Gå til innhold
  • Bli medlem

Swiss John

Aktiv medlem
  • Innlegg

    94
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Swiss John

  1. “……and he sang as he watched and waited till his billy boiled You’ll come a waltzing Matilda with me” De ser ut til å være populære i Russland også, som er mye nærmere enn Australia. Jeg aner ikke hvordan det fungerer å importere noe fra Russland på grunn av de nåværende sanksjonene. Jeg tviler på om noe vestlig kredittkort kan brukes, og direkte bankoverføringer er kanskje ikke mulig, men det er ingen skade å spørre. Hvis du har en venn som er en russisk spion, kan han kanskje ta med en i diplomatvesken sin. Denne har en kapasitet på 2,6 liter og veier 240 g (og den er av aluminium): https://market.yandex.ru/product--camp-s5/426998396?sku=100622365527&uniqueId=1239586&do-waremd5=cSK0T_QwiSDhOkUH4Q-EDQ ….og her er en 1,8 liters versjon (200g): https://market.yandex.ru/product--camp-s4/429050947?sku=100625007365&uniqueId=96529536&do-waremd5=l4hfXos0Uw8PWKKZP9c5zw
  2. 202 cm!!! Du trenger et vikingskip på hver fot! ..................(just kidding!). Jeg skal gå litt off-topic her og foreslå at støvlene er langt viktigere enn skiene. Randonnée er et fransk ord som betyr fotturer/vandring – og det er akkurat det du vil gjøre mesteparten av tiden på en Randonnée-tur. Med 202 cm har du sannsynligvis problemer med å finne sko for enhver aktivitet, enn si å stå på ski, så det er her jeg tror du bør bruke mest tid og krefter på å gjøre det riktig. For korte støvler vil være en tortur på en skitur. Hvis de er for brede vil du svømme rundt inne og ikke ha skikkelig kontroll på skiene. Hvis de er for smale kan plastskjellene utvides litt, noe som er en tjeneste de fleste gode sportsbutikker burde kunne yte. Med din størrelse og vekt vil du være lurt å snakke med en spesialist støvelmontør, i stedet for å bestille støvler på nettet og håpe at det ordner seg. Hvis skiene er for korte, for lange, for brede, for smale, for tunge, for myke, betyr det mye mindre enn dårlige støvler. Når du står på toppen av bakken og peker skiene nedover, vil Isaak Newton få deg ned uansett hva slags planker du har på beina. Unnskyld meg at jeg ikke svarer på spørsmålet ditt angående lengden.
  3. Hvis du har plass i huset for besøkende, har du nok plass til et annet telt.
  4. Min feil! Takk for at du påpekte det. Jeg har gått tilbake og redigert innlegget mitt da jeg ikke ønsker å skrive villedende informasjon. Jeg noterer meg at Hilleberg bruker silikonbelagte ripstop nylon flysheets i alle sine teltserier – til og med Yellow Label.
  5. Jeg venter til det er mørkt før jeg sjekker reguleringen, da jeg kan se forskjellene på flammen bedre i mørket. Reguleringen går fint. Jeg gjorde en side-ved-side-test på balkongen min uten vind, med to fulle bokser av Primus Winter Gas, og prøvde å fotografere resultatene, delvis med blits, delvis uten. Den sanne fargen på flammen har ikke kommet godt frem på bildene (jeg er ikke flink med fotografering). Generelt hadde Trangia mer oransje mens Primus hadde stort sett en ren blå flamme. • Den gamle Primus er en bedre brenner enn Trangia (bedre gass/luftblanding) • Primus har en mye bredere flamme på full gass, mer som en bolleform, mens Trangia-flammen er smalere og som en løk – hvis det gir mening. • Begge brennerne kan reguleres ned til en meget fin flamme uten å stamme. Primus til venstre; Trangia til høyre. Primus, full flamme: Trangia, full flamme: Blits, Primus full flamme: Blits, Trangia full flamme: Blits, begge lav flamme: Mine konklusjoner: Trangia, som et stort merke med verdensomspennende distribusjon, kunne ha gjort det bedre enn dette. Bortsett fra mine forbehold om kvaliteten på utførelse, er et annet lite poeng at kantene på klemmen som fester brenneren til basen er veldig skarpe og man kan lett kutte fingrene på dem. De må avrundes med en fil. Til tross for dette kan den nye Trangia anbefales, spesielt hvis vekten og evnen til å invertere boksen er vesentlige faktorer for kjøperen. Jeg tror at forskjellen i gass/luftblandingen ikke vil ha stor betydning ved normal bruk.
