Ragnar

Den er allerede rapportert inn, sjå http://klatring.no/sikkerhet/pages/rapportAlle00.asp http://klatring.no/sikkerhet/pages/rapportEn01.asp?1525

På kartbutikken.no er prisforskjellen 50kr på papir og plastkart: BØRGEFJELL NORD 1:50 000 119,00 Børgefjell Nord Plastutgave 169,00 http://www.kartbutikken.no/produktlisting.php?kategori=18 Litt snodig at turkartet "Børgefjell nord" kjem i plastutgåve, men ikkje "Børgefjell sør"! Plastkvaliteten UglandIt nyttar ser for meg relativt ok ut. Likevel synes eg den er noko tynn? For eksempel er plasten bedre på Cappelens Skarvheimskart (men der er til gjengjeld sjølve kartet relativt dårleg etter mi meining)

Veit ingenting ut over det som står i artikkelen. Tragisk ulykke, mine tanker går til familie og venner.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.1084048 Klatrer omkom i Sørum En 43 år gammel mann omkom i en klatreulykke i Sørum i ettermiddag. Publisert 05.10.2006 20:13 Den 43 år gamle Fet-mannen falt mellom 20 og 30 meter ned en skråning. Ulykken skjedde ved Vanakleiv i Sørum kommune, mellom Fetsund og Bjørkelangen.

Det er bra med nye turkart, enklare å billigare enn mange frå den vanlege 1:50.000 kartserien. 1:50.000 måletstokk på turkarta er absolutt å foretrekke, då 1:100.000 ofte blir for grovt synes eg. Då er det betre å nytte begge sider av kartet eller lage to ulike kart. Plastkart er tingen, men dessverre er det bare få turkart som er gitt ut på plast. Den papirkvaliteten UglandIT no nyttar er bare tragisk. Har hatt kart som har blitt til 4-5 deler etter bare få dagers bruk Forøvrig synes eg det er kjempebra om også kvisterutetrasèar og skiruter kjem med på slike kart Hytter på fjellet bør markerast med ei pil i tillegg til dei ikona som no vert nytta. På mange turkart er det nærmast umogleg å vite nøyaktig kor hytta ligg, sidan ikonet er så stort, og det kan skape problem ved nedsatt sikt i fjellet. Sjå for eksempel på svenske turkart, dei har klar å laga det både informativt, samtidig som informasjonen er heilt nøyaktiv markert.

Planane til Statkraft om ei kjempeutbygging på Stadlandet vart stogga i 2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs. Imiddlertid har Sogn og Fjordane Energi planar om utbygging i området, men dette er etter det eg veit ikkje vedtatt. Det er veldig fint der ute, så eg håper Stad blir spart for ei slik utbygging. Eg skulle gjere ha sett at området fekk vernestatus slik at utbyggingsspørsmålet vart avgjort permanent. Forøvrig synes eg det er greit med litt vindmøller, men å "pepre" heile kysten med vindmøller både her og der, det synes eg ikkje virker veldig gjennomtenkt. Særleg når det ikkje er laga ein heilheitleg plan for kor møllene bør plasserast og eventuelle "totalkonsekvenser" av alle vindmølleparkane som er planlagt. Det verkar som om "vindmøllelobbyen" har fått fritt spelerom til no. Forutan "fattige" kommunar som gjerne vil ha skatteinntekter og grunneigarar som ønsker å tene nokre kroner, så ser eg få fordelar. Ikkje gjer det særleg med varige, lokale arbeidsplassar heller. I eit prosjekt med 20-40 vindmøller eg veit om, var det snakk om kanskje 1 til 2 ansatte på sikt, forutan vedlikehaldsarbeid. Vedlikehaldsarbeidet blir ofte utført av entrepenørar som ikkje har lokal tilknyttning. Å subsidiere vindkraft spesielt synes eg også er ei dårleg løysning, iallefall i så stor grad som lobbyen har foreslått og då særleg i lys av auken i straumprisen dei siste åra. Ein minstepris som produsentane uansett fekk, hadde nok vore enklare å akseptere. Men i staden for stortstilt vindmøllesubsidier, så trur eg midlene like godt kan nyttast til andre tiltak. Det kunne for eksempel har vore investering i karbondioksid-rensing av gasskraftverk og meir satsing på biodrivstoff. Eg kan bare tenka meg at det er slike vurderingar som blandt anna delvis ligg til grunn for regjeringas haldning til dei såkalla "grøne sertifikatene" og vindmøllespørsmålet Vinden forsvinn (sansynlegvis) ikkje med det første og om vi ventar nokre år og tar grundige vurdringar med hensyn til kvar vi skal plassere- og kor mange vindmøllene vi bør sette opp, så trur eg det er lurt. Effekten desse vindmøllene reperesenterer kan skaffast på anna vis, det er det ingen tvil om! Eit anna moment er at å bruke vindkraft til å lage straum, som vi så for det meste nyttar til oppvarming, er dårleg energiutnytting. Det samme kan forsåvidt seiast om vasskraft nytta til oppvarming. Dessverre har det vore alt for lite satsning på fjernvarme og andre oppvarmingsalternativ dei siste 10-åra, noko som er med på å forsterke etterspurnaden i markanden etter energi i form av elektrisk straum.

