
Elias Larsen
Aktiv medlem-
Innlegg
14 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Elias Larsen
-
@sneakyowl ja, det var to netter med grevlingen på. Ene natten var det vindstille, andre natten var det mye vind. Den siste natten uten grevlingen på var det mye vind, og teltet var veldig luftig. Det er fra den natten bildene er fra. @Dompappen det ser mye verre ut i virkeligheten😅 Hehe, det kan se ut som om at snøhulemannen har vært og spratet vann på meg ja.. Å dette var en av de nettene med minst vann/kondens, men alikavell synes jeg det det er for mye. Om jeg legger for eksempel en ulltrøye opp på soveposen om morgenen så er ulltrøye klissblaut den også. Trekket er ganske så vannavstøtende ja. stoffet på innsiden er ikke det helt det samme. Jeg mistenker at soveposen er soveposen såm gjøre det. Det er er en syntetpose som har T-Limit -29, å den veier nesten 3 kilo. Har sovet i samme telt med andre spm har hatt dunposer, og de har ikke hatt noe problem med kondens, hvertfall ikke i denne grad. Det kan være noe med det som @sneakyowl nevner, at en dyunpose fordeler all fuktigheten i hele posen, men hos denne posen så blir allt trekt helt ut til det ytterste laget.
-
Det var en natt med relativt vindstille, og en natt med mye vind. Den siste natten hvor soveposen ble klissblaut var det god luftgjennomstrømmning i teltet. nå kommer bildene av soveposen når den var blaut, selv om dette er langt fra den våtesete natta
- 21 svar
-
- 1
-
-
Okei, så du har tauet gjennom den svarte ringen helt i front på pulken? Tåler den det isåfall? Å ja, det blir vell fortsatt ett problem med dragfestene, om jeg ikke ønsker å fjerne de.
-
En liten oppdatering! må rette på en ting, posen er en syntet pose. den er veldig stor og tung, å jeg tror rett og slett at den kanskje puster litt dårlig. Jeg prøvde en natt hvor jeg hadde alt av lufting og dør til yttertelt åpent. Det ble bedre, men problemet var der fortsatt, jeg tok da bilder for og vise hvor ille det er, selv om det bruker å være MYE mer vann på posen. Vet ikke om jeg får til med bildene, men det er hvertfall så mye vann at det renner vann av posen når jeg løfter på posen. Jeg skal legge ved bilder. Var en helgetur nå, og da prøvde jeg i 2 netter denne grevlingen fra mammut, og utrulig nokk så var posen å trekket helt tørt!! Isåfall var den ikke våt, kanskje litt fuktighet, men ikke noe problem. Om dette er tilfeldig, det tvildr jeg på.. jeg tror tekket gjor en svært god jobb. Med grevlingen så kunne jeg også glide opp selve soveposen, så det ble god lufting, å soveposen ble fortsatt holdt rundt kroppen av grevlingen. Kanskje dette er hovedårsaken til at problemet ble borte.
