Koppen

Det ser ut til å være temmelig likt min plassering. Tror kanskje dette ble diskutert her i forumet og at jeg fikk mål her eller hos Helsport. Har ikke søkt etter en mulig tråd ennå, for det var så mye nytt her siden sist jeg var innlogget. Bildet er tatt under en spyletest. Som en kuriositet kan jeg nevne at på en tur høsten 2010 tok vinden alle teltstengene på teltet til en turkompis som bare måtte pakke sammen. Joda, jeg fikk teltduken midt i fleisen mange ganger og en stund måtte jeg bruke begge hendene til å holde teltduken oppe over hodet, men jeg er allikevel veldig fornøyd med teltet av mange grunner.

Har sydd på to bardunfester i sømmen på den siden av teltet som går helt ned til bakken. Teltet ble levert fra Helsport både med og uten disse. Akkurat nå har jeg ikke bilder eller telt foran meg, så det er vanskelig å angi nøyaktig hvor jeg plasserte dem, men skal finne målene og poste om ikke andre kommer meg i forkjøpet. Men jeg husker at jeg prøvde meg frem ved å dra i teltduken da det sto oppslått hjemme. Første plassering ble for langt oppe og førte til at duken ble slappere nedenfor, så jeg flyttet festene lenger ned. Og så ser jeg at jeg har skapt en liten misforståelse, jeg har Ringstind 2 av den første utgaven.

Det er klart at en vurderer et telt mot alle tenkelige værtyper, men jeg tror de færreste ville velge komfort i stormvær som eneste kriterium. Da ville en vel ende opp med et 50 cm høyt telt på mange kilo med et hopetall av stenger og barduner... Selv har jeg bare noen få opplevelser i ekstremvær med Ringstind (1. utgaven), men etter slike opplevelser må jeg si at jeg bryr meg lite om teltduken pisket meg i ansiktet og at teltet bøyde seg sterkt ned. Jeg har vært fornøyd med at teltet ikke har vært vindfang nok til å trekke opp bardunpluggene eller revnet. Jeg sydde forøvrig på to ekstra bardunfester på teltet mitt. Men selvsagt kan det være at jeg går i den velkjente fellen og forsvarer mine egne valg, men om så er jeg veldig fornøyd uansett Og siden jeg blir litt usikker på hva dere mener med fot- og hodeende, - jeg ligger alltid med føttene mot ventilen.

Jeg er helt enig med REs når det kommer til disse pulverapparatene. Det er tre problemer knyttet til dem (og/eller brannslokningsapparater generelt). For det første har de færreste peiling på hvordan de skal brukes effektivt, for det andre blir det (i hvert fall for dem som kjenner konsekvensene) høy terskel for å utløse dem og for det tredje gjør de nesten like stor skade som selve brannen. Selv har jeg en brannslange for hver etasje og noen pumpeflasker med vann og heldigvis godt over gjennomsnittet peiling på både brann og brannslokking. Både gjennom ungdommelige forsøk og diverse sikkerhetskurs senere. Og ja, jeg har fyrt av propanbokser og bensinkanner på bål, begge deler vesentlig kjedeligere enn man skulle tro. Faktisk synes jeg en lakkboks gir like mye "action" som en propanboks, uten at jeg vil anbefale eksperimentering med dette. Etter min mening har ikke et pulverapparat noe i private hjem å gjøre. Men det viktigste er allikevel forståelse for brannfare og måten en eventuell brann utvikler seg på.

Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå. Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt... For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store. Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv. ​

Sola er tøff mot det meste og tøffere enn de fleste tenker over. Lufting/tørking i stekende sol hjemme etter endt tur svekker også stoffet. Impregneringsstoffer og selv dugg i solskinn kan bidra til å fremskynde prosessen. Allikevel synes jeg det var få netter du fikk i teltet... Jeg har forresten en mye bedre opplevelse av amerikanske lettvektstelt enn "afe"

Fikk min første GPS i -96, men holder meg helst til kart og kompass. For å få en pålitelig "track back" må GPS-en surre og gå, ellers får en bare en linjær løype med de farer det kan bety under spesielle omstendigheter. En sjelden gang trenger jeg å få bekreftet posisjon og til det har jeg hatt en app på androiden, men den har jeg selvsagt nettopp avinstallert uten å huske navnet på den. Men for å bekrefte posisjon bruker jeg noe så simpelt som Endomondo og uansett om jeg har androiden rundt halsen, i lårlommen eller lokket på sekken er det knapt huller i track loggen. Men som sagt, jeg snubler ikke rundt med nesen i appen, bruker den for kontroll om jeg er usikker. Tror dedikerte GPS-er synger på siste verset. Mobildekningen blir bedre og bedre, mobilene likeså. Mer skeptisk til kunnskapen til kart og kompassbruk og kartlesing ...

