larka

I slutten av juli og første del av august var det "tørt i vannan" som kompisen pleier å si. Det hadde vært lite nedbør tidligere i sommer, så jeg antar at dette var grunnen til særdeles lite mygg. Dette til tross for uvanlig høye temperaturer både dag og natt. Selvsagt hendte det den kunne plage oss enkelte steder, men ofte kunne en ligge i sola i bar overkropp uten problemer. Ellers er jeg jo godt vant til til "nordlandets svøpe" som Ingstad kalte myggen og knotten de bakset med i Kanada. Noen ganger kan den være infernalsk. Jeg husker en sommer jeg skulle treffe turkompisene i Lakselv for en tur på Laksefjordvidda. På flyet leste jeg en artikkel i Finnmark dagblad hvor det ble fortalt om myggsvermer som nærmest kunne skygge for sola. Da jeg traff kompisene på puben i Lakselv og fortalte hva jeg hadde lest, ble jeg grundig beroliget av en av de innfødte: "Bære slapp av du, i år er myggen så stor at det gjer godt når han sug." Så var det ikke mer snakk om den saken.

Ærlighet adler mannen, Adler. Har da ikke i det hele tatt snakket om å utslette alle rovdyr. Fri og bevare meg vel. Jeg sa at jeg ønsker en forvaltning, f.eks. av bjørn, på et lavt nivå. Hva et lavt nivå er i denne sammenhengen har jeg ikke sagt noen verdens ting om. Men noe særlig større enn den er i dag bør bestanden ikke bli. Synes forøvrig det du kaller "risikoaktiviteter" er alldeles utmerkede sådanne, fascinerende og spennende for en som stort sett foretrekker flatmark for eget vedkommende. Hva din negative holdning til sosialdemokratiet angår, minner jeg om salig Einar Førdes tese om at her i landet er vi alle sosialdemokrater, uansett partitilhørighet. Ellers ønskes lykke til i forsvaret av rovdyras ve og vel. Men glem ikke at sauer også er allrighte dyr.

Tok med skiene til Gausdal Vestfjell/Nord-Torpa i dag. Fikk en flott skitur i oppkjørte løyper langs veien fra Spåtind høyfjellshotell til Oppsjøkrysset. Herfra laget vi løype selv ved å følge faret opp mot fjellet Snuen. Ikke mye snø, men godt nok til en skitur i praktfult oktobervær. Legger ved noen bilder tatt i dag. De kan kanskje gi et inntrykk av forholdene. God tur til alle skientusiaster!

Siden det lakker og lir mot vinter, ja, enkelte steder har snøen allerede lagt seg, vil jeg komme med en forsinket turrapport fra sommerens finnmarkstur. For mitt vedkommende er dette en årlig foreteelse, noen ganger sommerstid, andre ganger om høsten. Gjennom et langt liv har jeg hatt gleden av å bli kjent med ulike deler av vårt nordligste fylke. Men Porsangerhalvøya, og spesielt Måsøy kommune, er min favoritt. På 71 grader nord, i kommunesenteret Havøysund, pleier våre turer å starte. I sommer like så. Kommunen, som ligger ytterst på Porsangerhalvøya vest for Nordkapp, kan by på alt hva en ekte fjellfant kan begjære. Hundrevis av spennende fjellvann som huser røye og ørret av ukjent kaliber, rype i mengder hvis du bare er der på rett tid, samt hare i store mengder på øyene i kommunen. Men tro ikke at du kommer lett til herlighetene. Vi befinner oss på 71 grader nord, Barentshavet er nærmeste nabo, og naturkreftene bestemmer det meste. Men i sommer, nærmere bestemt i månedsskiftet juli/august, smilte værgudene til en brokete forsamling av søringer og innfødte som pleier å møtes årlig for å dyrke friluftslivets gleder. Sommer, sol og varme i ti samfulle dager. Vi vandret sytalaust i arktisk finnmarksnatur både dag og natt. Et eventyr var det. Hovedformålet med turen var jo å dyrke gammelt vennskap, prøve fisket, og i tillegg å oppleve naturen her oppe. Begge deler oppfyllte våre våteste drømmer. Fantastiske naturopplevelser med utrolig finnmarksnatur, godt kameratskap og en og annen fisk. Jeg vet jo av erfaring at fisket her oppe kan være variabelt, men fri har jeg aldri vært. Vi blei det heller ikke på denne turen. Skulle det være noen her på Fjellforum som ønsker en virkelig villmarksopplevelse, så ta en tur til Måsøy. Jeg legger ved noen bilder fra turen. Hvis noen ønsker å se mer, så kan de ta en kikk på mitt nettsted.