Fristen for å sende inn bilder er gått ut! Du kan stemme på det bildet du liker best her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6590

Denne tråden omhandler litt av dette: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=640

Har sett ei liste over ekspedisjoner utgitt av Danske Polarcenter i det som kanskje var ein årsrapport viss eg ikkje husker feil. Denne hadde rett nok bare ekspedisjoane for det aktuelle året, men det kan hende det eksisterer slike rapportar for fleire år. Imiddlertid klarer eg ikkje å finne tilbake til desse rapportane, då det er ganske lenge sidan eg såg på det sist. Viss du kontakter Danske Polarcenter så kan dei sikkert gje deg svar: http://www.dpc.dk/

Dette virker som ein ganske nyttig teneste! Viss du oppdagar feil, er det enkelt å rapportere dette. Nye stadar kan også bli lagt til av alle! Tillet meg å sitere frå wikimapia FAQ: How to help us? - Tell all your friends about WikiMapia. Submit WikiMapia to news sites and forums. More people know about WikiMapia - better wiki map will be, information will be fresher and more accurate! - Add new interesting places - Modify place information where needed - Report bad places for deletion (in place menu, not by email) How to add a place? A detailed step-by-step you may find here, on Matt Jones Blog. What is "upcoming place"? It's a new place which needs to be verified. Some info you may read here, at Matt Jones Blog. How to delete a wrong place? Find it on a map, click on the place, you will see a place information. On the right-bottom you will see "report problem", click it and click "delete request". As soon as place has some count of requests for deletion from different people, place will be deleted.

Nei omvent igrunnen. Man bør enten kritisere alle som driv med slike innspelingar, eller ingen. Ville bare påpeike at eg har høyrt svært lite kritikk av type 71 grader nord (tv2 produksjon), Matchstick productions (skifilmer) og andre som har nytta helikopter ganske ofte. Kva med å få 330 skvadronen til å pluke opp deltakarane frå sjøen (og få forsvaret til å betale?)? Eller transportere dei med Norsk luftambulanse ut frå ei skredøving like ved Snøhetta? Fly 3 (!) helikopter samtidig over Finnmarksvidda for å sette av deltakarane langt til fjells? Eller ta eit utal landingar på toppane i Lyngen for å lage skifilm? Viss det er slik at NRK ikkje skal få "lov til" noko helikopterbruk, så er det jo noko merkeleg. Poenget mitt var at det verkar som om redaksjonen har ein politikk som avgrensar slik bruk, i motsetning til mange andre som verkar til å ivre sterkt for meir bruk. Imiddlertid er eg skeptisk til auka bruk av helikopter i naturområde, også for tv- og filmproduksjonar. Eg har då sett helikopter ta eit par rundar rundt Storen (men eg var ikkje på toppen akkurat denne dagen), det er ingen spesielle restriksjonar der, ei heller over Stetind. Det er landingar og avgangar som er regulert...Det er selskap som flyr sightseeing frå Tyinholmen i Jotunheimen og det bare må bli litt støy for dei på ein del toppar, for eksempel ein gong eg var på Uranostind...Dette ser eg på som eit langt større "problem" enn dei få dispensasjoane som blir gitt til tv-produsksjonar, men det er jo klart at det hjelp lite viss ein treff akkurat den dagen det faktisk er ei innspeling. Det er eg einig i! Det burde nok ha gått klart fram at guide eller klatreferdigheter er nødvendig for å nå toppen

Viss det var uklart: eg meinar dette var ei veldig uheldig formulering, mykje verre enn formuleringa i programmet. Utan klatreutstyr tyder jo regelrett utan sikring, noko dei færraste nok vil vera fortruleg med. Programmet kan sees på nett-tv: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/191405

