Besøkende i Femundmarka tar ikke ut 30 trær hver. Problemet er bålfyring, og løsningen er ikke å nekte allemansretten slik noen ser ut til å forfekte.
Har vi virkelig større respekt for naturen jo lengre avstand vi har til den? Er det slik folk ser for seg norsk friluftsliv i fremtiden? Som en safari, med et massivt mentalt og fysisk skille mellom oss og naturen? Et sted hvor det underliggende budskapet er at mennesker kun er et fremmedelement, ikke en del av naturen – kun en destruktiv kraft? Designerte stier og leirplasser. Se, men ikke rør. Minst mulig interaksjon.
NEI TAKK!
80 % av norsk utmark er ikke vernet. En bedre forvaltning av norsk natur er at denne delen nærmer seg de vernede nasjonalparkene, heller enn at vi gjerder inn, kommodifiserer bruken og gjør nasjonalparkene våre utilgjengelige. Den lave terskelen for å oppleve "urørt" natur gjennom allemansretten er potensielt den aller beste måten å formidle naturvern og vise hva vi taper. Amerikanske nasjonalparker klarer seg sikkert fint uten folk, men vi vet at menneskene ikke klarer seg fint uten natur. Forøvrig så er naturen utenfor amerikanske nasjonalparker også langt mer utsatt for forurensning, ødeleggelse og forsøpling, mye fordi de ikke har allemansrett, der fellesskapet er investert. Derfor utvikler heller ikke folk den kulturelle ballasten som trengs for å ta vare på disse stedene. Jeg tar det for gitt, om vi gir opp allemansretten i nasjonalparkene forsvinner den også ganske fort utenfor.
Det er helt innenfor med bålforbud der det trengs, men jeg tror kultiveringen av et friluftsliv der folk fyrer 1/10 så mange bål, fordi opplæringen gir dem et rasjonale, heller enn moralsk panikk og drakonske tiltak, vil gi større naturgevinst på sikt. Også utenfor dette spesifikke problemet.
Jeg skjønner at dette er en kneik å komme over i et land der vinnerne i Femundsløpet får en ATV hver, og natur -forståelsen/sympatien generelt er på tilbakegang.
De som mener den typiske Amerikanske nasjonalpark forvaltningen er innenfor allemansretten forstår ikke hva den retten er. Beklager.