Koppen

Sveising er den eneste fullgode metoden som fungerer. Du kan spare deg bryet med å prøve liming, for det lim finnes nemlig ikke (ennå). Eller som de sa til meg på 3M, om du får limt polyethylen (jeg mener bestemt den pulken er i PE?!) er du allerede rik. Veldig rik. EKSTREMT rik! Selvsagt kan du f.eks perforere slik at limet hefter mot f.eks aluminium på inn- og utsiden, men på en pulk som ny og ubrukt kan kjøpes for drøyt 600 kroner virker det litt lite hnsiktsmessig Riktignok limte jeg inn et skott i en skjærgårdskajakk, med der var det kun snakk om skjærkrefter og jeg kunne legge en 50mm bred limfuge på begge sider av skottet. Det er kun fordi det er såpass ekstremt mange kvadratmillimeter limflate at dette sitter. Vedheftet er minimalt. Jeg har aldri sveiset PE, men antar du ikke må varme opp for mye og at du bør oppnå noenlunde lik temperatur på godset og de strimlene du bruker som "sveisetråd".

Ja, og det var jo også poenget mitt!

Helt sikkert praktisk, ja. Men slike handleposer er "forbudt" på mine turer. Og det skjærer i meg når jeg ser hvor mange ellers flotte og stemningsfulle turbilder som ødelegges med glorete Kiwi-, Rema, Rimi, Bunnprisposer eller hva de nå heter alle. For meg er en viss estetikk viktig på tur også. Det finnes heldigvis nøytrale også. Jeg slår et slag for noe så enkelt som en fille (f.eks utrangert kjøkkenhåndduk) eller sy en kjelepose selv. Evnt kan en jo kjøpe en pose, det koster jo ikke mange kronene i forhold til hvor praktisk de er i bruk og hvor lang levetid de har. Så kan den ligge på bakken med sotsiden ned mellom slagene og fungere som rene picnicduken.

Begge deler! Uten at jeg skal ha sagt hva jeg faller ned på av standpunkt. Kunstnerisk kunne det være et uttrykk for at naturen gråter (for hvordan vi behandler og (ikke) respekterer den). Forsøpling fordi det legges beslag på hvordan det ser ut og skal se ut der og en ikke aner hva for stoff slike kan finne på å bruke. Men helt enig med ordføreren som vil anmelde, for det er jo soleklart at folk ikke skal kunne ta seg til rette på denne måten. Det neste kan bli et rødt fjell i bengalakk. Osv...

Skjønner at total avsporing blir luket vekk og/eller påpekt, men første innlegg på denne utskilte tråden mener jeg er helt og holdent relevant for tråden den ble postet i. Det blir etter min mening både unaturlig og lite trivelig om en til enhver tid må vokte sine ord som om det er redigering av et leksika vi holder på med. 75% av teksten min omhandler etter min mening akkurat det trådstarter inviterer til, nemlig Iphone (dvs smarttelefoner) vs dedikert GPS. Digresjonen var til og med relevant fordi den viste til et noenlunde parallellt eksempel på hvordan ny teknologi ble mottatt og hvordan det etterhvert forandret seg diamentralt. Men, men...

Vurderer faktisk å kjøpe denne selv. Ble overtalt i dette forumet til å kjøpe den for et par år siden i 58 ltr og er kjempefornøyd. Full av gode detaljer. Er vel ikke helt enig i den øverste vekten "tjernivar" nevner, men støtter dette med kun toppåpning. Med en ledig og fornuftig pakking synes jeg faktisk det er helt unødvendig med "to etasjer" og sekkene hvor en åpner hele siden, men det er jo smak og behag. De hadde denne sekken på tilbud hos Fjellsport forleden, nedsatt fra 1600 til 999 (eller en tusenlapp som det også kalles). Tror du vil bli kjempefornøyd selv om den for enkelte kan fortone seg noe spinkel.