Først vil eg gjerne gratulere utinaturen redaksjonen med flott program! Så til ein del av det som har dukka opp her i tråden: "De sa i starten av programmet at turen var lett og ikke krevde klatreferdigheter.... dette var egentlig svært merkelig..." Det som vart sagt var følgande: "Idag finnes det en rute til toppen også for amatører som ikke kan klatre" Eg kan vera einig i at det er noko upresist og at det burde ha vore formulert som til dømes "Idag finnes det en rute til toppen som med ein kyndig guide innebærer at også amatørar kan ta seg opp". Det kan også hende at ein faktisk meiner fortoppen, som etter det eg veit har ei lett rute opp. Uansett noko dårleg formulert. Etter det eg kan huske frå bladet "Klatring", så var det masse folk på toppen i samband med markeringa av "nasjonalfjellet" for ei tid tilbake. Dette var ikkje klatrarar og gjekk stort sett opp sjølv, men vart "guida" forbi dei utsatte stadane slik eg forstod det (det har forøvrig vore ein diskusjon om ein borebolt som med nødvendig løyve vart satt opp på ruta). Eg trur nok også at "å klatre" er meint som i "tau-klatring", dei aller fleste kan karra seg opp grad4 viss forholda ligg til rette og nokon andre tar seg av sikring. Det seies ingenting om at turen er lett. Siter frå http://www.nordlandturselskap.no/index.php?ID=54 "En vellykket bestigning av Stetind er innen rekkevidde hvis du har vanlig god turkondisjon og litt pågangsmot. Med normal høydeskrekk går turen bra. Har du mye høydeskrekk blir turen en desto større utfordring. Til gjengjeld får du sette din fot på et de klassiske fjell i norsk tindesport. Turen til Stetind har (med unntak av `Mysosten`) har ingen steder vanskelig klatring. de er til gjengjeld luftige og krever til dels lang tid og du må like å gå noen timer i motbakke. Turene er forbeholdt relativt små grupper. Vi bruker turledere som kjenner fjellene godt, har lang erfaring fra klatring og er godkjente klatreinstruktører i Norsk Fjellsportforum e.l. " Legg merke til første setning og samanlikn med sitatet henta frå programmet. Er det feil? Litt upresist kanskje, men eg meinar ikkje det er feilaktig. Mest overraska er eg imiddlertid av svaret frå NRK. Det er nok dei som går ruta usikra også, men det synes eg er irrelevant, svaret verkar temmeleg tynt. "er det forresten u-kult å bruke hjelm på sånne lange ruter, Skog hadde jo ikke på noen sånn sak på hodet på turen? kanskje hun burde spesialtilpasse en hvis hun ikke finner noen som er behagelig å ha på." -Cecilie Skog nyttar hjelm på alle klatreseansane som vart vist i programmet! Imiddlertid er hjelmen av under eit kryssklippa intervju på ei stor hylle i veggen, der ho blandt anna viser fram ei "Fjellsnelle", men dette er ikkje under "klatring". Det blir noko anna, sjølv om ein potensielt kan vera utsatt for steinsprang. Utan at eg veit det, reknar eg med at Stetind er mest "fast fjell" og at steinsprangfaren er liten forutan steinsprang ein sjølv eller andre har utløyst. Dei hadde sikkert god kontroll over eventuelle andre klatrarar i veggen. Hylla såg stor ut og det kan hende at det ikkje var særleg loddrett ovanfor denne hylla eller andre forhold som tilsa at steinsprangfaren var liten. Hjelmen er forresten ein vanleg type levert av Petzl om du lurer på det...Sjå programmet om igjen! Det går ganske klart fram at det var følget til Cecilie Skog sjølv som filma klatreseansen, forutan like før klatringa og den aller siste taunlengden. Ein kunne så klart ha laga eit tv-program bare av desse opptaka, men dette programmet hadde tydelegvis fleire tema, til dømes sjåarvideoar, fjellrev og ein samtale med ein bilolog. Ein kunne kanskje ha sendt programleiiaren, biologen og eit kamerateam opp i lag med ein guide til toppen, men dette hadde då nok vore vanskeleg å kombinera med å nå fram dit samtidig som Cecilie skog og co, samt at "walkie-talkie" delen ikkje hadde blitt så lett å få til. På grunn av tidsaspektet på programmet måtte ein nok uansett ha klippa vekk nesten heile den turen opp, sidan hovudfokuset nok framleis skulle ha vore på Cecilie skog, biologen og dei andre innslaga. Nrk skriv: " Vi følte ,som deg ,at helikopter er et fremmedelement på Stetind, derfor valgte vi ikke å vise eller omtale dette på i Ut i naturenprogrammet.". Underforstått meines det vel at helikopter var nødvendig for å kunne lage programmet på den måten produsenten gjerne ville ha det, men at dette ikkje skulle bli ein del av programmet. For å få fine Tv-bilder er det nok nødvendig med litt helikopterfilming og nokre helikopterløft til tider, sjølv om det kan diskuterast kva som skal vera tillatt. Alle søknader var tydelegvis i orden og eg trur heller den relativt massive, uregulerte sightseeingflyginga andre stadar i Nordland er eit langt større problem enn 1-2 landingar på Stetind. Etter det eg kan sjå, nyttar redaksjonen relativt lite helikopter i sine program. Skal ein fortelje kvar gong ein nyttar motoriserte transportmiddel i eit naturprogram? For å få med oss nødvendig utstyr måtte vi kjøre snøscooter, sjølv om vi skal filme eit hundespann... (vel, det er satt litt på spissen). Eg trur ikkje "folk flest" har problem med å akseptere at helikopter blir nytta nokre få gonger i innspelinga av eit naturprogram. Ut i naturen virker då til å ha ei klar haldning til motorisert ferdsel i utmark, noko ein ikkje alltid kan seie om visse kjente realityprogram, skifilminnspelingar mm. i Norge.