Etter hva jeg har lært om forholdsregler i bjørneland, er det viktig å gi seg til kjenne. Dette kan skje gjennom lyd og syn. Når bjørnen reiser seg på to, er det for å få oversikt, ikke fordi den er agressiv og vil angripe. Lyder vil skremme den. Det samme vil antakelig synet av en fjellfant med en eller annen prektig hodekreasjon som jo fjellfanter flest har. Hva som kan skje ved plutselige møter tror jeg er høyst uforutsigbart. Jeg har selv gått jaktoppsyn i Snåsaområdet sammen med en som traff på bjørn. Dette skjedde ute på ei moltemyr. Plutselig begynte bikkja å skjelle noe alldeles forferdelig, og kameraten snudde seg for å be bikkja holde stilt. Da stirret han rett inn i ansiktet på bamsen. Avstanden var bare 8-10 meter, og hva gjør du da? Han fortalte at han på forunderlig vis greide å beholde roen. Etter å ha sett hverandre i øynene, tok han ett skritt tilbake. Det samme gjorde bamsen. Slik fortsatte de til de var ute av syne for hverandre, han trakk seg rolig tilbake. Da han var bak nærmeste haug, heiv han beina på nakken og sprang. Bikkja fant han under trappa ved hytta som lå noen kilometer unna, skjelvende som et aspelauv. Forøvrig mener jeg det er naivt å ha romantiske forestillinger om villdyrene vi har i norsk natur. Før eller senere vil vi få møter mellom mennesker og villdyr som ender i forferdelse. Det er uungåelig. Ulv og bjørn er ikke kosedyr, det viser alle rovdyrtapene oss hva husdyr gjelder. Dessuten er det mange mennesker som føler seg utrygge med rovdyr i nabolaget. Spesielt de med små barn. Dette forstår jeg godt. Derfor mener jeg at rovdyrene bør forvaltes slik at bestanden holdes på et meget lavt nivå.

Slik var det primo november i fjor: http://steinm.blogspot.com/2009/08/storeskag.html

Her ser du karer som virkelig har rigget seg til for villmarksliv. Hvor hinsides er det egentlig mulig å bli? Sjekk: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6808679

Denne historien har jeg sakset fra ei bok tidligere statsminister Oddvar Nordli skrev om sin oppvekst på Hedmarken. Oddvar skulle få være med far sin for å lære hvordan andejakt foregikk. Da de kom på skuddhold, la faren rolig an, siktet lenge og vel og brente løs. Men til alles forundring fløy endene like godt. Da snudde faren seg mot guttungen og sa med allvor i røsten: "Du, Oddvar, dette øyeblikket må du love meg at du aldri glømmer. Du er nå vitne til et under. Der flyg det to daue ender." Kan forøvrig nevne at etter en del uheldige skyteepisoder under elgjakta her på Biri, er det bestemt å innstille denne for en tid framover. En forventer imidlertid at jegerbestanden vil ta seg fort opp igjen.

Er dette den riktige forklaringen på hvorfor vi finner disse spiralsnodde furukraggene, f.eks. i Femundsmarka? Skyldes det sola, jordrotasjonen eller vær og vindforhold?

Dersom, ja. Men spørsmålet er hvordan man skal få dem til å holde seg borte. Det er tydelig at dagens lovverk og håndhevelse av dette ikke duger.

Mytene om nordlendingen lever i beste velgående. Og takk for det. Akkurat som mytene om søringan, sørlendingen, bergenseren, totningen, trønderen m.m.m. Hva skulle vi ellers bruke tid og krefter på her i landet, hvis vi ikke kunne dyrke folkesporten å terge hverandre. Et hvert bygdelag, enhver småby og ethvert naboland elsker å snakke i STORE og nedsettende ordelag om hverandre. Når dette blir tatt for hva det er, nemlig vennskapelig erting, kan det til tider være ganske fornøyelig. Jeg vet ikke om jeg synes Dag har dratt i gang noen stor underholdning i sine forsøk på å kolportere myten om den late, den subsidierte, den bannende, den vulgære og den umoralske nordlendingen. Men et godt forsøk var det. Som søring blant nordlendinger gjennom mange år vet jeg at humor er en viktig ingrediens i denne materien. Glem for all del ikke det.

At vi har store naturverdier her i landet er vi alle enige om. Fjorder, fjell, skog og myrer. Mange av oss føler at disse naturverdiene er truet og ønsker å sikre disse for ettertiden. Men hvilke naturverdier og sider ved norsk natur setter du mest pris på? Og hvilke naturverdier er mest truet i dag og derfor viktigst å ta vare på? Hva mener du er det mest unike ved norsk natur og hvilken verdi kan det ha å ta vare på denne naturarven for ettertiden? Spennende å høre folkets meninger.

