Swiss John

Jeg er ikke helt overbevist av dette argumentet, selv om jeg alltid rydder snøen fra bøyleområdet og rillene i sålen før jeg går inn i bindingen. Swix-skraperen er ideell til dette, fordi der har nesten nøyaktig samme bredde som bøylen.

Det var veldig uflaks, selv om det kunne vært verre. Sist påske midt i en lang tur fikk jeg revet hele sålen/mellomsålen vekk fra overdelen på en BC-støvel. Jeg hadde mer flaks enn deg fordi jeg nettopp hadde forlatt en betjent hytte da det skjedde og fikk skyss ned til dalen, hvor jeg kjøpte nye støvler. Araldite var tilgjengelig, men jeg ville ikke risikere en reparasjon da jeg fortsatt hadde en lang vei å gå (168km fra Sognefjellet til Finse). Jeg var glad det ikke skjedde oppe på Fortundalsbreen eller et sted mellom Nørdstedalseter og Sognefjellet. I 2018 hadde jeg en 75mm støvel delaminert like ved Breistølen/DNT Skarvheim. Jeg var igjen heldig som fikk en anbefaling på en mann som bor i nærheten av Hemsedal og som fikset det. Dagen etter var jeg tilbake på tur og kom meg helt til Haukeliseter uten videre problemer. I det minste med 75mm-systemet klemmer bindingen sålen/mellomsålen/overdelen sammen - slik at du kan gå på ski, og støvlene fungerer fortsatt så lenge du ikke trenger å gå ut av bindingen og gå til fots.

Takk for svarene. Det ser ut til at forsvaret fortsatt bruker det gamle skiutstyret, som skal skiftes ut i løpet av dette året. Den offisielle kunngjøringen ble publisert 5.10.2022 og utstyrsprodusenter ble bedt om å levere tilbud innen fristen 3.11.2022. Aktuelle kandidater vil bli invitert til vinterprøver, demonstrasjoner og testing rundt nyttår. Målet er å inngå kontrakt med den valgte leverandøren rundt andre/tredje kvartal 2023. For alle lesere som kan være interessert, kan kunngjøringen ses her: https://www.doffin.no/Notice/Details/2022-957632 Interessant at en BC-binding er inkludert i kravene.

Hvilket skiutstyr (ski, bindinger, støvler) er i bruk i forsvaret (NO)? Må alle rekrutter oppnå et visst ferdighetsnivå på ski, eller gjelder det kun spesialtropper? Jeg skrev inn "Skiutstyr forsvaret" i søkefeltet, men det er 113 sider!

Primarily, yes, due to the weight. For pure nordic touring it's a clumsy and rather heavy solution, heavier even than all the Dynafit-type pin-based alpine touring bindings. It's more suited to alpine-type skis used for telemark or for hybrid nordic/alpine skis, but not for long all-day or multi-day nordic tours. I do most of my nordic touring in Norway (which is why I'm on this forum) and I only rarely see them among the dozens of skis parked outside the mountain cabins. One exception to this was once seeing about 10 of them on hybrid skis outside the Fondsbu cabin. Further inquiries revealed that they did not belong to Norwegian skiers, but to a group of French who were using the cabin as a base for short day-tours in the vicinity. For this kind of use they can be recommended, as the free-pivot system allows as much free forward movement as an alpine touring binding and the cable/rod offers good control for the descents - but then so does any good cable binding, such as the Rottefella 75mm Cable, at much less weight (if you can find a way to "park" the cable/lever when not needed, as the rods don't come off as easily as the Voilé Traverse). However, the NNN BC system gives you free-pivot at a fraction of the weight of a Switchback and it is this system, or the 3-pin 75mm with or without cable, which is most often seen with the Fischer E 109 and skis of a similar category. I believe that, for nordic touring, the fit of the boot is more important than the boot/binding system, so if you can't find a satisfactory boot in 75mm-norm, then look at NNN BC boots where you will find a much larger choice and are more likely to find a boot that fits and which doesn't pinch your toes.