Konsesjonsbehandling Slik eg har forstått det, godkjenner kommunen ein slik helikopterlandingsplass først og skal då ta ein del hensyn/avvegningar. Fylkesmannen (dvs staten) kan overprøve dette f.eks. viss dei meiner det er i strid med lover/reguleringer, av miljøhensyn o.l. Fylkesmannens vedtak kan bli anka inn for direktoratet for Naturforvalting og samferdselsdepartementet. Sjå f.eks. dette brevet ang helikopterlandingsplassen til Kalda-Kari prosjektet: http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=25721#search=%22luftfartstilsynet%20helikopterlandingsplass%22 Luftfartstilsynet gjer konsesjon for slike helikopterlandingsplassar. Eit vedtak der kan klagast inn for Samferdselsdepartementet. Luftfartstilsynet vurder tekniske og operative sider av saka, men også "miljømessige"/samfunnsmessige konsekvensar skulle eg tru. Om det siste er så veldig vektlagt hjå tilsynet, kan nok diskuterast. Iallefall fekk dei kritikk for å oversjå relevant dokumentasjon i konsesjonsbehandlinga til Kalda-Kari prosjektet. Minstehøgder Over Jostedalsbreen nasjonalpark er det 1000fot minstehøgde (ca 300m). Bare nokre av dei norske nasjonalparkane har denne grensa, men etter mi meining er den svært lite verdt i forhold til støyforureining. I tillegg er det ei streng minstehøgde over Briksdalsbreen under sommarsessongen. Sistnemnde er eigentleg interessant, då det i ein rapport om Jostedalsbreen frå 2003 synar at det er Forsvarstaben som har innført denne restriksjonen. Kva som ligg bak dette hadde vore interessant å få vite! Kor stor vekt dei ulike helikopteroperatørane legg vekt på minstehøgderestriksjonane kan nok også diskuterast. Den offisielle praksisen er sjølvsagt å følge alle lovar og reglar, men kva som faktisk er tilfelle nokre gonger, kan vera noko anna. Eg har sjølv både sett- og vore med ombord i helikopter som har brutt desse reglane og kan tenka meg at både kontroll og eventuelle reaksjonar er like null. Likevel trur eg nok dette er unntakstilfelle, då dei fleste aktørane er avhenigig av eit god forhold til Luftfartstilsynet. Siterer frå ein annan tråd her på forumet: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=19630#19630 Dette tyder jo på at det anten er Luftfartstilsynet sjølv, Avinor, eller samferdselsdepartemetnet som er så sterkt i mot dette. No er nok trafikken med helikopter over nasjonalparkane føreløpig relativt låg og eg har til no ikkje opplevd det som noko stort problem. Likevel synes eg det er verdt trekke fram at til dømes Norcopter reklamerer med sightseeintruar i Jotunheimen, Trollheimen og Breheimen: "Sightseeing fra luften i den norske breheimen glemmer du det aldri. Om sommeren flyr vi turer i Jotunheimen og Trollheimen til de mest kjente og dramatiske fjellformasjoner du kan tenke deg. Vi kan også tilby sightseeing helikoptre for enhver sete sammensetning for optimal kostnadsutnyttelse. Du får et overveldende synsinntrykk med sightseeing fra luften og får med deg utrolig mye på kort tid. Enten det er over hovedstaden eller på noen av våre guidede turer i breheimen i Sør- og Midt Norge." http://www.norcopter.com/sightseeing.html