-
Etter alle år med stivt drag til pulken ble jeg nysgjerrig på taudrag. Jeg har en Fjellpulken Traverse 168, å disse erfaringene er fra perfekt føre, med godt underlag og ett lite snølag på toppen å en pulktyngde på 40-50kilo. Jeg leste en del her inne på forumet, å fant enda flere muligheter. Jeg bestemte meg for å prøve litt forskjellig, og tenkte å komme med en oppsummering av hva jeg synes: -Stivt drag (helt vanlig drag fra Fjellpulken) -Halv stivt drag (ett drag som består av ett tau såm går bak til pulken, hvor bukten av tauet er festet til pulke, slik at man får to tau fram til seg selv. Og så er det to veistikker/el-rør såm er trert over begge tauene, slik at det blir ett halv stivt drag.) -Vanlig Taudrag, Fjellpulken sitt. -En rund stropp av kraftig stikk festet i D-ringene på selen, for avlastning for rykk og napp. STIVT DRAG Det stive draget må nokk bli all-round vinneren. De fleste vet hvordan det funker. Det positivet er at man har alltids full kontroll på pulken, å den kommer aldri kjørende i deg, eller forbi deg. Det er svært få irritasjonsmomenter, og man kan ha full fokus på naturen og turen istede for å passe på pulken. Det negative er jo at man blir veldig lite fleksibel og fastkoblet til pulken, man får jo nesten ikke til og snu seg får å se bakover, å umulig å komme seg bak til pulken for og hente ting. En annen ting jeg savner er at, i små neddoverbakker kan ikke pulken gli litt frammover, den stopper med en gang jeg beveger meg saktere enn pulken. Å når den har stoppet, må jeg selv begynne å drage på pulken igjenn, istede for at pulken kan gli noen meter frammover mot meg og da får jeg gå uten noen tyngde fra pulken, dette er behagelig i slake nedoverbakker. Fjærene på endenen av draget for og dempe rykk og napp er alt for korte, de strekker seg helt ut og bottner. Dette skaper ett irriterende rykk, det går greit. Prøblemet kommer spesielt i oppverbakker når man går med kortfeller på skia, dette rykket gjør at man nesten blir dregd litt bakover og man mister fort feste, og skia glipper bakover. Fjerene er også litt for stiv. Sammenlignet med det megalange strikket som er på taudraget så føles pulken rett og slett 15 kilo tyngre ut med det stive draget. Det er sykt deilig med lange fjeringen, man får ett helt jevnt drag fra pulken med det. Det gjør at pulken føles myyye lettere. (Kanskje ikke i dyp pudder) HALV STIVT DRAG Tanken bak det halvstive draget var å kombinere en litt mer løs og fri følelse, men samtidig ungå bakdelene med taudrag. Det halvstive draget er festet i kraftige strikk i selen, for og få fjering på flatmark og oppoverbakker Det funker til en viss grad, det ble ikke noe surr med tau og slikt såm man fort får med taudrag. Behagelig i små nedoverbakker, og pulken er ganske fri bak meg, uten at pulken sklir opp på tauet såm det gjør med taudrag. Det kommer heller ikke susende inn i meg. Jeg føler meg også ganske fri, og har akkurat mulighet for å komme meg bak til baklommen i pulken, siden rørene på draget er veldig bøyelig MEN kontrollen jeg har over pulken er langt fra like god som med det stive draget, i bratte nedoverbakker så klarer jeg ikke å holde pulken bak meg. Pulken ender opp med å få bedre fart enn meg, og kommer framm på siden av meg, men da 2 meter unna på grunn av draget. Dette går helt greit på vidda, men ble ett stort problem i skogen. Nedoverkjøring i skog er faktisk bedre med taudrag, siden man enkelt kan drage pulken fram til seg å ha full kontroll på pulken, nesten såm en bikje i bånd. I skråninger vil pulken alltids kjøre litt på nedsiden av skisporet, det samme er med taudrag, der gjør det stive draget den beste jobben. Konklusjonen med det halv stive draget er at det funker fint på vidda, og det blir ikke mange irritasjonsmomenter i små bakker og ellers. MEN problemet er at man har sånn "halvveis" kontroll på pulken hele tiden, å i ned fra fjellet når man vil av og på med pulk bremmsen så blir det knotete siden jeg ikke kommer meg til fremste del av pulken ute å koble meg løs fra draget. Sammenlignet med taudrag så har man valget mellom enten å ha null kontroll, eller full kontroll over pulken. TAUDRAG Taudraget