Swiss John

Lørdag, 22.03.25 (Bjordalsbu til Breistølen/DNT Skarvheim). Noen rare skapninger sett i Bjordalsbu: På nedkjøringen til Breistølen: Ser tilbake opp mot Bjordalsbu: Første syn på Breistølen. Man må zoome inn for å se hotellet. Jeg kjenner ikke fyren som ser opp på meg fra snøen: Start av sluken: Herfra blir det trangt! I 2014 kom jeg ned hit i nesten null sikt. Jeg kunne ikke se om skiene mine beveget seg eller om jeg sto stille. Jeg mistet tellingen på antall ganger jeg falt: Skilt ved veien overfor hotellet (Breistølen Fjellstue). Herfra til Sulebu vil skiruta normalt gå opp til venstre, men merk at ruta nå er en helt annen. Fra DNT Skarvheim må man gå 2,4 km langs veien østover i retning Hemsedal. Ved veibrua sørøst for Øynanosi går kvistene av til venstre og fører rundt på sørsiden av Ulvehaugnosi, deretter nordover. Den nye skiruta unngår Suleskaret ved å gå rundt sørsiden av Sulefjellet: Det var her turen min sluttet i går (mandag 24.). Jeg la skiene og sekken i Oslo slik at jeg kunne ta flyet kun med håndbagasje, da jeg kommer tilbake 5. april. Den opprinnelige planen var å fortsette til Sulebu, Slettningsbu, Fondsbu og videre nordover til Sota Sæter. En oppstigning til Sulebu på søndag hadde ikke vært noe problem, men da hadde jeg blitt sittende fast der i går og i dag på grunn av ugunstig vær, og været for resten av denne uken ser ikke spesielt bra ut. Hvis jeg ikke kan fortsette turen som planlagt i april, så drar jeg bare til Fondsbu og tar korte turer derfra. Det er faktisk billigere å ta fly kun med håndbagasje enn å vente i kabinene på optimalt vær. Hvis jeg ville gå rundt på ski i dårlig vær og ikke se mye, kunne jeg bli her i Sveits og gjøre det!

Ja, det går bra. Bær skiene i hendene fra hotellet til du kommer til det store gjerdet/porten, ellers er det for mange flekker med vegetasjon eller grus. Gjerdet/porten er der på grunn av reinsdyrsyke (CWD). Etter gjerdet er det lett å unngå de bare flekkene og kvistene tar deg helt opp til Bjordalsbu (og videre til Iungsdalshytta). Hvis du aldri har kjørt denne ruten før, vær oppmerksom på at etter å ha krysset den flate delen av dalen må du opp gjennom en smal, bratt slukt. Heldigvis er det ikke lenge til og etter det er det lett stigning opp til Bjordalsbu. Forresten, hvis du kommer med bil tror jeg det er forbudt å parkere ved den store liggeplassen ved bom. Lovbrytere får sannsynligvis hjulene låst (hvis jeg har forstått oppslaget ved DNT Skarvheim riktig).

Fredag 21.03.25. (Iungsdalshytta til Bjordalsbu). Sett ved resepsjonen i Iungsdalshytta: Ha det, Iungsdalshytta. Etter en varm velkomen og et veldig hyggelig opphold med god mat og selskap, er det på tide å gå videre: Noe utsikt over Djupsvatnet, vannet ved Iungsdalshytta. Siden 2014 har jeg krysset denne vannet totalt 6 ganger om vinteren og jeg har aldri sett så lite snø på vannet. Legg merke til de store vannisflekkene på begge sider av skisporet. Kvistene står i hvert fall fortsatt! Utsikt tilbake mot Iungsdalshytta, som nå virker veldig liten under Iungsdalsnuten 1479moh: Utsikt tilbake fra Toviki, ca. 1090m: På oppstigningen til Bjordalsbu, ser tilbake: Første syn på Bjordalsbu, 1575moh. Korriger meg hvis jeg tar feil, men jeg tror at etter Fannaråkhytta er Bjordalsbu den nest høyeste DNT-hytta. Det er absolutt den høyeste hytta på MASSIV-turen mellom Sota Sæter og Haukeliseter:

Hei Elgen. Jeg avsluttet skituren på Breistølen og er nå på vei hjem til Sveits. Senere i dag legger jeg ut noen flere bilder, blant annet Djupsvatnet (vannet ved Iungsdalshytta). Generelt opplevde jeg at skiforholdene var ganske utfordrende i år.

