Nils

Hmm, ser visst ut som det er på tide med noen hint til mitt siste bilde ovenfor: Trodde kanskje noen ville greie å skimte hvilket fjell som anes gjennom snøfillene, men det er jo ikke mye som sees da. Toppen er en del over 2k, og ses fra en av fjellovergangene som grenser til Jotunheimen. Det er også vanlig å bestige fjellet fra denne veien, men da fra et helt annet sted enn veiens høyeste punkt. Videre er dette en av landets lettere 2000-metere, som ikke alltid har det beste skiføret.

Utfra vinkelen mot Okstindan fra Hjartfjellet, skal Oksskolten (1916) ligge noe til venstre for Okshornet (1901). Det du har markert Oksskolten kjiver, er jeg rimelig sikker på må være Okshornet. Fjellet med den snødekte flanken ned mot venstre under der du har satt Okshornet, ligner veldig på 1872-toppen på kartet (mangler navn). Følgelig er toppen av Oksskolten (1916) så vidt ikke synlig, da den blir liggende rett bak 1872-toppen. Du ser vestskulderen på Oksskolten bakerst, til venstre for 1872-toppen. Etter hva jeg kan skjønne skal selve toppen av Oksskolten ligge rett under ”..ksh..” i Okshornet på ditt bilde. Stilige fjell det der, som bør besøkes en gang! EDIT: Mine kommentarer i dette innlegget her gjaldt altså kjivers første bildeutgave. Han har nå byttet ut bildet jeg kommenterte, med et oppdatert et. Derfor blir det jeg har skrevet ovenfor noe feil nå! Se evt. lenger ned i tråden, hvor kjiver og ods tar opp dette.

Søker man opp Kjerkeberget under ”stedsnavn” på Norgesglasset: http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html og zoomer inn kraftig slik at målestokken nederst til venstre viser 100 eller 50 meter, får man opp høyden på Kjerkeberget med 2 desimaler: 630.96 moh. Som vist under:

Mine svigerforeldre opplevde det samme nettopp i Kjekstadmarka, tidlig i september. De fortalte om angrep av svært seiglivede fluer, som det nesten var håpløst å bli kvitt. Slo du til de mens de satt på armen, så krøp de like herlig videre. De måtte skvise fluene hardt mellom fingrene eller stryke håndflata nedover armen med god kraft for å ta livet av de eller bli kvitt de. Min svigerfar var meget overrasket over hvor hardføre de var, og hadde vel ikke opplevd maken. Og de har fartet mye rundt i skogene i Lier og omegn.

Sigbjørns tips om å gå opp fra sør/sørøst er nok et godt forslag. Den langt mer skyggefulle nordflanken vil mest sannsynlig ha mer nysnø, og har du finvær, er det jo mest behagelig å gå i sørflanker nå, for å nyte det lille sola gir av varme. Vi parkerte bilen lenger opp i Leirdalen enn Geitsætri, som Sigbjørn gjorde. Mer om det her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=75283&highlight=skagsnebb#75283 Uansett havnet vi omtrent i samme spor som Sigbjørn gjorde oppe i bratta. Fra der hvor vi parkerte ved Breabakkan (ca 1130 moh), brukte vi drøyt 3 timer til Skagsnebb (2003). Det gikk ikke spesielt fort oppover for oss, med mange pratepauser og tekniske hviler (skifting av klær, stramming av skolisser, litt mat og drikke etc). Så 3 timer er absolutt ikke noe stresstempo. Vi nøyde oss med kun 2003-toppen dengang, pga regn som kom inn utpå dagen.

Hurrungane i oktober er nok gjerne slik som eaa og Roger opplevde det på Dyrhaugsryggen 11.10.2006: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6639&highlight=dyrhaugstind Andre eks.: Soleibotntind 14.10.2006: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6683 Austanbotntind med mer 15.-16.10.2005: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3854 Tror dette er hva du kan forvente av Hurrungane i oktober måned. Ellers har Morten nevnt de toppene som er lettest tilgjengelig. I tillegg kan jeg legge til Stølsmaradalstind (2026), som har litt lengre anmarsj, men som bringer deg godt inn i Hurrungane og som gir litt nærkontakt med ”baksiden” av Austanbotntind. Østveggen på denne er et imponerende skue.