har ett langt strikk såm gir meget god fjering, å det er utrulig deiligt, å pulken føles lettere. Og i oppoverbakker vil den holde et jevnt trykk bak deg, som gjør klatringen mye lettere. Dette var veldig lett å se sammenlignet med kompisen såm gikk med ett stivt drag og bottnet fjærene. Jeg kom meg mye lettere opp uten å miste feste. Friheten med taudrag er utrolig deilig, men jeg tror ikke helt det veier opp alle de negative sidene. (Kanskje om man skal gå KUN på veldig flat vidde) Selv i små nedoverbakker, så sklir pulken framover og stopper som regel når den kjører opp på selve tauet. Så den kommer ikke å kresjer i deg i små bakker. MEN når pulken har kjørt over tauet, så må den tauet rykkes ut, og det er litt irriterende å måtte gjøre hele tiden. Hvis jeg ikke rykket litt i tauet så kunne det bare holde seg under pulken, og hele pulken blir dratt mens tauet er under pulken. Da blir pulken veldig tung, og tauet funker såm en brems, pluss at pulken går ut mot en side. Å siden denne pulken har feste til stivt drag, så la hanefoten fra taudraget seg (såm jeg festet i D-ringene på siden av pulken ) under disse, og pulken ble da dratt ut mot en side. Så dette måtte "nappes" av ganske ofte etter små bakker hvor pulken hadde sklidd litt fram. Dette er nokk ikke ett problem med type transportpulker/pariserbrett. konklusjonen er at det er behagelig å funker bra på flatmark og oppoverbakker, helt til at man blir irritert over det overnevnte. Fokuset blir ikke like stort på naturen, når man ofte må se bak å passe på pulken, spesielt i nedoverbakker. For lange å brattere nedoverbakker så tok jeg pulken fram til siden av meg og holdt den såm en bikje. Brukte også tauprems på pulken får å få litt mer kontroll. (har en helt GENIAL patent på taubrems, slik at man veldig enkelt kan ta av og på bremsen uten å gå bak til pulken! Men det fortjener ett eget innlegg) I storm og uvær er det nokk og tenke på! Med hette, balaclava briller og alt av bekledning blir det bare tull og snu på hodet hele tiden får å ha kontroll på pulken. Så da anbefaler jeg ikke å pruke taudrag, siden man må gå å "passe på" pulken. Enkelte av karabinkrokene til taudraget burde byttes ut til skrukarabin, da de hoppet av ett par ganger og pulken var helt løs! STRIKK I SELEN og til slutt, så vil jeg nevne rundstroppene av strikk jeg laget til selen. Dette var ment til det halvstive draget såm ikke hadde noe fjæring. Og det funket. Det jeg fant ut i ettertid var at det funker utmerket til det stive draget også, for og få mer fjæring. Å pulken er så sykt mye lettere å drage. Men jeg bytter over til de vanlige D-ringene for lengre nedoverbakker siden draget kommer litt fram og skubber borti meg (bak låret) Til det stive fjellpulken draget så skulle det ha vært flere fjærer langs på draget, la åss si til sammen 3 fjærer på hver side, slik at man får mye fjæring. Men da at man kan låse av de fjærene man vil får å få det mer fast. Her kan Fjellpulken notere seg den ideen🤣
- 4 svar
-
- 2
-
-
Etter litt bruk er jeg fornøyd med at jeg valgte den største buksen. En romslig og god bukse er god å gå i, å den strammer ingen plass. Det andre mest høvelige er at dunbuksen går inni skallbuksen. Det har jeg har fått bruk for allerede, når det begynte med sludd og en del vind under isfisking. Om den skulle vært utpå buksen, så hadde dunbuksa vært søkkblaut
-
Enig med Espen, tenkte på det han nevner, og for de annledningene hvor det er sikkelig ufyselig vær med sludd i luften, da kan ikke dunbuksen være på utsiden. Så det ble den store buksen, den er romslig og god, kan da også velge om jeg vil ha dunbuksen inni eller utenpå
-
Hei. Jeg driv å prøver en ny skallbukse med bib til vinterbruk. Står mellom str M og L. Med buksen i str L får dunbuksen plass inni buksen. Men den er kanskje litt i største laget med bare stilongs under. Har tidligere alltids bruk dunbukse UTPÅ skallbukse, så har ikke testet noe serlig. Er det noen såm har erfaring eller innspill? jeg tenker jo at dunbuksen er mer skjermet om dem er inne buksa, men mister den kanskje litt effekt? Det er en Revelutin Race atlas bib bukse, den virker veldig solid og kraftig!