Det er farlig å leve. De fleste dør av det.

Friluftsmagasinet UTE har kåret Norges flotteste naturopplevelser. Du kan lese om disse ved å følge linken nedenfor; http://www.aftenposten.no/reise/article3292784.ece Er Fjellforums brukere enige i noe av dette, eller har de andre kandidater?

At det kan skje uhell i fjellet er vel alle inneforstått med. Godt da at vi har frivillige som stiller opp for mennesker i nød. Sjekk: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3292383.ece

Denne artikkelen i Aftenposten bekrefter meldingene om et dårlig rypeår. Det blir nok færre jegere enn vanlig i fjellet også. http://www.aftenposten.no/dyr/article3291459.ece Apropos jegerbestanden. Kanskje det kunne være en idé å innstille jakta helt i ett år for å se om dette kunne bidra til å øke jegerbestanden?

Bedømmelse: Fenomenalt! Lekkert var dette! Ikke bare er du en den fødte naturvennen, men du er sikkert nok også unnfanget/født i naturen, og kjenner ditt kall. Hakkespettboken har nok aldri vært i dine hender, og skulle det oppstå en nødsituasjon i en av ferdene sammen med deg, slipper man være bekymret for å bli forgiftet eller forfrosset av kulde. Du kan sikkert til og med prate med dyrene om du er heldig, og vet godt hvor du finner tusser og troll. Kanskje du til og med har vært på Mount Everest eller Sydpolen?? 6.25% har landet på denne bedømmelsen.

Hittil må vel konklusjonen i denne tråden være at friluftsliv er relativt ufarlig. Med det mener jeg den form for friluftsliv de fleste av oss bedriver. Men vi har også noen mer adrenalinhungrige friluftsentusiaster i vår midte. Og blant disse er nok ulykkesfrekvensen en helt annen. Vi har hatt en del særdeles tragiske eksempler på dette det siste året. Vanlig friluftsliv kan bedrives i årevis uten fare. Det er helt andre steder ulykkene skjer.

Hadde en periode på 80-tallet da vi bestemte oss for å spise alt vi kom over av fugl. Og det meste var spiselig. Men alt var ikke like godt. Bodde ved sjøen da, så det var snakk om sjøfugl. Siden skarv er nevnt i denne tråden, kan jeg for min del si at jeg synes det smakte "så dãr." Lot den ligge i melk ei stund for å ta transmaken, men kjøttet var for grovt og trevlete etter min smak. Lunde, teist og alke derimot, ok. Lunde er ei delikatesse. Vi skjøt en del ender som endte i gryta, og disse smakte fortreffelig. Kråke og trost er snadder hvis de er riktig tilberedt. Måke derimot er jeg mer skeptisk til. Men det har sikkert bare med psykologi å gjøre.

Har trålet Gausdal vestfjell i hele sommer og høst uten å bli plaget av rype. Dårlige meldinger fra kompiser både i Kautokeino og på Porsangerhalvøya.

Har du ei god jakt eller fiskeskrøne? I disse jakttider kunne det vært fint om du delte den med oss her på Fjellforum. Jeg kan jo forsøke meg med ei historie sjøl. Det var tidligere statsminister, Oddvar Nordli, som fortalte den. Da han var guttunge, skulle han få være med faren for å lære andejakt. De fant nå ender, faren la an med hagla og skuddet gikk. Men endene fløy like godt. Da snudde faren seg mot gutten og sa: " Du Oddvar. Dette øyeblikket må du love meg aldri å glømme. Du er nå vitne til et under. Der flyg det to daua ender." Det er også mange som jakter hjort, og dette foregår gjerne i bratt og ulendt vestlandsnatur. Da kan det ofte være et problem å frakte dyret ned fra fjellet i brattlendet, og på spørsmål om hvordan de gjorde det, svarte vestlendingen: " Først så skyter vi han ltt, så støer vi han ned lia og skyter han resten når vi kommer ned."

Gikk på trynet i ura med ei flaske "Gammel dansk" i baklomma. Kjente det rant og trodde jeg hadde knust flaska. Heldigvis var det bare blod. Fra spøk til alvor. Har gått i alskens ulende i over 40 år. Tanken på skader har streifet meg mange ganger, men til dags dato har jeg unngått dette. Forunderlig tatt i betraktning de tusener av skritt en har tatt i steinur og ulende til alle årstider. Jeg tror mye av forklaringen ligger i filosofien om å "tenke føre seg." Med andre ord å vurdere situasjonen på forhånd.