  6. Jeg skrev “i sin nåværende form”. Sitat fra produsentens hjemmeside: “From 9/10/24 this tent will have a short pole sleeve and clip system as shown below. This makes the tent easier to pitch in strong winds. Colour is dark olive”. 9/10/24 er 5 dager siden, hvis han mener den europeiske måten å skrive dato på, eller 5 uker hvis han mener den amerikanske måten.
  7. Hilleberg lager totalt 11 kuppeltelt, fra Atlas med 11,1 kg ned til Niak med 1,8 kg – så de kan litt om design av kuppeltelt. Tre av disse, nemlig Unna og de to Soulo-versjonene er designet for solobruk. Rogen og Niak er begge lettere enn Unna/Soulo og er mer romslige, men produsenten gjør det klart at disse to er " For snow-free use only". Et telt består av 4 grunnelementer: tekstilmateriale, stenger, plugger og barduner. De mest betydelige vektbesparelsene kan oppnås ved å finne måter å redusere vekten på stengene, ytterteltmaterialet, gulvet og/eller veggene i innerteltet og pluggene. Hilleberg, som en ledende teltprodusent, vil være veldig bevisst på hva konkurrentene gjør på markedet – deres R&D-avdeling er garantert ikke i dyp søvn. Jeg er ikke i tvil om at de har testet karbonfiberstenger i sine teltdesign, men har bestemt seg for å ikke bruke dem. På samme måte vil de sikkert ha sett på alternative tekstilmaterialer, spesielt Dyneema og andre tekstiler til ytterteltet, men foreløpig ikke funnet en løsning som de er forberedt på å sy navnet sitt på. Med ordene til Oscar Wilde: "Imitation is the sincerest form of flattery". Tre modeller diskuteres her som lette alternativer til Unna, nemlig Trekkertent Saor, Tarptent ArcDome Ultra og Durston, X-Dome 1+. I det meste av diskusjonen jeg har sett om disse teltene er Unna uttrykkelig nevnt, så det er helt klart referansen som disse nye designene blir vurdert etter. Durston har spart vekt ved å bruke karbonstenger og et innertelt i netting/mesh, i tillegg til å gi bare 4 plugger og ingen barduner. Tarptenter bruker et Dyneema flysheet og karbonstenger – de valgfrie 9 mm alu-stengene løfter vekten opp til 1,8 kg. Av de tre kommer Saor nærmest Unna, med 9 mm alu-stenger, et silikonbelagt polyester-flysheet (eller Dyneema i DCF-versjonen) ……og ingen plugger i det hele tatt! For å sammenligne dens oppgitte vekt på 1,35 kg (1,18 kg i DCF) med Unna, må man legge til de 12 pluggene (150 g) som leveres som standard av Hilleberg. Den bruker tilsynelatende også Dyneema som barduner (selv om det ikke er klart fra nettsiden deres), og alle som har jobbet med Dyneema-snor kan fortelle at knutene kan løsne ganske enkelt. Jeg er sikker på at alle disse tre teltene vil være fine å bruke i mildt vær, og at de har en klar fordel når lav vekt er hovedkriteriet – men det samme ville kombinasjonen av en bivysack og en tarpaulin. Jeg er like sikker på at jeg ville føle meg mye tryggere i Unna i det mer ustabile og mindre forutsigbare klimaet i nordlandet. Hvis jeg virkelig måtte velge mellom de tre ville jeg tatt Saor, men teltet, i sin nåværende form, har ikke vært på markedet lenge nok til å ha vist seg pålitelig i tungt vær. Jeg ville ventet et år eller to og tatt hensyn til rapporter fra brukere, spesielt i de skandinaviske landene og på de britiske øyer, siden jeg ikke har noe ønske om å være et forsøkskanin selv. Vekten på den versjonen, pluss 12 plugger som standard med Unna, ville vært 1,5 kg – altså 700 g mindre enn min standard Unna (2,2 kg). 