-
Espen, det tror jeg var ett bra tips. Jeg merker litt mindre fuktighet når ventilen er helt åpen, men jeg skal prøve å la døren til innerteltet også stå åpen neste gang. Har også invistert i ett mammut grevling trekk, slik at det kan ta litt av den eventuelle fuktigheten. Og i tilleg kan jeg glide opp soveposen uten at soveposen sklir utfor liggeunderlaget og ned på teltduk og vegg. Soveposen blir da også holdt rundt meg, og det vil fortsatt varme litt selv om glidelåsen er åpen eller delvis åpen, og med det få god lufting i soveposen, for å kanskje minske problemet :)
-
Kanskje det er da er mer gunstig å bruke ett litt tykt og kraftig bommuls dynetrekk som en pose man har utpå soveposen. Om man syr det til å passe fint utpå soveposen, så kan man åpne glidelåsen i soveposen for å få god lufting, og det uten at soveposen åpner seg helt opp og detter utfor liggeunderlaget.
- 21 svar
-
- 1
-
-
Jeg svetter sjennerelt veldig lite, og tror ikke jeg svetter mye på natta heller. soveposen er veldig varmt, så kanskje litt ekstra i soveposen, jeg prøver å ha så lite klær såm mulig inne i soveposen. Kun netting baselag
-
har lest på forumet her, men finner liksåm ikke en fasit på problemet.. Jeg har opplevd hver gang jeg har ligget ute i soveposen at den har blitt veldig fuktig på yttersiden, så fuktig at når jeg våkner så er den kliss bløt med store vanndroper såm ligger på yttersiden. Det er kun på oversiden av soveposen. Den blir bittelitt fuktig inni, men ikke våt. Har brukt den i telt og lavo, om det er god luftig minker problemet litt. Har ligget i forkjellige temperaturer fra +2 til ca. -23 Når jeg ikke har alt får mye klær på inne i soveposen, så blir problemet litt mindre, siden kroppen ikke svetter like mye. Det er en veldig varm sovepose, det er en Mountain hard wear lamina -29grader. Den er relativt billi, kanskje det er posen såm rett og slett er dårlig? Men jeg vurderer 4 ting for og få bukt med problemet: 1. kjøpe en stor men tynn syntet sovepose og ha utenpå, slik at den kan sammle fuktigheten istede for hovedsoveposen. 2.kjøpe ett grevling trekk, altså et trekk for og ha utenpå soveposen. Tenker mammut grevling emt. Den har ett pustende stoff på oversiden, og fuktigheten vil kanskje legge seg der istede. 3. Eller sy ett lignende oppleg av for eksempel ett dynetrekk 4. Bruke en stor plastpose eller en helt vantett nød bivy som dampsperre, såm man har inne i soveposen mot kroppen, slik at ikke svetten kommer ut i soveposen. Det blir kanskje ikke så behagelig, så vil helst ungå den metoden, men det er kanskje det såm er den mest sikkere metoden. Er det noen såm har innspil til hva såm kan være en god ide? Har sett at det har blitt nevnt og bruke en vanlig lakenpose inne i soveposen, men jeg ser ikke helt hvordan det skal hindre problemet. Det blir vell det samme som å ha ett ekstra lag med klær.
-
Fjellpulken explorer 168 vs traverse 165
Elias Larsen svarte på Elias Larsen sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Takk for svar. Jeg var bare litt bekymret for om en bred pulk vil fungere såm en bred "brøyteplog" og bare ploge med seg mange kilo puddersnø foran seg -
Skal kjøpe meg pulk, og ser at fjellpulken har kommet med en ny serie, altså traverse. Finner ikke mye info eller tester av Traverse pulkene. Spesifikkasjonene om lastekappasitet og vekt virker veldig lovende, jeg er mer usikker på om bredden kan bli ett problem. Har noen erfaring om hvordan det er å gå med bred pulk i dyp snø, vil den henge mye igjenn i snøen? Traverse 165, er 56 cm bred. Kontra explorer 168 såm er 43cm bred. pulken skal brukes til korte og lengre turer i fjell og skog