Nils

Forhåpentligvis var det ikke bare flaks rundt Semsvannet Lindap. Vi har hatt et par runder rundt det vannet selv i sommer (moro for en utforskende 2-åring ), og har ikke merket noe til hjortelusa.

Det var bilder og rapport fra et fjell jeg ikke hadde forventet å se her inne. Som du nevner Morten, er det ikke overlesset med folk på Lauvhø nei. Har faktisk tenkt tanken noen ganger når jeg har beskuet fjellet fra flere kanter, at det får nok stå i fred for trampende menneskeføtter det der, stor sett. Og det til tross for sin høyde og selvstendighet... Fine bilder fra en fin tur! Har selv lyst til å få tatt en tur til Lauvhøe en gang, men tror jeg da prøver utg.punkt Sålell (har aldri vært der oppi før), og tar med Einsteinhovde (1841) på samme turen.

Stemmer det! Underlig egentlig at det ikke er i drift lenger. Med den flotte beliggenheten. Det slår jo Bygdin Fjellhotel når det gjelder beliggenhet ganske ettertrykkelig. Litt vekke fra RV51, og med den utsikten vestover!

Denne hytta skulle ikke være så altfor vrien den heller. Hvilket sted er det vi nærmer oss her?

Det må da være Memurubu Dag G.

Tja, unikt for noen, ikke for andre… Smaken er som baken, fortsatt! For de som trives aller best i høyfjellet, og ikke har like mye sansen for å bakse i kratt og buskas mange hundre høydemeter før ”fjellet” er nådd, vil selvsagt Jotunheimen være et eldorado. Ja, det blir en annen opplevelse enn å gå fra fjæra, men så er det ikke sikkert det er den opplevelsen man søker heller. De som er ute etter fjære-til-tind opplevelser, finner det i massevis andre steder. Sistnevnte gir store kontraster, og flotte opplevelser på en annen måte. Og hva så? Siden Jotunheimen er et høyfjellsområde, med en drøss av topper som ligger nokså tett rundt høytliggene daler, skulle vel ikke det være så overraskende. Forøvrig enig med Alek ovenfor! Å stå på Sentraltind (pf 115 meter) eller store Austanbotntind slår f.eks Galdhøpiggen i opplevelse med temmelig god margin! Det er langt i fra noen regel at høy primærfaktor gir større opplevelse, på samme måte som at mange lavere fjell er flottere enn mange av 2000-meterne. Fra lista til Petter som du linket til snilen (har studert den før ), ser jeg at f.eks Tronden har en pf på 1007 meter, mens en topp som store Hellstugutind (pf 450) kommer milevis ut i leksa over topper med høy primærfaktor. Hver sin prioritering, ja! Eller kanskje mange rett og slett er fascinert av dette fjellområdet? At fjellområdet hvor man finner den største samlingen av Norges høyeste fjelltopper er mye i fokus og fanger interessen hos mange, burde ikke være så underlig. Høye fjell tiltrekker, det ser man fra andre steder i verden. Husk, når det er så mange som er opptatt av Jotunheimen og det er så mye fokus på denne biten av fjell-Norge, så er det kanskje ikke helt ubegrunnet...? Og det er ikke bare DNT sin skyld, eller all ”humpesamlingen” av topper over 2k (Østfold har jo noen humper det også snilen ). Kanskje er det rett og slett en del som synes Jotunheimen er det flotteste området, akkurat som andre har sin favoritt i Hardangervidda, Sunnmørsalpene, Trollheimen, Lyngen etc. Og hadde spesielt Lyngen og Sunnmørsalpene ligget på "rett" side av vannskillet, ja da hadde jeg selv vært godt kjent der nå! Det er knakende flotte områder, det óg!

Bildet ditt på forrige side marmotta, minner veldig om landskapet i Breheimen. Der er du nok i nærheten av Slæom, og vi ser mot Kupen (1728).

