-
Innlegg
89 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Om Lutra
Profile Information
-
Gender
Not Telling
Nylige profilbesøk
Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.
Lutra sine prestasjoner
-
Slenger meg på her siden jeg er i tilnærmet samme situasjon som trådstarter. Hører gjerne mer om hvordan livet utenfor a4-bobla har utviklet seg Jeg har noen betraktninger, basert på relativt begrenset erfaring, som kan være aktuelle også for din situasjon. Jeg studerer i Trondheim, og har bodd i telt siden midten av august. I utgangspunktet skulle det være en midlertidig løsning, men det har vært vært såpass trivelig at jeg vurderer å utvide oppholdet på ubestemt tid Da må det imidlertid gjøres skikkelig. Jeg har bodd i et 2-3manns ekspedisjonstelt. Det lar seg jo gjøre, men er ikke spesielt trivelig om en skal gjøre noe annet enn å sove. Det blir ikke et hjem, bare et sted å være over natten. Skal jeg fortsette å bo utendørs må jeg oppgradere boligen til noe med bedre plass, og ståhøyde ikke minst. Det må være såpass at jeg kan rigge meg til med en vedovn, feltseng, stol, bokhylle osv. Har vurdert det dithen at enstangs lavvo utgår, og at det må bli en slags gammeløsning med rette sidevegger. Eventuelt møblement fås gratis på finn.no - gis bort. Venor-gammen som "lavvoliv" tipser om virker som det beste alternativet så langt. http://www.youtube.com/watch?v=vHOcBhMLS_g Et annet alternativ er Holmeslet Taiga. Her dukker det opp flere temaer som må vurderes: bomullsduk vs. nylonduk. Har intrykk av at de med erfaring på området foretrekker bomullsduk, og det har jo tross alt blitt benyttet i århundrer av ufolk. Mindre kondens. Bedre motstandsdyktighet mot UV-stråling. Mer robust. Innertelt vs. enkel duk. Kanskje litt lunere med innertelt? Beskytter mot insekter og mus. Har gode erfaringer med forsvarets lagstelt, men så fyrte vi også konstant. Vanlig teltgulv, eller løsning med paller eller liknende. Trivelig med ordentlig gulv. Får tak i gratis paller om en kan ordne med transport. Vanskelig å ta med på bussen. Lett å kvitte seg med i etterkant. Marked for salg etter endt bruk. Det blir jo en ganske stor investering, så det er viktig å ta dette i betarktning. Har inntrykk av at Venor-gamma vil tåle bruken godt, og at det finnes et marked for å få solgt denne i ettertid. Usikker på Holmeslet Taiga. Mulig det blir i overkant slitt av såpass intensiv bruk. Vekt. Begge alternativene har overkommelig vekt. Venor-gammen oppgis til 31kg, og dette ligger i øvre grenseland for hva jeg kan dra med meg på bussen og ut i skogen. Forsvarstelt på 100kg utgår som alternativ på grunn av vekt. Størrelse. Venor-gammen vil nok gi betydelig mer plass. I tillegg til problemstillingene som går på det rent boligtekniske, er plassering av boligen en utfording. En større utfordring, faktisk. Det å finne en balanse mellom tilgjengelighet til skole, buss og andre nødvendigheter, og utilgjengelighet for nysgjerrige turgåere, er vanskelig. I disse dager er det soppsesong, og det er folk så godt som over alt. Regner med at det blir lettere å komme seg unna folk ettersom vinteren nærmer seg, og folk i hovedsak holder seg til lysløypene. Slik jeg ser det, er det to potensielt gode områder rundt trondheim; Bymarka(vestmarka, lian, tømmerdalen osv.) og Estenstadmarka/stokkmarka. Sistnevnte er veldig praktisk med treningssenter på Dragvoll og direktebuss til Gløshaugen/sentrum, men jeg har ennå til gode å finne gode alternativer for teltleir. Nå på sommerstid er det svært vanskelig å finne gode leirplasser fordi terrenget er så kupert, og skogen relativt tett. Der det ikke er kupert eller tett skog er det stort sett myr. Dette vil jo forenkles betraktelig når snøen kommer, men det kan jo være lenge til. Tar gjerne imot tips, og da særlig i forhold til eventuelle leirplasser i Trondheimsområdet, eller om noen har en Venor-gamme de vil kvitte seg med
- 50 svar
-
- 1
-
Og god tur forresten!