I have the Voilé Switchback binding, but not on an E 109. I also use the E 109, but not with Switchback. It's always difficult to offer advice when one knows nothing about the user or the intended usage of the equipment. However, the Fischer E 109 is basically a slightly wider and (usually) a somewhat softer-cambered version of the classic fjellski (Åsnes Rago/Amundsen, Fischer E 99, Madshus Glittertind, etc.) and is therefore designed for similar usage (i.e. covering long distances in mostly mountainous terrain). Its softer camber makes it somewhat easier to control downhill than the classic skis and also allows the edges better grip when traversing icy slopes. I suspect you would not be happy doing 6 to 8 hour day-tours covering 25km or more of mountain in the switchback binding - but I might be wrong on that! Reading your post, I get the impression that the problem lies more with the boot than the binding and I would therefore recommend that you have a look at this first before taking the (rather drastic) measure of mounting Switchbacks on the E 109. There are some boots in the 75mm norm which are reputed to have softer soles than the Svartisen (such as the Alpina Alaska 75). My advice would be to take your existing boots to a dealer with a selection of 75mm boots (if you have the opportunity to do this) and try some models side-by-side with your own boots (i.e. a different boot on each foot). You might then find that the problems you are having with flexing, or the pinching of your toes, are less perceptible in another boot.

Det er også min mening, og det er et poeng som kommer veldig tydelig frem i en BBC-dokumentar laget i februar 2003 og avsluttet bare en uke før Claus Helberg døde. Han ble intervjuet i filmen (trolig hans siste intervju), det samme var Jens-Anton Poulsson, Joachim Rønneberg og Knut Haugland. For de som kanskje ikke har sett filmen er den verdt å se og har blitt lastet opp på YouTube i 16 episoder. Av en eller annen grunn har de nå fjernet episode nummer 14 fra playlisten: https://www.youtube.com/watch?v=aUfiMoY30ac&list=PL9pMBAGDqeF1NvdiD4FsTaayfPs7UvJ6I

Hvis du ikke har gjort denne typen ting før, så vil jeg fraråde å prøve å gjøre det selv. Det er ikke to planker av tre men, som du sier, ski som koster ganske mye. Skriv ut malen, legg bindingen på den og sjekk at skruehullene stemmer overens (dette er for å være sikker på at du har skrevet ut i 100 % skala). Ta så med skiene og malen til noen med erfaring med montering av bindinger.

Malen Voilé 3-Pin. Hvis du skriver ut dette, sørg for at du skriver ut i 100 % skala! voile_3_hole_mounting_template.pdf

I’m looking forward to going to the Hardangervidda this coming winter/spring, although I have not yet been to the Rjukan area. On account of the 80th anniversary of the Vemork Sabotage, and In honour of Operation Grouse, I’m told that they are putting on a special “Reindeer Moss Festival” next February/March in Rjukan. The local restaurants are all offering special dishes made from…….reindeer moss! You can get reindeer moss soup, grouse stuffed with reindeer moss, even special desserts such as reindeer moss pudding and reindeer moss ice cream with genuine reindeer eyeballs. For vegetarians there’s reindeer moss lasagne topped with cheese made from reindeer milk, but to crown it all they will be a introducing a special beer called “Rjukan Heavy” brewed from……you guessed it………..heavy water!!! They have decided that the beer should have 1% alcohol for every saboteur who entered the Vemork plant – so it’s going to be a 9% beer. For those who get too drunk, there’s a special ferry afterwards on Tinnsjøen which, the organisers say, is guaranteed to be a blast. Should be a fun time next February in Rjukan.

