stoppe disse, for det andre finnes det selvsagt ikke tall på hvor nyttige gjerdene og rekkverkene er. De er der vel helst for å hindre fatale utfall av mer alminnelige uhell. Og som Barskekarsten er inne på, andres uforsiktighet eller uhell skal ikke ramme tredjemann. Men der hvor det reklameres for opplevelser og severdigheter langs vei gjennom oppslag på hoteller, campingplasser, turistbrosjyrer etc (les: lokkes) må publikum kunne forvente at det i utgangspunktet ikke kreves kvalifikasjoner for å oppsøke og beskue i rimelig trygghet. Også sett i forhold til at dette gjøres som del av eller til inntekt for næring. Men det er ikke dermed sagt at jeg mener alt som er lett tilgjengelig skal sikres og gjerdes inn, lagt ifra!
  20. Synes også det er greit med sikkerhetstiltak på veinære severdigheter. Husk det er mange som knapt har hatt føttene borte fra asfalt og betong som blir oppfordret til å ta en kikk på utsikten fra slike steder og som ikke har forutsetninger for å tenke på farene. Kanskje løper barna i forveien, kanskje er det folk som er dårlige til beins som stabber seg fram til utsiktspunktet med fotoapparatet, kanskje er noen litt småør etter 7 timer i bilen osv. Å sikre annet er helt tullete, selv om jeg tror slike tiltak kommer krypende. Det er grenseflytting her som andre steder. Prekestolen og Trolltunga er nevnt på tråden, synes jeg ser dem for meg med sikringsdesign i betong, rustfritt eller rustent stål...
  21. Ser ut til å være delte meninger om både hva en stein er og hvilken som er den største. Jeg har ingen kunnskap eller formening, men finner følgende om begge deler på nett: Store Norske (www.snl.no) kvalitetssikret av fagredaksjon: Uluru, Ayers Rock, fjell i Australia, Northern Territories, sørvest for Alice Springs. Verdens største monolitt, rager 348 meter over bakken (867 moh.). Den er ca. 600 mill. år gammel og er et særegent geologisk fenomen. Dannet av konglomerat som skifter farge etter solens stilling. Stor turistattraksjon. Blokken er et viktig landemerke i de tradisjonelle vandreruter. Nasjonalpark fra 1950. Wikipedia (www.wikipedia.no) : Uluru (også kjent som Ayers Rock) er en fjellformasjon som ligger i Nordterritoriet, i det sentrale Australia. Den ligger i Uluru-Kata Tjuta nasjonalparken. Den er verdens nest største monolitt (etter Mount Augustus, som også ligger i Australia). I den engelske versjonen av Wikipedia har jeg sakset følgende avsnitt fra beskrivelsen av Uluru/Ayers Rock: Uluru is an inselberg, literally "island mountain", an isolated remnant left after the slow erosion of an original mountain range. Uluru is also often referred to as a monolith, although this is a somewhat ambiguous term that is generally avoided by geologists. The remarkable feature of Uluru is its homogeneity and lack of jointing and parting at bedding surfaces, leading to the lack of development of scree slopes and soil. Wikipedias beskrivelse av en monolitt: En monolitt er en geologisk formasjon, eksempelvis et fjell, som består av en enkel massiv stein eller klippe, eller et monument eller en stein plassert som et monument. Erosjon er den vanligste årsaken til den geologiske formasjonen, som ofte består av spesiell hard eller solid metamorf eller sedimentær bergart. Ordet kommer av det greske ordet monolithos, som igjen kommer av «en» eller «enkel» og «stein». Men at du har postet bilde av og beskrevet Norges største stein som også var tema for tråden er det ingen tvil om.
  22. Vi er da slett ikke pirkete, Wildalfred. Jeg har til og med rundet av alle tall nettopp for ikke å fremstå som en petimeter.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.