Koppen

Har ofte irritert meg over manglen på navn i plagg. Det kan være mange grunner til å ville vite. Regner med du har sett på www.stormberg.no Men de skifter jo kolleksjon så ofte at det ikke er godt å si.

Hydrauliske bremser forsåvidt ikke bedre i seg selv siden det er nøyaktig samme skive og kloss. Men du må bruke mer kraft på hendelen med mekaniske siden kraften der ikke geares (jada, noen vil si at da er de altså bedre). En ren vanesak, spør du meg, og det har både sine for- og bakdeler. Du kan f.eks bruke bare en finger på bremsen mens du står med hydrauliske (du trenger ikke ha hele hånden i beredskap, for å si det slik). Bakdelen er panikkbremsing, spesielt i begynnelsen og før en blir helt vant til dem. Blir fort en tur over styret. Det er jo riktig at de ikke er selvjusterende, men jeg mener å huske at jeg ikke justerte (ikke på wire, men calipper) før etter ca 5000 km og da var det ikke pga av bremseeffekten, men irritasjon over at den ene klossen lå og "touchet" skiven. Dette fordi kraften kun overføres til den ene siden av calipperen. Den andre bremseklossen står som mothold og de slites således forskjellig uten at det har noen særlig betydning. Det er med andre ord ikke noe å grue for. Min mening er at skivebremser uansett type er ordinære V-bremser totalt overlegen på nesten alle måter. Mindre bremseskrik, mye mindre utsatt for tap av bremsekravt med søle, vann og snø. Fyller ikke felg/dekk og eker med bremsestøv, justeres kanskje en gang i året eller hvert annet i stedet for hver uke og klossene varer "en evighet" ift alternativet, ikke noe å hekte av ved av/påmontering av hjulet og plutselig varer felgene også evig. Et bittelite moment er at sykkel med hydrauliske bremser fort kan se dyrere og mer fancy ut for sykkeltyvene. En sykkelselger vil nok sannsynligvis fortelle deg at en sykkel med hydrauliske bremser er de makaniske totalt overlegen, om du skjønner hva jeg mener.

Staver har sin misjon ”overalt” og du kan trygt ta dem med deg. Nå skal det sies at jeg er ganske lett og i alminnelig god form, så jeg tar forbehold om hvor tungt du må bruke/støtte deg til stavene. Om du må støtte deg tungt til dem er det ihvertfall viktig at du er sikker og trygg på at de ikke glir vekk slik at du får skader. Jeg bruker ”aldri” gummiknotten siden jeg er overbevist om at den fort forsvinner allikevel, så kan vanskelig uttale meg sikkert om akkurat den. Den korrekte lengden på staven er vel strengt tatt den du foretrekker selv. Jeg bruker kort stav (jeg bruker bare èn) i bratt oppover og lang på nedovertur. Men, s.k. korrekt lengde er svakt fallende underarm når du står på flatmark eller gulv. Hvis du får ubehag i hendene ved bruk av stavene kan det tenkes du bruker dem ’tungt’ og da vil jeg anbefale deg å gå med kortere steg for både å avlaste knær og hender. En veldig god avlastning til dårlige knær er å være bevisst at en unngår å vri kroppen på fiksert fot, men heller tar flere småsteg eller tripper rundt mens en snur seg. Å skifte grep fra å ha toppen av håndtaket inne i hånden til vanlig skistavgrep gjør jeg med jevne mellomrom. Jeg har prøvd mange slike knestøtter. Noen av dem har hatt åpning bak kneet, andre helt tett. Atter andre har hatt innleggsspiler. Jeg har følt stor trang til å ta dem av meg, og når jeg så har gjort føles kneet mer sårbart og utsatt når de har satt lenge på. Som om de har gjort meg en bjørnetjeneste. Jeg ble av kyndige fortalt at det var i hovedsak to typer, nemlig forebyggende og en type til bruk etter skade/stor påkjenning/slitasje, uten at jeg som bruker klarte å skille dem på dette viset. Jeg sluttet med disse og føler for min del jeg kommer bedre ut av turer ved å være hvert steg bevisst slik at jeg ikke tråkker skjevt og får belastninger. Føler du velbehag med varme knær kan du også bruke en ull-leggings du enten kjøper eller lager ved å klippe foten av en ullsokk eller ullunderbukse. Du sier noe vesentlig om å nyte utsikten og ta det med ro, god tid har jeg etter hvert funnet ut er den mest betydningsfulle ting jeg har med på tur i alle henseender. Jeg tror du finner svar selv på dine spørsmål og er overbevist om at du får en praktfull tur nå og mange fine senere. God tur!