-
Da er jeg tilbake etter noen fantastiske dager. Så fantastisk faktisk, at jeg nå er omtrent så solbrent som jeg aldri før har vært. Uten solkrem i høyfjellet - håpløst! Tok skolebussen merket "femunden" klokken 13.50. Fikk hjelp med bussruta på turistkontoret. Sikkert enklest å ringe AtB på forhånd. Veldig høy vannstand i mugga. Hadde egentlig tenkt å padle ned fra nedre muggsjø, men det hadde vært sprutsikker selvassistert aktiv dødshjelp. Elva var over breddene sine, såpass mye et sted at jeg måte bruke packraften for å komme meg over ei sideelv(kunne gått rundt ei myr). Ganske vått i myrene, men ikke værre enn at jeg kom meg tørrskodd opp, og ned. Vannstanden i nedre muggsjø var nok gode 30cm over "normalen", men sank 10 cm på natten jeg var der oppe. Ikke noe snø oppe ved nedre muggsjø. Flekkvis snødekke på de toppene jeg så derfra. Sov under åpen himmel, med packraften som ly for solen. Ikke antydning til mygg eller knott. Prøvde meg litt med fluestanga, men fikk ikke noe. Var fisk som vaket i nedre muggsjø. Litt mye vann i elvene for fiske. Pensumlesinga gikk heller dårlig, alt for mye å finne på der ute Padlet nordover til Feragen, og vestover til røros. Bilde fra Nedre Muggsjø.
-
Sniker meg kjapt inn i tråden din HåkonJ. Tar med meg pensum, packraft og en presenning innover til Femunden i morgen, og regner med å bli der til helgen en gang Tenkte jeg skulle gå/padle fra langen/synnervika og oppover til nedre muggsjø, før jeg padler/går nedover mugga tilbake til femunden. Padler så nordover til feragen, og ned håelva tilbake til Røros. Siden jeg er fersk packrafter blir jeg litt halvbekymret om meldingene om høy vannstand. Har aldri vært i området før, men ser ut til at Håelva er ganske rolig, så det kan hende høy vannstand er en fordel. Har litt begrenset med turutstyr tilgjengelig for øyeblikket, og mangler blant annet beskyttelse mot mygg. Noen som insisterer på at det kan bli et problem? Hvordan er det forresten med flått i området? Kommer tilbake med mine erfaringer etterpå, kan jo hende det kan være til hjelp.
-
Bare en generell kommentar: For meg skurrer det litt når du ser på en ryggsekk som veier fire kilo for å bære telt og sovepose som veier to kilo totalt, men for alt jeg vet kan det jo være at du må bære sakene til tre unger i tillegg. Da skurrer det litt med enmannstelt igjen Jeg ville sett på en lettere og billigere sekk når du først skal kline til med såpass lett telt og sovepose. Og trenger du virkelig 110 liter? Jeg har brukt en 80-liter de siste årene til turer rundt en uke, men synes etterhvert den har blitt unødvendig stor. "Nedgraderer" derfor til 60 liter, og sparer et par kilo i samme slengen. Men igjen, jeg vet jo ikke om du kliner til med vadebukse, vadesko, tre fluestenger, en sekser med øl osv, da kan det kanskje være at 110L er rett for deg.
- 16 svar
-
- 2
-
Takker for tilbakemeldinger. Mulig jeg kan flytte åreringene lengre ut på åren. De bør vel strengt tatt være så langt ute som mulig, uten at de går under vann ved padling? Det er helt sikkert mye rom for forbedring av padleteknikken, og første tiltak på agendaen bør vel strengt tatt være å minimere mengden vann som dras opp på trekket. Hadde litt problemer med å få spruttrekket til å holde seg skikkelig oppe, så mulig jeg ser på muligheten for å lage et borrelåsoppheng etterhvert. Tanken var at packraften til dels skulle erstatte vadebuksa på lengre turer. Ser for meg at det går greit å svinge fluestanga fra raften.