Har opplevd både problemer med å få gassen ut i brenneren og ventil som ikke har stengt. Etter snart 40 år med profesjonell bruk av propan (slaglodding) vet jeg at det kan være endel partikler med i gassen. Dette kan hindre fjærbelastet lukking av ventilen med det resultatet at boksen er tom ved neste rast. Har opplevd det ved et par tilfeller, men heldigvis bare i nærmiljøet ettersom jeg aldri satser på gass på tur. Dette med at enkelte brennere ikke åpner synes jeg er rart ettersom det antageligvis må være std lengde på nålen som åpner, men jeg har opplevd at forskjellige brennere funker/funker ikke på samme gassboks, og da må det nesten være forskjell på hvor dypt nålen går. Ellers vil jeg ikke anbefale at ikke spesielt spenstige sjeler tester ut teorien fra dette sikkerhetskurset REs refererer til, denne "koselige blå flammer" må være produsert under helt spesielle betingelser, så jeg foreslår at folk å stoppe ved denne uttalelsen og ikke falle for fristelsen...

Kjøpte en av disse da de kom: http://www.biltema.no/no/Kontor---Teknikk/Skolestart/Powerpack-10400-mAh-2000035109/Samsungceller. Logget ledetid og mengde, innpå 4 fulle ladinger (det er forskjell på 0-100% og f.eks et x antall 60-80%) og ble så fornøyd at jeg kjøpte n til Tefatet også. Kostet først 249, men nå er det vel et hundrelapp høyere, men fremdeles verdt det etter min mening. Har noen dårlige erfaringer med solceller...

"Hjalmar Dale, den glemte eventyrer" av Randulf Valle. For øvrig månedens bok i bokklubben Villmarksliv. Her er det mye godt stoff om både Hjalmar Dale, Helge Ingstad og områdene de fangstet og fartet i. Valle har fått del i omfattende arkivmateriale hos etterkommere av en av våre mest folkekjære og inspirerende villmarksforfattere. Dette har han tatt godt vare på og presenterer på en balansert og fin måte med nye og spennende sider av en historie mange av oss kjenner godt uten at han på noen måte tar luven fra Helge Ingstad. Jeg er imponert over "researchen" i seg selv, denne må strekke seg langt ut over arkivene til Helge Ingstad, men ikke mindre av den respektfulle og fine tilnærmingen til mye og mangt rundt den. Det var både spennende og interessant å bli kjent med Hjalmar Dale. Anbefales!

Har systematisk brukt tarp siden tidlig på 80-tallet (ble ikke akkurat omtalt som tarp da). Det mest symptomatiske er at størrelsen aldri er optimal. Jeg har ennå ikke helt funnet helt ut av det, men bytter mellom tre størrelser alt etter hva slags tur jeg er på. På småturer i marka med og uten fiskestang bruker jeg en poncho som jeg kombinerer som alt fra nettopp poncho til hengekøye og tarp til å søke ly under. På litt lengre turer blir ofte fjellduken fra Jerven eller Helsport med og kombinert med alt fra å raste på til gapahuk eller til å slå om oss i ruskevær. Også et praktisk toalett for de sjenerte. På lengre fjellturer er 3x3 meteren med, men trådstarter er vel mer ute etter svar på størrelse når tarpet er eneste beskyttese og da gir egentlig svaret seg ved hvor lavt oppsatt en aksepterer komforthøyden. Dess høyere en vil ha tarpet, dess større tarp må en ha. Personlig ville jeg valgt 3x4 meter om det var eneste beskyttelse jeg hadde. De ekstra tre kvadratene dette gir mot 3x3 meter blir en effektiv beskyttelse mot vindsiden og tillater derfor litt høyere boltreplass ellers.

Aner ikke hvor dette er, men fikk en følelse av at det ligger en tragedie bak og at "den lille engelen" er et barn som tapte kampen mot vannet i bekken...