Finfin turbeskrivelse Busken, med lekre bilder! Dere hadde akkurat samme været som oss ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1765&highlight=nordre+veotind ), men mer nysnø. Din turrapport vekker de gode turminnene fra vår høsttur til de samme toppene! Der er det også mulig å ta ut mot høyre å følge småløse hyller, dvs ut mot høyre fra bunnen av pila og på skrå opp mot høyre i skyggen. Vi kom ovenfra her, og syntes det så vel bratt ut rett på, men jeg fant ut at omgåelsen jeg nevner her var kurant nok. Løst og bratt, men tak i massevis. Som jeg også skrev i tråden til eaa: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=76763&highlight=innunder+store+veotind#76763 skjuler det seg mer under snøen enn de sprekkene du har markert på bildet ditt Busken. Siden dere hadde brukbart med snø på breen, var det nok lurt av dere å velge en sikrere trasée lenger ned. Ihvertfall nå hvor det mest sannsynlig bare ville ha vært ei tynn bru av nysnø over eventuelle sultne sprekker.

Var visst ikke bare breen som så ut til å ha vært et eventyr disse dagene Morten! Så fantastisk herlig ut! Sånne knallfinværsdager i sept/okt ER eventyrlige. Og med slike flotte bilder til å formidle herligheten, blir jeg en tanke misunnelig må jeg si. Man nærmest kjenner den kjølige, friske septemberlufta sive ut av skjermen… Forholdene så helt optimale ut til å være slutten av september, med en passe dose nysnø som pynt! Godt å se at vinteren tok en pause, og lot høsten få slippe litt til. Avstikkeren til denne 1900-toppen tok bordern og jeg også etter Galdhøpiggen-turen vår i 1993. Husker også at det var litt stas og kikke ned på Svellnosbreen og Eventyrisen, og se på alle taulagene som ormet seg innimellom alle sprekker og tårn. Ingen småtur du hadde planlagt der eaa! Kjipt at du ikke fikk til denne, men fjellene står der heldigvis til neste gang. Du skriver ”kanskje avstikker St. Memurutind”. Hadde du da tenkt hele store Memurutind, med travers tur/retur østtoppen også?

Hehe, hadde egentlig litt flaks med dine bilder fuglehunden. Landskapet er noe særegent, og jeg mente raskt at det måtte være i traktene rundt Folldal, Alvdal og deromkring. Jeg kjente imidlertid ikke igjen noen av fjellene som vises, og et av områdene jeg har sett lite bilder fra, er nettopp fra fjellene nord for Folldal. Videre så jeg at du var på et relativt høyt fjell, med lavere fjell i nordlig retning. Derfor søkte jeg opp et høyt fjell litt nord i fjellområdet nord for Folldal, og Høggia var det som fanget min oppmerksomhet først. Så fort at terrenget stemte nokså bra med kartet på Norgesglasset...

Tja, i samme område ligger jo også Storbreatind og store Smørstabbtind. Førstnevnte er like enkel som Veslbreatind og Hurrbreatind, mens store Smørstabbtind har et brattere parti litt før toppen. Vet ikke hvordan hunden deres takler det, men det er ihvertfall en flott topp med herlig utsikt! Ellers ville helt sikkert Fannaråken og Steindalsnosi være fine topper for Herbert, og kanskje kunne dere ha prøvd på store Soleibotntind også, for å få en smak av Hurrungane fra vest. Øst og nordøst i Jotunheimen ligger det jo langt flere slake og avrundede topper som er fine nybegynnertopper, f.eks Kvitingskjølen, Stornubben og Nautgardstind, Besshø og toppene rundt Glittertind. Anmarsjen blir gjerne noe lengre til mange av disse.

Jeg kan nå prøve på dine 2 bilder fuglehunden, selv om jeg aldri har vært akkurat der jeg tror du er. Mitt forslag er at du befinner deg i fjellsiden på Høg-gia/Høggia (1641 moh) i Folldal. Til venstre på ditt 1. bilde ser vi Digerkampen (1493), og nedenfor ligger Setaldalen.

Nydelig i Rondane nå Atomsilda! Det gjør seg med litt nysnø innimellom; frisker opp litt, selv om det gjør klyvepunktene mer utfordrende. I Rondane er det ihvertfall lite snø nå, med forhold som stemmer mer overens med kalenderen igjen. Ordentlig høst! Apropos kalender... Du er kjapp med turrapportene Atomsilda! Ifølge min kalender er det fortsatt 28. september, men utifra overskriften på din turrapport har du ennå ikke gått denne turen... Ahh, du har skrevet den på forhånd.

Moro med en rapport fra de traktene! Da jeg bodde i Elverum, var det mange av toppene oppover i Østerdalen jeg hadde planer om å rusle opp på. Heievorda husker jeg ikke spesielt, men naboen Rognvorda med sine 3 topper tenkte jeg på mange ganger. Den ser man også godt fra RV3. Det var spesielt på denne tiden av året jeg også ville ta småturene der oppe. Når jeg ser bildene, blir jeg minnet på hvorfor. Selv om det selvsagt er langt mer løvskog mange andre steder og desto mer høstfarger, liker jeg også dette terrenget veldig godt med barskog ispedd noen fargerike løvtrær. Synd med Jotunturen din da eaa! Men du kunne kanskje ha byttet ut de 2-3 seige brødskivene som du pleier å drøvtygge på med noen Paracet, så hadde det vel gått bra lell...

