Bård B

Tull og tøys! Her er det en som jobber med flyktninger og tar de med seg på tur og med denne tråden prøver vedkommende og skaffe utsyr til fremtidige turer. Så godt jeg har klart og følge denne tråden her har ikke tematikken innvandring blitt nevnt før blant annet Per Fredrik og en eller to til begynte og kritisere tråden for nettopp dette. Jeg ønsker overhodet ikke og sette den ene gruppen opp mot den andre, men Per Fredrik, om en skulle følge dine påstander så kan en altså ikke som ansatt på den ene eller andre institusjonen starte en tråd for og tigge utstyr, tips etc. det være seg om en jobber med rusmisbrukere, innsatte, barnevernsinstitusjoner etc? Som sagt, det første politiske innlegget jeg ser i denne tråden er det jeg har limt inn over her av Per Fredrik...

Flott! Gode gamle ting blir som nytt, ingenting er bedre! Har selv en gammel to bluss parafinbrenner i en båt-bysse jeg skal forsøke og få liv i før båtsesongen...

Nei, jeg mener ikke og si at Nordenstam filosofien tar til orde for en "hard" oppdragelse, men den åpner for negativ påvirkning f.eks i forbindelse med avlæring av uønska atferd. Videre skiller den seg fra Fjellanger filosofien ved at en ved innlæring ikke driver med godbiter, men positiv oppmerksomhet og ros når hunden gir ønsket respons. En risikerer og få ulykkelige, farlige, usikre og nervøse hunder om en gjør store feil, uavhengig av hvilken av disse to (eller andre) metodene en har holdt seg til. En hund som blir tatt for hardt risikerer og bli skadd og en valp/unghund som er i ferd med og utvikle dominante trekk overfor deler av en familie (altså menneskene i familien) vil meget sannsynlig bli et stort problem om denne oppførselen puses med og unnskyldes som valpelek, trassalder og gud vet hva. En kan få inntrykk av at ettersom jeg mener det i treningssituasjoner kan forsvares og ta i hunden så har jeg samtidig forsvart alle former for negativ påvirkning, fra alle hundeiere og i en hvilket som helst setting og situasjon. Skal en f.eks. lære hunden sin at den ikke skal storme frem når en møter venner og bekjente på tur må en konsekvent kreve at den holder seg i ro til den har fått klarsignal til noe annet, konsekvent betyr 10 av 10 ganger BOKSTAVELIG TALT, jeg lover deg at den ene gangen det gis slækk her så er timevis med trening spolert og slækker du på denne gjør du gjerne det med andre ting du innlærer eller avlærer og alt tar lengre tid, hunden blir forvirra og er det avlæring av uønska atferd og du bruker negativ påvirkning forlenger du hele denne prosessen og i verste fall holder på mer eller mindre hele hundens levetid uten og komme i mål. Jeg har overhodet ingenting imot bruk av godbiter, klikkertrening etc. Får en ønsket resultat er det jo rett og slett bevist at det virker, verre er det ikke. Men så er det like fullt ut en del hunder som har atferd som må avlæres og der er jeg ikke like sikker på at godbiter fører frem. Avlæring av agressivitet er vanskelig og krevende uansett og skal en her da bruke negativ påvirkning må en gå hundre prosent inn og være konsekvent i ordets rette betydning, du må være helt til stede i situasjonen, ha kontroll på omgivelsene og ikke holde på med dette sånn halvveis i byparken med masse forstyrrende elementer og eventuell korreks må komme i rett tid. Her ser en mye rart og jeg tror det er deler av grunnen til at metoden av mange ses på som "den slemme metoden". Mange slurver, tar hunden for hardt og er rett og slett ikke konsekvent. Og ha hund er en stor jobb og krever ganske mye tid og kunnskap og kanskje er det en del hundeiere som rett og slett aldri skulle hatt hund, i begge leire...

Alle hundeskoler forkaster ikke trådstarters sin filosofi, de som springer ut i fra Nordenstam filosofien er vel det som ligger nærmest trådstarter sine tanker rundt hundehold, motstykket er Fjellanger. Ut av begge disse springer det flere skoler/sentre og miljøer. Og si at den ene er feil og den andre er riktig blir rett og slett for enkelt. Det er feil og tukte hunden sin for hardt og utsette den for sterkere påvirkning enn den har godt av og det kan med enkelte hunder forverre og forlenge problemene og "puse" for mye med dem. Her må hundefolk være voksne og lære seg sitt dyr og kjenne.

Nå er det vel strengt tatt trådstarter som "eier" tråden, men jeg tar likevel en liten frihet: smgj, betraktninger og synspunkter rundt en katts oppdragelse har lite og gjøre i en tråd som heter Hundeoppdragelse. Hittil har denne tråden i mine øyne vært konstruktiv, og folk med ulikt syn på ting og tang har klart og holde seg til sak. Jeg vil tro at denne tråden raskt dør ut om katter og andre dyr skal overta agendaen, for meg blir det hvertfall helt uinterressant...