Hvor bratt er bratt? Starter du ved Sundet og går via Nedre Gryteflott har du mindre enn 20 km til sørenden av Store Saure – jeg tror ikke du trenger 10 timer for det, med mindre du møter dårlig vær eller vanskelig snø. Fra Sundet (ca.920m) til Nedre Gryteflott (ca.1070m) har du en stigning på 150m over en distanse på 2km – ikke bratt. Fra lenger nord i Nedre Gryteflott (ca.1080m) til Gryteskar (ca.1320m, skulderen vest for Grasdalen) går du opp 240m over 6km – også ikke bratt, selv om første del av denne stigningen er litt bratt (100m over 1km). Til sammenligning: bakken øst for Haukeliseter (fra veien) stiger 140m på 0,6km - og DET er bratt på ski! Jeg kunne legge ved skjermbilder av online kart og høydeprofil, men det er spørsmålet om opphavsrett, og det er ikke vanskelig å gjøre det selv. Jeg innrømmer at jeg reiser med ryggsekk, så mitt perspektiv på bratthet kan være ganske annerledes enn de som reiser med pulk.

Opp nei, ned ja - men ikke fra Hondle - fra Kalhovd via Stordalsbu til Mogen. Ruten er DNT-merket hele veien og Store Saure ligger en kort avstikker fra Stordalsbu. Fra Kalhovd er det en veldig lett rute. Ruten fra Steinsbøle til Kalhovd er også merket (ca. 17km), selv om jeg ikke har gjort det. Si hei til Svensbu fra meg! Jeg var der i påsken 2013, rett før oppussingen. Noen unge norske karer gikk på ski fra Krossobanen til Store Saure i mars 1943, men de hadde det litt travelt.

Det høres kjent ut. WD-40 i bindingene FØR avreise. Noen vil kanskje være uenige med WD-40, og i så fall er en annen løsning de svært små beholderne med frostvæske som bilistene spruter inn i bildørlåsene - små og lette nok (18g) til å ta med deg på tur, (og billig): https://www.menards.com/main/tools/automotive/automotive-maintenance/automotive-fluids-chemicals/subzero-reg-lock-de-icer-625-oz/v500/p-1454046308235-c-10098.htm Ikke billig, men de fungerer. Snøbriller med batteridrevet vifte (bruk litium AAA-batterier). Jeg har en veldig gammel (ca. 20 år) versjon av disse, og de fungerer fortsatt: https://www.smithoptics.com/en_US/p/goggle/otw-turbo-fan-elite-goggles/OTWTBT49914-2R.html

Jeg er trist å måtte melde at villreinbukk nummer V-0320 har forsvunnet helt fra Dyreposisjoner-indeksen. Kanskje jeg burde holdt kjeft!

For hans skyld håper jeg de ikke har reinsdyrkjøtt på menyen.

Ifølge Dyreposisjoner er det i skrivende stund en villreinbukk, nummer V-0320, rett innenfor Skinnarbu Hotell. Kanskje det er en utstoppet?

Sitat fra Villrein.no: “Hva kan du gjøre? Konklusjonen er at det i dag er alt for mye ferdsel på Hardangervidda som forstyrrer villreinen på en måte som går utover dyrene. Det går derfor ut en generell oppfordring om at de som ikke MÅ legge turen til Hardangervidda forsøker å finne andre reisemål. Kan du som planlegger påsketuren din vurdere andre områder? ” Hele artikkelen (6. April 2022): https://www.villrein.no/aktuelt/kan-du-unng-ferdes-p-hardangervidda-i-vr Det skal være klart at dersom eksisterende tiltak ikke har ønsket effekt, vil andre tiltak vurderes. Personlig hadde jeg planlagt omfattende turer på Hardangervidda neste mars/april, men jeg vurderer nå å unngå området helt. Det er mange flotte fjellområder i Norge.