Hvilken topp er det som kommer til syne der framme?

Står mer om denne boken (og hele serien)her, med noen ”anmeldelser” nederst i tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7092&highlight=bygdin+gjende Selv har jeg fått boken i hus, men foreløpig har den ligget så altfor godt på peishylla. Har bladd igjennom og tittet på bilder, men å lese så mye har jeg ikke fått gjort ennå. Bildene er bare helt nydelige! Store og klare, og av den beste kvalitet. Inntrykket ellers er også meget godt!

Ja, det ser mulig ut der også. Tror faktisk jeg ville ha tatt turen helt ut mot vestenden på Uranosi, for så å gå ned i Skogadalen som du beskriver Bjarne. Er sikkert nydelig utsikt ned i Utladalen fra høyde 1427, og ikke minst mot Hurrungane.

Skaget (1686) er bankers bak til høyre. Videre kjenner jeg igjen blant annet Bitihorn og Rasletind med Kalvehøgda-massivet til venstre. Heimdalshø og Gråhø (1779) er hvite langt der bak i midten. Så, hvor står du? Den er litt verre, men etter smugtitting på kartet, er mitt heteste tips at du befinner deg på Grønsennknipa (1368) i Vestre Slidre. Det stemmer bra med retningen mot de nevnte toppene ovenfor.

Tja, noen prøver visst. Et er (eller var , siden dette er fra 2005) forsøk på å fjerne flåttens levebrød: http://www.njff.no/index.php?file=article.html&object_id=31703&block_page=&nav_expand_string=,1276,1139&PHPSESSID=1cf17b8b251c163d1cb99e337528a961 Eller så er kanskje MER rovdyr løsningen på den økende flåttbestanden : http://www.wwf.no/bibliotek/nyheter_fakta/rapporter_notater/index.cfm?uNewsID=12820 Info om flått og hjortelus på denne siden: http://www.flattogflue.no/?page_id=12

Er nok en knalltur å fortsette over topp 1900 etter Slingsbytind, og så komme seg til Skogadalsbøen. Jeg har ikke gått mot/på Uranosi selv Bjarne, men jeg ville nok ikke vært så bekymret for å komme meg ned fra Uranosi og til Skogadalsbøen. Nordsiden ser ut til å være svapreget ja, men det virker å være mindre bratt noen steder. For eksempel nordøstover fra høyde 1543 ser det jo ikke så ille ut. Er sikkert noen småskrenter eller sva nedover der, men ville overraske meg om det er vanskelig å ta seg ned der. Eller hva med å gå ned i Urdadalen, fra vann 1437, sørvest for høyde 1543? I sørflanken ned langs bekken der er det sikkert mindre sva, og ikke ligger høydekurvene avskrekkende tett heller. Noe lenger vest, sørover fra høyde 1424 ser det også overkommelig ut. Skrådde du da nokså rett opp mot skaret, uten å støte på bratte skrenter/sva? For så vidt jeg husker var det temmelig bratt hele veien under midtpartiet på den røde streken jeg tegnet på Bjarne sitt bilde. Vi finstuderte ikke hele skrenten bortover, men gikk etterhvert så langt sørover under Uranostind at vi var sikre på å komme lett ned. Det var kanskje lettere å gå opp mot skaret, da du får bedre oversikt…

Ser ut som Glitterheim-traktene mattings. Bildet ditt viser sikkert en selvbetjent hytte der, da selve Glitterheim er en smule større enn denne bua?

Korrekt Agnar!

Ja, det begynte å hjelpe nå. Får prøve ei hytte jeg også. Er nok i letteste laget for mange her inne, så ingen hint her i gården:

Da går vi for Kongshelleren.

Øhh...kan vel ikke si det nei. Jeg feiger ut! Ellers takk for tilbudet, men jeg er ikke fullt så ivrig på å ta alle toppene én gang til, ikke minst iløpet av et år. Det siste hadde jeg slitt kraftig med å klare uansett.

Er du rett og slett på vei opp til Skarvemellen (1267) her Alek? Har ikke vært på toppen på 15-20 år, men dette fjellet skuet jeg mange ganger beundrende opp mot fra mine besteforeldres gamle Fiat da vi hadde våre turer til stølene øst for Skarvemellen og Rundemellen. Var vel 3-4-5 år dengang. Husker toppen virket så bratt og høy fra bilveien før Mellsennstølan. I den alderen var forsåvidt det meste så mye større... Du er isåfall på vei opp fra øst/nordøst.