Formannskapet i Stryn har nylig sagt ja til tre nye landingsplasser for helikopter i Oldedalen og på Gjørven i Strynedalen. Dersom Luftfartsverket gjør det samme, blir det ni landingsplasser i områdene rundt Jostedalsbreen. http://www.nationen.no/nyheter/article2294953.ece Reiseekspert Jens A. Riisnæs er kraftig motstander av helikopterturisme ved Jostedalsbreen. Han mener dette vil jage bort de turistene vi ønsker oss. http://www.nationen.no/nyheter/article2299383.ece Sjørøvarar i lufta http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/article2294987.ece Som fly- og helikopterinteressert er eg relativt opptatt av det meste som skjer oppe i "lufta" og eg vil gjerne kommentere det som no skjer i områda rundt Jostedalsbreen nasjonalpark og andre stadar. Luftrommet er regulert slik at det har det lite å seie at ein flyr over ein nasjonalpark, eit bebudd område, ein fjord eller eit fjell og så vidare, viss ein overheld minstehøgda for det aktuelle området og eventuelle andre restriksjonar. Slik regelverket er idag, må ein ha konsesjon for ein helikopterlandingsplass for å drive regelmessig trafikk ut over eit lite antall landingar/avgangar pr veke og det er luftfartstilsynet som gjev eit slikt løyve/konsesjon. Rundt Jostedalsbreen har luftfartstilsynet godkjent fleire helikopterlandingsplassar i det siste og fleire søknader er under behandling. Desse helikopterlandingsplassane blir nok nytta til mange forskjellig typar helikoptertransport, men det er nærliggande å tru at dette også kan medføre ei massiv auke i helikopteroverflyging av Jostedalsbreen nasjonalpark og andre naturområde. Dette er interessant i forhold til kva slags følger ei slik auke vil få, og om næringa sjølv vil avgrensa verksemda slik at ein ungår konfliktar. I og med at det er lite avgrensningar i trafikken i ukontrollert luftrom er det stort sett fritt fram for "alle", bare ein landar og tar av på loveleg vis, eksempelvis på dei nemnte helikopterlandingsplassane. (litt meir konkret informasjon om minstehøgder skreiv eg om i dette innlegget: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=19553#19553) Kva kan dette føre til? Det er litt interessant å sjå dette i samanheng med planane på Kalda-Kari for ei tid tilbake. Dette prosjektet gjekk ut på å frakte turistar opp frå Veitastrondi med helikopter til ein kafe/resturant plassert på ein fjelltopp ved Jostedalsbreen. Sjølv om eg ikkje har høyrt om noko konkret plan for kombinasjon av eit slikt prosjekt med "Sightseeing" turar over nasjonalparken, er det relativt nærliggane å tru at iallefall noko slikt ville vore sansynleg på litt sikt. Hadde eg vore leiiar for eit slikt prosjekt, så hadde eg sørga for at det vart mogleg å frakte folk opp frå mange forskjellige stadar rundt breen kombinert med heftig sighteseeing over breen, slik at driftsgrunnlaget vart betre. No vart vel Kalda-Kari planane stogga av departementet/ministeren her for ikkje så lenge sidan, så det er kanskje litt på sida å kommentere noko som ikkje vart tatt i bruk. Likevel, hadde det vorte ein realitet, ville eg bare ha venta på første avis-artikkel om at turistar vart flogne inn frå fjern og nær, for eksempel frå Stryn, Olden, Fjærland, Sogndal og dei andre helikopterlandingsplassane som no er godkjente, til kafeen på fjelltoppen. Sjølv om ein no ikkje får denne "stoppestaden" på breen, er det iallefall sikkert at turistar kjem til å få ein fin helikoptertur over nasjonalparken, det er det dei vil betale for kan eg tenke meg. Dei får iallfall ei god oppleving! Så lenge dette har vore svært sporadiske flygningar, så har støyproblem for andre i nasjonalparken vore få. Men no som det verkar det kanskje til at det vert ei stor auke i trafikken, kan det bli ein heilt anna realitet. Eg trur nok ikkje at ein har tenkt å bruke pengar på desse landingsplassane utan å få nokon til å fly derfrå, men det kan sjølvsagt tenkast at eg tar feil. Sidan det også er relativt dyrt å nytte helikopter, er det jo eit noko avgrensa marknad for denslags, noko som vil regulere aktiviteten. Vidare har vestlandet eit relativt varierande vèr, så det er også eit moment ein må ta i betraktning viss ein skal prøve å estimere kva slags trafikkmengder det kan bli. I seg sjølv er eg på ingen måte imot helikoptertrafikk. Helikopter er eit godt og trygt transportmiddel som har mange fordelar: Det sett så og seie ingen spor, er effektivt og kan ta oppdrag som det hade vore svært vanskeleg å utført på alternative måtar. Det er er imot er for mykje støy og motorisert ferdsel i utmark (spesielt nasjonalparkar), dette inkluderer også fly- og helikoptertrafikk. Ei stor auke i helikoptertrafikken over Jostedalsbreen nasjonalpark vil medføre ein god del støy og det synes eg prinsippielt at ein ikkje bør ha i ein nasjonalpark, det er tross alt ein grunn til at området er verna. Korleis vil ein tur som "Josten på langs" vera på ein flott og skyfri dag i mai, viss det i løpet av dagen susar 15-20 helikopter over breen? Det er nok ein situasjon som ikkje er heilt utan realisme! Støy ved helikopterlandingsplassar Forøvrig er det støy ved avgang og landingar som ofte skapar konfliktar, særleg med dei som bur i nærleiken. Dette er likevel ei anna problemstilling og gjeld stort sett "bebudde" område med mange andre støykjelder (bil, buss, båt/ferje og liknande). Her kan jo også kommunen nekte grunneigaren å etable helikopterlandingsplass og det avgrensar trafikken. Likevel ser eg at fleire kommunar etablerer helikopterlandingsplassar svært nær bebudde område, slik at det bare må bli problematisk for dei som bur der... Samarbeid? Eg savnar også litt heilhetstekning når det gjeld turisme. I Norge verkar vi til å mest mogleg prøve å øydelegge for kvarandre i motsettning til å samarbeide, det er det svært mange gode døme på. Det er ikkje særleg smart å fly sightseeing over Geirangerfjorden viss dette forringer opplevinga til svært mange andre turistar som har tatt seg dit, noko som igjen fører til at andre reiselivsbedrifter kan bli sterkt ramma. Alle reklamekronene nytta i utlandet er lite verdt viss det lokale reiselivet ikkje klarar å samarbeide slik at ein nettopp unngår iallefall slike opplagte konfliktar. Kva med litt samarbeid og samhandling når det gjeld å trekke turistar hit til lands? Bakgrunnsinformasjon - relevante tema på fjellforum: Helikopter til Kalda-Kari på Jostedalsbreen: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=930 Kalda Kari: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3104 Med helikopter i Jotunheimen: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2697 Helikopterstopp i Lom: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5449 Heliskiing: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5207 Støy mm. (utskilt): https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2762