Torsdag, 20.03.25 (Geiterygghytta til Iungsdalshytta). Værmelding sa at det ville være sol hele dagen. Ankommer Kongshelleren. Nedkjøring i Iungsdalen. To hytter på Gamlestølen, Iungsdalen Nedkjøring til Iungsdalshytta.

Utsikt tilbake mot Finse. Er ikke det nydelig?

Onsdag 19.03.25, 13:40 veikrysse mellom Finse og Geiterygghytta.Snødybde, målt med søkestang: 80cm.

Fin tur og ja, for å gå direkte fra nord for Slirdokkhølen til Mannevatn, som vist på ut.no-kartet, må du ha med deg «jernverktøy» – men det er lett å unngå den bratte bakken. Dette var sporet mitt i 2019, da ruten ble kvistet hele veien fra Hellevassbu til den stiplede linjen som går vest for Slirdokkhølen (det er en motorvei). I fjor gikk kvistene helt opp forbi Mannevatn til det ikke navngitte passet på 1350moh. Kvisteten trasé dukker opp igjen lenger nede ved Haukeliseter og like sørvest for Loftdokkjønn, men merk at den siste bratte bakken mot nordøst for Haukeliseter ikke ble kvistet i 2024. Siste del av traseen gjør en avstikker rundt ryggen via Godthol. Dette er enklere og sikrere å gå på ski, men legger til ca. 2,5/3,0 km til traseen.

Takk for informasjonen. I rutebeskrivelsen på ut.no står det også at brua er i dårlig tilstand og foreslår en lang omkjøring rundt østsiden av Storevatn. For meg utelukker dette å gå ruten fra nord til sør, da jeg ikke vil finne brua ufremkommelig og så gå hele veien tilbake rundt nordsiden av Vestvatnet – noe som ville gjøre omveien enda lengre. Sitat fra ut.no: NB! En stor utfordring: Broa mellom Storevatn og Homevatn. Den er i svært dårlig stand og de fleste vil trolig betakke seg for å prøve den. Da kan man enten velge å gå rundt Storevatnet, med de ekstra kilometrene det innebærer. Eventuelt er det fullt mulig å svømme/vade over og bruke vanntett sekk til utstyret som fraktes over i omganger. Når det gjelder forslaget om å pakke utstyret i en vanntett sekk og svømme over – jeg overlater det til de virkelige hardcore-fanatikerne, som jeg ikke er en av.

Kan jeg foreslå noen alternativer: Start ved Fondsbu (beltebil fra Tyin, innlandstrafikk buss 138 fra Fagerness til Tyin eller Valdresekspressen NW160). Fondsbu (åpent nå) Gjendebu (selvbetjent nå) Leirvassbu (betjent fra 20.03.2025) Olavsbu (selvbetjent) Fondsbu. Fra Leirvassbu kunne man også fortsette den opprinnelige planlagte ruten: > Spiterstulen > Glitterheim > Gjendesheim eller: Leirvassbu > Skogadalsbøen (selvbetjent til 04.04.2025) > Fondsbu. Nok en fin rundreise fra Fondsbu: Fondsbu > Yksendalsbu > Tomashelleren > Fondsbu Ganske mange andre muligheter i den regionen.

Det er vanskelig å gi råd når man ikke vet noe om erfaringsnivået til den som spør. I dette tilfellet har trådstarter valgt en vanskelig uke for skituren, som kan ses på yr.no. Finse/Hardangervidda vil ikke være min første anbefaling for et alternativ for varigheten av den kommende uken, basert på det jeg ser på værkartet: Jeg antar at trådstarter allerede er kjent med den norske måten å uttrykke vær på. Nedbør = Niederschlag; 32mm nedbør = ca. 32 cm ny snø. 20m/s vind = 72km/h. Beklager, jeg kan ikke være mer spesifikk med alternative forslag.

Jeg har sett på flybildene og det er skogen jeg er litt bekymret for. I påskeuken planlegger jeg å gå på ski fra Haukeliseter til Ljosland, som en sørover forlengelse av DNT MASSIV-turen som jeg allerede har kjørt flere ganger. Jeg tenkte å forlenge turen via Knaben til Rossevatn, så til fots til Eiken. Til denne turen skal jeg ta hybridski med kabelbinding, som er betydelig tyngre enn vanlig fjellski – så å bære dem på sekken i A-formasjon kan være plagsomt i skogen (og jeg skjønner at det er tvilsomt om det blir nok snø å gå på ski så langt sør i midten av april). Jeg kan ende opp med å måtte bryte turen på Ljosland.

Er det noen som kjenner til denne strekningen i Agder mellom Knaben og Rossevatn? Den blå linjen jeg har tegnet samsvarer nøyaktig med NPL-ruten på ut.no, men i følge kartet er det et parti på ca.2km uten sti mellom Vestvatnet og Homevatn.