700 g mindre er absolutt betydelig på en 8-timers turdag, men pålitelighet må komme først før vekt (og kostnad). Min Unna ble kjøpt for nøyaktig 10 år siden denne måneden og brukt i Skottland (Cairngorms), 3 uker i det islandske høylandet, og har blitt båret hele veien fra Fondsbu via Slettningsbu, Sulebu, over Skarvheimen til Finse og videre gjennom Hardangervidda til Haukeliseter – alle disse turene om sommeren, så den har hatt mye erfaring med nordisk sommervær. Ikke fornøyd med vekten på 2,2 kg, tok jeg de tyngre 10 mm stengene (+ et stengreparasjonsrør), et utvalg ekstra plugger (Island har på steder hard vulkansk grunn og krever harde spiker som plugger), dobbel (og lengre) barduner og et 246 x 130cm Tyvek 74g/qm underlag. Liker jeg å bære ekstra vekt? Nei, absolutt ikke! – men i områdene nevnt ovenfor ville jeg prioritert å ha et telt som jeg vet jeg kan stole på når været blir røft. Her i Sentral-Europa er jeg ganske fornøyd med å ta standard 9 mm stenger og færre plugger/barduner, siden været her ikke er som i nordlandet. For øvrig: «Saor» uttales som norsk «sier, ser, eller sur», avhengig av regionen – ikke «saa-or»– og betyr «fri» på de gæliske språkene (irsk, skotsk).
  8. .........for landet som fortsatt insisterer på å bruke Imperial måling (som vist i videoen) – til tross for at resten av verden, med unntak av Liberia og Myanmar, for lengst har tatt i bruk det metriske systemet. Som enhver amerikaner vet, ender den siviliserte verden ved USAs grenser. Kanskje han innser at resten av verden ikke er like godtroende som amerikanere, så han gadd ikke engang å vise de metriske målingene i videoen – selv om metrisk er det offisielle systemet i Canada. Jeg la også merke til dette på nettsiden hans: “Our first tent – the X-Mid 1 – was introduced in 2018”. ....og dette på Hillebergs nettside:
  9. De som har blitt inspirert av Shackletons episke reise kan finne dette interessant: https://www.bbc.com/news/articles/cd6qz387qjgo
  10. Utførelsesmessig er den gamle Primus-brenneren veldig forskjellig fra denne nye, og det er vanskelig å forestille seg at de begge ble laget på samme verksted. Ja, det går bra – men min gamle Primus-brenner passer også problemfritt under kjelen på 27-varianten. Den nye brenneren er faktisk litt høyere enn den gamle Primus, målt fra overflaten av basen til toppen av det forvarmerøret (gammel Primus 29,5 mm, ny Trangia 31 mm). Jeg venter til det er mørkt før jeg sjekker reguleringen, da jeg kan se forskjellene på flammen bedre i mørket.
  11. Trangia Storm: Sammenlignet med den eldre brenneren (fra Primus): 1. Vekt 171 g (Primus 244 g) 2. Regulatorventilen dreier 360° 3. Metal flettedekker slange 4. Lengre forvarmerør Utførelsen er ikke særlig imponerende – vil ikke ha noen innvirkning på funksjonen. Primus viser mye bedre utførelse. Samlergalskap!
  12. Jeg har vært på turer og kurs hvor hele gruppen (inkludert instruktører) klatret med randonnée-støvler. Dette var fordi vi trengte ski for å komme inn til fossene, og ingen ønsket å bære ekstra støvler å bytte til før de klatret. Veldig viktig: sjekk kompatibiliteten til stegjernene dine når du går for å prøve støvlene, men det vet du sannsynligvis allerede.