Jeg skrev tidligere i tråden her at ytterpunktene i begge leire er blinda av egen overbevisning, og det er de aktive ytterpunktene som blir lagt merke til. Derfor vil en i mange tilfeller oppfatte det som at den "andre leiren" er ute etter en, føle seg angrepet og gå i forsvar og panisk forsvare seg selv og lete etter feil hos "motparten" og konflikten er ett faktum. Jeg har selv sett dette og langt på vei blitt en del av slike konflikter, i dag ser jeg at vi på begge sider hadde både rett og feil. Det jeg prøver og si er at selv om enkelte medlemmer av den ene eller andre leiren oppfører seg slik og sånn og er bastant på det ene og andre er det absloutt ikke sikkert at det er det rådende synet og oppfatniga hos resten av medlemmene i miljøet/leiren. Det du skriver om at en hund som blir straffet vil alltid være redd fordi den aldri vet når straffen kommer, stemmer rett og slett ikke. Blir en hund irettesatt i riktig tidspunkt og rett grad av påvirkning så vet den hvorfor det skjedde og går ikke rundt og er redd for og få et napp i øret helt ute av det blå, det er som jeg skrev tidligere i tråden bare og se på hundens naturlige oppvekstvilkår, valper blir tukta nokså hardt av hundemor og bærer ikke preg av nervøsitet opp i voksen alder av det.

Trådstarter tar opp et viktig og relevant tema, eksemplene dine og ditt syn på hundeoppdragelse synes på meg og være helt innafor. Enkelte hunder krever tettere og "røffere" hold enn andre, får en gjennomført hundeholdet sitt med kun positiv påvirkning er jo det kjempefint det, men har du en hund som av en eller annen grunn har en atferd som må avlæres og den ikke responderer på den "snille" metoden må det hardere lut til. Ja, det kan være hundeeiers egen feil som har frembrakt denne atferden, men den må like fordømt vekk. Når hunden så skal utsettes for en negativ påvirkning er det greit og se til dyrenes naturlige oppvekstvilkår, hva gjør hundemor med valpene sine når hun skal få de til og slutte med og nappe henne her og der? Jo, hun rister de i nakkeskinnet og biter de i ørene, det kan vi og innenfor det rimelige gjøre. Gjøres dette i rett tid, med rett styrke og intensitet lærer hunden hvor grensene går uten og ta skade av det og sjansen for at dette er noe en slipper og drive med til evig tid minsker. Disse teoriene har forskjellige leirer i diverse hundemiljøer krangla om i årevis, og personlig tror jeg de meste bastante på begge sider er for enspora. Seriøse hundefolk kjenner og leser hunden sin og klarer denne balansegangen, de tilfellene hvor det gåes over streken med overdrevent maktmisbruk handler ikke om feil metode, men snarere om dyremishandling.

Finnes mange meninger og synspunkter om temaet c&r, i små vann med noen få store fisker er jeg tilhenger av og slippe de store tilbake. En ting jeg imidlertid ikke hadde tenkt på, men som jeg leste i en annen tråd på nettet tidligere i vinter bringer noen nye tanker på banen, se for dere følgende: En ørret trenger x antall maur/mygg/småfisk pr dag for og og holde vekstkurven sin. La oss si at den skal spise 50 maur og har stått steady på plassen sin og spist 35 av dem, den 36 den tar er min imitasjon og nå skal jeg kjøre den tom for krefter før jeg slipper den tilbake. Tilbake på "standplass" starter den på null i regnskapet og kanskje er dagen på hell... I ett øde fjellvann har trolig ikke dette så mye og si, der blir fisken kun unntaksvis utsatt for dette. Men i hardt besøkte vann og elver hvor den samme ørreten kan bli landa x antall ganger i døgnet for fotografering er det absolutt en sjans for at fisken blir direkte underernært av denne praksisen.

Tenker du Jotunheimen kan jeg anbefale deg løpetur fra Memurubu-over Besseggen-ned til Gjendesheim. Du tar da båten inn til Memurubu. Det er en flott løpetur, hard, men heller ikke så hard som mange skal ha det til. En aktiv hobbymosjonist klarer fint og løpe den i rolig tempo, selvfølgelig med unntak av selve eggen, der er det bare og krabbe så fort en klarer.