Ikke få panikk!!! Jeg kommer til Norge neste måned, og jeg skal se om jeg kan ta med meg litt snø opp dit. Jeg tror vi kan klare to eller tre lastebillass. Mer seriøst har heller ikke vinteren vært god her. Det har enten vært for tørt eller for varmt – og stort sett begge deler. Hvis denne vinteren følges av en veldig varm sommer som i fjor, vil breene lide hardt – som om de ikke har lidd nok de siste årene.

OK. Unnskyld at jeg var litt aggressiv i svaret mitt – noen ganger blir jeg litt lidenskapelig opptatt av ting. Jeg er alltid nysgjerrig på å prøve ut ting, så jeg har "omorganisert møblene" litt. Jeg har prøvd noen varianter av forslaget ditt, som faktisk senker brennerens posisjon. Du oppga ca.7mm, som er riktig (jeg målte 7.5mm). Men for å få alt til å passe sammen, måtte jeg likevel bruke mellomlagsmuttere (2 x 3,35 mm). Her er noen bilder av den nedstrippede brenneren, som viser ulike versjoner med kommentarer: 1) Brenner, filt, brakett, 2 x mellomlagsmuttere, messing endeskrue. Dette ville fungere, men det er ingen kopp til å holde overspill av forvarmingsdrivstoffet. (Jeg vil anta at de fleste ville bruke brenneren på en brannsikker grunnplate, eller en liten tallerken av aluminiumsfolie, som vist, kan brukes til å fange opp overspillet): 2) Brenner, filt. brakett, rund plate, 2 x mellommuttere, messing endeskrue. Dette er nok en mer fornuftig måte å gjøre det på. Den runde platen samler opp oversøl, legger til 17 g til vekten. For denne versjonen må hullet i den runde platen (Ø 8,0 mm) bores ut, da bunnen av brennerrøret har Ø 8,8 mm: 3) (Filt i kopp/plate). Brenner, brakett, filt, rund plate, 2 x mellommuttere, messing endeskrue. Dette gir ingen mening i det hele tatt, siden forvarmingsfilten er nesten fullstendig dekket av braketten: 4) En variant av #2. Brenner, filt, brakett, 2 x mellommuttere, rund plate, messing endeskrue. For denne versjonen trenger ikke hullet i den runde platen å bores ut: NB: For alle som kan bli forvirret av mellomlagsmuttene: skruegjengene er irrelevante, da brennerrøret ikke har utvendige gjenger. Muttene brukes her kun for å fylle tomrom og for å stoppe delene som vingler – alle metallskiver med et hull Ø på 9 eller 10 mm kan brukes. Jeg har ennå ikke sjekket om min opprinnelige konfigurasjon eller noen av de ovennevnte variantene med lavere flamme vil ha noen betydning for CO-nivåene, men jeg skal se på dette så snart jeg har byttet ut pumpelær.

Nå som varmluften i denne tråden for lengst har ryddet opp, er det noen som har oppdatert informasjon ang. stenging av turisthytter på Hardangervidda, spesielt Hadlaskard, Torehytta, Hellevassbu og Lågaros? Noen nyheter om andre hytter (på Hardangervidda og andre steder) som kan være berørt? Jeg forsto at saken skulle ha blitt behandlet i siste høstsesjon i stortinget, men jeg vet ingenting om utfallet av dette.

Et valg mellom dette: .....og dette:

Ja, jeg vet, men som andre steder i denne tråden: hvorfor la fakta komme i veien for en god historie?