  13. Har du Randonnée-støvler? Jeg har aldri brukt dedikerte isklatrestøvler, da de er alt for dyre for en aktivitet som jeg bare gjør i februar – og selv da bare når isforholdene er optimale. Randonnée-støvler er selvfølgelig mye tyngre og klønete enn dedikerte isklatrestøvler, men sålene er absolutt stive og de fungerer veldig bra med fullautomatiske stegjern. Mitt forslag vil være å prøve det ut og avgjøre om det ville være en løsning for deg.
  14. Jævla amerikanere! De oppfant også sjøfraktcontaineren – og de er et mareritt å laste med EURO-palleter På den annen side er disse karene basert i Minnesota – så de har muligens noen norske aner. Kanskje det var derfor de begynte å lage pulker!
  15. Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt fra min egen personlige erfaring, men påfylling av gassbokser har blitt diskutert mye på nettet. Det ser ut til at den første av disse adapterne som kom på markedet ble laget i Sør-Korea, som også er der de fleste små gassbokser for campingbrenner produseres. Produktnavnet var/er G-Works Gas Saver R1 eller G-Works Gas Saver Plus, og du kan lese (på engelsk) noe om disse spesifikke produktene her (fra mars 2017): https://adventuresinstoving.blogspot.com/2017/03/the-g-works-r1-gas-saver-refilling.html ….og her (fra november 2016): https://andrewskurka.com/nifty-refill-transfer-stove-fuel-backpacking-canisters-g-works-gas-saver/ Dette ser ut til å svare på det spesifikke spørsmålet ditt (fra april 2023): https://www.trailspace.com/gear/g-works/gas-saver-plus/ Produsentens nettsted er kun på koreansk: https://g-works.co.kr/ Forutsatt at du allerede har informert deg selv om alle nødvendige sikkerhetstiltak, kan det være tryggere å bruke en adapter som har en merittliste og har fått noen brukeropplevelser offentliggjort. Personlig tror jeg at jeg ville vært mer bekymret for ventilen på den tomme boksen (og overtrykk den tomme boksen) enn selve påfyllingsadapteren, men hvis gjengene på adapteren din er slitt, så kast tingen.
  16. Same company: “The company acquired Ocean Signal in May 2015” https://en.wikipedia.org/wiki/ACR_Electronics
  17. Jeg bærer både i sekken, en PLB og en InReach. InReach er ment som et supplement til PLB – ikke som en backup eller en erstatning. I løpet av 14 år med turer i norske fjell (mest på ski) har jeg bare hatt tre nødsituasjoner (en i år i mars og to i fjor i mars). Jeg var i stand til å håndtere alle tre situasjonene uten å tilkalle redning, men hvis jeg noen gang var i en situasjon der livet mitt, eller noen andres liv, var i fare, ville jeg ikke nøle med å aktivere begge enhetene. Begge enhetene sender signaler per satellitt, men det er viktig å være klar over forskjellene mellom de to. PLB: Dette systemet er en avtalt internasjonal standard, støttet av flere nasjoner (satelitter og Ground Stations). Det internasjonale samarbeidet har fungert veldig bra, selv under den kalde krigen (USSR var en av de grunnleggende nasjonene). En PLB sender et sterkt 5w signal på 406MHz som kan behandles av alle GPS (31), Glonass (24) og Galileo (30) satellitter, samt noen andre vær- og vitenskapelige satellitter. InReach: Disse enhetene sender et mye svakere (1,6w) signal og kommuniserer kun gjennom Iridium-satellittnettverket (66 operative satellitter). Iridium er et privat selskap, ikke støttet av nasjonale myndigheter, og som vi vet kan private selskaper forsvinne fra den ene dag til den andre. Hovedfordelen med satellite messengers er 2-veis kommunikasjon, men hvis du noen gang har testet InReach ved å sende en test e-post eller SMS til deg selv, har du kanskje lagt merke til hvor lang tid det kan ta før meldingen kommer igjennom. Som de sier på (dårlig) engelsk: "Ya pays yer money, ya takes yer choice".
