-
Innlegg
2 710 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Nils
-
Mayhassen sin siste gåte står uløst, og ikke er jeg kar om å skjønne hva det er han er ute etter foreløpig. Mens vi grubler på den, hiver jeg ut et bilde til: Hvilket fjell ser vi her?
-
Er det etisk forsvarlig å rangle/klyve/klatre uten sikring?
Nils svarte på Kaare_70 sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Som du nevner her Kaare, er det mye som er med på å avgjøre hvor man setter grensen for sikring/ikke sikring. Det er lett å trekke fram luftig egger og klyve-/klatrepassasjer hvor et ”fall ville være fatalt”, men som mange farer forbi uten å tenke sikring. For egen del er konsentrasjonen så sterk på slike plasser, at risikoen for et fall føles liten. Jeg har i de senere år blitt mer betenkt over de gangene vi skynder oss ned fra toppene, og nærmest småløper i steinrøysa for å rekke ned før mørket. Det er fullt mulig å tryne så stygt i ei ur slik at det er ”game over”. I det hele tatt, det å bevege seg i høyfjellet er forbundet med en viss risiko, men konsekvensen av et uhell er selvsagt større og blir fort mer tragisk når fallhøyden øker. Så når bør man sikre, når er det etisk uforsvarlig å ikke gjøre det? Den grensen er vanskelig å sette. På ditt spørsmål i overskriften på tråden, føler jeg også (som ”essem”) at svaret er både ja og nei. Ser at du er i temmelig lik familiesituasjon som meg selv. Jeg også tenker mye mer over hva jeg gjør i fjellet nå, enn hva jeg gjorde på 90-tallet uten kone og barn. Med alder og erfaring har det også kommet en større bevissthet om konsekvensen av uhell. -
Da hadde du nogenlunde samme forhold som oss på Kyrkja. Hadde helt klart vært lettere under tørre forhold ja. Fjellet blir en del mer sleipt når det er vått. Det du sa om dine opplevelser av Kyrkja hjelper en del når det gjelder å komme med andre turtips. Da vil jeg fortsatt holde en knapp på store Dyrhaugstind, og evt. fortsette videre sørover til søre Dyrhaugstind. På en tørr sommerdag bør dette passe deg, og vent istedet med videre travers til nordre Midtmaradalstind. Andre topper/rygger du kan vurdere da, er Trollsteinseggi (2300). Den har et punkt hvor hendene så vidt må brukes så langt jeg husker. Mjølkedalstind, som Bjarne Lindholdt nevnte, er også et godt forslag. Fin og noe luftig rygg opp fra NV uten tekniske vanskeligheter. Tverrbytthornet (2102), og eggen bort til vesttoppen er ikke vanskelig, men videre vestover gjør en hammer veien mer kronglete. Du kan evt. gå ned igjen mot Kyrkjeglupen. Jeg nevnte store Memurutind i mitt forrige innlegg. Prøv vesttoppen, og så videre til midttoppen. Det er rett øst for midttoppen (videre mot østtoppen) at det største hinderet er, en hammer som skrår langt nedover sørsiden. Selve eggen er stedvis skarp, men sørflanken på fjellet er ikke brattere enn at det er greit å ta seg litt ned fra eggen der. Men store Memurutind har litt lang anmarsj… Store (2116) og midtre Urdadalstind (2060) og ryggen mellom disse er heller ikke vanskelig. Og store Soleibotntind bør fortsatt være aktuell, men kanskje du skal vente med sørtoppene, og ihvertfall nordre.
