larka

Noe annet som er viktig er volumet på teltet. Er dette lite, blir det jo fort varmt med en primus. Jeg har ligget mye i småtelt vinterstid og fyrt med primus av det gamle slaget. Den må selvsagt fyres opp utendørs. Og du må være våken mens du fyrer. Men det gir god varme som gjør at du har det godt og varmt i teltet med 30 grader minus utendørs. Er du 2-3 mann har du fyringsvakt.

Jeg har startet et par tråder tidligere hvor det har dreid seg om forsøpling av Femundsmarka. Av egen erfaring har det vært nødvendig å be folk skjerpe seg. Det skal bli spennende å se om dette har blitt tatt til etterretning neste sommer. Til alle som konkurrerer om å gi synderne strengest mulige straffer, vil jeg bare bemerke at jeg har mer tro på holdningsskapende arbeid. Og holdninger betyr det du gjør. Har du dårlige holdninger, vises dette i det du gjør. Straff hjelper ikke. Trykk ølboksene flate og ta dem med hjem. Brenn søppelet du etterlater deg. Du kan brenne alskens skrot når du har et godt bål. Men husk å fyre bålet på gamle bålplasser, eller legg steinheller i bunnen. Når bålet er slokket, fjern alle spor. Du har vel selv et ønske om å oppleve uberørt natur, og da bør du fjerne alle spor etter deg når du forlater leirplassen. Det er ikke store problemer vi snakker om her, snarere estetiske.

Sjøl om det må innrømmes at jeg har blitt mer kvial med åra, hender det at jeg overnatter i telt vinterstid. En har jo lært seg visse triks gjennom åra for at en ikke skal fryse og ha det mest mulig komfortabelt. Men det kunne vært artig å høre hvordan likesinnede her på forumet innretter seg i teltet vinterstid. Sjøl ligger jeg en del i lavvo. Her kan en jo fyre, men allikevel er det viktig med skikkelig underlag. Jeg bruker et godt lag med bjørkeris under underlaget. Dette er nødvendig når varmen slokker utpå natta. Soveposen er middels brukbar, men det går bra ned til minus 15. Dette er en 3 sesongers pose. I fjelltelt uten fyring er en dunpose av vinterkvalitet påkrevd. Det kaldeste jeg har våknet til er 34 grader minus. Kaldt, men med riktige klær gikk det bra. Min erfaring er at det er viktig å komme seg mest mulig opp fra snøen. Hvilke erfaringer har dere fra telting vinterstid? Noen gode tips å få? Hva er det viktigste å huske på ved vintertelting?

Hei, Håvard. Jeg kan godt forstå folk som i dag vil gjøre bot for forfedrenes synder. Men de som har lest historien slik at det bare er europeere som har gjort urett mot andre folkeslag, de har lest historien dårlig. Og hvis de vil involvere nordmenn i sine botsøvelser, er de på særdeles tynn is. Men nok om det. Jeg mener at vi nordmenn skal ha særdeles god samvittighet for vår forvaltning av norsk natur. Jeg kan ikke se at noe av det vi har gjort har gått på bekostning av andre folk. Gi meg eksempler? Det måtte i så fall være samene, men de er så store naturvandaler selv, at de knapt ville våge å gå i rette med en slik påstand. Jeg har intet annet belegg for denne påstanden enn det jeg har sett med egne øyne i Finnmark gjennom 30 år.

Etter hva jeg kan begripe er det ikke mangel på mat i verden. Det som mangler er menneskelig vett og forstand. Når Norge, med et dyrkbart areal på 3% av sitt areal, kan brødfø sin befolkning, må vel land som Polen, Ukraina og Zimbabwe kunne gjøre det samme. De har dyrkbare arealer vi bare kan drømme om. Problemet er at de ikke har myndigheter som makter å utvikle landenes potensiale. Men dette er ikke noe vi i Norge skal ta på vår kappe. Vi får bale videre med våre luksusproblemer, nemlig hvorvidt vi skal ofre sauedrift og tamreinhold for at friluftsfolket skal få vandre ei uke eller to i såkalt uberørt natur. Herunder natur hvor du kan skryte på deg at du har vært i ulve- eller bjørneland. Det de ofte glemmer er at for å holde landet i hevd må det brukes. Dette betyr ganske enkelt å utnytte naturressursene. Dette er ikke det samme som å ødelegge dem.