Det er fortsatt visse synkroniseringsproblem i denne tråden ser eg. Det er ein "bug" i koden ein eller annan stad...

Hytta på bandet har vel status som nødbu og er ikkje ei turisthytte i vanleg forstand. Den er open, men det er ikkje gass, primus, ved eller anna type oppvarming, madrasser, proviant eller noko som helst anna omtrent, heller ikkje utedo. Forsåvidt mogleg å overnatte der, men ein må ha med det meste. Kva slags policy turistforeningen har angåande overnatting, det veit eg ikkje. Det var iallfall ikkje noko form for protokoll eller betaling. Trur det er relativt vanleg å raste i bua og søke ly for vær og vind! For nødstilfelle er det eit låst skap med ein del utstyr som soveposer,liggeunderlag gassovn, etc. Nøkkelen hentes ut ved å "knuse" eit glass/plastikklokk. Legg ved nokre bilde tatt for eit par år sidan Har ikkje vore i Jotunheimen siden juli, men det er lite snø i år. Stegjern kan vera greit å ha på Skagastølsbreen, då det nok kan vera glatt. Det er ofte ei stor randsprekke når ein går av breen oppe ved Bandet. Nokre andre kan sikkert oppdatere deg meir på forholda?

http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article348143.ece "Jaktulykker ofte resultat av misforståelser - Jaktulykker skyldes ofte misforståelser jegere mellom, og annethvert år skjer det dødsulykker under jakta i Norge, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund. - Misforståelsene som fører til ulykkene oppstår ofte mens jegerne er i terrenget, sier Farstad. - Det er tragisk når det skjer dødsulykker under jakta. Vi legger ned mye arbeid for å forebygge ulykker, men når vi vet at 192.000 jegere er ute i skog og mark under jakta, skal det godt gjøres å få ulykkestallene ned på null, sier Farstad til NTB. Tror de ser byttet Det er ikke noen entydige forklaringer på dødsulykkene som skjer under jakta. Jegere på storviltjakt med grovkalibrede våpen er nok mer utsatt enn de som jakter med mer finkalibrede våpen, mener Farstad. - Av og til tror jegerne at de ser et byttedyr. De kan også føle seg helt sikre på at det er byttet de ser og fyrer av, men så viser det seg at de har truffet en jegerkollega, sier informasjonssjefen i Jeger- og Fiskerforbundet som lørdag var på vei til Nord-Sverige der han skal delta i storfugljakt." Det er vel ikkje noko anna å seie enn at slike jaktulykker er tragiske. Reint generelt er det vel ofte ei lang rekke uheldige omstende som fører til uhell, enten det nå er på fjelltur, i trafikken eller som her - under jakt.

