Pakkeselet

Tidligere gikk det veldig mye i grønt, kamo og jordfarger. Og slik er det nok også ofte fortsatt når jeg er på skogstur og ønsker å komme tettere på dyrelivet. Nå har jeg de senere år først og fremst vært opptatt av å handle inn de fargene som er på tilbud, så slik synes jeg nok bedre enn tidligere, men uavhengig av hvilke andre farger jeg har med på turen sørger jeg alltid for å ha med meg noe i en litt skarp farge, eksempelvis en rød tarp/telt eller en oransje regnjakke. Slik at jeg har NOE som synes godt den dagen jeg får behov for å bli funnet om ulykka skulle inntreffe for meg eller andre i turfølget. Etter å ha lagt igjen solbriller et par ganger ved rast, så har jeg også alltid litt skarp farge på solbrillene mine. Skikkelig "raske" briller 🤭 Har også gjerne en litt skarp farge på annet smått av utstyr som man ikke ønsker å glemme igjen ved en rast, eller rote bort i skumringen på teltplassen. Har som oftest stålkontroll på alt når jeg er på tur, men når kroppen er sliten, og hodet likeså, så hjelper farvebruken meg godt i blant. Synes det også er litt gøy og gi litt blanke i hva andre tenker om "korrekte" farger, så som mann bruker jeg ved leirplassen ofte en rosa stilongs, gjerne kombinert med knall lysegrønne leggvarmere (avkutta lange sokker) og forsvarets gode gamle lysegrå Ull-Anna. Da vil sikkert mange mene at jeg står i en fæl kontrast til naturen og det har de sikkert rett i. Samtidig så kan jeg med trygghet si at jeg ikke bruker skarpe farger for å fronte de "nyinnkjøpte alt for dyre klærne i det merket som er in akkurat dette året" 🤪

I 1980 kjøpte mine foreldre et Trangia stormkjøkken til vi skulle prøve å gå noen dagsturer i fjellet. Dette er fortsatt i bruk, selv om jeg har måttet klinke steikepanna noen ganger og kaffekjelen en gang. Ellers så bruker jeg også noen ganger fortsatt noen scarpa lærstøvler som ble innkjøpt i 1990. Sålene er helt ferdige så det er som Bambi på isen på våt stein, men duger til skogsturer.... Har bestemt meg for at de skal brukes iblant fram til jeg får slitt hull på tærne.... Har hatt mange skopar siden, men faktisk ingen som har sittet så godt på foten!

Slik jeg forstår deg så opplever du å bli raskere tørst av smeltevann enn annet vann og da må jeg nesten spørre om det kan ha noe med temperaturen å gjøre? Drikker du svært kaldt smeltevann kan du risikere det man kaller polartørst, dvs at kroppen bruker så mye vann i prosessen med å varme opp det kalde smeltevannet til 37C at du ikke oppnår tilstrekkelig væskebalanse? I teorien kan du etter hva jeg har forstått, tørste ihjel av å spise snø...

Jeg vet ikke helt om mange av de som deltar her i tråden går noe særlig på forskjellige isbreer litt godt utpå sommeren når mye av snøen har smeltet bort? Da vil man ofte se store mengder av lemen i ulike grader av forråtnelse, fra de som ser nylig døde ut (men som kan ha ligget der i flere århundrer) til de som bare ser ut som en svart "gjørmeklump"... Ja, det KAN være både kadavre og avføring også i andre bekker og elver, like ovenfor der du drikker. På mange isbreer er du derimot garantert at det finnes! Selv mistet jeg lysten på brevann etter å ha sett noen lemen-kirkegårder.... Hvor altså kirkegården kansje ikke er resultatet av bare 1 lemenår, men 10? 20? 50? Som i breens vekstperioder gradvis har lagt seg over hverandre for så å smelte sammen i varmere tider.... Da skjønner man jo også lettere forskjell på de relativt hele likene og "gjørmeklumpene"... Dette er etter hva jeg har forstått en av de store farene ved å drikke brevann pga bakteriefloraen som oppstår, men selvfølgelig så er det ikke bra å få i seg større mengder av leire/steinmel heller. Slikt er tungt for fordøyelsen, men jeg har aldri hørt noen som har fått kuttskadene i mave/tarmsystem som det her snakkes om. Er dette med kuttskader noe dere vet, eller noe dere gjetter på? Mikrobene som livnærer seg på det biologiske materialet fra breoverflaten, inkludert de råtnende lemenene dør nok ofte ganske raskt nedover i det kalde vannet. De frykter jeg personlig nok mest oppe i bresona, eller inne på breen. Overflatevann er altså ikke trygt selv om du ikke ser "en elg som ligger litt lengre opp i bekken". Faktisk så er det i mine øyne tryggere å drikke stillestående vann fra minipytter på breoverflaten enn å drikke det som renner på breoverflaten. Pytten er liten og du kan derfor se at det ikke er noe stort kadaver der og du kan håpe på at de mikrobene som var der i går enten frøs ihjel sist natt eller har dødd av uv-strålene samme dag. Er du derimot uheldig har det i akkurat den isen som har tint opp og blitt til vann, overlevd en høyst tvilsom mikrobe som jeg skal forklare mer om nedenfor: For etter hva jeg har forstått så er det farligste ved å drikke brevannet de helt spesielle mikrobene som utvikler seg i det ekstreme levemiljøet som brevannet i seg selv er. Disse mikrobene utvikles i det kalde, lys- og nærings-fattige vannet og det at de kalles "steinspisere" sier kanskje en del om dette ekstreme levemiljøet! Beklageligvis så er det slik at de fåtall mikrober som trives både i ekstrem-miljøer og i menneskekroppen har en tendens til å medføre at vi kan bli svært syke. De tåler vårt miljø, men vi tåler ikke dem. (Kanskje fordi vi ikke er vant med deres miljø?) (Her kan jeg se en mulig forklaring på at mennesker kan ha blod i avføring etter å drukket brevann, men kuttskader? Aldri hørt om.) Dette ekstrem-miljøet forsvinner gradvis nedover i elven, etterhvert som vannet både blir varmere, steinmel/leire-restene avtar, vannet blir klarere, UV-lys fra sola slipper til og næringsinnholdet øker. Da forsvinner også levekårene for mikrobene. Etterhvert kommer det også tilførsel fra andre vannkilder som ikke inneholder de nevnte ekstrem-mikrobene. Altså blir det færre gjenlevende mikrober på større volum vann og faren avtar jo lenger ned i vassdraget man kommer. Både mikrobene som oppsto på breens overflate og de som oppsto i vannet avtar/tynnes altså ut jo lengre ned vi kommer og slik blir det langt tryggere å drikke vannet i eksempelvis Gjende enn vannet i bekken på, eller elva under/rett nedenfor Memurubreen... Noen ganger går det helt fint å drikke brevann, andre ganger ikke. Noen breelver er antagelig farligere drikkekilder enn andre. Men generelt så er det en altså en reell risiko å drikke brevann. Personlig så prøver jeg å gamble minst mulig med det og finner stort sett andre drikkekilder. Hvorfor gamble, selv om det kanskje går bra? Frank Løke har stort sett dårlige erfaringer...