Jeg kjøpte et Canonkamera som var forløperen til digitale Ixus, husker ikke hva det heter, men det kostet 7-8 tusen i mai 1996. Grei batterikapasitet, kunne brukes på lysnettet og hadde et digert FlashCard på 4MB. Oppløsning på 790.000 pixler var rene sience fiction for den tiden. Jeg tok ca 20.000 bilder med det til en brøkdel av bilder på Ekta-, Agfa og Kodakkrome eller hvilken som helst negativfilm! Jeg slet forøvrig ut utløserknappen, men laget en ny. Kameraet virker faktisk fremdeles, men hvem skulle trodd det varte så lenge? Skjønner hva du mener og din sammenlikning ligger nærmere diskusjonen, det er jeg enig i. Men det minnet meg om nevnte diskusjon. Nå ble det veldig OT, men for egen del tar mobilen bedre bilder enn pocketkameraet. På alle måter, men da snakker jeg om knipsebilder og ikke seriøse bilder med kostbar optikk og stort fokus på alle aspekter ved bildene. Det er optikken som gir største begrensning på mobilkamera nå, tror jeg. Billedbrikken er "prisgitt" bokstavelig talt, men optikk på høyere nivå krever vekst og plass, selv om det skal lite til å tuske det de byr på idag. Men med min opplevelse av dette er jeg forsåvidt helt enig med TS i hans konklusjoner.

(denne tråden er spinoff i fra http://www.fjellforum.no/topic/26460-brannfakkel-iphone-duger-like-bra-som-enhver-tur-mottaker-p%C3%A5-fjellet/page-2#entry248502 ) Deler av denne tråden minner meg om diskusjonen rundt digitalkamera for noen år siden. "Alle" skjønte jo at digital fotografering aldri ville bli noe annet enn morro. Selv ikke etter at "Fotografi" hadde en artikkel hvor de hevdet at digital oppløsning hadde tangert analog film, tror dette var rundt 2000/01. De første 5-7 årene jeg hadde digitalkamera var det ikke med måte hvor mange problemer andre kunne fortelle meg at jeg (egentlig) hadde... Nok om det, jeg var på tur med en venn for litt siden. Det var i overkant av 20 kuldegrader og vi hadde med hver vår telefon (Iphone 5 og Galaxy S3) + en Garmin GPS jeg ikke husker modellnavnet på. Vi gikk i rundt 10 timer og brukte både telefoner og GPS mye fordi vi lette etter en sti (eller rettere en mulighet for forsering i bratt lende) vi hadde hørt om. Ingen av oss hadde noen strømspareinnstillinger, det var mange timer med sterk sol og derfor høy lysstyrke på displayet og begge hadde track log ved apper, - run keeper og endomondo. Vi hadde begge rikelig med strøm da vi var tilbake ved bilen. Oppsummert hadde vi godt utbytte av våre smarttelefoner. Ved hjemkomst limte jeg en "lomme" av en gammelt liggeunderlag for om mulig å holde den varmere og øke batterikapasiteten, men dette har jeg ikke fått undersøkt ennå. Og dette med regnvann på skjermen er jo ikke noe problem, det holder med en enkel plastpose, eller en rimelig vanntett mappe. Bruker alltid noe slikt når jeg sykler fordi det kondenserer mot telefonen. Det er jo selvsagt smak og behag, men selv om en foretrekker en dedikert GPS betyr jo ikke det på noen måte at en mobiltelefon med GPS er helt håpløst og lek med liv, enten det er en smarttelefon eller ikke. Min Garmil 12XL fra -96 var f.eks i bruk i amerikansk forsvar til ihvertfall midten av 2000-tallet, men slukte 4 AA-batterier på bare noen få timer!

