Koppen

*Sukk* Du er håpløst urban, "torø" (Hva hendte?)

Det betyr ingenting for padlingen og klarer du å overse den visuelle skjevheten er det bare å kose seg på tur! Men ta en titt på om hele kanoen er litt vindskjev. Dette bør du forsøke å rette på, men det er ikke av aller største betydning. Ta paddelen og kjenn etter selv, det er du som er sjefen!

Jeg hadde alltid med parasoll før jeg ble litt mer vektbevisst Nei, paraply tviler jeg på jeg finner i sekken med mindre noen andre har lagt den der. I helt spesielle situasjoner er det sikkert herlig, men disse tror jeg det er så lenge (og langt) imellom at det er uinteressant. Som jeg har sagt mange ganger tidligere, jeg har med mest mulig tid, det veier lite og sparer meg for mye, derfor kan jeg f.eks heller sette opp et tarp eller innrette meg på annen måte med noe annet jeg har med allikevel. Men nei, jeg vil på ingen måte skule rart om jeg skulle treffe noen med paraply, vi har alle våre egne preferanser.

Så må en altså definere "vindstabil". Jeg vil anta at et større telt er mer utsatt, så kanskje ville Nallo havne nedenfor Helsport i en slik sammenligning? Kommer jo selvsagt an på hvordan en skal tolke testen. Det er jo mengder av muligheter. Det var forresten en voldsom forskjell i rivestyrke på modellene i testen!

Hørtes smart ut de fellene. Jeg har ikke kortfeller og på turer med andre med samme ski og kortfeller er ikke forskjellen lett å spore. Jeg har vært på tur med kompiser som har 45mm kortfeller, mens jeg har 35 mm lange. Hver våre fordeler... Har 75 mm Voile med oppbygging og hælløfter og veksler mellom to forskjellige Varg. Sakene er sikkert greie nok, jeg har vare ikke funnet meg helt til rette, uten at jeg kan fortelle hvorfor.

Jeg refererte og linket til en nyhet jeg syntes var lite eksponert, men angikk friluftslivet og mange i dette forumet. Dette er alminnelig nyhetsstoff og jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke skulle være "rett" å linke til den og eventuelt ha synspunkter på hendelsen. Legger allikevel til at jeg ikke føler at du har hengt ut meg eller andre og at jeg respekterer ditt tilbakeholdende syn på å starte en tråd som dette, selv om jeg synes dette var både relevant og akseptabelt, også sett i lys av det tragiske utfallet av en glad og begivenhetsrik tur som endte i tragedie.

6,5 kg, Kjetiljo! 6,5 kg... Pingle! Men det så veldig stilig ut!

Du har nok rett. Selv om de kunne ha blitt utsatt for kullosforgiftning både i en fjellduk og en nødbivuakk. Utmattelse og kulde er nok det mest sannsynlige, ja.

Har ikke sett annet enn artikkelen jeg linket til, men det er jo ikke helt utenkelig at de er kullosforgiftet heller. Vil tro de var rimelig erfarne ut i fra valget av tur.

Jeg kjenner ikke til at det arrangeres slike kurs, men prøv frasen "Hvordan bruke GPS" el.l. på Google, så får du mange svar på god veiledning på nett.

To funnet døde på Hardangervidda: http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article7457805.ece Alltid spesielt når iver, glede og entusiasme ender slik. En spør seg selvsagt hva som kan ha skjedd...

Oh shit, bruker ikke alle en slik!? Da er jeg kanskje ikke så flink med denne ene fyrstikken til bålet allikevel...