Nå skal jeg med en gang innrømme at jeg er litt usikker på om mine påstander er 100% etterrettelige, men anyway. Siden jeg vokste opp på 60 og 70-tallet har produktiviteten i landet økt 4-5 ganger. Slik jeg husker min barndom led vi ingen nød, men noen overflod var det ikke. Men det jeg undres på er hvorfor vi ikke nå kan ta ut denne produktivitetsøkningen i fritid framfor i stadig høyere lønn? Hver yrkesaktiv er i dag flere ganger mer effektiv og produserer mange ganger mer enn en person for 30-40 år siden. Hva er da problemet med 6 timers dag? At vi ikke skal få høyere lønn slik at vi kan kjøpe oss enda mere dritt vi ikke trenger? Og hvorfor skal vi bare ha 5 ukers sommerferie her i landet? Vi kunne glatt hatt 10 uker hadde vi villet det. Nei. legg om systemet og veksle noe mer av produktivitetsøkningen om til fritid. Det vil alle tjene på, ikke minst miljøet.

Problemet i denne debatten er at folk blander snørr og barter. Dette medfører at diskusjonen fort får islett av rasisme og stigmatisering av ei hel folkegruppe. og dette er uheldig og galt. Når det er sagt, tror jeg ikke majoriteten av Norges befolkning er helt på vidda når de reagerer mot dagens lovverk. Dette lovverket og det faktum at Norge har sluttet seg til ILO-konvensjonen om urfolks retttigheter, er ikke noe det norske folk applauderer. Her i landet mener vi at alle bør ha de samme rettigheter og plikter, og at loven skal være lik og gjelde for alle. Å gi ei folkegruppe særrettigheter på etnisk grunnlag er noe de fleste reagerer instinktivt imot. Hvor galt dette kan ende, har vi mange eksempler på fra vår nære og fjerne historie. Videre tror jeg de færreste som har satt seg det minste inn i fedrelandets historie vil finne det godtgjort at samene er urbefolkning i landet. At de har vært her fra arils tid er nok riktig, men da parallellt med norrøne folk. Og da gjerne i godt naboskap med disse. Den som måtte vite noe annet er velkommen med dokumentasjon. Men dessverre har norske myndigheter og lovsigere kjøpt seg avlat for gamle synder mot samene ved å begå en ny urett mot nordmenn, da spesielt i Finnmark. Og dessverre er det slik at det blant samer som blant nordmenn forøvrig er en del svake sjeler som utnytter dette til egen vinning, f.eks. ved å tro at de har særrettigheter pga. etnisitet og ikke pga. næringsutøvelse. Jeg tror at løsningen på dette, som er i ferd med å bli en gordisk knute i enkelte lokalsamfunn, er å løse oss fra ILO-konvensjonen og slå fast at norsk lov gjelder for alle nordmenn, uavhengig av hvilken nasjon eller folkegruppe de tilhører. Vi har representanter for over to hundre folkeslag i landet nå.

Av og til lurer jeg på om noen mener det er en form for vitenskap å bedrive friluftsliv? Når jeg leser Fjell og vidde, Villmarksliv og andre blader myntet på turfolket, kan det virke slik. Det reklameres og propaganderes for fjellsko som nesten går av seg selv, jakker som puster så du nesten mister pusten eller undertøy som transporterer fuktighet så en nesten er redd for å bli dehydrert. Dette er selvsagt bare tull og fanteri alt sammen, gjort i en hensikt, nemlig å skape et marked hvor en kan selge og tjene penger på folks forfengelighet og godtroenhet. Å bedrive friluftsliv er selvsagt ingen kunst. Det største problemet er å tilbakelegge dørstokkmila. Når dette er gjort, vil en oppdage at mulighetene er uendelige. Og en fantastisk ting med Norge er at alle kan utøve denne aktiviteten på sitt nivå, hva enten det gjelder fysiske forutsetninger eller økonomi. Synd at så mange av oss har latt oss lure av markedskreftene til å bruke store ressurser på alldeles unyttige produkter. Jeg håper at framtida tilhører det enkle friluftslivet, og at det skal være mulig å ta en fjelltur uten å risikere å bli møtt med alskens tullete påfunn, slik som hornmusikk på fjelltopper, konserter av ymse kaliber i fjellheimen eller akevittseminarer på turisthytter. Akevitt i fjellheimen skal nytes etter endt fjelltur i anstendige omgivelser, nemlig ved bålet utenfor teltet. Gjerne i store porsjoner.