  18. Det er flere bærbare sendere designet for maritim bruk som bruker AIS, men ikke mange ser ut til å fungere som PLB. Her er ett eksempel, som jeg tror er den eneste slike enheten for øyeblikket: https://oceansignal.com/products/plb3/ Større vekt (190g) og den betydelig større størrelsen er kanskje ikke så viktig i en kyakk (eller en pulk), men hvis du, som meg, bærer enheten i en ryggsekk, er størrelsen og vekten viktige faktorer. Her er en interessant oversikt over ulike SOS-enheter på markedet for tiden: https://www.yachtingworld.com/yachts-and-gear/best-personal-locator-beacons-and-ais-units-top-options-for-boating-137237
  19. Enheten din er relativt ny, så det kan være verdt det å få service/batteribytte og så er du dekket i ytterligere 6 eller 7 år. I mitt tilfelle er enheten 13/14 år gammel og teknologien har gått videre i mellomtiden. Jeg har nettopp mottatt en e-post fra distributøren her og batteriskiftet ville normalt koste (tilsvarende NOK) 2690 kr, men fordi jeg allerede er kunde hos dem har de tilbudt å gjøre det for 2365 kr. Derimot, enheten som trådstarteren har presentert her kan bestilles fra Tyskland for 3885 kr (uten VAT). Det ville være en ekstra kostnad for den første programmeringen og jeg måtte betale for en ny lisens fra telekommyndigheten her. Selv om McMurdo er en pålitelig enhet, er jeg fristet til å kjøpe en ny McMurdo med Return Link-funksjon eller den norske Jotron. Noen linker, for sammenligning: Jotron Tron SA20: https://www.svb24.com/en/jotron-tron-sa-20-plb-emergency-device-with-rls-function.html McMurdo FastFind 210: https://www.boatoon.com/de/shop/mcmurdo-fastfind-210-plb-mit-gps-1985.html McMurdo FastFind Return Link: https://www.boatoon.com/de/shop/mcmurdo-fastfind-returnlink-plb-23144.html Ocean Signal Rescue Me PLB 1: https://www.compass24.ch/ocean-signal-rescueme-plb1-seenotsender-242642/plb?sPartner=google_products&gad_source=1
  20. This can give you an idea of how bad: https://www.vg.no/nyheter/i/kwQ8VL/fire-svensker-i-problemer-paa-besseggen-begynte-aa-bli-nedkjoelte I can’t help much with suggestions, but I would strongly advise against attempting Besseggen if there is any new snow, let alone the 30cm reported in the link. This is especially so if, as it seems from your post, you intend to carry full camping equipment. The whole point of traversing Besseggen is to enjoy the spectacular views, and you’re not going to be doing much of that if you have to constantly look very carefully at where you are placing your feet. I have traversed Besseggen in July or August with much less new snow than stated in the above link and I wouldn't be in a hurry to repeat the experience. There are lots of webcams throughout Norway which will allow you a real-time look at areas you might be considering. Here is a collection specific to Jotunheimen/Breheimen (external links, so they don’t all work): https://jotunheimen.com/en/webcams-jotunheimen/ …..and here you’ll find more extensive coverage in Norway. They have turned off the overview map (“it is costing too much to run”), so you’ll have to choose from the long list on the left of the homepage: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php
  21. Usikker, og det er jo også veldig avhengig av signalstyrke der du er. Det har ingenting å gjøre med signalstyrken som for en PLB som sender på 406 MHz er standardisert til 5w utgangseffekt. Siden 2017 må alle nye PLBer overføre posisjonsdata (GPS-posisjon). Dersom man aktiverer en PLB i Sør-Norge bør tiden det tar fra aktivering til signal mottas ved Joint Rescue Coordination Center (JRCC) i Sola/Stavanger være mindre enn 10 minutter. Hvis man ønsker bekreftelse på dette er det ingenting i veien for å sende en e-post til Sola og spørre dem: https://www.hovedredningssentralen.no/ En redning i Nord-Norge vil normalt bli koordinert av JRCC i Bodø, men hver av de to JRCC-ene kan overta arbeidet til den andre dersom den andre er opptatt av en større redning, som for eksempel Viking Sky-hendelsen i mars 2019, da et turistcruiseskip kom i vanskeligheter i tung sjø utenfor kysten ved Hustadvika: https://www.vg.no/spesial/2019/viking-sky-evakuering/