Da ungene var små fant en av dem en stein som lignet en sko. Litt etter fant den andre også en, bare et annet "skonummer". Da startet familien den rene Imelda Marcosamlingen av slike steiner i alle størrelser. Vi satt dem på linje og hadde stor moro av hva folk måtte tro om de så dette, men isgangen følgende vår spredte skoene (evnt steinene) for alle vinder. Må innrømme at jeg fremdeles 20-25 år senere ofte ser etter samme type steiner, om enn litt mer beskjeden i størrelse enn Dag G - Evje sin. Og ikke for å være frekk, men jeg antar han lot sin sko stå

Vanskelig å bedømme størrelsen på bildene, synes jeg. Stor forskjell på slike spor om det er 10 eller 40 mm snø, om det er mildvær og smeltende osv., men du har jo sett dem ved selvsyn, så jeg stoler helt på din bedømmelse. Den snorrette linjen er for øvrig mitt inntrykk av rev på vandring, men stemmer ikke størrelsen er det selvsagt ikke rev. Som en kuriositet kan jeg nevnte at jeg for noen år siden fotograferte hundespor på en padletur med kano og fiskestang. Fikk nemlig så lyst å drive litt ap med venner og kalle det ulvespor. Husker ikke hvorfor jeg plutselig kom til å tenke på at det kanskje faktisk var ulv, men dro tilbake for å se, men da hadde bølger vasket dem bort. Men året etter ble det sett ulv bare noen kilometer unna, for øvrig den samme ulven som ble felt fra helikopter i Snillfjord for noen uker siden. Mitt inntrykk var at de ville felle den før noen kom opp med en bedre ide, for å si det slik, men det er nå en annen sak. Oppsummert synes jeg det er vanskelig med spor. Oftest greit nok, men på tur og uten noen preferanser synes jeg ofte det er vrient.

Noe av det første jeg tenkte var "så heldige barn du har", og ikke før jeg har tenkt tanken poster du innlegg #2 hvor de er hjemme med barnevakt Spøk tilside, godt å se unger som trives og leker ute i naturen. Dere er heldige og bidrar til det selv. Hører det ble mer klønete sagt enn tenkt. Siden det er unger involvert får jeg låne litt av Ole Brumm. Det virket så fint inne i mitt hode, men så skjedde det et eller annet på vei ut. Uansett, trivelig og fint i både tekst og bilder! Det er sjeldent ekte det du skriver. Jeg liker det og savner slikt i mange andre sammenhenger! Du har med litt never, skriver du. Jeg har også alltid med litt never, men også noen tørre pinner og litt bomull. Har et lite mål om at alt skal være med tilbake, det er liksom sporten rundt akkurat bålet. Ha fortsatt mange fine og trivelige turer, både med og uten de små. Begge deler er viktig. For dere alle sammen.

Dette blir jo den store tråden for superlativer! Tror jeg trengte de tre dagene Utrolig flotte omgivelser, bilder og fangster. Isfisket ditt har en helt annen dimensjon enn mitt. På alle måter! Leit å høre om hunden din, det må kjennes spesielt å se de fine bildene fra turene dere hadde sammen. Mange fine bilder, takk for titten, inspirasjonen og all stemningen jeg fikk ved å se igjennom dem. Håper tråden blir lang!

Nå fant jeg selvfølgelig ikke film-link i mitt overfylte bibliotek i farten, men inntil jeg finner noen gode eller beskriver det rimelig godt kan du jo søke på f.eks Google generelt eller youtube. Det myldrer av dem, men en behøver heller ikke å legge seg alle disse spesielle knuter og stikk på minne, vanlige halvstikk og kjente knuter klarer seg lenge. Kort fortalt "rynker" en sammen endene av stoffet, justerer sidene litt kortere, bretter de ytterste 10-20 cm dobbelt og slår noen halvstikk, og grunnlaget for oppsettet er klart. Så er det opp til hver og en hvor mye de vil legge til av liner og justeringsmuligheter, om en vil ha myggnett hengende løst over eller med glidelås, borrelås osv. Som isolasjon kan en f.eks klipse på en Ikeadyne til 19 kroner med aluminiumskarabinere til en femmer stykket fra Biltema om en vil holde på lavbudsjettbarieanten. Over henger en et helt uavhengig tarp om en vil eller finner det nødvendig.