Jeg var på fjelltur med hund nylig og hadde beregnet 300 gram tørrfor pr dag og basert resten på fisk. Uheldigvis brakk jeg stangen og det ble et begredelig fiske, men da vi kom hjem stusset vi over hvor lite mat vi hadde brukt... Vi hadde med mer tørrkjøtt enn noen gang, og delte broderlig med hunden for kos. Anbefaler deg å tørke kjøtt før du drar. Jeg bruker å tørke en mørbrad på 5-700 gram og får 170-230 gram tørrkjøtt. Kjempegodt som snacks, men i år opplevde vi at det var et realt bidrag til maten også. Bruk stekeovnen og søk etter marinadeoppskrifter med søkefrasen "beef jerky" om du er usikker på hvordan du vil ha den. Tarp 4 leveres med 6 bunter à 5 meter så vidt jeg husker. Du kan vurdere om du har behov for så mye i slik skog du beskriver. Nå er jeg helst fluefisker, men jeg ville hatt med 4 gramsspinnere (Droppen og Panter Martin), 4 grams skjesluk (Sølvkroken spesial) og sildesluker på 7 gram (Stingsilda, Jensenpirken e.l) - forresten selger de 5 liknende på Magasinet for 100 kroner.

Isoporkuler er ikke tillatt til jakt i Norge pga den lave anslagsenergien Spøk tilside, det finnes lette hagler, men du oppnår ikke så mye med det som å gå ned i kaliber. Dessuten gir de mer rekyl. En kal 20 gir deg utrolig mye lettere patronvekt og det meste som sies om kaliber 20 som "kjerringhagl" og slikt er rent uvitende tøv og det er merkelig hvor seiglivet slike påstander kan være. Generelt gir dessuten (uansett kaliber) lettere ladning bedre skuddbilde, så ved siden av lettere sekk er det også et argument. Jeg synes ikke dette evinnelige maset om at det er vanskelig å skaffe ammunisjon er et holdbart argument heller. For ordens skyld, jeg har både kal 12 og 20. Sistnevnte kjøpt ved en tilfeldighet og det viste meg lyset. Og nei, jeg har aldri vært hverken skuddredd eller fryktet/følt ubehag for rekyl. Jeg har dessuten ikke med dette sagt at ikke kal 12 er et gangbart og greit kaliber.

Enig med "Fisketryne", Zalo er en grei såpe å ha med. Min flaske veier ca 10 gram og her ikke vært etterfylt på lenge (en brukt øyedråpeflaske eller linsevæskeflaske), så det er ingen god grunn til å la være. En dråpe og vaskekluten er ren, eller fiskefilla. Eller oppvasken, eller hendene. Noen flere dråper og undertøyet er rent. Lenge siden jeg innså hvor mye bortkastet klin det var med feit oppvask hvor en flyttet fettet hit og dit med en mosedott, sand eller hva jeg hadde for hånden. Det var en ganske tung sekk til så lett bør, men du trenger kanskje plassen? Ellers var du raus på vanntett pose, du får dem 300 gram lettere. Jeg har forlengst sluttet med både stor kniv, øks og sag på vanlige turer og i blandingsskog i 300-350 moh er det oftest helt unødvendig. Og som "Jegerjente" sier, lavvo er konge. Du tørker ubegripelig fort våte klær og det er himmelsk å kunne stå helt oppreist å kle både av og på seg. Evnt hadde jeg tatt med både telt og tarp, det er fin luksus.