Hønefoss ligger jo så og si i skogen, så her er det plenty steder. Områdene over Åsa med Damtjern som utgangsspunkt er nevnt, derfra bærer det videre inn til Storflåtan, Vesleflåtan, Svarten, Loka og en rekke større og mindre tjern. Fra Ringkollen har du også flere muligheter, kano på øyangen er tip top tommel opp! Dette er vel de to store "sentralene" for skogsturer i umiddelbar nærhet til Hønefoss "by" og du kan som flere her sier gå i skog helt inn til Lommedalen, Sørkedalen og Maridalen på Oslosiden. Sokna, Jevnaker, Ådalen, Tyristrand osv. er andre bygder med flotte turterreng i Ringeriksdistriktet. Av fjell i ordets rette betydning så er det vel Vikerfjell nordvest i Ådal som gjelder, her kan du i løpte av en time eller to bevege deg fra granskog til reint snaufjell og ørret har du tilgang på hele veien.

Norrøna Recon Pack er det råeste jeg noen gang har hatt på ryggen, kom nylig hjem fra to uker på fjellet hvor sekken ved start veide 37 kg+kameraveske på brystet og det var aldri noen store problemer med komforten. 37 kg blir selvfølgleig tungt, men pakkramma fordeler vekta helt perfket. Roterende hoftebelte hjelper også til på bevegelsene, lettere og holde balansen ved vading på smale stener osv. Denne sekken anbefales! Andre sekker kan sikkert være like gode, men tviler på at det lar seg og gjøre og lage noe som faktisk er bedre...

Gullfjellet i Indre Arna området. områdene innenfor/ovenfor Ulrikken. Kvamskogen har mange fine plasser. Osterøy har flere spennende plasser, Kysttelting ute i Øygarden er koselig, men krever gjerne selvstående telt og sanking av stener til og stramme opp duk og snorer. Sett deg ned med kart og en kaffe/øl/rødvin og let deg frem til plasser som ser spennende ut, alle de nevnte plassene over har jeg funnet på denne måten.

Hilleberg Allak fungerer utmerket som solotelt. Er vel strengt tatt ett tomannstelt, men personlig synes jeg det passer bedre som enmannstelt, det er for små fortelt til to storsekker pluss ordentlig "kjøkkenavdeling"! Det er ekstremt enkelt og raskt og sette opp alene, selv i dårlig vær og vind, den noe lave høyden gjør at det er enklere og holde det varmt på kalde vinterturer. Desverre mangler det stormmatter, men det kan også løses ved og legge sekken eller annet utstyr som vindsperre på det utsatte området. Liker også veldig godt den løsningen teltet har med "vindu" med myggmesh i taket som gjør at en kan ligge og se på stjerne himmelen inne i teltet. Vekta med stenger og plugger er vel på 3 kg + om jeg ikke husker feil.

Det ble antyda tidligere i tråden her at "kvaliteten" på hundeeiere generelt har blitt lavere, det tror jeg stemmer. Jeg er selv "hundemann", og opplever mye rar atferd blant hundeeiere. Båndtvang og kontroll på egen hund er nok det jeg opplever at mange eiere i dag ikke mestrer/praktiserer godt nok, går en tur med hunden sin i områder hvor det er tett med både folk og hunder er det ikke rett og slett ikke greit og la hunden gå løs i en radius på 30-50 meter rundt deg. Det holder ikke at hunden lar seg kalle inn problemfritt 8 av 10 ganger, de gjenstående 2 gangene kan for omgivelsene være ett stort problem, og det er ikke opp til den aktuelle eieren og avgjøre om det er ett reelt problem eller ikke! Jeg kan ta ett eksempel: Jeg var en morgen på vei til jobb og hadde min hund med meg i bånd, inn fra en sidegate kommer det en løs hund og med en gang den får øye på oss setter den kursen mot oss. Den fremmede hunden var på ingen måte agressiv så det var ingen fare for at det skulle skje noe farlig. Eieren av hunden har ikke dukka opp innen den fremmede hunden når bort til oss, men når han så kommer til syne og fortsatt er nokså langt fra oss og ikke gjør NOEN tegn til og skynde seg eller gripe inn spør jeg noe oppgitt om han kunne tenke seg og kalle inn hunden sin. Han svarer noe sånt som at "den er helt snill, vil bare hilse"... Greit, men jeg er på vei til jobb og har rett og slett ikke tid på og vente på at vedkommende sakte, men sikkert skal "subbe" seg bort til oss, så jeg bestemmer meg for at vi går den retningen vi skal med den følgen at den fremmede hunden følger etter oss. Dette var plutselig ikke den fremmede eireren så fornøyd med for hunden hører ikke når han nå forsøker og kalle den inn. Lignende situasjoner som dette over en lengre tid gjorde at nå var jeg drittlei så jeg bare fortsatte min ferd fremover med en løs hund og en hylende fremmed mann på slep. Etter et par tre kvartaler stoppa jeg så han fikk henta inn hunden sin, og vedkommende var rasende på meg for at jeg ikke hadde stoppa tidligere. Dette er dessverre ikke noe unikt tilfelle, min oppfatning er at flere eirere enn tidligere ikke er tilstrekkelig skikka til og ha hund.