Bruker MSR Dragonfly og er veldig fornøgd! Stabil og alltid til å stole på! Enormt god effekt, god regulering og lite knot. Brenner best på rensa bensin og har holdt meg til dette. Pakningen i pumpa bør smørast av og til, men utanom dette har eg ikkje mekka nokon ting over ein periode på 2år! Det som trekker litt ned er støynivået (men eg liker forsåvidt at det er litt lyd i primusen så eg ikkje sovner...) og at plastpuma jo kan knekke Mine erfaringar med primusen etter ein lengre tur har eg skrabla ned på denne sida: http://breogfjellsport.no/npl/utrustning/pages.php?pageID=77

Sitatet fra "Tom" er nok henta herfrå: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6192 Denne tråden har overskrifta "DNTs forsøpling av naturen" og er vel mynta på merking/vardeing av stier, ikkje "unyttig" vardebygging som artikkelen omhandlar. Ein smule bom frå journalisten dette, men det passa jo forøvrig relativt godt inn. Kanskje google har skylda? Sjekk denne: http://www.google.no/search?hl=nn&q=varderiving Men at det er mange vardar rundt om, det er sikkert! Vil vel dele opp i 5 forskjellige typar (etter mi meining): Vardar i samband med stier/ruter i fjellet Heilt greit synes eg, lang tradisjon og ofte lettare å sjå i forhold til maling Toppvardar Det er vel stor tradisjon for ein fin toppvarde. Har ingen problem med dette, så lenge ein kan halda seg til ein varde pr topp. Brevardar Vardar som indikerer inn-/utgang på bre. Lang tradisjon og veldig nyttige! Varder satt opp langs umerka stier/tråkk/ruter, gjerne bare på punkt som kan vera litt kinkige Dette er ofte bare 2-3 små steinar og bygd av andre fjellvandrere for å indikere retningen vidare. Kan vera svært hjelpsamt i tett kratt eller andre uoversiktelege stadar. Synes det er greit så lenge dei er blitt laga for å vise rett veg (og kun det) Varder strødd rundt omkring på måfå, gjerne veldig mange på ein stad Desse ser eg gjerne at ein ikkje bygg for mange av og er totalt unyttige. Desse er direkte misvisande fleire stadar, då stiar krysser over slike område. Det er nok både turistar og nordmenn som driv med slik bygging. På visse turiststoppestadar er det iallefall mykje vardar, f.eks. mellom Ådneram i Vest-Agder og Lysebotn i Rogaland. Inkluderer også skriving av namn med små/mellomstore steinar. F.eks. Klinkehorten på ruta mellom Viglesdalen og Stakken i Ryfylkeheiane (sjå eksempel på vedlagte bilde)

NRK-veteran hedres med Den norske Friluftslivsprisen 2006 Kari Bay Haugen - kjent og profilert programsekretær i NRK - tildeles Den norske Friluftslivsprisen for 2006 under Friluftlivsfestivalen på Raufoss lørdag 2. september. Den høythengende anerkjennelsen har siden 1995 hvert år blitt tildelt noen av landets fremste forkjempere for norsk natur- og friluftsliv - noen høyt profilerte og andre mindre kjente "hverdagsslitere". Noen av prisvinneren er blant andre HM Dronningen, Claus Helberg, Thorbjørn Berntsen og Hans Christian Alsvik. http://www.friluftslivsfestivalen.no/ http://www.friluftslivsfestivalen.no/prisen/vinnere.html#2006

Det er nok relativt variabel dekning i dette området. Nokre av toppane har dekning, andre har det nok ikkje. På sjølve Leirvassbu er det ikkje mobildekning har eg erfart, men der er det vanleg telefon på hytta. I området rundt kan det godt hende det er svak dekning enkelte punkt. Har lagt ved dekningskartet for Telenor Mobil sentrert om Leirvassbu, som du ser er det dekning i visse område. Dette er teoretisk utrekna dekning, faktisk dekning avheng av ei mengde faktorar. Såkalla "utandørsdekning" kan ofte vera relativt svake område og det kan vera vanskeleg å få satt opp samtalar. Ved svake signal er det ofte å foretrekka å senda sms eller sende over gprs, då det er meir feiltoleranse for dette. Dei to mest aktuelle basestasjonane: -På kolle ved rv55, like ovanfor avkjøring til Leirdalen -Ovanfor Sognefjellshytta Både Telenor Mobil og Netcom har gsm 900 basestasjonar på desse stadane, så dekninga er i utgangspunktet veldig lik (sjølv om dekningskartet gjer inntrykk av noko anna). Har du sikt mot eit av desse punkta, er sjansen rimeleg stor for god dekning. Dekningskart Telenor mobil Dekningskart Netcom