Hei Tovekrøll! På midten av 80-tallet kjøpte jeg ved en tilfeldighet et nydelig våpen, en Antonio Zoli. Problemet var bare at jeg bommet. Uansett hva jeg gjorde av skytejusteringer. Tidligere skjøt jeg godt både på bane og jakt. Skal gjøre en lang historie litt kortere, jeg dro med et lass leirduer og ammunisjon til et yndet sted for skyting ved et vann her i Trøndelag. I fortvilelse (og forbannelse) over at jeg ikke fant ut av feilene brente jeg av et skudd der leirduen traff vannet (trodde jeg), men til min store overraskelse så jeg haglsvermen avtegne seg i vannet langt unna der jeg trodde jeg skjøt. Nå hadde det seg slik at "kapasiteter" påstod at haglen passet meg perfekt, derfor lette jeg etter andre feil uten å finne dem. Så kom jeg over og kjøpte en bok av Rune Flodman, "Bedre haglskudd". Du store all verden for en åpenbaring!!! Mitt råd er å kjøpe den eller låne den på biblioteket. Etter å ha lest den vet du MYE mer om hva du skal se etter og ha. Og hvorfor. At ikke dette er å regne for hagleskytingens bibel er meg en gåte. De to viktigste forholdene den tar for seg er (etter min mening) korrekt "skytebilde" og betydningen av tørrtrening framfor planløst å brenne av serie etter serie på skytebanen. Boken er kort og godt fantastisk og underbygges ettertrykkelig av eksempler. Den gir også en grundig utredning rundt kalibervalg. Angående kalibervalg, et forhold jeg ikke ser omtalt her i farten er vekten av ammunisjon en bærer med seg på jakt. En sparer mye vekt på en alminnelig jaktpatron i kaliber 20 vs. 12. Når det gjelder rekyl tror jeg dette i det vesentlige er en vane- og treningssak for de fleste. Jeg skyter vekselvis med kaliber 20 og 12 uten at jeg tenker over eller merker forskjellen. Mvh

Stangtuber veier jo litt i overkant, synes jeg, så jeg laget min egen på følgende vis. Målte største omkrets på stangemnene og sydde en pølse lik lengde + 2 ggr største diameter. Så skar jeg ut litt i overkant av omkretsen av en tom spylervæskekanne. Denne rullet jeg sammen og stappet i "pølsen" og vips, så hadde jeg en passe solid stangtube til min 7-delte fluestang på bare 72 gram. Kanskje dårlig forklart, men om det er av interesse kan jeg poste litt mer detaljert beskrivelse med bilder når jeg får tid.

Kjøp voksenpose og knyt igjen overflødig fotende. Akkurat som du selv er inne på. Unger vokser ufordragelig fort, så ta vare på øyeblikket og invester i framtiden

Etter min mening finnes det ett enkelt og konsist svar på spørsmålet ditt: Når du selv synes det (at turen skal sløyfes). Og til Dag, du poster så mye herlig, men denne gang ber jeg deg lese mer enn overskriften, det har du tid til Olsen har mye fornuftig på hjertet, også denne gang. Du må ikke hoppe bukk over journalistenes ønske om å vri noe til noe annet enn det virkelig er.

Herlig turrapport! Mitt rike, selv om jeg oftest er lenger øst. En artig vri med måten du delte opp turen på

Hei Lars! Sånn i full fart, Kinn ved Florø og Selja i Sildegapet (som TL foreslår over her). Du kan jo ta turen over Dragseidet i samme slengen om du vil unngå selve Stad hvis vær og tung sjø sinker deg. Fikk ikke limt inn noen linker, men på øya Kinn har du en kirke fra 1100-tallet og mye historie, akkurat som på Selja hvor historien om St. Sunniva fra 900-tallet kommer. Padler du ytre leia forbi Nordfjord kan du jo også ta en rast på Klovningen og kikke innom Kråkenes (søk på Thomas Bickhardt eller boken "Havlandet" for mer), men jeg tipper du padler rundt Hornelen og gjennom Ulvesundet forbi Måløy og ut Sildegapet. Turen høres jo topp ut, blir spennende å høre mer! Edit: Ser jo etter å ha lest "padlepilgrim" at det meste jeg skrev var overflødig. Shame on me, men det viser i det minste iveren! Som finale regner jeg med at du padler opp Nidelven. Du kan faktisk gå i land utenfor "pilegrimskontoret" om du vil, men jeg anbefaler deg noen hundrede meter lengre. God tur, gleder meg som sagt til å lese.

Lompa: Amen! Er så hjertens enig! Og mer til...

Før fikk du kjøpt en "påsmøringssåle" som vel var et kontaktlim med myke gummibiter i til å smøre under sålen. Vet ikke om det finnes lengre. Når det gjelder dette problemet er det litt tragikomisk. Vibram er en sammentrekning og kortord for et for- og etternavn på en fyr som opplevde en tragisk ulykke hvor flere personer styrtet i døden nettopp fordi de mistet grepet på underlaget, derfor bestemte han seg for å lage gode såler... Søk frasen "history of vibram" om historien interesserer... Et dilemma dette med å velge harde og holdvbare såler vs myke med kort levetid. For meg løste deg seg med lette sko. Slites vesentlig mindre, bedre grep og ikke minst mangedobbelt komfort.