Jeg forstår ikke hvor all denne forvirringen om forvarmingsfilten kommer fra. Forvarmingsfilten er i nøyaktig samme posisjon som i den umodifiserte Omniliten – nemlig i bunnen av koppen. Den runde platen er helt unødvendig for denne modden. Kun braketten brukes. Vet du hvilke mål du snakker om? Har du faktisk målt mm-forskjellene? Vet du hvor mange mm brenneren senkes ved bruk av den runde platen slik du beskrev eller, for å si det på en annen måte, vet du tykkelsen på den runde platen? Hva er avstanden mellom flammekilden og bunnen av kjelen ved bruk: a) Omnilite i sin normale konfigurasjon, med ben? b) Moden med den originale brennerklokken? c) Moden med silencer cap? d) Trangia med standard alkoholbrenner? Jeg vet, for jeg har gjort målingene og jeg kan fortelle deg det, men jeg vil gjerne høre først hvilke målinger du har gjort – siden det er du som har tatt opp poenget. Å……og angående karbonmonoksid: Hver åpen flamme bruker oksygen og produserer karbonmonoksid, uavhengig av hvilket drivstoff som brukes. Den beste måten å redusere risikoen for karbonmonoksidforgiftning når du bruker en brenner i et trangt rom, er å VENTILERE. Det er ikke bare vitenskap – det er normal sunn fornuft og står på advarselsetikettene som følger med campingbrennere jeg noen gang har kjøpt eller sett utstilt i en butikk. Ventilasjon har en mer signifikant effekt på karbonmonoksidmengden enn noen få millimeters forskjell i flammens høyde. Jeg har en enhet som måler karbonmonoksid også – og jeg har brukt den til å sjekke denne og andre brenneroppsett. Igjen, jeg ville vært interessert i å høre hvordan du har testet karbonmonoksidet skapt av eventuelle brennere du har brukt og hvilken metodikk du har brukt for å måle. Fantasieteorier er én ting, men å faktisk sjekke og måle er noe annet.

Ja, selvfølgelig! Optimus Trangia Adapter (kun brakett) Materiale: Stål, 1,0 mm Lengde (flat, ikke bøyd): 160mm Bredde: 23mm Brakett: Bredde (øverst, under ørene): 60 mm Dybde: 40 mm Ører: 12 mm Hull: Ø10mm Lykke til!

Det var en irsk bonde – som stiller opp for sine danske kolleger. Jeg tror kunstig intelligens kan spille en rolle her. Glem å mate kyrne med Bovaer, og utstyr hver ku i stedet for en enhet som oppdager når kua er i ferd med å fise. Enheten ville da tenne en liten lighter - som en sigarettenner - som ville føre til at gassene brenner av. Folk ville snart bli vant til flammekastende kyr og raskt lære å ikke gå bak dem. Miljøet vil være tjent med en massiv reduksjon i metan, og antallet kufjøs som settes i brann vil være en liten pris å betale for det.

Så du på bildene av modifikasjonen (på forrige side)?

Jeg forstår ikke poenget du prøver å komme med. Den originale Omniliten har en kopp med forvarmingsfilt i, og antagelig har X2-koppen filt også - så hvilken fordel har den ene fremfor den andre?

Det hadde jeg tenkt på, og jeg har alle nødvendige verktøy her. Men sakens kjerne er, som du sier, "hvis man finner de rett mål". Det er lett å anslå bredden på braketten – Trangia-hullet er 71 mm, men hvordan beregner man riktig dybde uten å ha en original adapter å sammenligne? Dessuten, hvilket materiale bør man bruke? Braketten må bøye seg litt for å gå gjennom hullet, noe som er mulig hvis det er stål - aluminium blir stivere. For min del virker det som mye arbeid bare å spare 15 Euro. Er det noen fordel å gjøre det? Koppen på både X2 og den originale Omnilite fungerer som en varmeavleder, ikke som en vindskjerm. Når den brukes i en Trangia, er flammen, i begge tilfeller, godt beskyttet av Trangia vindskjerm. Den eneste grunnen til at X2 er bredere er for å passe til Trangia-hullet. Jeg kan ikke se poenget med å bytte kopper når den originale Omnilite-koppen ser ut til å fungere perfekt – så hvorfor betaler 22 euro på å bytte den?

Randonnée er en gruppeaktivitet. Er det ingen grupper i Telemarksregionen du kan melde deg inn i? Sota Sæter (Breheimen) har randonnée-kurs for ulike ferdighetsnivåer: https://www.dnt.no/hytter/betjente/sota-sater/aktivteter/ Jeg har også sett hauger av plaststøvler i Leirvassbu (Jotunheimen), så det er klart populært blant Randonnée-løpere: https://www.dnt.no/hytter/betjente/leirvassbu/aktiviteter-pa-leirvassbu/ Hvis du er helt nybegynner, vil det være en god idé å gå alene til noen enkle og trygge bakker for å øve på "transitions", dvs. skifte fra nedover-modus til oppstigningsmodus og omvendt - slik at du ikke får andre til å vente i kulden når du er på tur med en gruppe. Du bør også bli godt kjent med skredutstyret ditt (skredsøker, spade og søkestang), lese så mye teori du kan om snøskred og ideelt sett delta på et skredkurs. Hvis du ikke har din egen skredsøker så kanskje du kan leie en å øve med. Beklager, jeg kan ikke være mer spesifikk. Jeg går randonnée på ski her hvor jeg bor, men når jeg kommer til Norge hver påske er det kun for fjellskiturer.