-
packraft Packraft - felleskjøp på forumet (utskilt)
Lutra svarte på Fjellfilmeren sitt emne i Kano, kajakk eller packraft
Bestilte min 23.mars, så det har uten tvil tatt litt tid. Regner med det er flere som begynner å motta båter i disse dager. -
packraft Packraft - felleskjøp på forumet (utskilt)
Lutra svarte på Fjellfilmeren sitt emne i Kano, kajakk eller packraft
Og jammen kom det en Denali Llama i posten i dag! Blåste opp i stua i full fart, og monterte sittepute og lastestropper før jeg pakket den i sekken og syklet opp til Jonsvannet. Noen observasjoner: Padlet 5 kilometer på en time og et kvarter, altså 4km/t i snitt. Helt vindstille. Synes retningsstabiliteten var overaskende bra. Dårligere retningsstabilitet dersom jeg satte føttene i kryss(type yoga) kontra å ha dem rett frem, det kan altså ha relativt stor betydning med vekt i front. Ble søkkvåt fra beltet og ned til knærne. Liten vanndam i båten etter endt padletur. Mistenker at vannet kommer inn gjennom sømmene til den oppblåsbare puta som ligger på spruttrekket, i tillegg til at det kommer over kantene til spruttrekket rundt midjen. Jeg har to mulige løsninger på dette: 1. Feste borrelås på trekk og padlevest for å sikre at spruttrekket alltid er trukket godt opp. 2. Gå over sømmene med aquasure som fulgte med båten 3. Padleteknikk? Kanskje må jeg bare godta at jeg kommer til å bli våt, og padle i en tynn stilongs eller eller liknende? Og til slutt: Utrolig lekkert å ha en båt... i ryggsekken! Neste gang tar jeg med fluestanga og prøver meg på gjedda.- 147 svar
-
- 2
-
Jeg har Bora 80 av det jeg antar er nyeste typen, og rygglengden er så absolutt justerbar Kan vel også nevne at jeg er 176cm, og bruker størrelse tall.
-
https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11521&highlight=bensin+brusflaske
-
Fjällreven quest damejakker til salgs på coop sport på lade i Trondheim til 999,- Tror vanlig utsalgspris ligger på 3000,- Iallefall latterlig mye dunjakke for pengene! Klarer ikke å sy en billigere selv engang Kun store størrelser igjen, så det er ikke noe problem for oss menn. Ikke de råeste tekniske løsningene, men at den er varm er det ingen tvil om. Så er det ikke til å komme unna at det er den første dunjakken jeg har prøvd som har fådd godkjenning fra dama... Litt småkjedelig å kjøpe jakke som jeg sansynligvis ikke får bruk for før til neste vinter, men det er prisen jeg betaler for å være gjerrig..
-
Får vel starte med å si at jeg ikke selv har opplevd prolaps, og heller ikke har noe særlig kompetanse vedrørende akkurat det. Men et par velmente tips kan jeg vel komme med likevel Nå vet ikke jeg hvor du har prolapsen, men en sekk som er plassert med mesteparten av vekten på hoftekammen vil likevel presse på ryggraden, og særlig på L4-L5. Jeg vet ikke om det er det største problemet, det er kanskje verre med vridninger, særlig med mye ekstra vekt på ryggen. Er du heldig kommer fjellfysioterapeuten svingende innom tråden, så får du sikkert litt mer info om dette. Uansett, slik jeg ser det må det aller beste være å få ned vekten på sekken så mye som mulig. Hvis du tar en titt på DENNE tråden, ser du at det faktisk er mulig å dra på tur noen dager med en sekk ikke stort tyngre enn vekten av din Powerframe 130 Det blir jo selvfølgelig litt vel ekstremt, men det viser at det ikke er nødvendig med 25kg i sekken for å dra på tur en helg. For å si noe om sekk og sko som du spør spesifikt om: Jeg vet jo ikke hvor mye plass du har bruk for, eller hvor mye du har tenkt å bære. Siden du fra før av bruker en sekk på 130l regner jeg med du er vant til å bære rimelig mye. Om du fortsatt er motivert til å bære relativt mye kan