Trådtittelen minner meg om en film som fanget meg veldig. Fra virkeligheten, for øvrig. Kjente meg igjen selv, dessuten var hovedrolleinnehaveren noe i nærheten av en dobbeltgjenger av sønnen min... Nok om det. Sagt mye fornuftig her. Enig med Tor Magnus i dette med en lavvo med ovn. Du vil nok ganske fort kjenne behovet for å reise deg opp og strekke deg ut i stående stilling. Og en ovn gi deg uante og billige muligheter til både hygge, varme og energi for mat og kaffe. For ikke å snakke om klestørk. Der er en lavvo hakket hvassere enn en tørketrommel Når det gjelder rødsprit er det ikke noe problem med kulde før det blir virkelig kaldt. Jeg har brukt rødsprit systematisk i snart 40 år. Hele året og ofte(st) mange ganger for dagen. Joda, i -94 hadde jeg trøbbel med å tenne opp Trangiaen ute i skogen mens vi ventet på stafetten i minus 36 kalde, men 24 kuldegrader er så uproblematisk at jeg ikke merker forskjell på en vanlig høstdag uten å bruke stoppeklokke, så det problemet er rimelig overdrevent. Rødsprit i helt åpen brenner uten veke eller brennkammer er litt skummelt av to grunner. For det første får du en veldig uforutsigelig flamme ved trekk (f.eks når det blåser ute), for det andre vil det være katastrofalt om du er uheldig og velter eller skumper borti brenneren om den ikke står i en kjele eller liknende. Men summa summarum tror jeg du finner svar på spørsmål etter hvert som problematikken oppstår. Bare det at du er villig til å gjennomføre dette prosjektet ditt sier meg at du er typen til å mestre det. Et lite tips måtte være at du skriver en dagbok, blogg eller noe og tar masse bilder, så plutselig har du en innbringende artikkel for et friluftsmagasin eller grunnlag for søke om sponsormidler ved en senere anledning. Lykke til, både med boligprosjektet, jobb og studier!

Jeg har fyrt med 96% polsprit. Kan ikke si det var noe spesielt å merke rent praktisk, men så var det ikke spesielt stort fokus på det heller. Polsprit er helt greit å få kjøpt om du dokumenterer bruken. Har handlet flere titalls liter, men det er rett nok en stund siden. Kulde kan være et problem. Trangiabrenneren er ikke en hurrasak i så måte. I 36 kuldegrader måtte jeg tenne småkvist og bark over brenneren for å få fyr. I det hele tatt ser jeg absolutt ingen fordeler ved den trauste og tunge saken, bortsett fra at den sikkert tåler en krig eller to og mer til. Cat Stove har jeg brukt ned til ca 23 kuldegrader uten det minste problem, men det kan være en god ide å ha brenneren litt isolert mot kaldt underlag. Jeg bruker enten en liten metallbit klippet som en trekant og med hvert hjørne brettet opp i en spiss. Slik blir varmetapet mot snø, is eller for den del våt mose minimalt og effekten større. Dessuten glir ikke brenneren så lett. Det går helt greit å klippe til et lokk fra en påleggsboks o.l med en gammel saks for de som ikke måtte ha utstyr beregnet på slikt.

Foruten å beskytte gulv er det verdt å merke seg at pigger mot fliser og fin betong kan være avsindig glatte saker! Kunne det være en ide å kjøpe filtsåler som er tenkt til vadesko/støvler og sette reimer eller strikk på disse? Litt snørester og halvslaps rett innenfor døren til butikker og kjøpesenter kan jo gi rene ballettoppvisningen på gummisåler. Mange som har dårlig erfaring med krykker og spaserstokk også. Ja, er det ikke det ene så er det det andre. Sånn sett er sommeren en temmelig praktisk årstid!

Når jeg tenker meg om er vel isopropanol vanlig som kondensfjerner. M.a.o får du kanskje dette på hendige små flasker på bensinstasjoner? Men som Johan2000 er inne på, det er gjerne en hel del tilsetningsstoffer, og advarsler for å svi av dette stoffet i telt eller gapahuk er vel ikke særlig relevant for et stoff som er ment for bensintanken på bilen... Personlig arver jeg diverse flasker fra Tefatets mange rare ting på badet. Derfor har jeg et godt utvalg av størrelser tilpasset ulike turer.

Du engasjerer deg veldig, Brage, og det er jo for så vidt bra. Men jeg har en følelse av at de "blåblå" er et større problem for deg enn selve problematikken med snøscootere.