Nils

Ja sånn er det for de som har fjella rett utenfor ytterdøra... Takker for nok en severdig titt på snødekte fjell i nordvest i desemberlys Svein! Så ikke så verst ut denne gangen heller...

Ditt første bilde viser Sølen/Rendalssølen (1755 moh), det høyeste fjellet i Femundstraktene.

Nydelige bilder fra desemberfjellet! Ranastongi, evt. i kombinasjon med Storebottegge og Rankonosi, står på mitt langtidsprogram også (og har forsåvidt gjort en stund allerede ). Ser for meg at en vårskitur på de flate viddefjellene der kan ble en ganske alright og avslappende turopplevelse. Utsikten mot Hurrungane er jo rålekker!

Minneverdige utsikter er det mye av ja, så å plukke ut den ”beste utsikten” er neimen ikke lett. Skal jeg trekke fram noen, må det kanskje bli synet som møtte oss da vi (eaa, Marit og jeg) nådde toppen av Gjertvasstind i september 2005. Det ga skikkelig magesug. Synet av Norges høyeste alpine fjellrygg (Styggedalsryggen) så tett innpå med Storen som kongen litt bak, og med endeløse fjellvidder mot Vestlandet helt bakerst husker jeg meget godt. Utsikten ellers var heller ikke å forakte. Noen bilder fra eaa sin turrapport fra toppen av Gjertvasstind her: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=26701&highlight=d%E6ven+s%F8kke#26701 Jeg tenker spesielt på det nest siste bildet: ” Mot_Storen”. En annen utsikt, som riktignok ikke var preget av så vidstrakt sikt pga skyer som kom drivende mye av tiden, er den vi hadde fra Styggedalstindane (2387) i september 2004. Forøvrig den turen hvor forsidebildet på boka til Julia og Morten ”Norges fjelltopper over 2000 meter” ble tatt. Skyene som ble revet opp av de steile og flotte fjellene skapte en helt spesiell stemning. I tillegg var det stilig med de høyeste toppene nedlesset av nysnø i kontrast til det mer høstlige fjellet lengre nede. Tiden der oppe var bare helt magisk!

Til Glitterheim kommer du ikke langt med bil på vinteren. Mulig du kommer deg til Larsbue/Larsbusætre hvor det er en bom, men etter det tviler jeg sterkt på om det er brøytet noe mer. Larsbusætre er vel siste sted med fast bosetning? Glitterheim er nok da lettest tilgjengelig fra Veodalen, som Dalegudbrand nevner. Gå oppover Russdalen til Russvatnet, så opp i skaret mellom vestre og austre Hestlægerhøe. Da blir det ca 20 km til Glitterheim. Tjønnholet, øst for austre Hestlægerhøe skal vistnok være rasfarlig. Evt. kan du også gå til Glitterheim fra Hindsæter eller Veolie lenger nord, noe som blir kun et par km lengre.

Dette firmaet på Gjøvik har rimelig mange typer sytråd: http://www.coats.no/sytrod.htm De ser ut til å kun levere til industrien, så jeg vet ikke om du som privatperson får handlet direkte av de?

Sist gang jeg skrev ”dette kunne jo ikke bli mer rett det Alek”, dreit jeg meg noget ut. Så derfor, først etter 19.5 kontroller med kartet tør jeg nå påstå at dette var ihvertfall full pott Alek! Å javisst, det er også Hesthøe jeg har tenkt meg på etter en vandring fra heimste Lundadalssætri (den 06.10.1999). Et stykke nedenfor der jeg står, hadde jeg forøvrig kjempet meg gjennom et område med enorme steinblokker som attpåtil lå såpass høyt opp i fjellsiden at nysnøen hadde lagt seg på de. Var glad da jeg var kommet meg dit bildet er tatt, hvor utsikten begynte å åpenbare seg og steinene hadde en langt mer passende størrelse.

Både Gjertvasstind og Storen ligger betraktelig lengre unna Hjelle enn Turtagrø. Husk at Hjelle ligger ca 100 moh, mens Turtagrø ligger på rundt 900 moh. Fra Hjelle til Storen/Bandet vil det i distanse bli ca 18 km (etter en rask oppmåling på kartet), mens Turtagrø – Storen er kun drøyt 6 km. Stor forskjell altså, og i tillegg blir det en del opp og ned med utgangspunkt Hjelle, så høydeforskjellen er mye større fra Hjelle. Hvis dere kommer dere til Turtagrø, sparer dere mye strev. Gjertvasstind er enda litt lengre å gå fra begge steder, og fortsatt betydelig enklere fra Turtagrø enn Hjelle.

Jeg kan nok ikke si at tampen brenner her Sindrejh. Du er noen få mil unna...

Ser ut til at gåta til Mayhassen fra 29. november på s.106 er lei å knekke, så jeg prøver et bilde til i mellomtiden som bør være nokså enkel da mange her på forumet har vært i disse traktene: Hva ser i bakgrunnen her?