Nå er det snart jul og jeg er sikker på at mange her på forumet gleder seg til pinnekjøttet. Dette etter å ha nytt fårikålen tidligere i høst. Send i den forbindelse en stor takk til sauebøndene som har sørget for at vi kan nyte disse delikatessene. Tenk også på at vi lever i 2009. Det betyr at vi må akseptere at vi mennesker må ta ansvaret for å forvalte naturen, på godt og ondt. Det er en besnærende tanke at naturen skal få være i fred, og at økosystemene skal få regulere seg selv. I dag er dette romantisk, uansvarlig visvas. Mennesket er kommet for å bli, og flere blir vi. Poenget må være å få til en vettug forvaltning av naturressursene, inkludert dyrene. Husdyr i utmark og rovdyr går i mange tilfelle ikke i hop. Ulv og sau i samme område er en dødfødt tanke. Jeg mener at i en verden som mangler mat må menneskenes behov komme først. Dette betyr at f.eks. sauen må esles til menneskeføde framfor ulvemat. Dette betyr ikke at vi ikke skal ha ulv i Norge. Men det betyr at vi skal ha få ulver og de skal ikke være i de samme områdene hvor vi har sau på utmarksbeite. Skulle prinsippielle motstandere av rovdyr eller sau i utmark få bestemme, ville vi være ille ute å kjøre. Naturen er ikke bare til for friluftsfolk. Den er også til for å brukes. Det er faktisk den vi lever av.

Detti ær je itte enig ti. Av den grunn at vi ikke forbruker mer energi enn vi produserer sjøl, og at mesteparten av den elektriske energien kommer fra fornybare kilder, slik som vannkraft. En annen ting er at framtida krever andre løsninger, men dette er da ikke annerledes for Norge enn for andre her på kloden. Dessuten må vi ikke glemme å ta en kikk på kartet. Vi bor tross alt nesten oppunder Nordpolen.

Skulle gjerne likt å høre litt mer om hva folk legger i begrepet villmark. Jeg vet jo at det finnes offisielle definisjoner som sier noe om avstanden fra større reguleringer og inngrep, men dette blir etter min mening missvisende. Vi blir presentert for kart som viser at villmarkspregede områder i Norge stadig forsvinner, men er dette riktig? Blir det bygget ei telemast i et slikt område, er det pr. definisjon ikke villmark lenger. Jeg mener disse kartene lyver. Vi har mye mer villmark i Norge enn vi tror ut fra disse. Derfor er vi heldigvis i den situasjon at vi har store arealer til disposisjon, både for tilrettelegging og villmark. Forøvrig mener jeg vi bør rette søkelyset mot virkelige problemer. Når det gjelder motorferdsel og tilrettelegging er ikke funksjonshemmede noe problem. Derimot er all såkalt næringskjøring i forbindelse med reindrift et problem, spesielt i vårt nordligste fylke. Her er det mye juks og bedrag. Virker mer som om løyver gis på etnisk grunnlag og ikke i tråd med lovverket, på bakgrunn av næringsutøvelse.

Lyst til å se noen fantastiske filmopptak av en jaktfalk og en fallskjermhopper? Sjekk: http://filter.start.no/humor/4900

Må vel slå et slag for Einunndalen. Ikke spektakulær på noen måte, men en fjelldal med alle de kvaliteter en ekte fjellfant begjærer. Anbefaler et besøk til dalen med dens vakre sidedaler.

Vil anbefale at dere tar fly til Lakselv. Derfra tar dere bussen til Stabbursnes. Her rusler dere, eller hiker, inn til Maddarjav´ri. Kryss elva som renner ut av vannet, ikke glem å fiske her, og følg stien vestover på nordsida av vannet opp på vidda. Har du da et kart over området vil du se at det er blått i blått med vann vestover. Peil deg etter hvert inn på stien som ender ved Okselv på Sennalandet og ta bussen herfra til Alta for retur sørover. Områdene jeg anbefaler ligger nord for selve Stabbursdalen nasjonalpark slik den eksisterer i dag, men vil nok etter hvert bli innlemmet i parken. Avstandene er ikke så voldsomme, men jeg tror at godt fiske og flott natur vil hefte dere så mye at dere kommer til å tilbringe mye tid her. Glem forøvrig ikke å gjøre en avstikker sørover til Hålvonjavr´i og Dålla. Ha en alldeles utmerket tur.

Gjennom et langt friluftsliv har jeg hatt gleden av å bli kjent med ulike avkroker av vårt langstrakte land. Jeg bruker mesteparten av fritida mi til å vandre i fjell og skog, sommer som vinter. Og ikke faen om jeg har blitt lei ennå, sjøl om jeg nærmer meg de seksti. Siden været har vært pyton på mine trakter de siste ukene, har det ikke vært særlig fristende å foreta de helt store utflukter. Desto mer tid har det blitt til å drømme seg bort til kommende sommers fjelleventyr. Men hvor skal jeg legge turen? Kan noen her på forumet gi meg noen tips om turer eller områder som de mener kan være verdt et nærmere bekjentskap? Jeg liker å vandre på måfå, ta bilder, fyre bål og telte, kaste litt med slukstanga og bare nyte naturen. Trenger hverken rekordfisker eller høye topper. Men en bonus kan det jo være.