Mange vaskemidler for oppvaskmaskin inneholder litt caustic soda, sodium- eller natriumhydroksid. Dette er sterkt basiske stoffer som reagerer mot aluminium og om det får virke lenge nok etser den metallet helt bort. Er metallet lite homogent i legeringen kan dette skje utrolig fort. Det er derfor aluminium blir grått og stygt ved vask i oppvaskemaskin. Caustic blandet med vann gir vi det vi til daglig kaller lut og det er det samme badet en bruker til å trekke av elokseringssjikt med. Eloksering kalles forøvrig også anodisering og et isolerende og beskyttende lag med elektrolytisk fremskyndet oksidering. Blander en caustic soda for fort og sterkt utvikles det sterk varme og en bøtte kan smelte før en vet ordet av det. Blandingen kan også koke voldsomt opp og bokstavelig talt sprute til værs som en fontene, f.eks hvis en heller lut i vannet og det faller større klumper i det. Forøvrig samme stoffer en bruker til å lage lutefisk, selv om de ihuga lager lutet selv (askelut). Og selvsagt som vaskemidler, enten ren lut/vannblanding eller blandet med fett til såpestykker. Alle kjenner vel uttrykket "det må sterkere lut til" også, men ofte tenker vi ikke over hva det egentlig betyr. Eksempelet med skiftenøkkelen som REs beskriver skyldes spenningsrekken som er liste over rekkefølgen metaller løses opp når de står i (elektrolytisk) forbindelse med hverandre, for å si det litt enkelt. I båter kan det være kobbernagler, messingbeslag osv, og en måte å motvirke tæring på disse ved er å bruke en offeranode av et metall som ligger tidligere på spenningsrekken. Ofte(st) zink. Om Coka Cola verserer det haugevis av rykter, de fleste akkurat bare det. Da jeg var liten het det seg at om en la en kobbermynt i Coka Cola ville den bli skinnene blank som en nikkelmynt, men det stemte ikke. Rikignok ble den mer skinnende, men alminnelig ketcup gav mye mer effekt. En annen myte var at om en la en tann i et glass cola så var den borte neste dag. Vel, så vidt jeg husker er det fosforsyre i drikken, men det er forsvinnelig lite. Selv om det er nok til mange rare myter. Og ja, det hender jeg setter kjelen over hjemme. Over en tevarmer er det særlig herlig og det brenner gjerne små glør i beket på kjelen. De dør fort ut, men legger igjen en herlig duft. Men oftest holder det å snuse litt i boden hvor både kjeler, lavvo og diverse fra skog og fjell parfymerer tilværelsen.

Vet det er litt OT, men likevel... For 20-30 år siden pusset jeg av en eller annen merkelig grunn svartkjelen min blank og ren. Den er forlengst fin og svart svart igjen og bare med på utvalgte turer, men hver gang jeg henger den over flammene eller setter den inn i glørne tenker jeg: "Hvordan kunne du....". Bare nevner det...

Ved siden av utformingen av øksehodet og vekten på det har selvsagt skaftlengden mye å si. Men, en hendt person som også kan lese veden kommer mye lengre enn en uvant og ”ukyndig” om han har aldri så god øks. Jeg har sett folk gyve løs på vedkubber uten tanke på treffpunkt, på høye huggestabber og med både bøyd albue og tilbaketrukket skulder. En i familien hadde vedboden full av økser i alle tenkelige utforminger, men klaget likevel på at han manglet en skikkelig god en og ville ikke høre snakk om at vedkløyving hadde det minste med kunnskap og erfaring å gjøre. Jeg utfordret ham til å samle all ved han ikke klarte å kløyve selv, så skulle jeg ta meg av dem når jeg kom på besøk. Han stilte seg opp med en overbærende mine, men minen forsvant fort, akkurat som haugen med vanskelige kubber. Han hadde f.eks aldri sett noen svinge økseskaftet på langs med vedkubben for å brekke ut vedski som hang i kvist, han hadde heller aldri sett noen benytte vedkubben selv som vekt. I det hele tatt er det mange som overser det som for de fleste er opplagte og enkle knep. På tur kan ett av dem være å korte inn på kubbelengden om en har god sag. Slik sparer en vekt også. Og slik har jeg klart meg fint på alle turer med øks med min lille Øyo Speider på 0,45 kg fra midten av 70-tallet.