Test av 11 jakker her: http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article675694.ece

Leste for en stund siden om disse karene, uten at jeg i farten fant blogg eller hjemmeside fra dem. http://www.fjt.no/nyheter/article362112.ece Kjerringa på Stad (Vestkapp) er jeg enig i måtte være en fin finale, gjerne med en tur forbi Hoddevik og Ervik sine fantastiske strender. Et alternativ om du godkjenner brofast øy som fastland er Kråkenes på Vågsøy litt lenger syd. Her kan du se litt fra stedet: http://www.krakenesfyr.no/ og http://www.bickfoto.no/ Må jo få legge til at jeg har lest bloggen din lenge, og den eneste grunnen til at jeg ikke har kommentert så langt er at jeg praktisk talt er stum av beundring for din utrolige turiver og erfaring, men det kommer nok noen ord etterhvert. Dørstokkmila kjenner du neppe til av egen erfaring!

Ja, jeg har ihverfall bøyd meg for flertallet. Sekken blir jo rene "Fjellforumemblemet". Kikket litt rundt på forskjellige nettbutikker i USA og UK siden jeg ikke akkurat mangler sekk i øyeblikket. Det billigste jeg fant levert hjemme inkl frakt, avgifter og mva var flere hundrede kroner dyrere enn tilbudet fra Sportsnett. Nå gleder jeg meg!

Ser det nevnes forskjellig om fottøy. Ikke meningen min å gå OT, men det falt så naturlig. "martin.m" nevner neoprensokker i kombinasjon med sandaler og det er helt topp. Padler en lite og sjeldent er det ikke dumt med raggsokker med såle inni heller. Såle fordi det kan være smertefullt å gå på land på steiner o.l.. Til vanlig kanopadling bruker jeg som regel joggesko, men til kajakkpadling (bokstavelig talt all) og turer i småkanoene (10-11') bruker jeg bare dykkersko som best beskrevet er en neoprensokk med såle. Mange navn på dem, men poster en link for enkelthet og eksempelets skyld. De finnes mye billigere og er slett ikke dumme til vadebuksene heller, spesielt ikke på fjeltur. Anbefales, utrolig bra på alle måter og som sagt slett ikke dyrt. Særlig siden de til dette bruk "varer evig". http://www.havsport.com/index.php?main_page=product_info&cPath=8_21&products_id=234

Det var vel litt luftige tall... 270.000.000.000 til giddesløse!? Eksemplifisert vil det kunne bety at vi har rundt en million potensielle arbeidstakere som ikke gidder å jobbe og mottar i snitt over en kvart million i arbeidsledighetstrygd... Tilbake til tema, jeg synes det er nesten skremmende hvor mange som ønsker "å forvalte" etter eget forgodtbefinnende. At det er rundt 50/50 i synet på å varsle eller ikke tolker jeg slik. En problematikk vi kjenner igjen fra landbruk og fiskeri hvor vi "villmarkinger" kritiserer bønder og fiskere for å ville påvirke forvaltiningen fra eget ståsted, eller hvor "naturfolket" (bønder, samer og fiskere) kritiserer storbyinnbyggernes romantiske forestilling om store rovdyr. Jeg tror alle parter er best tjent om vi prøver å finne den beste forvaltning uten skylapper og med den tanken i hodet at vi skal finne den beste middelvei for alle. Endret fordi sitat fremsto som fra feil person

Jeg ville selvsagt meldt fra. Av flere grunner. For at vi skal få en best mulig forvaltning må de som steller med dette ha et best og videst mulig grunnlag. Alle skjønner vel det at om "naturelskere" holder obeservasjoner hemmelige og saboterer innsikten i den virkelige størrelsen på bestanden samtidig med at "rovdyrhatere" i all stillhet decimerer den er vi på ville veier. Ingen kan vel forvalte en bestand på beste måte om en eller begge parter holder tilbake eller skjuler opplysninger om den. For to eller tre år siden kom jeg over en nyslått sau som fremdeles blødde fra nesebittet fra bjørn. Den første innskytelsen var å ikke si det til noen som kunne sette igang (hekse)jakt på den, men ved nærmere ettertanke kom jeg på at en sak alltid har to sider og at vi er best tjent med at begge parter opptrer ryddig og åpnet. At det gies en varslingspremie på 15.000 kroner for observasjoner sier meg at alt for mange holder tilbake sannheten, noe som i sin tur får andre til å ta saken i egne hender. Hvem taper på det?! I dette tilfellet Jerven, tror jeg. I neste omgang bjørn, ulv, havørn, osv, osv. Jeg vil ha alle "de store" og helst mange steder, men klarer så absolutt å se at det kan føre til problemer og derfor konflikter, derfor ser jeg det ikke som spesielt heroisk å holde tilbake opplysninger. Akkurat som jeg ikke ser noe godt i at den andre part "forvalter" på egenhånd.