Er du interessert i polaregnene og biografiske bøker om noen kjente, norske og utenlandske oppdagere og eventyrere, kan jeg anbefale følgende: 1. "Bare en vilje" - om Fridtjof Nansen. Stenersens forlag. 2. "Aldri rådløs" - om Otto Sverdrup. Stenersen forlag. 3. "Oppdagelsen av det nye land" - om Helge Ingstad. Stenersen forlag. 4. "Roald Amundsen" - av Tor Bomann-Larsen. Cappelens utvalgte. 5. "De fire store, og hvordan de ledet sine menn" - av Ragnar Kvam jr. Gyldendal. 6. "Shackleton, en polarhelt for vår tid" - av Roland Huntford. Aschehoug. Andre spennende og interessante bøker fra villmarka, primært polarstrøk. 1. "Isbjørnkongen" - Henry Rudi. Gyldendal. 2. "Svalbard, et eventyrlig polarliv." Kjell-Reidar Hovelsrud. Orion. 3. "Endurance, Shackletons legendariske ekspedisjon til Antarktis." Caroline Alexander. Gyldendal. 4. "Blant Nordpolens naboer" - av Eivind Astrup. Kagge. 5. "Sydpolen" - av Roald Amundsen. Kagge. 6. "På ski over Grønland." - av Fridtjof Nansen. Kagge. 7. " Den siste reisen." - Robert F. Scott. Kagge. 8. "Med Nansen mot Nordpolen, selv anden på 86 grader og 14 min." Hjalmar Johansen. Kagge. 9. "Menn under polen." - av Karl H. Brox og Størk Halstensen. Gyldendal. Lykke til med lesingen. Her har du underholdning og studiemateriell for et halvt liv.

Her kunne du fått dine våteste drømmer oppfylt, Adler. Sjekk: http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=580567

Hei, Andreas. Du må bestemme deg for om du ønsker å padle flattvann eller elv. Hvis det er det første du kunne tenke deg, er det bare å ta en kikk på kartet. Det er plenty av vann å velge i. Når det gjelder elver, er det også mange muligheter. Ut fra egen erfaring kan jeg anbefale Anarjohka, Karasjohka , Valjohka og Tanaelva. Jeg vet ikke hvilken padleerfaring du har, men en fin tur er å sette ut kanoen i Karasjok og padle ut i Tanaelva. Da er du ute i en FLOD. Denne flyter relativt rolig på sin ferd mot havet. Du kan avslutte padleturen når du måtte ønske, hive kanoen på land og ta bussen til Lakselv for fly sørover hvis dette er nødvendig. Har du god tid vil jeg anbefale å padle til Levajok, ta kanoen på land, få skyss et par mil nordover og ta en tur på Laksefjordvidda. Drømmeområde for fiskeinteresserte. Ellers vil jeg anbefale Valjohka. Fly til Lakselv, Karasjokbussen til Nattvatn, padling herfra ut i Tana. Vær oppmerksom på at Valjohka kan ha liten vannføring i tørre perioder. Kan da bli mye bæring. Det er ikke nødvendig og stresse med sjøfly for en tur i Finnmark. La inn noen bilder på nettstedet mitt fra en slik tur. Noen dårlige, gamle bilder som jeg har skannet, men lell a gut. Sjekk: http://steinm.blogspot.com/search/label/laksefjordvidda

Jeg synes ikke det er riktig at vi her på berget skal ta all verdens synder inn over oss. Vi har en tradisjon her i landet for å mene at vi skal frelse verden fra alskens elende, bl.e. den globale oppvarmingen. Det må da være noen som ikke har lært leksa si. Vi er nå ca. 6000 millioner mennesker på denne kloden. Av disse er ca. 4,7 millioner nordmenn. Dette utgjør 0,0008% av verdens befolkning. Man må jo være ganske stormannsgal for å tro at vårt bidrag betyr noe som helst. Selvsagt kan man anlegge en moralistisk, pietistisk mine og påstå at vi må gå foran med et godt eksempel, men i realitetenes verden betyr det ingen ting. Hvis land som USA, Kina, Indonesia, India og Brasil hadde tatt ansvar, hadde det betydd noe. Da ville problemet vært løst. Vi må slutte med den selvpininga som enkelte har pålagt seg her i kongeriket, hva enten det måtte gjelde å ta på seg ansvaret for global oppvarming, sulten i Etiopia eller korrupsjonen i Kongo.

Hvordan kan du si at det er et problem at vi har "billig" strøm i Norge? Hvorfor skal ikke et land ha fordel av sine naturgitte forutsetninger? Så lenge 99% av strømmen i Norge kommer fra vannkraft, hva er problemet? Se på Island. De har billig og grei energi fra thermovarme(jordvarme). Bør ikke prioriteringen til våre folkevalgt være billig og sikker energiforsyning til folket? Er det et mål å betale mest mulig for strømmen? Vet du hvem som får de pengene?