-
Godt jobba der Busken! Selv ble jeg litt fintet ut her, da jeg ikke kunne fatte hvilket fjell ubesteget av Mayhassen man kunne se ned på folkene på vei til Eventyrisen fra. Lindbergtind ble avskrevet da jeg ikke trodde det var mulig derfra. Ellers har jo den en beliggenhet som er temmelig lik Veobrehesten da! Stølsnostind tenkte jeg også på en stund, men forkastet den av samme grunn som deg Busken (avstand >500 m til lillebror). Da må siktelinja være mer enn hårfin også. På ditt bilde ”Busken”, ser vi ikke Lindbergtind. Til høyre for steinryggen som deler breen i to, har vi: - Først den flate og hvite Bukkeholsttind V3 (2161), som har bre nesten til topps på østsiden. - Til høyre for V3 synes så vidt den lille Nordøst for Bukkeholstind V3 (2090). - Den neste svarte knatten som stikker opp er Bukkeholstind (V4) (2166), som er nærmeste nabo til Bukkehø (2314). Sistnevntes sørlige rygg dukker opp helt til høyre før en grusrygg på Tverråtindan tar over sikten. Ser ut som stien på bildet ditt Busken stiger oppover, og det er godt mulig den stiger såpass at Lindbergtind muligens greier å strekke hals over grusryggen fra Tverråtindan før selve Midtre Tverråtind (2302) sperrer sikten for godt? Men det må bli hårfint…. Vet ikke om ”ods” kan si noe mer sikkert ang. dette med sitt siktlinjeprogram? Legger ved to bilder til, tatt lenger ned i dalen, hvor Lindbergtind så vidt kan skimtes foran Bukkehø:
-
Dyrhaugsryggen har innslag av enkel klyving (grad 2) og er luftig. Synes du det var greit, kan du fortsette til nordre Midtmaradalstind (2062), som også gir noen utfordringer underveis. Der bør du snu, og så klyve hele traversen tilbake. Da har du sikkert fått nok luft for en dag. Soleibotntindene (alle 4) klyves/klatres også av de fleste uten sikring. Den nordre er normalt luftigst og mest krevende, spesielt hvis harde snøfonner skulle ”sperre” veien ned fra store Soleibotntind. Kanskje ikke den rette toppen for en nybegynner, men du er fjellvandt, og er ute etter topper med moderat og enkel klatring uten behov for sikring, og det må nok Soleibotntindene defineres som: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6387&highlight=soleibotntind En travers av store Memurutind (fra vesttoppen til østtoppen) ligger på 2’er nivå. Luftig egg med innslag av klyving: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3634&highlight=store+memurutind Store og nordre Svartdalspiggen har en rygg seg imellom som byr på litt klyving. Stetind (2020) ved Leirvassbu er veldig enkel, og har et kort småluftig punkt rett før toppen. Ellers er muligens Skagsnebb (2003) og bakarste Skagsnebb (2093) et alternativ. Disse gutta gikk en fin runde: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9665&highlight=skagsnebb Det var noen eksempler med litt varierende vanskelighetsgrad hvor det ikke skulle være nødvendig med så veldig mye klatreerfaring. Det finnes flere… Kyrkja, som ”500fjell” nevner, er jo et meget godt begynnerfjell med litt enkel klyving.
-
Aha, da ble det jo lett. Neida, men jeg tipper du er øst for Sissihøa (1621), og at vi ser utover Olmflya. Fjellet som stikker opp i midten skulle da være Stororkelhøa (1524)? Her rotet jeg med Femundstraktene (vet at du vanker mye der ) og området som eaa nevner, og der hadde jeg forblitt også om ikke ditt siste hint hadde kommet…
-
Hmm, denne var ikke lett Mayhassen. Har lurt litt, og har hatt noen alternativ, men har måttet stryke de fleste da et eller flere av dine hint ikke har stemt i det hele tatt. Den siste som står igjen, og som stemmer sånn nogenlunde, er Veobrehesten (litt uvanlig navn ja). Lillebroren må i så fall bli Veobrehesten, Østtoppen, som er nesten samme navn. Det er kun drøyt 100 meter mellom toppene, og i boka ”Norges fjelltopper over 2000 meter” er det satt opp en sånn rar gul trekant på ruta til toppen. Og etter hva jeg kan se av din hjemmeside har du ikke vært der ennå. At Veobrehesten kan føle seg liten vil også stemme, der den ligger i skyggen av kjempen Leirhø. Kald på beina sier du, ja den er jo omringet av isbreer. Lillebroren får sjeldent besøk pga høyden mellom dem, og han må ikke krympe: Med kun 15 meter i pf, skal Østtoppen ikke minke så mange metrene nei. Ellers er det rett ut av alle lister. I sommersesongen synes jeg det er gøy å se på alle eventyrerne som kommer opp fra dalen for å oppsøke is i varmen, men opp til meg kommer de aldri, det har dem ikke betalt for: Tja, det må være alle som kommer opp for å besøke Glittertind, som jo har is på toppen. ”Betalt for” er jeg mer usikker på, men det koster jo bompenger å kjøre opp til Spiterstulen og Glitterheim.