Denne kanskje? Om den er lik min er det en skikkelig fiskevest med mange lommer og med flyteelementer. Disse kan taes ut og på den måten kan flyteegenskapene tilpasses bruken. Det er til og med en egen vanntett lomme for mobil, men jeg skal ikke skryte av den om den ikke er fornyet og forbedret http://www.skittfiske.no/aspx/produkt/prdinfovnet.aspx?plid=55002 Jeg tror jeg betalte det tredobbelte for min, men det er en annen sak

Dette var en tråd jeg har mye glede av og mange kommentarer til, så jeg får begynne et sted og tar det kronologisk ettersom jeg får tid. Ved leilighet kan jeg poste bilder også. Jeg har ihvertfall 4 gassbrennere, 1 bensinbrenner og 1 multifuel. Og en haug med spritbrennere, bl.a. Den tyngste spritbrenneren veier 80 gram, den minste (som er en ren kuriosa) veide så vidt jeg husker 1,6 gram. På de aller fleste turene bruker jeg spritbrenner. Unntaket er overnatting om vinteren. Rent generelt bruker jeg aldri konvensjonelle messingbrennere med veke. Av tre grunner. De er tunge. Når de brenner ut gløder gjerne veken slik at en av sikkerhetsmessige grunner bør vente til de er avkjølte før de fylles igjen. Det tar faktisk litt tid å fylle dem maks og konstruksjonen og veken gjør at de soter til og mister effekt etterhvert. Selv om du kan stikke dem kjapt opp soter de igjen raskere for hver gang. Den mest typiske turbrenneren min er en Cat Stove (det finnes mange varianter, jeg "har dem alle"), men bruker den enkleste. Den veier 6 gram og jeg har laget en sprittablettholder på 2 gram til den fordi jeg koker/varmer med det i teltet. På en vanlig fjelltur for to inntil 5 dager har jeg med 250 ml rødsprit og ett dusin sprittabletter fra "Eagle Sharp". Da skal det sies at vi nesten uten unntak fyrer bål på turen, selv om vi gjerne befinner oss på 1400-1600 moh, men til dags dato har jeg ikke kommet hjem uten brendseloverskudd. Jeg koker typisk 2 dl kaldt vann på 2:50 min (+ forvarmin, varierer fra 20 - 45 sek avhengig at type og temperatur) og til det går det med i underkant av 10 ml. Altså kan jeg i utgangspunktet på bare rødspriten koke 5 ltr vann som tilsvarer 25 kaffekopper på 2 dl. På husk mener jeg det går en halv tablett til en kopp kaffe, så om jeg ser bort i fra oppvarming kan jeg altså koke 50 kopper kaffe eller 10 liter vann. Selvsagt må en ta høyde for vind, temperatur og litt spill, men dette er helt greie utgangspunkt. F.eks brenner gjerne brenneren 10-30 sek etter at vannet koker, dessuten trenger ikke vannet normalt å koke for te, kaffe eller real turmat m.v. En typisk kjøkkenutstyrsliste ser for mitt vedkommende veier 5-600 gram og er ikke i nærheten av det letteste oppsettet mitt. Det består gjerne av følgende detaljer pakket i transportpose og tar minimalt med plass: Alukjele 4 dl m/lokk, kjeletang, underlagsplate i alu, vindskjerm alu, sprittablettholder, cat stove, kjeleholder for sprittablettfyring, fyrstikker vakuumpakket, 250 ml rødsprit, 12 sprittabletter, 0,4 dl skål m/tett lokk, spork, salt, blandetkrydder, snyltekopp m/lokk, spork, Zalo. Til sammenligning veier bare brennerhodet til min Nova 313 gram, altså uten pumpe, flaske og drivstoff... Jeg har holdt på med dette i mange år uten dårlige erfaringer. I år har jeg "lekt" mye med gass og har hatt to dårlige erfaringer. Begge på turer lokalt heldigvis, med det var irriterende nok. Men jeg tror jeg har vært ekstremt uheldig. En annen ting er at det er utrolig morsomt å lage sitt eget, det er slett ikke bare fluebinding som hever opplevelsen. Turlivet har de seneste årene blitt utrolig komplett og givende for min del!