Norge er et land som på mange måter flyter av melk og honning. Dette gjelder også på energisektoren. For vår egen del har vi energi nok til evig tid, ja, vi renner bokstavelig talt over av energi. Da er det jo en vakker tanke at vi skal forsyne andre land i Europa med ren energi. Det er bare en hake ved det. Nemlig at ingen i dette gamet driver veldedighet. Hoveddrivkraften vil være profittmaksimering i alle ledd. Resultatet her hjemme vil være rasering av unike naturverdier og dyrere strøm. Strømmen kommer for 99% fra vannkraft. Fyr gjerne for kråka for min del. Sjekk: http://www.tu.no/energi/article226259.ece eller; http://www.tu.no/energi/article227174.ece

Tusen takk for gode tilbakemeldinger på mine spørsmål. De var både til stor nytte og inspirasjon for undertegnede. Bare synd påtenkte prosjekter ikke kan gjennomføres før til sommeren igjen. Men heldigvis går det fort til St. Hans nå. Dessuten er områdene i og på begge sider av Leirungsdalen flotte turmål også vinterstid, spesielt etter at vegen over Flya åpner, forhåpentligvis tidlig i april. Igjen takk for gode bidrag!

Det er nok mange års opphold i fiskerimiljøet på finnmarkskysten som av og til kommer til uttrykk i språkbruken. Kan trøste med at det er ikke riktig så galt i en gjennomsnittlig mattetime. Men du verden hvor lyst en kan ha av og til.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor klimadebatten hele tiden skal dreie seg om utenforliggende forhold. F.eks. hvordan det skal gå med perifere øyer i Stillehavet når vannstanden stiger. Disse landene har jo rottet seg sammen med land i andre deler av verden og bestemt seg for at det er andre som har skylda. les; de rike landene. Anyway, her på berget trenger vi ikke bekymre oss. Landet vårt hever seg fremdeles etter istiden. Dette medfører at stigning i havnivået ikke betyr noe for oss. Klimaet vil antakelig bli mildere. Det betyr bedre dyrkingsforhold. Så hva er det vi bekymrer oss for? Jeg tror gammel, norsk pietisme spøker i bakhodet. Der heter det at "i ditt ansikts sved skal du sise ditt brød--"

Jeg kan være enig i at det er bekymringsfullt hvordan vi mennesker griper inn i naturens orden. Dette gjør vi på mange områder, men det er ikke noe som får slik oppmerksomhet som villaksens ve og vel. Kan det ha noe med penger å gjøre? Media er fulle med bekymringsmeldinger om dårlig laksefiske. Men hvem faen er det av oss vanlig dødelige som fisker laks? Vi fisker da ørret eller røye og dets like. Jeg mener det er viktig å skifte fokus fra laks til ørekytas inntog i våre fjellvann. Det hadde vært mye viktigere å bruke millionene fra staten på dette, enn på å berge laksen for laksebaronene.

Leser med interesse her på Fjellforum rapporter fra folk som har vært på diverse topper i Jotunheimen. Mange av disse ligger i området Leirungsdalen, f.eks.Store Knutsholstind eller lenger vest, som f.eks. Falketind. Mitt spørsmål er: Hva kreves for å nå disse toppene, f.eks. på en fin sommerdag midtsommers? Må du ha mye klatreerfaring, eller er det mulig for en fjellfant på snart 60 å nå til topps ved normal klyving? Tåler at det er litt luftig, men ikke alt for mye. Skulle gjerne visst det, for jeg ferdes mye i området og kunne tenkt meg å forsøke å komme til topps her.

Hva er viktigst i klimadebatten? Å hekte seg opp i debattantenes bakgrunn eller de argumenter og fakta de bringer til torgs? Virker som om enkelte er så forutinntatte i sine meninger og synspunkter at de blir helt paniske når noen med "avvikende" meninger framfører disse. Du, Fimax, gjorde et godt forsøk på karakterdrap på personer bak artikkelen i Teknisk ukeblad. Kan du ikke heller argumentere mot de synspunkter og forskningsresultater de legger fram. Skal vi debattere på samme måte, må vel Al Gore med sitt luksusliv og luksusforbruk være uten enhver troverdighet i klimadebatten. Dette på samme måte som vår egen Petter Stordalen måtte være det i miljøspørsmål. De pumper vel mer CO 2 ut i atmosfæren på en av sine foredrags- eller ferieturer enn jeg vil gjøre i løpet av et helt liv.

Klimadebatten fortsetter og synspunkter og meninger spriker i alle retninger. Det er godt det finnes noen kjettere blant oss. De er iallfall med på å holde forundringen levende om ikke annet. Sjekk: http://www.tu.no/natur/article226175.ece