Siden mitt første bidrag til denne tråden (7. oktober, på engelsk), har jeg blitt oppmerksom på noe relevant informasjon som jeg ikke var klar over i skrivende stund, selv om informasjonen ble publisert 8. mars 2022. DNT har besluttet å stenge ALLE hyttene sine på Hardangervidda sør for RV 7 og nord for E 134 i perioden fra og med 15. oktober 2022 til og med 1. mars 2023. Dette tiltaket skal redusere belastningen på villrein i denne kritiske perioden av året. Når dyrene får en duft av mennesker (og spesielt hunder) flykter de, og denne flukten tærer på fettreservene som de har bygget opp i vegetasjonssesongen og som de ikke kan erstatte om vinteren. Videre fører en flukt i panikk til at mordyrene blir skilt fra kalvene, noe som fører til mer tap av energi og stress når de må lete etter dem igjen. Det sier seg selv at dersom DNT har bestemt seg for å stenge hyttene sine i denne perioden, så er det også svært lite sannsynlig at de vil merke noen av rutene før utgangen av februar. Jeg er klar over at OP ikke har til hensikt å bruke hytter, slik han nevnte telt. Dessuten er det så vidt meg bekjent ikke uttrykkelig forbudt ved lov å gå på Hardangervidda i februar. Min egen følelse i saken vil imidlertid være å respektere årsaken bak dette tiltaket som DNT har tatt, og å unngå å turnere før 2. mars. Vi mennesker kan gå noen uker på skitur om vinteren og etterpå vende tilbake til våre varme hjem, mens dyrene er ute hele året og utsettes for det verste vinterværet. Jeg bor i Sentral-Europa, hvor befolkningen er mye tettere enn i Norge, og det er mange steder i skog og fjell hvor det er forbudt å gå om vinteren, for å la dyrene være i fred. Du kan få en heftig bot hvis du ser bort fra regelverket og den beste måten å sikre at Norge ikke går i samme retning er å vise litt hensyn til ville dyr om vinteren. Her er linken til DNT-informasjonen: https://mogen.dnt.no/artikler/nyheter/26893-dnt-stenger-hytter-av-hensyn-til-villrein/

On this day 80 years ago, 18. October 1942, a draughty Halifax bomber plane slipped over the Norwegian coast and headed further inland towards the southern Hardangervidda. Just after 23:30, by the light of a half-moon, four young Norwegian men jumped out and floated down towards their homeland. All landed safely, but they had to spend several hours searching for their equipment and vital supplies which had also been dropped by parachute. The next day brought clear weather, but also the realisation that they had landed at Fjarefit - almost 50km north west of the intended drop location at Skolandsmyrene. It took them two more days to find the rest of their equipment before starting on a long and arduous ski-trek through storms and deep new snow, carrying punishingly heavy loads, till they reached Grasfjellhytta on the northern shore of Sandvatn on 5. November. Their mission, together with Einar Skinnerland who had already parachuted onto the Hardangervidda the previous March, was to prepare the way for a team of British soldiers who were to attack and destroy the heavy water production facilities at the Vemork hydrogen factory. This mission, named Operation Freshman, went disastrously wrong – although through no fault of the Norwegian Grouse team. One of the towing aircraft and the two gliders carrying the soldiers crashed and those who survived, even the injured ones, were all executed by the Germans. The four-man Grouse team were then ordered to go into the mountains and wait for further instructions. The winter of 1942/43 was a very severe one and the men, now under the new code-name “Swallow”, found refuge at first in a cabin in Grasdalen, then at Svensbu on the shore of Store Saure, but were reduced to eating reindeer moss till they managed to shoot a reindeer just before Christmas. Their Norwegian comrades-in-arms from Operation Gunnerside joined them in February 1943 and the subsequent successful sabotage of the heavy water plant is well known throughout the world, although the toughness and determination of the Grouse/Swallow team, and the severe hardships which they had to endure, is somewhat less well known. Today, exactly 80 years since those brave men jumped from the aircraft down onto the Hardangervidda, we should spare a thought for them: Jens-Anton Poulsson, Knut Haugland, Claus Helberg and Arne Kjelstrup, as well as Einar Skinnerland, who jumped before them and the Gunnerside team who came later, are heroes of whom Norwegians are justifiably very proud. However, it would be a mistake to regard the heavy water episode as a “bloodless” event where “not a shot was fired”: 41 lives were lost in the Freshman fiasco. In the aftermath of Operations Freshman and Gunnerside several resistance people were pulled in by the occupiers and tortured/executed by the Gestapo or chose to end their own lives to avoid giving away information under torture. Some were sent to concentration camps in Germany, where they died from sickness or hardship. As well as those, 22 innocent lives were lost in the massive American bombing attack on Vemork/Rjukan in November 1943 and 14 more innocents, as well as 4 German soldiers, in the sabotage of the DF Hydro ferry in February 1944. In the words of Joachim Rønneberg, leader of the Gunnerside team: “Det er viktig å få folk til å forstå at fred og fridom ikkje er ein sjølvsagt ting. Vi ser på fjernsynet og høyrer i radioen i dag korleis det er, til og med i enkelte delar av Europa. Folk må forstå at fred og fridom må kjempast for kvar dag”. Shortly before the Gunnerside commandos departed from England on their mission to Norway they were addressed by professor Leif Tronstad who told them: “…….trust that your actions will live in history for a hundred years to come…..”. The men who listened to his words probably thought that it was just a “pep talk” to motivate them for their mission, but I have no doubt that twenty years from now, when the centenary of these events is celebrated, professor Tronstad’s prophesy will prove to have been very accurate. (I have posted this short essay in the “ski og vinteraktiviteter” section, as cross-country mountain skiing was of vital importance before, during and after the Vemork sabotage).