Jeg synes heller ikke vi skal forby engangsgrill. For det første er ikke forbud den beste vei å gå generelt sett, for det andre er det etter min mening urimelig at noen tullinger skal påvirke ansvarlige brukeres glede over dem, som f.eks "qwer993". Pant kan være en av flere måter å komme problemet til livs på. Jeg har andri prøvd en engangsgrill, men vet at de nå kommer med understell som avhjelper disse svidde flekkene etter dem i parker og på gresslettene ved badeplasser. Jeg tror faktisk noen ikke er klar over at de brenner underlaget om de settes rett i gresset, så kanskje litt folkeopplysning på våren hadde gjor litt nytte? Selv synes jeg et vanlig lite bål er en god start å starte grilling på, men som andre har vært inne på er det kanskje ikke noe for slottsparken, nei. Det skal ikke rare underlaget til for å ha et alternativ. 6-8 briketter gir mye varme og veier lite. Tennvæske sluttet jeg med for snart 30 år siden. En tennpute eller et ark avispapir er mer enn nok, dessuten er det en deilig lukt av grillkull og briketter som brenner uten denne fordømte tennvesken. Grillen er helt topp til sitt bruk, men disse kokosgreiene var totalt ubrukelige. Kanskje en kan varme pølser over det, men at slikt kan komme på markedet er mer enn jeg begriper. For det første veier de "et tonn", for det andre var de treg å tenne og for det tredje gav de utrolig mye aske. Ingen jeg kjenner ville ha vårt overskudd, så jeg kastet en mangde i søppelet nå i sommer. Kjøpte grillen for to eller tre år siden (da den kom) og bruker den ofte hjemme til og med. Lett å rengjøre siden den er emaljert, hendig og renslig med den greie vesken med folieunderlaget, men styr unna dette kokostøvet. Min mening er at de som synes det funker ikke kan ha grillet seriøst, mye eller lenge. Jeg tar høyde for at jeg kan ha kjøpt noen kartonger av et parti fra et forlis i saltvann, men tviler sterkt på det.

Slår et slag for rimelig ullundertøy på Sparkjøp, Personlig er jeg normalt str M, men de er små i størrelsene og har litt pussig inndeling av størrelsene sine, så jeg bruker L/XL på ullboxerne deres. Ullboxer: http://www.sparkjop.no/Sparkjop/Products/cat_24/PID-440041(SparBase).aspx Ull T-skjorte: http://www.sparkjop.no/Sparkjop/Products/cat_24/PID-440040(SparBase).aspx Ellers har Stormberg fine ulltrøyer http://www.stormberg.no/no/Produkter/Herre/Herre/Undertoy/Ull/ og selvsagt Ullmax, men styr unna sokkene deres http://www.ullmax.no/index.asp Jeg bruker nesten bare ull. Ull T-skjorte, ull longs, ull langermet, ullsokker og ullbuff. Sommer som vinter. Utenpå ulltrøyen bruker jeg fleece. Ullgensere blir rett og slett for tunge på tur. Jeg har mye ullundertøy og i forskjellig tykkelse, men jeg finner ingen klar sammenheng mellom pris, kvalitet, komfort og isolasjonsevne. Med unntak av 100-kronersplaggene fra supern, men disse har jeg mest brukt under vadebuksene, og der er det vel strengt tatt borrelåsen på selene som har fått dem til å rakne. Men de er verdt 100-lappen! Har et utall "tekniske" plagg, både undertøy og trøyer, men alle er forkastet. Selv nevnte 100-kronersplagg fra Rema1000 vinner etter min mening over selv de dyreste tekniske T-skjortene fra kjente merkevareleverandører, men jeg antar mange er uenige med meg.

Genial ide, herlig og underfundig humor og utrolig proff filming og redigering. Skal besøke sidene igjen og se mer siden!