Stemmer nok det Dag G, at de 3 årene var kalde, men så var 30-årene preget av temperaturer over normalen. Ble litt nysgjerrig på hvordan temperaturen har vært i Norge siste hundre år, og legger ved noen grafer som viser avviket fra den såkalte normalen. Temperaturavvik siste hundre år: Østlandet: http://met.no/met/ver_100/temp_100/geojpg/tama_r1m0.jpg Vestlandet: http://met.no/met/ver_100/temp_100/geojpg/tama_r1m0.jpg Nord-Norge: http://met.no/met/ver_100/temp_100/geojpg/tama_r5m0.jpg Hele landet: http://met.no/met/ver_100/temp_100/geojpg/tama_r0m0.jpg Mer her: http://met.no/met/ver_100/temp_100/geografisk/index.html Det er forøvrig ikke vanskelig å se hvordan utviklingen har vært de siste 15-20 årene...

Vi gikk også som Morten i 2001, opp ved Gråsubekken. Har tegnet inn ruta på kart, og distansen ble nøyaktig 10 km én vei (ikke så verst tippet Morten ):

Burde ikke ha vært av de verste denne Dag G. Du ga fine og solide hint, som reduserte valgmulighetene en del. For egen del tenkte jeg at det måtte være i enten Øvre Dividal eller Reisa nasjonalpark. Du var litt kjapp med å røpe svaret kanskje, etter kun snaut 3 døgn. Er ikke alle som er innom forumet daglig vet du. Så forresten ut til å være skikkelig villmark ja. Det veltede, døde treet der skapte en litt trolsk stemning…

En godt utnyttet høstdag det der Busken! Et nydelig melisdryss på fjellene, i et vær som ikke kunne vært bedre. Personlig var det artig å lese denne turrapporten og se de flotte bildene Busken. For ganske nøyaktig 3 år siden, den 10.10.2004, hadde vi også en tur til Leirungskampen, med samme fantastiske vær, men med noe mer nysnø. Vi nøyde oss riktignok kun med Leirungskampen den gang. Synd dagene er så korte på denne fine tiden. Blir fort noen tvilsomme og hastige returer på snø- og isdekte steiner i kampen mot lyset, så sant man ikke har en hodelykt liggende i sekken da. Hehe, kjenner også igjen dette. Leser du 3. avsnitt i min turrapport som jeg linket til ovenfor, skjønner du hvorfor.

Kan være vrient å tolke terrenget ut fra bilder ja. Stusset faktisk litt selv når jeg så bildet igjen, hvor bratt den renna kan virke. Vi hadde ikke problemer der, annet enn at konsentrasjonen var litt sjerpet pga helningsvinkelen og at renna var noe løs. Faren for å utløse steinsprang gjorde at vi gikk én og én i renna.

Det har du fullstendig rett i Alek! Tenkte nok at Glittertind der bak skulle være gjenkjennelig og sette folk på sporet, og ikke minst at du ville ta den og så enkelt peile inn hvilken topp jeg er på.

Stemmer det Ole-Petter. Skrenten som må klyves på sørsiden i 2000 meters høyde, er temmelig bratt. Vi var der i rufsevær med snø, tåke og vind på toppen (sludd og regn lenger ned), og brukte ei bratt renne som vei opp og ned. Tror det kunne blitt spennende med nysnø der, om det ikke skulle finnes en noe lettere vei da. Vi sonderte raskt, og syntes renna virket lettest. Legger ved et bilde fra da vi var på vei ned denne bratte skrenten/renna, så kan du se hva du "gikk glipp av" Ole-Petter :

Idag er det nøyaktig 8 år siden jeg tok dette bildet, som er fra hvilken topp?