  22. Veldig interessant produkt, spesielt med tanke på størrelse, vekt og lang batterilevetid. Jeg har hatt en PLB på fjellturer siden 2011 og en Garmin InReach MINI (samt PLB) siden 2018. Jeg bruker denne PLB fra McMurdo: https://www.boatoon.com/de/shop/mcmurdo-fastfind- 210-plb-mit-gps-1985.html Sammenlignet med dette nye produktet er vekten den samme (150g), men den nye er mindre og har mye lengre batterilevetid (11 år sammenlignet med 6 år). Batteritiden er også en kostnadsfaktor, da enheten skal sendes inn til nasjonal distributør og gjennomgår en full funksjonstest etter batteribytte (kostnad her i Sveits CHF 174 i 2018 = ca. NOK 2,170). En nyere versjon fra McMurdo har «ReturnLink»-funksjonen, det vil si at du mottar en bekreftelse på at signalet ditt er mottatt. FastFind 210 og 220 har ikke denne funksjonen. Jeg har akkurat nå sett etter McMurdo-nettstedet, men finner det ikke lenger – noe som virker rart. Kanskje et forummedlem kan kaste lys over dette. Batteriet til FastFind 210 skal nå fornyes, og jeg ville blitt fristet til å kjøpe en ny PLB i stedet for å betale den høye prisen for fornyelse.
  23. Jeg har gått denne turen alene i 2017. Det hadde vært bedre om det ikke hadde vært for tåken oppe på breen. Mine tanker: Hvis du, som du sier, er i god form og har god helse, bør du ikke ha noen problemer ved oppstigningen til breen og med å krysse breen (den er stort sett flat!). Du trenger imidlertid feller for oppstigningen. Jeg brukte feller i full lengde, og spesielt for noen med lite erfaring med fjellski vil jeg anbefale full lengde, som helt sikkert vil gi bedre grep på denne stigningen enn kortfeller, fiskeskjeller (no-wax) eller smøring. Du trenger ikke fellene etter at du har kommet opp til breen. Nedkjøringen er en annen sak, og vil sannsynligvis være ganske utfordrende for en med liten erfaring med fjellski. Det er en bre, så du må kunne kjøre ned veldig nærme kvistene og ikke kjøre i lange grunne traverser (som du kan i åpne ikke-brebakker) på grunn av bresprekkfaren. Jeg har angitt de bratte partiene på kartet. April er på slutten av skisesongen, så du vil ha god tid før turen til å kjøpe, låne eller leie fjellski og trene nedover i blå eller røde bakker på et alpinanlegg. Hvis du synes det er for vanskelig, har du fortsatt tid til å kansellere turen før april. Når du kommer opp til breen er det en liten nødhytta (Jøkulhytta) hvor du kan spise lunsj ute av vinden. Beskrivelsen på UT-nettsiden gir totaldistansen til 22,3km, og hvis jeg husker rett var det omtrent det samme på GPS-loggen min. Uansett er det en heldagstur og beina vil sannsynligvis føles litt tunge når du krysser Finsevatnet på slutten........ men hvis det har vært en god opplevelse vil du være tenker på neste fjellskitur før du kommer tilbake til Finse.
  24. Jeg antar at du mener Omnilite Ti. Primus Omnilite Ti er høylytt! Den faktoren kan være irrelevant for noen, men jeg syntes det var irriterende. Jeg kjøpte den ganske dyre støydempende hetten (silencer), og den utgjør en STOR forskjell. Den fungerer imidlertid kun med bensin eller gass, ikke med diesel eller parafin, derfor er brenneren ikke lenger multifuel hvis man bruker dette tilbehøret. Å bytte tilbake til standardhetten er veldig enkelt. Jeg tror (selv om jeg ikke har prøvd det) at Omnilite Ti kan konverteres til bruk med Trangia-settet ved å ta Optimus Trangia Adapter. Kanskje andre som har gjort dette kan kommentere.
  25. Ja, det ser ut til at Fjellsport allerede har reagert på varselet ditt. Den misvisende beskrivelsen av artikkelen er rettet. I går: I dag:
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.