jeg anbefale eksempelvis Arcteryx Bora 95; knalllgod å bære, og omtrent ett kilo lettere enn sekken du bruker. Selv har jeg litt problemer med føttene etter en rugbykamp, og har planer om å redusere vekten på utstyret mitt ytterligere. Derfor tenker jeg å skaffe meg en sekk fra engelske lightwave/crux på 60l og en vekt på omtrent 1,3kg, noe i likhet med Bergans Helium 55, som er litt mer lokalt tilgjengelig. Siden du er vant til å pakke i 130l synes du sikkert 60l virker helt hinsides, men det lar seg gjøre om en tenker litt over hva en trenger, og passer på at resten av utstyret er av den lettere typen. Det må selvfølgelig inngås noen komprimisser, men om valget er å holde seg hjemme mens ørreten vaker bør valget være enkelt. Liggeunderlaget kan du nok med god samvittighet holde utenfor komprimissene hva gjelder vekt. Er jo viktig å ligge godt, særlig med ryggproblemer! Så kommer et viktig poeng angående skovalget; jo lettere sekk en har, jo lettere sko kan en tillate seg å bruke. En favoritt blant lettvektere i utlandet er inovate rocklite 390. Disse veier rundt 800g tilsammen, men lar seg, så vidt jeg vet, ikke skaffe her i Norge. Til sammelikning veier standard fjellsko omtrent 1300-1600g, og høye fjellstøvler en del mer. Noe jeg personlig vurderer til sommeren, dersom jeg får vekten på sekken noe ned, er å ta med et par joggesko med gode innleggssåler som jeg kan benytte der hvor det er gode stier, og et par vanlige fjellsko til tøffere terreng. Her er et intervju av en kar som gikk 1600km i lette sko: http://www.fjaderlatt.se/2009/05/interview-chris-townsend-on-footwear.html. Det sies jo at hvert kilo på bena tilsvarer opptil 5 kilo på ryggen, muligens litt overdrevet, men likevel verdt litt ettertanke. Er ikke få ganger man løfter føttene iløpet av en tur. Til slutt får jeg vel nevne at skikkelig opptrening sansynligvis er det mest effektive du kan gjøre for å sikre at leirkosen forblir en del av hverdagen. Det er atpåtil gratis Vel, dette ble mer en som en liten avhandling, men så lenge det har gitt grunnlag for litt tankeaktivitet har jeg vel gjort jobben min Ønsker deg lykke til, og god bedring.
-
Fordi jeg er delvis plattfot har jeg alltid hatt problemer med vannblemmer under fotbladet, særlig i joggesko. Hver eneste joggetur var et lite smertehelvete, og etter 5 kilometer hadde jeg normalt en stor vannblemme på hver fot. Etter at jeg kjøpte tolagssokker var marerittet over, og jeg jogget opp til 2 mil uten at vannblemmer ble et problem. Brukte ullsokker fra 1000mile på langtur i fjor sommer, og synes de fungerte meget bra. Ikke luktet de spesielt gærent heller.
-
Er i samme situasjon som Guffen her, og vurderer en sekk herfra: http://www.lightwave.uk.com/en/rucksacks_wildtrek_60.php I mars kommer vistnok en ny model, Ultrahike, som skal veie 1250g. Dette skal være en sekk med minimalt med unødvendige detaljer, men med et godt bæresystem i forhold til andre sekker i samme vektklassen. Den varer nok ikke like lenge som en dobbelt så tung sekk, men så koster den ikke like mye heller. Ellers har jeg en Bora 80 Revised, og kan attestere at den ikke akkurat er vanntett, men den holder nok ute en liten skur eller to. Forøvrig en knallsolid sekk.
-
Må si jeg er meget imponert over dette prosjektet, Erin. Meget spenstig! Det gjenstår nok rimelig mange arbeidstimer, men det må jo bli helt rått når den perfekte jakken er klar for bruk. Selv om det kanskje ikke blir før neste vinter...?! Selv har jeg spekulert i å bruke DETTE mønsteret fra Shelby, og gjøre justeringer der jeg synes det trengs. Tror nok det er en lettere innfallsvinkel for "hvermansen" som har lyst å prøve seg på å lage en jakke.