Week 8 (Feb.20. – 26.) is too early to expect the DNT markings. Easter Sunday 2023 is on the 9. April. I usually start my tours about 3 weeks before Easter and I have always found the routes to have been “sticked” by then. If you start the tour in week 12 (March 20. – 26.) you will almost certainly find that the routes have been marked, but it would nonetheless be better to ask the DNT about the exact dates shortly before the end of this year. I wouldn’t worry too much about “proper winter conditions” – you can get some pretty nasty winter weather on the Hardangervidda in March and April (don’t ask me how I know!). However, even if you decide to start the tour later when the sticks have been placed, it is important to know that there is an interruption in the marking close to Haukeliseter. This is due to an ongoing discussion between the landowner and the DNT and is intended to limit the disturbance caused to the reindeer. You should avoid setting up your tents in this area and the dogs should certainly be kept on a leash. I have skied the route (from Finse to Haukeliseter) in 2011, 2018, 2019 and also this year. There was no interruption to the sticks in 2011 and 2018, but there was in 2019 and this year. The DNT sticks ended at the motorable track which passes to the west of Slirdokkhølen and they reappeared near the tiny lake (1120m) to the south-west of Loftsdokktjønn. If these names mean nothing to you, the locations can be found easily by entering their names in the search-field of the online Norgeskart: https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=3&lat=7157709.44&lon=519799.76&p=searchOptionsPanel You can also download the GPX-files of the winter routes from the UT.no website: Haukeliseter to Hellevassbu: https://ut.no/rutebeskrivelse/135956/fra-haukeliseter-fjellstue-til-hellevassbu Hellevassbu to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/137033/fra-hellevassbu-til-litlos Sandhaug to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/136237/fra-sandhaug-til-litlos Stigstuv to Sandhaug: https://ut.no/rutebeskrivelse/136236/fra-stigstuv-til-sandhaug Krækkja to Stigstuv: https://ut.no/rutebeskrivelse/135981/fra-krkkja-til-stigstuv From Finsehytta to Krækkja only the summer route is given. Coming from Finse, this is the same as the winter route till just to the west of Store Hansbunuten. The winter route then goes almost directly south to Brattefonnvatnet where it then turns south east and goes right across Midnutevatnet and rejoins the summer route just to the north of Finnsbergvatnet. From there onwards to Krækkja the summer and winter routes are almost the same: https://ut.no/rutebeskrivelse/136624/fra-finsehytta-til-krkkja For a ski-tour like this it is always a good idea to have a GPS receiver with you. Hope this information helps. Sorry for the reply in English – my Norwegian is not (yet) good enough (but I’m working on it!).