Husker dessverre ikke eksakt hvordan jeg gikk for å komme til strekens start, men for å komme dit hvor min strek begynner, var det ikke vanskelig. Det ga seg litt selv når man sto i skaret mellom Midttoppen og Hettpiggen. Svein har tegnet inn en litt lenger strek (+ en pil) på samme bilde i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5463&highlight=hettpiggen Hans sikksakkstrek starter omtrent i skaret. Mener nok at jeg gikk omtrent som den er inntegnet og fram til klyvingens start. Eller bittelitt mer til høyre (nærmere pila) helt nederst... Uansett, der kommer du nok fram Valencia.

Da gikk du trolig samme vei som jeg gjorde Gråbein. Tegnet inn min rute til Hettpiggen på et bilde som ligger ute her på forumet: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=10056&highlight=hettpiggen+inntegnet#10056 I denne tråden er det diskutert en del rundt Hettpiggen, og et stykke ned har jeg gjort forsøk på å beskrive ruta jeg brukte: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2114 Jeg kjenner igjen din beskrivelse av utoverhengende bergnabbe på rundt 1 meter Gråbein. Husker den relativt godt, pga utsattheten og konsekvensene ved en glipp siden jeg også rotet oppi der usikret dengang (i 1997).

Og nå er det slutt på å kaste alle klærne når man står på toppen. Da er håndjern neste: http://www.nettavisen.no/friluftsliv/article1355127.ece

Nei, det store fjellet til venstre er nok heller Storsølnkletten (1827) i Alvdal Vestfjell.

Der ser vi muligens hammeren man møter fra laveste skar litt vest for Geite (2002) og opp mot vest. Ligner mistenkelig... Mener det var innslag av rødt fjell der.

Jeg har nå lagt til en "EDIT" i mitt innlegg lenger opp for å unngå flere misforståelser.

Måtte noen utenomjordiske til for å ta denne til slutt Alek! Stornubben (og austre Nautgardstind) er selvfølgelig rett! Her sett fra øst, på en skitur 17.04.1999 hvor det snødde på formiddagen, men så klarnet det opp som værmeldinga også lovet, og så var himmelen igjen blå.

Fine bilder Ole-Petter! I det hele tatt, med finvær og stille, og nysnø, blir det jo fort mye bra bilder på denne tiden av året. Den ryggen du gikk der har jeg ennå til gode. Ser det er en del som benytter den. Vi kom sørfra, og gikk opp og ned den veien. Var et bratt punkt der også. Til ditt bilde ” PA010007.JPG”: ”Gullet” du ser i det fjerne der er nok Knutsholstindene Ole-Petter. Store (2341) til høyre, og nordre (2185) midt i bildet. Nålene forsvinner litt foran nordre.

Åhh, det så jo lite lekkert ut’a! Den teltåpningsutsikten du har bilde av, og sistebilde med det rima teltet i snøhaugen, minner meg om bilder fra ekspedisjoner til langt høyere fjell andre steder i verden. Dette må ha vært særdeles flott Morten, med et magisk lys og stemning. Bra treff med været, som tydeligvis, og forståelig nok, har resultert i ei temmelig full minnebrikke.

Ja, mellom 2000 og 2100 moh er det ei brattere kneik når du kommer fra nord, som jo er eneste alternativ for de aller fleste som skal bestige toppen. Husker ikke helt hvordan det var selv, da jeg ikke har vært på toppen siden 1994. Det er nok en del brattere enn Hurrbreatind og Veslbreatind, men ikke vanskelig. Jeg hadde litt rester av nysnø oppi der, men det var helt kurant allikevel. De siste metrene mot toppen blir det litt slakere selv om det stiger jevnt, og samtidig smalner ryggen noe av rett før toppunktet, som er luftig og fint. Her et nærbilde av store Smørstabbtind: http://www.etojm.com/Galleri/Galleri01_10/G05Jotunheimensognefjellet/Storesmorstabbtind.htm Det bratte partiet sees godt til høyre, litt nedenfor midten av ryggen som leder til topps. Kan lønne seg å holde noe til høyre i det bratteste, noe bildet kan gi inntrykk av også.