Beklager spøken, ”Tiur3”, trodde den var helt åpenbar i seg selv og at det etterfølgende blunketegnet ville fjerne enhver tvil. Men den falt jo helt igjennom ved at jeg i forglemmelse utelot svaret. Jeg vil mene at jeg er ganske representativ for en alminnelig friluftsinteressert person. Hvor lenge membranen varer for mitt vedkommende kan jeg ikke svare på ettersom jeg ikke har slitt ut noen andre membranprodukter enn sko. Jakken jeg omtaler har så langt vært brukt rundt 10.000 timer hvorav rundt 80% er sykling med sekk. I minst 5 år var den fast turjakke i skog og mark, med sekk eller rumpetaske, til fots og på skiturer, fisketurer, jakt, padling (og bæring) og mye tungt hagearbeid. Du bærer helt sikkert tyngre enn meg, går lengre og oftere og utsetter jakken din for tøffere og mer krevende påkjenninger enn meg. For egen del synes jeg allikevel ikke det er så verst om en jakke varer i 10 år med gjennomsnittlig bruk på 3 timer dagen, eller for den del 3 år med 10 timer dagen. Bare for ordens skyld, jeg har flere tiårs turerfaring med annen bekledning, spesielt bomull/polyester. Har hatt to feltuniformer og Norrøna jaktdress, så jeg har noe å sammenlikne med også. Jeg kan ikke huske å ha sagt at lyd ikke er relevant!? Men når du sier at det eneste plagget som kan måle seg lydmessig med feltuniformen din viser det at du ikke har fått med deg godbitene i det markedet som dessuten har vært der i minst 12-15 år. Du kan f.eks ta en titt på Norrøna sin Finnskogen, den tror jeg du ville ha likt å smyge etter skogsfugl med.

Nå diskuterer du noe helt annet. Jeg påpekte det faktum at membraner brukes i kombinasjon med nær hvilket som helst ytterstoff, altså kan skallbekledning også ha nøyaktig samme slitestyrke. Membranen blir noe helt annet. Det er et ubestridt faktum at ting og tang varer lenge hos meg, kanhende fordi jeg oftest bruker slikt etter forutsetningene. Mitt eldste membranplagg er er 9 år og både glidelåser og borrelåser er byttet ut, men ytterstoff og membran er like gode som ved innkjøp. Jeg er langt fra alene om denne opplevelsen. Hvis du "sliter ut" membraner etter noen dagers bruk foreslår jeg at du tar en tur til ortoped, for da har du nok et litt avvikende bevegelsesmønster fra std turbruker Vi er alle forskjellige. Jeg har hatt ulike "militærklær" og feltsko, men alt er gitt bort fordi jeg ikke likte noe av det. Du følger opp med å nevne støy. Skjønner ikke relevansen, du får mebraner i sgs lydløse plagg, Norrøna f.eks, uten at jeg husker modellbetagnelse i farten.

Vet ikke helt hva du tenker på med "en skikkelig" tørker. Som sagt er dette utrolig primitive greier som rent teknisk ikke burde koste mer enn 150 kroner for enkleste modell. En 2000 watts vifteoven som en får for 79 kroner er faktisk både mer krevende og avansert. En enkel tørker er et kabinett med hyller/brett, en liten vifte på kanskje 25 watt og et varmeelement på 150-300 watt. Det er vel i første rekke beskjeden etterspørsel som gjør at en må ut med 4 - 5 ggr så mye. Selv har jeg en rimelig og enkel tørker, men lager ingen komplette måltider "som kun skal tilsettes vann" e.l., bare tørkede komponenter som inngår i matlaging og for ikke å glemme helt himmelsk hjemmelaget "Beef Jerky" som ved siden av å være god snack også metter. Det er to grunner til at jeg ikke lager komplette måltider. For det ene synes jeg det er både trivelig og variert å lage mat fra bunnen av og for det andre synes jeg ikke det er så dyrt for det lille jeg kjøper av f.eks Real Turmat. Jeg skjønner det er annerledes for deg som skal ha 300 måltider, men jeg er temmelig sikker på at kan du få ned prisen. Enten som kvantumsrabatt alene eller i en kombinasjon med litt god reklame. Det mest interessante er forøvrig ikke disse 15.000 kronene alene, men forskjellen på hva det vil koste deg å lage alt dette selv.

Det blir litt feil å si at slitestyrken på skallbekledning er lavere enn bomull/polyesterstoff all den tid membraner kan brukes på de fleste stoffer, også bomull/polyester. Og denne "hermetiske" beskrivelsen er sterkt overdrevet. Støy må gjelde denne uniformen som også trådstarter understreker innledningsvis, for membraner kan jo også brukes sammen med fleece, og de færreste vil vel mene dette er særlig støyende. Selv bruker jeg membranbekledning hele året både på ski, på sykkel, til padling både i kano og kajakk og fotturer, men som jeg har sagt tidligere er jeg lykkelig uvitende om at dette ikke funksjonerer.