Vi skal gå fra Vivelid (Hjølmo) til Haukelister med oppstart nå førstkommende mandag-20 juli. Planlegger og bruke litt under tre uker. Vet at det har vært relativt mye snø rundt Litlos inntil nylig. Er det noen som har vært på denne strekningen nå nylig og kan si litt om forholda? Ruta går om Besso og så mot Litlos før det igjen er rett sørover retning Haukeliseter.

Den gode gamle Snurringen kan også spises kald, jeg bruker den selv både varm og kald som pålegg eller rett fra boksen. Turist Proviant er en annen variant, men de er på mindre bokser. Meny/Ultra pleier og ha de.

To-fire dagers tur på sommeren går greit uten og ha med seg turkjøkken. Lag noen spennende matpakker med pålegg som holder seg noen dager i tette poser/bokser. Tørrmelk og frokostblandinger fungerer også greit.

Har testa litt på kjøkkenbenken i kvled, og det ble mye rart for og si det sånn... Toro var med som utgangspunktet i flere av middagene allerede, men ønsket og lage en egen "grytesats" i tillegg. Tror fortsatt det skal la seg gjøre, men ser at vi ikke rekker det før vi drar på fjellet om en liten uke. Potetmos høres ikke så dumt ut som stivelse egentlig. Skal helt klart ved senere anledning prøve den tomat/rødvinsausen din Rune.

Jeg har prøvd meg frem med tørking av en miks av diverse frukt som jeg har kjørt til en velling i blender`n for så smøre det ut på bakepapir og tørke i ovnen. Har gjort noen tørkinger hvor jeg har smurt det veldig tynt på bakepair og noen blandinger hvor jeg har lagt det tykkere på, de tykke blir naturlig nok litt seige og kan rulles som en "pannekake" og deles opp i ønska stykker. De tynne blir sprø som flatbrød. Begge kan spises som de er eller blandes ut med F.eks tørrmelk og bli en slags frokostblanding. Til den tykke kaka har jeg brukt 3 epler, 1 banan, en romslig spiseskje honning og en neve havregryn og kjørt det i blender. Smører det så ut på bakepapir og tørker det i ovnen på 80 grader med døra på gløtt. Jeg har ikke tatt tiden, men det går noen timer...

Veldig enkelt og greit fordi jeg var ute etter en måte og lage en egen "sats"! Om jeg ville bruke Toro hadde jeg jo bare gjort det og ikke posta temaet her inne... For og være litt vanskelig, hvorfor spør du? Ja det er bare og gjøre som du sier kav, familien blir testpanel i kveld. Spennende og se hvor mange middager de må pines gjennom før`n sitter...

Jeg har nettopp begynt og eksperimentere med tørka mat til tur, og så langt har alt gått greit. Det vil si, har ikke satt sammen ferdige retter og prøvespist enda. Jeg leste enten her inne på forumet eller ett annet forum en "oppskrift" hvor det ble brukt maismel eller potetmel som bindingsmiddel, altså tørka kjøtt, grønnsaker, evt. krydder/oljeblanding og en viss mengde mais/potetmel. Forsto det slik at melet gjorde blandinga litt mer "gryterettaktig". Er det noen som har prøvd dette? Hvilke blandingsforhold anbefales pr porsjon?

Kunne du beskrevet helt spesifikt hvordan du går frem når du tørker egg? Litt usikker på om du mente at du blanda egg og bønner eller om det ble lagt hver for seg?

Whiskey er det brennevinet som stort sett blir med på fjelltur, men (nesten) alt brennevin smaker godt på fjellet...

Jeg har nettopp begynt og eksperimentere med tørka mat til tur, og så langt har alt gått greit. Det vil si, har ikke satt sammen ferdige retter og prøvespist enda. Jeg leste enten her inne på forumet eller ett annet forum en "oppskrift" hvor det ble brukt maismel eller potetmel som bindingsmiddel, altså tørka kjøtt, grønnsaker, evt. krydder/oljeblanding og en viss mengde mais/potetmel. Forsto det slik at melet gjorde blandinga litt mer "gryterettaktig". Er det noen som har prøvd dette? Hvilke blandingsforhold anbefales pr porsjon?

Jeg har selv brukt ett Exped Orion 2 manns telt til meg selv og to barn på 6 og 8 år, det var helt greit med plass til oss tre. Spørs hva du mener med liten hund, men f.eks en engelsk staff som er vant til og bo i telt og ligger relativt rolig kan sikkert gå greit. Teltet har to utganger.