Swiss John

Det er vanskelig å gi råd når man ikke vet noe om erfaringsnivået til den som spør. I dette tilfellet har trådstarter valgt en vanskelig uke for skituren, som kan ses på yr.no. Finse/Hardangervidda vil ikke være min første anbefaling for et alternativ for varigheten av den kommende uken, basert på det jeg ser på værkartet: Jeg antar at trådstarter allerede er kjent med den norske måten å uttrykke vær på. Nedbør = Niederschlag; 32mm nedbør = ca. 32 cm ny snø. 20m/s vind = 72km/h. Beklager, jeg kan ikke være mer spesifikk med alternative forslag.

Jeg har sett på flybildene og det er skogen jeg er litt bekymret for. I påskeuken planlegger jeg å gå på ski fra Haukeliseter til Ljosland, som en sørover forlengelse av DNT MASSIV-turen som jeg allerede har kjørt flere ganger. Jeg tenkte å forlenge turen via Knaben til Rossevatn, så til fots til Eiken. Til denne turen skal jeg ta hybridski med kabelbinding, som er betydelig tyngre enn vanlig fjellski – så å bære dem på sekken i A-formasjon kan være plagsomt i skogen (og jeg skjønner at det er tvilsomt om det blir nok snø å gå på ski så langt sør i midten av april). Jeg kan ende opp med å måtte bryte turen på Ljosland.

Er det noen som kjenner til denne strekningen i Agder mellom Knaben og Rossevatn? Den blå linjen jeg har tegnet samsvarer nøyaktig med NPL-ruten på ut.no, men i følge kartet er det et parti på ca.2km uten sti mellom Vestvatnet og Homevatn.

Ikke få panikk!!! Jeg kommer til Norge neste måned, og jeg skal se om jeg kan ta med meg litt snø opp dit. Jeg tror vi kan klare to eller tre lastebillass. Mer seriøst har heller ikke vinteren vært god her. Det har enten vært for tørt eller for varmt – og stort sett begge deler. Hvis denne vinteren følges av en veldig varm sommer som i fjor, vil breene lide hardt – som om de ikke har lidd nok de siste årene.

OK. Unnskyld at jeg var litt aggressiv i svaret mitt – noen ganger blir jeg litt lidenskapelig opptatt av ting. Jeg er alltid nysgjerrig på å prøve ut ting, så jeg har "omorganisert møblene" litt. Jeg har prøvd noen varianter av forslaget ditt, som faktisk senker brennerens posisjon. Du oppga ca.7mm, som er riktig (jeg målte 7.5mm). Men for å få alt til å passe sammen, måtte jeg likevel bruke mellomlagsmuttere (2 x 3,35 mm). Her er noen bilder av den nedstrippede brenneren, som viser ulike versjoner med kommentarer: 1) Brenner, filt, brakett, 2 x mellomlagsmuttere, messing endeskrue. Dette ville fungere, men det er ingen kopp til å holde overspill av forvarmingsdrivstoffet. (Jeg vil anta at de fleste ville bruke brenneren på en brannsikker grunnplate, eller en liten tallerken av aluminiumsfolie, som vist, kan brukes til å fange opp overspillet): 2) Brenner, filt. brakett, rund plate, 2 x mellommuttere, messing endeskrue. Dette er nok en mer fornuftig måte å gjøre det på. Den runde platen samler opp oversøl, legger til 17 g til vekten. For denne versjonen må hullet i den runde platen (Ø 8,0 mm) bores ut, da bunnen av brennerrøret har Ø 8,8 mm: 3) (Filt i kopp/plate). Brenner, brakett, filt, rund plate, 2 x mellommuttere, messing endeskrue. Dette gir ingen mening i det hele tatt, siden forvarmingsfilten er nesten fullstendig dekket av braketten: 4) En variant av #2. Brenner, filt, brakett, 2 x mellommuttere, rund plate, messing endeskrue. For denne versjonen trenger ikke hullet i den runde platen å bores ut: NB: For alle som kan bli forvirret av mellomlagsmuttene: skruegjengene er irrelevante, da brennerrøret ikke har utvendige gjenger. Muttene brukes her kun for å fylle tomrom og for å stoppe delene som vingler – alle metallskiver med et hull Ø på 9 eller 10 mm kan brukes. Jeg har ennå ikke sjekket om min opprinnelige konfigurasjon eller noen av de ovennevnte variantene med lavere flamme vil ha noen betydning for CO-nivåene, men jeg skal se på dette så snart jeg har byttet ut pumpelær.

Nå som varmluften i denne tråden for lengst har ryddet opp, er det noen som har oppdatert informasjon ang. stenging av turisthytter på Hardangervidda, spesielt Hadlaskard, Torehytta, Hellevassbu og Lågaros? Noen nyheter om andre hytter (på Hardangervidda og andre steder) som kan være berørt? Jeg forsto at saken skulle ha blitt behandlet i siste høstsesjon i stortinget, men jeg vet ingenting om utfallet av dette.

Et valg mellom dette: .....og dette:

Ja, jeg vet, men som andre steder i denne tråden: hvorfor la fakta komme i veien for en god historie?