Går helt greit med stekeovnen, ja. Men veldig lettvint og praktisk med egen tørker. Og skal en gjøre større oppgaver over tid er det greit å ikke komme i konflikt med den ordinære kjøkkenbruken. Om en ikke har varmluftskomfyr går det dessuten raskere og en har større kapasitet i en egen tørker. Veldig greit å kunne vaske brettene i oppvaskemaskin også. Det er veldig enkle og ukompliserte saker og tidligere fikk en jo kjøpt slikt på f.eks Elkøp o.l. steder for noen få hundrelapper, nå må det stort sett bestilles eller kjøpes i spesialforretninger og prisen starter vel på 7-800 kroner. Jeg har uten termostat og timer og har ikke savnet noen av delene, så mitt tips er å kjøpe en så enkel og ukomplisert dehydrator som mulig.

Du har nok rett, "Grimner"! Det står jo en hel del om det på nett, feks her: http://cruiser.greyfalcon.us/ Forøvrig har det vært brukt en del bulldozer-sledecaravaner på Svalbard, men disse har hatt praktiske og nødvendige funksjoner.

Richard Byrd hadde en liknende plan rundt WW2 hvor han skulle kjøre et monsterkjøretøy til en av polene. Det var så vidt jeg husker prøvekjørt i Sahara(!) og hadde helt blanke dekk på et par-tre meter i diameter. Leste en artikkel om dette i et eller annet magasin. Lurer på om kjøretøyet het "Snow Mobile", det hadde stue, kjøkken, laboratorium og soverom etc. Oppå kjøretøyet var det plass til et fly. Hele stasen gikk til bunns under lossing pga de blanke dekkene som ikke fikk grep i noe som helst. Lurer på om det ikke var bygget to slike og at det andre står på en museum et eller annet sted.

Da har jeg gått rundt å trodd at jeg har hugget og kløvd ved i snart 40 år nå. Dette kunne du jaggu ha sagt for lenge siden!

Fin turrapport og bilder! "Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger." Helt enig med deg. Har bare en liten kommentar angående det å kjenne sine egne begrensninger. På generelt grunnlag er det allikevel verdt å merke seg at selv godt trente og veldig turvante kan få problemer som ikke nødvendigvis er selvforskyldte. Helt eksempelvis kan det jo skyldes begynnende sykdom.

Enten du bruker vanntette sokker eller plastposer kjenner ihvertfall ikke jeg forskjell på om jeg faktisk blir våt eller ikke, og da spiller det jo ikke lenger noen rolle. Det iskalde vannet er jo like innpå huden uansett. Jeg har absolutt ingen god erfaring med plastposer enten jeg har hatt de innerst, mellom eller ytterst. Superklam på føttene (i så måte best ytterst) og føtter på vandring i skotøyet fordi det blir så glatt uansett hvor hardt jeg knyter. Til sykling har jeg god erfaring med Sealskinz, ja. Der kjennes det ikke så kaldt ut når en blir våt utenfor membranen som når en tråkker ned i myr eller en bekk med isvann. Har heller ikke merket noen spesiell slitasje. Strammer sykkelskoene hardt, kanskje det har med saken å gjøre? Forøvrig har Sealskinz endret både sokke- og hanskemodeller veldig siste årene, kanskje jeg har andre utgaver enn de som er omtalt. De tåler forøvrig ekstremt lite varme. Ekstremt lite!