-
Veldig Femundsmarka dette RobinM. Du står på Gråvola (900), og vi ser nordvestover mot Nedre Muggsjøen og Stortjørna/Muggsjølitjørna. Bak til høyre har vi Vigelen (1561). Fikk litt hjelp av denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9313&highlight=
-
Aha, den var jo lett! Du burde ha klippet vekk en del for å gjøre den litt vrien ihvertfall. Det må jo være toppen av Gravdalstind. Eller så er det på en av de sørligste Smørstabbtindene? Du har hintet om snøforhold på Smørstabbreen og dårlige værforhold her på forumet, og etter hva jeg husker rakk du ikke over disse toppene på ditt race over andre Smørstabbtinder tidligere i år.
-
Kan det være Høgeloft/Store Jukleeggi sett fra en sørlig retning?
-
Hehe, nede i en bresprekk med pulk - høres ganske håpløst ut ja! Men, på den annen side, da vil du ha ganske mye utstyr med deg ned som kan gjøre tilværelsen rett så trivelig, tross alt. Der kan du rulle ut liggeunderlaget, krype inn i soveposen, og bla i boka til Morten og Julia... Vel, når det gjelder minst mulig bre, så er nok alternativet vi har vært inne på det beste. Bruk Langeskavltind mest mulig nordover. Øverst, hvor breene ofte flater ut, er sprekkfaren også kraftig redusert.
-
Da må det være Reineskarvet?
-
Tja, hva kan jeg si, her var det noe riktig, noe nesten rett, og noe feil. Tar vi det beste fra deres svar, kan vi plukke ut fasiten: Jeg står i Semelholet og tar bilde mot Tverrbytthornet (2102). Vannet i forgrunnen er Semelholstjønne. Du Mayhassen, ser ut til å ha tenkt rett svar ser jeg. Og du var vel den som var kvalifisert på en litt spesiell måte til å kjenne igjen dette fjellet. Hint: Store snømasser som ikke likte seg oppunder toppeggen... Var vel han du også siktet til Alek...
-
Ingen Falketind dette nei. Du skal noen meter høyere. Hehe, tenkte at dette var en du ville ta i blinde Alek. Og jeg tror jeg vet hvem du tenker burde kjenne igjen dette fjellet.
-
Utrolig hvor spiss store Ringstind er fra den vinkelen! Denne er nok lett for noen: Hvilken topp ser vi her?
-
Som jeg skrev lenger opp i denne tråden, valgte vi å sikte mot skaret mellom store (2088) og sørtoppen (2034) da vi gikk opp fra vest. Og det var bratt. Tok et bilde oppe i vestflanken da vi ikke hadde langt igjen til skaret. Det ligger ute i fjellquiz-tråden: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=2097 Adskillig slakere og lettere ruta som Dalegudbrand beskriver.
-
Er ikke helt sikker på hva du mener her Mayhassen, men du kommer til topps på Langeskavltind uten å gå på bre ja. Eller tenker du kanskje å dra pulken til du er på høyde med den toppen, dvs. nordvest for toppen? Isåfall er nok det mulig ser det ut til på kartet. Du går opp på selve ryggen sør for Langeskavltind, så mellom 1800 og 1900 moh er vestsiden mye slakere. Der kan du kanskje ta deg ned mot breen igjen og gå de siste metrene nordover helt i kant av breen? Mulig det blir litt knotete med pulk? Noen bilder fra en tur til Uranostind via Uranosbreen ligger her, og litt ned ser du vestsiden på Langeskavltind: http://home.online.no/~tstephan/jotunheimen/uranostind.htm Andre turer (blant annet til Langeskavltind): http://home.online.no/~tstephan/jotunheimen/index.htm
-
Mitt forslag er Márkos-Malla (1314) nordvest for treriksrøysa, dvs. mellom Stordalen og Breiddalen.
-
Det minner veldig om Sylan, Dag G? Du er forresten tidlig på'n ser jeg postinga di. Eller er det bare litt lange kvelder?