As I understand from news articles, they did not find any traces from her mobile phone (normal log entries) after her dissapperance. If they had found anything, it would have impacted the search area, and it would have been reported clearly (I think). She could have recharged her phone in Lom and at Spiterstulen. How long the battery would last is a tricky question, as it varies alot dependig phone modell and battery capacity. I guess maybe 1-3 days at least in standby mode if it was fully charged. However, as an experienced hiker she would have known about poor coverage in the mountain areas and turned the phone off to save battery for later use i my opinion. If it indeed was switched on at all times, it might gained coverage on the route between Gjendebu and Memurubu and around Memurubu itself, if she indeed did go there. Knowing that there would be coverage some spots along the Gjendebu-Memurubu route might have been hard to figure out. The base stations nearest are located at Gjendesheim cabin itself, both Telenor mobil and Netcom gsm900. Looked like a slightly different antenna direction for the two stations, but both pointing approx. to the west as I recall. Besseggen also has mobile coverage when there is a line of sight to gjendesheim. I've heard that it is possible to call from Memurubu, so if she reached a closed hut there, she could have called. No coverage at Gjendebu though (but that hut had a open quarter as mentioned earlier)

Just some words about Thuraya Unlike other handheld satellite projects, Thyuraya offers they're services from geostationary satellites. Thats about 35800Km above equator, compared to Iridiums low orbit satellites at 780km above earth surface. Thuraya satellites offers good coverage in central europe, parts of Africa, the middle east, India and Nepal. An extended service is also available to other parts of Asia. -The main advantages of this system is very small and lightweight phones (130g), rather high data rates (9,6kbps) and quite low costs. Thuraya also has roaming agreements with major GSM operators and a normal gsm sim-card can be used. -The disadvantages is limited coverage because of the "footprint" and the geostationary orbit. You need a clear view of the sky in the direction of the satelitte. Comming soon at Thuraya, is a gprs-service, just like the one we have on GSM. This allow packed switched communication, first time on handheld sat-phones I think! Data rates from up to 60kbps at best I've heard! The new Thuraya phone weighing only 130g is offered for $795 at this humanedgetech.com: http://www.humanedgetech.com/shop/product.php?productid=124&cat=8&page=1 Link to coverage map at Thuraya.com In the Himalayas, Thuraya know is the prefered satelitte phone, because of the reasons above. Also, the coverge is rather good in most areas, even Everest ABC (on the Nepali side)! Thuraya's coverage in Norway (A bit technically...) Norway is listed as a country served by Thuraya, but I'm not so sure about the coverage here. As we live so far from the equator, the satelitte will be positioned between 24,1 degrees and 9 degrees above the horizon ( Shown on this page). In addition, we're close to the edge of the satelittes footprint. I do think Globalstar and Iridium would be a better choice to use in Norway, but I'm sure it would work to some extent. Note that also Inmarsat and similar communication satellites is geostationary and coverage might be comparable regarding the need of sight over the horizon, except Inmarsat has a larger footprint in our areas. Also TV satelittes is geostationary, so if you can tune into one of them, theoretically Thuraya might work at that location, but take into account the footprint, the angle above the horizon and the horizontal directions towards the Thuraya satelitte (approx towards Etiopia). In short, do not relay on Thuraya in Norway, unless you are aware of the limitations regarding coverage. If someone has experience with Thuraya in the nordic countries, I would really like to hear about it! So, for people traveling in the Thuraya's main coverage areas, it's maybe the best option for handheld satellite communication.

Status for huts around 4th of june 2006, according to turistforeningen.no, memurubu.com, gjendebu.com and leirvassbu.no: Leirvassbu: Closed Memurubu: Closed Olavsbu: Open, locked with a "dnt-standard key" Gjendebu: Closed, but open self service quarter. Noted as locked with a "dnt-standard key" Gjendebu's self service quarter might have been accessable without a key (it wasn't locked in february). Spiterstulen-Gjendebu: approx 8 hour according to DNT Gjendebu-Memurubu (om storådalen): 6 hours Gjendebu-Memurubu (om Bukkelægret): 5 hours