Mitt svar til TS hadde ikke til hensikt å forfekte noe for eller imot, jeg ville bare påpeke det typiske ved slike diskusjoner. Noen kommer med en påstand og forteller hvem sin skyld det er. Så skal en høste stemmer for sitt syn. Så langt så greit, men her mangler det for det første en kilde, for det andre trekker trådstarter muligens mer ut av de faktiske forhold en hva tilfelle er ved å karakterisere både omfang og resultat ut fra egen synsing. Tenker på dramaturgien i at han ”kjemper” mot forlaget fra høyresiden som vil føre til ”dramatisk” økning i snøscooterkjøring osv. Å peke på et mulig resultat av en endring er noe annet enn å påstå et. Jeg har ikke funnet kilden, men vet at både Høyre og Fremskrittspartiet mener de enkelte kommuner selv bør få bestemme. Hva er det som får trådstarter til å mene at lokale politikere er mindre ansvarsbevisste enn en sentrale? Høyre har inntil nylig uttrykkelig sagt at dette er snakk om noe fritt fram for snøscooterkjøring og jeg kan ikke huske at jeg så noe slikt i programmet til FRP som jeg leste igjennom for bare noen uker siden ifm tråden om naturverdier og politikk. Den tråden viste for øvrig at lysten til å tillegge politisk skyld er større en både lysten og viljen til faktisk å diskutere forslag og løsninger. Personlig har jeg ikke noen sterk mening om saken. Jeg har så langt i livet ikke hatt behov for snøscootertransport, og følger sjelden eller aldri et snøscooterspor på tur. Må si de som aldri blir forstyrret av motorsager, traktorer, aggregater, snøscootere og alt dette er heldige. Jeg vil også aller helst ha det stille og fredelig, men jeg er ikke av den sorten som setter grensen for hva som er tillatt og bra ved hvor det passer akkurat MIN bruk og MITT behag. Dobbeltmoralen rundt problematikken er vanskelig å svelge for meg. Jeg kjenner knapt noen som ”ikke er avhengig” av scootertransport for den 11-kilos propanflasken og all brusen til påske. Jeg kjenner endatil flere som har egen snøscooter av ”behovsmessige” grunner. Og bilvei til hyttedøren MÅ de jo ha og da må jo folk forstå behovet for anleggsmaskiner. Og den veien skal jo være brøytet til enhver tid slik at det er mulig å nå til med ledningen til motorvarmeren på 4-hjulstrekkeren som bare ER et must. Det hele minner meg litt om det geniale avslutningen på innlegget til ”torti” på tråden om utstyrshysteri (innlegg #160): ”[…]Men jeg TRENGER det jo...” Og bare for å ha sagt det, jeg stemmer ikke Fremskrittspartiet og har heller aldri gjort det. Det er ikke viktig for meg å si det, men vet det er mange som sliter med andre sine meninger. Spesielt om de kommer fra en av vingene…

Ikke jeg heller! Var det slik du oppfattet innlegget mitt?!

Jeg har sansen for engasjement, særlig når det gjelder natur og miljø, men dette synes jeg var i tynneste laget. Om det da ikke er noe vesentlig som har gått meg hus forbi i det siste. Å "utvide mortorferdselsloven dramatisk" høres kanskje for mange hardtslående ut i første omgang. Å lempe på den er noe annet. Og edelt høres det jo ut å ikke ville tillate motordur i norske fjell, skiløyper og hyttefelt. Men sannheten er jo at det er masse lovlig motordur. "Nyttekjøring" er det jo temmelig mye av og de fleste hytteeiere forbeholder seg jo retten til å sage ved med motorsag, bruke vedklyver med strøm fra aggregatet osv. Og alle de tusener av hytter som bygges og/eller bygges ut forårsaker j en del motordur. Og så skal vi jo selvsagt våkne opp til nypreparerte løyper og nybrøytede veier osv, osv. Jeg har sansen for stille natur, men jeg er også litt realistisk av meg. Nå har jeg ikke lest Høyres program ennå, men ifølge det jeg husker fra FRP sitt (leste det ifm en annen tråd om politikk og naturvern, eller hva den nå het) dreier det seg om å ta beslutningene lokalt. Jeg tviler på at Høyre vil at det skal være helt fritt fram med forlystelseskjøring, man kan hende tar jeg feil. Innspillet minner meg litt om å male fanden på veggen, eller eventulet ha en annen agenda enn natur og miljø i første omgang.

Jeg blandet sammen to tråder og kopierer derfor inn fra den andre. Svaret tåler å stå i begge. Når det gjelder feil i hurtigkoplingen... Ofte kan denne "feile" ved frakopling eller "mislykket" tilkobling. Løsningen er å trekke tilbake utløserringen. Og som allerede nevnt, slangen skal ikke kunne roteres i motsatt ende av hurtigkoblingen. Når det gjelder lekkasje i hurtigkoplingen skal det lite til. Det vet alle med erfaring fra trykkluft. Jeg beskytter "hann-delen" med en bit plastslange som jeg trer over. Delene er jo krommet og en ripe eller flassing og du har lekkasje.