-
Takker for nok en underholdende turrapport Mayhassen, med bøttevis av drømmebilder igjen! Ingen tvil om at lyset på denne tiden er lekkert. Moro å se kjente og kjære tinder under sånne forhold. Vakkert! Denne turen er det jo ikke så lenge siden eaa og jeg også tok, ganske nøyaktig 6 måneder siden nå: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8474&highlight=galdh%F8piggen . Vi gikk den mens vinteren takket for seg, du fikk føle den nye kong vinters pust. Interessant å se de samme fjellene under helt ”motsatt” forhold. Var en god treningsøkt det der ja. Du kunne jo nesten like så godt ha startet i Galdesand, så hadde du kjørt hele løpet mener jeg. Eaa og jeg parkerte jo bekvemt ved Raubergstulen, gikk på ski, og hadde nok en del mindre ballast enn deg ser jeg. Ikke bar vi på boka til Julia og Morten! Så du la igjen en god del kalorier her Mayhassen. Enig med Lars, bildet av deg på toppen med ”Norges fjelltopper over 2000 meter” var stilig!!
-
Da har dere samme aldersforskjell på jentene deres som vi har. Bare at vi ligger 2-3 år bak i løypa… Så bra! Jeg har nemlig lurt litt på hvordan det er å gå videre til Lokkeråsen fra Solbergfjellet. Da blir det tur over der til sommeren kanskje.
-
Aha, det er nordryggen på Langeskavltind (2014) vi ser på ditt siste bilde Alek.
-
Skjøt langt i forhold til hva? Austanbotntinder eller Besseggen?
-
Omveier finnes! Vi gikk først opp på sørtoppen på Sagi og bortover eggen mot nordtoppene til det sa stopp, så ble det omveien i vestflanken på Sagi i ca 1700 meters høyde. Greit opp på de to nordligste toppene på Sagi fra nord. Mer om vår tur til blant annet Sagi her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1525&highlight=sagi Du skal jo gå på en årstid som byr på langt mer krevende forhold enn vi hadde, og det er bratt i vestsiden på Sagi (mer jo høyere du kommer). At faren for snøskred kan være tilstede, er DU helt sikkert klar over. Du har jo fått litt erfaring på det området den siste tiden. Ellers er jo ikke breene å spøke med, spesielt på den tiden. Nok snø til å dekke over det meste av sprekker, men kanskje ikke nok til at snøbruene har blitt solide overalt. Jeg ville ha vært svært varsom med å bevege meg på breene på den tiden, selv om Uranosbreen er av de snillere breene. Mjølkedalsbreen har langt mer og større sprekker, spesielt nordøst for Langeskavltind (2014). Pass opp for breen rett øst for Slingsbytind (2026)! Særlig fallet ned fra denne toppen. Der observerte vi enorme sprekker på vår tur i 2004. For deg er det sikkert gjennomførbart , men flere av toppene her er jo luftige, og ihvertfall Uranostindtraversen. Vet ikke om du akter å ta alle Uranostindene ved å gå hele eggen? Søreggen på store (2157) i desember er ikke så vanlig! Vil ikke anbefale den usikret på vinterstid akkurat. Østlige områder av Jotunheimen er nok tryggere på den tiden, først og fremst med tanke på alle de bratte og skredutsatte fjellsidene du har mer av lenger vest. Og flere breer. Snømengdene er jo normalt langt større i sørvestlige strøk. Innbiller meg for eksempel at Morka-Koldedalen er temmelig rasutsatt på vinteren.
-
Jeg fyrer av et skudd på din først eaa, som jeg mener å kjenne igjen: Dere står på vestryggen til store Soleibotntind og ser ned mot sør, på Berdalsbreen, som ses helt til høyre? Trodde den var enkel jeg også med en gang jeg så den, men her finner jeg ikke knaggen å henge den på. Siden eaa har eliminert Austanbotntinder (som jeg også har streifet innom ), får jeg nesten prøve et langskudd denne gangen for å eliminere flere kandidater: Står du oppe på sørvestre Smørstabbtind (2045), litt nordvest for toppen?? Er godt og vel 10 år siden jeg var der selv på vårskitur, og ditt bilde er temmelig sommerlig, så dette blir nærmest ren tipping...