Jeg forstår ikke hvor all denne forvirringen om forvarmingsfilten kommer fra. Forvarmingsfilten er i nøyaktig samme posisjon som i den umodifiserte Omniliten – nemlig i bunnen av koppen. Den runde platen er helt unødvendig for denne modden. Kun braketten brukes. Vet du hvilke mål du snakker om? Har du faktisk målt mm-forskjellene? Vet du hvor mange mm brenneren senkes ved bruk av den runde platen slik du beskrev eller, for å si det på en annen måte, vet du tykkelsen på den runde platen? Hva er avstanden mellom flammekilden og bunnen av kjelen ved bruk: a) Omnilite i sin normale konfigurasjon, med ben? b) Moden med den originale brennerklokken? c) Moden med silencer cap? d) Trangia med standard alkoholbrenner? Jeg vet, for jeg har gjort målingene og jeg kan fortelle deg det, men jeg vil gjerne høre først hvilke målinger du har gjort – siden det er du som har tatt opp poenget. Å……og angående karbonmonoksid: Hver åpen flamme bruker oksygen og produserer karbonmonoksid, uavhengig av hvilket drivstoff som brukes. Den beste måten å redusere risikoen for karbonmonoksidforgiftning når du bruker en brenner i et trangt rom, er å VENTILERE. Det er ikke bare vitenskap – det er normal sunn fornuft og står på advarselsetikettene som følger med campingbrennere jeg noen gang har kjøpt eller sett utstilt i en butikk. Ventilasjon har en mer signifikant effekt på karbonmonoksidmengden enn noen få millimeters forskjell i flammens høyde. Jeg har en enhet som måler karbonmonoksid også – og jeg har brukt den til å sjekke denne og andre brenneroppsett. Igjen, jeg ville vært interessert i å høre hvordan du har testet karbonmonoksidet skapt av eventuelle brennere du har brukt og hvilken metodikk du har brukt for å måle. Fantasieteorier er én ting, men å faktisk sjekke og måle er noe annet.

Ja, selvfølgelig! Optimus Trangia Adapter (kun brakett) Materiale: Stål, 1,0 mm Lengde (flat, ikke bøyd): 160mm Bredde: 23mm Brakett: Bredde (øverst, under ørene): 60 mm Dybde: 40 mm Ører: 12 mm Hull: Ø10mm Lykke til!

Det var en irsk bonde – som stiller opp for sine danske kolleger. Jeg tror kunstig intelligens kan spille en rolle her. Glem å mate kyrne med Bovaer, og utstyr hver ku i stedet for en enhet som oppdager når kua er i ferd med å fise. Enheten ville da tenne en liten lighter - som en sigarettenner - som ville føre til at gassene brenner av. Folk ville snart bli vant til flammekastende kyr og raskt lære å ikke gå bak dem. Miljøet vil være tjent med en massiv reduksjon i metan, og antallet kufjøs som settes i brann vil være en liten pris å betale for det.

Så du på bildene av modifikasjonen (på forrige side)?

Jeg forstår ikke poenget du prøver å komme med. Den originale Omniliten har en kopp med forvarmingsfilt i, og antagelig har X2-koppen filt også - så hvilken fordel har den ene fremfor den andre?

Det hadde jeg tenkt på, og jeg har alle nødvendige verktøy her. Men sakens kjerne er, som du sier, "hvis man finner de rett mål". Det er lett å anslå bredden på braketten – Trangia-hullet er 71 mm, men hvordan beregner man riktig dybde uten å ha en original adapter å sammenligne? Dessuten, hvilket materiale bør man bruke? Braketten må bøye seg litt for å gå gjennom hullet, noe som er mulig hvis det er stål - aluminium blir stivere. For min del virker det som mye arbeid bare å spare 15 Euro. Er det noen fordel å gjøre det? Koppen på både X2 og den originale Omnilite fungerer som en varmeavleder, ikke som en vindskjerm. Når den brukes i en Trangia, er flammen, i begge tilfeller, godt beskyttet av Trangia vindskjerm. Den eneste grunnen til at X2 er bredere er for å passe til Trangia-hullet. Jeg kan ikke se poenget med å bytte kopper når den originale Omnilite-koppen ser ut til å fungere perfekt – så hvorfor betaler 22 euro på å bytte den?

Randonnée er en gruppeaktivitet. Er det ingen grupper i Telemarksregionen du kan melde deg inn i? Sota Sæter (Breheimen) har randonnée-kurs for ulike ferdighetsnivåer: https://www.dnt.no/hytter/betjente/sota-sater/aktivteter/ Jeg har også sett hauger av plaststøvler i Leirvassbu (Jotunheimen), så det er klart populært blant Randonnée-løpere: https://www.dnt.no/hytter/betjente/leirvassbu/aktiviteter-pa-leirvassbu/ Hvis du er helt nybegynner, vil det være en god idé å gå alene til noen enkle og trygge bakker for å øve på "transitions", dvs. skifte fra nedover-modus til oppstigningsmodus og omvendt - slik at du ikke får andre til å vente i kulden når du er på tur med en gruppe. Du bør også bli godt kjent med skredutstyret ditt (skredsøker, spade og søkestang), lese så mye teori du kan om snøskred og ideelt sett delta på et skredkurs. Hvis du ikke har din egen skredsøker så kanskje du kan leie en å øve med. Beklager, jeg kan ikke være mer spesifikk. Jeg går randonnée på ski her hvor jeg bor, men når jeg kommer til Norge hver påske er det kun for fjellskiturer.