Det har jo selvsagt også litt å si hvilken trim klørne har. Og løsningen til "Qwer993" er jo billig, enkel og grei. Vi har Pacific Outdoor liggeunderlag som har overlevd så langt, men som sagt gjør litt avrundingsarbeid underverker. Selvsagt kan jo klørne bli både oppflisete og skarpe underveis, og da er lo løsningen med et rimelig underlag god. Et annet alternativ er jo et fleecepledd til 16 kroner fra samme sted.

Det var en grei oppsummering, synes jeg! Tilføyer et par småting allikevel. Hvordan den henges opp og justeres har mye å si (alt). Og ja, en bør ha isolasjon, også sommerstid. Det er for øvrig akkurat som i feltsenger eller hva som helst annet. Til feste rundt trestammene er vanlige pakkreimer og lastestropper helt topp. F.eks "Fasty" fra Magasinet http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=39&prodid=1749 De gjør dessuten mulighetene for avstandsjustering veldig enkle. Forskjellen på dyre og billige er vel i det vesentlige to ting foruten hvor mange fancy løsninger det er. Muligheter for justeringer og innfelte "bokser" eller hva en skal kalle det som bidrar til at en ligger flatt. Dette er fullt mulig uten disse innfellingene. Jeg synes de enkle er mest anvendelige. De er kjappe å sette opp for en liten hvil på bærtur eller hva som helst ellers og er veldig lettvindte å bruke som stol eller ligge på tvers i. De blir kort og godt brukt mer og oftere og har også større mulighet for å brukes til både tarp og poncho. Havner en for mye i en kokong føler ihvertfal jeg at jeg mister en dimensjon ved friluftslivet. Som jeg har gjentatt i det kjedsommelige slår jeg et slag for de enkle. En behøver ikke annet enn stoff på f.eks 150 x 300 cm, litt tau som f.eks paracord og et par pakkreimer. En behøver ikke kunne sy heller. Til myggnett kan en kjøpe alt fra himmelsengnett på Ikea til "mesh" fra en femmer for meteren hos stoff-forhandlere. Billigste hengekøyen min koster vel en 50-lapp uten tarp som jeg jo har fra før. Da ser jeg bort ifra "hverdagsvarianten" som alltid er med. Det er egentlig en poncho i reklameutgave. Brukes som tarp, hengekøye og ponche. Og ja, i den rekkefølgen. PS Barn elsker hengekøyer! DS

Nå er det jo min kjære jeg tar med inn, da. Kan hende ville jeg få aversjoner mot andre. Får vurdere nøye på neste tur om noen av dem eller begge må kastes ut.

Hmm, vi har grei plass til oss to + en hund som liker å ta den plassen den har lyst på. Og sekkene våre. Sikker på at du ikke har R1? Modellen du refererer til tror jeg ikke lages lengre. Dessverre. Min veide for øvrig som levert med repsett og alt det der 1957 gram om jeg ikke husker feil.

Jeg tror jeg ville føle meg litt sårbar. Ville heller lagt åpent under et tarp, særlig når en hører alle med negative erfaringer om kondens. De beskjedne mulighetene for matlaging og mangel på muligheter for å sette seg opp om en skulle bli værende værfast er andre momenter, selv om jeg ikke har erfaring med slike bivyer selv.

Vet jeg er litt OT, men mener å dra kjensel på den boksen som titter fram bak nudlene eller hva det måtte være. Vet det er proteiner, men likevel, Bjarne, du får mye annet for 19 kroner rundt om som både er bedre og like sunt!

Du har nok helt rett, Elisabeth-81. Det er et beklagelig fatum. Sønnen min hadde en helt utrolig kamerat i sin boxer, men dessverre mistet han den brått og smertefullt nettopp av årsaker du beskriver. Men makan til hengiven venn skal en lete lenge etter. Tilbake etter en tur i postkassen og det er gledesscener som om jeg skulle være den tilbakevendte, fortapte sønn.

Jeg banner jo bestandig i kirka... Boxer?