Tror kanskje vi oppfatter "Balle" litt forskjellig. Jeg skal ikke påberope meg å være den som tolker ham rett, men kjenner meg litt igjen i det han skriver. Er klar over at noen er sjenerte, andre er ute for å klarne egne tanker og mye annet. Men det er forskjell på å ikke hilse og slå av en prat og det å uttrykke en form for uhøflighet gjennom kroppsspråk og væremåte. Og jeg har også erfart at det ihvertfall kan synes som det er tydeligere dess mer "villmarksutrustet" jeg er i øyeblikket.

Går helt fint om en passer på at treverket er tørt. Trenger ikke være mer enn litt tørket handelsvare fra trelastlageret. Polyester (bindemiddelet i det vi til daglig kaller glassfiber) binder ikke i nærheten så godt til tre som epoxy og er heller ikke like transparent. Både polyester og epoxy er lite motstandsdyktige mot sollys, så lakk med UV-filter bør (må!) brukes. Polyester gulner og mister fort glansen, men koster en brøkdel av epoxy. Epoxy er sterkt allergifremkallende og alle vil (før eller senere) reagere på gass/slipestøv, men det er luktfritt og ikke eksplosjons/brannfarlig. Test lakk før en tar valg. Jeg lakkerte en haug med prøver og stilte opp tomme syltetøyglass med vann i solen og lot det stå lenge. Lakkeringen gikk fra under vannlinjen og et stykke opp og for min del falt valget på hurtigtørkende polyurethan-alkydbasert lakk som het noe slikt som Gulv 1-2-3 med UV-filter fra Scanox. Hurtigtørkende og sterk. Bare pass på at det ikke er for varmt i været når du lakkèrer, da tørker den for raskt. Beste (og dyreste) epoxy er etter sigende West System ( www.westsystem.no ), men jeg har brukt aeropoxy (fikk litt jernteppe, men tro det var navnet) fra www.trebaten.no Det går forøvrig helt fint å bruke vanlig trelim ettersom dette allikevel ikke eksponeres for vann og det er himmelsk mye bedre å jobbe med enn epoxy som er noe klin av en annen verden.

Ballongseng! Snodige greier, noen som har prøvd (eller kommer til å falle for fristelsen?) http://www.balloonbed.com/

Jeg vet jo ikke, men er overbevist om at det finnes større. Og mindre. Også om det skulle være slik at det settes ut fisk her. Selvsagt finnes det unntak. F.eks om dette er vann som bunnfryser om vinteren og at all fisk er utsatt hver sesong. Du burde kunne få øye på yngel om det gytes i området. Det er strenge regler for utsetting, så det skulle finnes svar på dette et sted. De mindre beiter nok på annet og de større er sky og har tilhold der det er best beskyttelse. Du kan best mulighet til å nå de største ved å fiske på de mest typiske "beskyttelse og tilgang på mat-plasser" som foran og bak steiner i inn- og utos, på nes eller en samling grove steiner på passelig dyp osv. Der kan du også speide etter vak og få et inntrykk av fiskestørrelsen, men ikke ved f.eks s.k sippvak. Da kan en tokilos ørret vake som om det bare falt en liten dråpe regn...

Nettopp sjekket min Ajungilak Kompakt Ekstra og den er heller ikke slik... Kanskje det er min som er feilvare.

Hmm, høres mest ut som det er tilfeldigheter hvor glidelåsen havner. Altså blir konklusjonen at den skulle være 1 cm skjev, mens din skulle være 2!? Hadde vært gøy å pakke opp flere... Inntil en plausibel forklaring på HVORFOR glidelåsen er påsydd forskjøvet (om jeg har forstått det rett) velger jeg å tro de bare har høy toleranse og at det slik sett er tilfeldigheter.

Be dem pakke opp en likedan pose og se selv! Jeg tviler litt på dem, et typisk svar på en reklamasjon....

Kunne bare ikke dy meg, men trodde vel ikke det var slik, nei. Men seriøst, det nevnte fenomen vil du kunne oppleve også der hvor ingen utsetting finnes og det har sin naturlige forklaring. Omtrent den størrelsen er de nederste på rangstigen over den fiskespisende rovfisken. Litt avhengig av forskjellige forhold, selvsagt. De må kjempe hardest for både føde og beskyttelse og blir følgelig mest utsatt, f.eks for slike som deg.