Vet ikke hvor høydesterk din kjæreste er mariuscl, men den eggen har potensiale til å være hakket for krevende for en som er lite fjellvant. Eller det kan gå helt fint... Stort sett greit oppover, men noe luftig og et par klyvetak må til for å komme fram. Tørt føre er nok en betingelse ja. Legger ved et par bilder som kanskje hjelper litt?:

Kjell-Erik: Det skal ikke være noe problem å gå mellom Semeltind og søre Hellstugutind via bandet du snakker om. Selv har jeg gått nordover mot Urdadalen fra toppen av Semeltind, og ryggen ned der er lett. Lønner seg å gå ned fra Semeltind den veien, da det pleier å ligge en laaang snøfonn der som kan være fin å bruke. Du ser den inntegnet på kartet også. Ryggen opp mot søre Hellstugutind fra det nevnte bandet er jeg mer ukjent med, men den skal ikke inneholde trøbbel så vidt jeg har fått med meg.

Utover steder som allerede er nevnt i tråden, er et sted hvor base-camp kan være gunstig på nordsiden av Langvatnet, på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu. Derfra er blant annet Visbretind (2234) og Semeltind (2236) lett tilgjengelige. Går du mot Urdadalsbandet kan du sikte opp mot bandet mellom store (2345) og nestsøre Hellstugutind (2255) og bestige begge disse to. Enkle rygger til begge toppene, men bratt ur opp til bandet mellom dem fra Urdadalen. Fra samme base-camp kan du gå rundt Semeltind og istedet bestige søre Hellstugutind (2189) og Hinnotefjellet (2114). Semelholstind (2147) er også fristende nære fra nordbredden på Langvatnet, men for å komme på den må øverste og flate delen på Visbreen krysses. Den krysset jeg i midten av september 1999, og da fantes det ikke antydninger til sprekker der oppe. Sprekkfaren skal også være minimal akkurat der, men er du usikker på bre, prøv heller noen av de andre toppene. Forholdene kan ha endret seg siden vi tuslet over der. Slik så forøvrig denne brepassasjen ut 11.09.1999: I tillegg er også Skarddalstind (2100) og Skarddalseggi (2159) tilgjengelige fra nordsiden av Langvatnet, men da blir det en tur rundt vannet (på vestsiden) om du ikke er god til å svømme.

Kan det være at vi ser mot Miningane og Reinskardnuten (1416)? Sistnevnte er midt i bildet. Nede i dalen skal vannet Ljoneskrulen ligge?

Dessverre er det slik at når drittværet får grepet har det en tendens til å holde på en uke eller flere ja. Og innimellom er det ofte noen få dager med penvær, før vi er i gang igjen. Så for deg som bor så langt unna, kan det bli sørgelige greier hvis du treffer ”rett”. For oss som har mulighet til å dra på kort varsel nesten når som helst, blir det å ligge å vente på værvinduene. Dette har resultert i at på de 15 årene jeg har fartet til og fra Jotunheimen, Breheimen, Dovre, Rondane etc, har andelen dager med lettskyet til skyfri himmel dominert. F.eks nå i 2007 hadde jeg 4 dager i Jotunheimen, og det var 4 dager med tilnærmet skyfri himmel! Alpene er bra! Det er vel mer de golde, støvete og snøfrie fjellene lenger syd som ikke virker særlig forlokkende. Mangelen på snø, breer, elver/bekker og innsjøer gjør landskapet så mye mer stusselig og monotont, selv om det selvsagt finnes kule fjellformasjoner og slikt. Heldigvis hadde Teide en kritthvit toppkrone da vi var på Tenerife i januar et år. Det var ganske stilig!

Jeg har ikke nødvendig geologikunnskaper til å svare på dette, men disse søylene du har på det nederste bildet ”Busken” minner veldig om Kvitskriduprestin i Uldalen, en sidedal til Gudbrandsdalen nordøst for Otta: http://no.wikipedia.org/wiki/Kvitskriduprestin http://www.fjelluft.com/rondane/rondane240605/P6260188-r.jpg

Nei, det behøver ikke være så varmt! Å sove når nattetemperaturen nesten ikke kryper under 30 grader er ikke så kult (jada, det finnes aircondition). De gangene vi har vært i syden under hetebølger er det den friske og svalende norske lufta jeg ofte savner. At det nytter å stikke i skyggen for å avkjøle seg litt. Det finnes selvsagt en mellomting mellom 40 grader og 12 grader som dagtemp. i juli (i lavlandet). Og enkelte år kan den norske sommeren være stusselig, men som andre her har nevnt, ville jeg også ha savnet de norske årstidene skulle jeg ha bodd permanent i syden.

Og her er nordvestryggen hvor normalruta går sett mer eller mindre i profil fra Olavsbu: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=5690 Deler av Olavsbunuten er foran til venstre. Vedr. Stetinden (2020), så ligger det også ute et bilde i fjell-quizen som viser ryggen opp mot toppen sett fra ”baksiden”, dvs. fra sørvest: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=5253

Din siste "500fjell" kan kanskje være fra Ravnejuvet?

Hmm, første tanke her var at vi skimter varden på Høgset (eller Heksete som det nå står på kartet) utpå kulen der? Uten å sjekke det noe nærmere, går vi for den.

Ja dette er viktig, og er noe av problemet med å besvare spørsmål om turtips. Når det f.eks. spørres om luftige topper med enkel klatring uten behov for sikringsutstyr, så tenker man først utfra sine egne erfaringer. Men så er det nivået til den som spør. Hva legger han/hun i ”enkel klatring”? Helt klart at det kan være stor forskjell på betydningen av dette mellom den som spør og den som svarer. Et viktig bidrag for å klargjøre hva den spørrende er ute etter, er eksempler på turer denne har gjennomført tidligere og hvordan disse ble opplevd. Da får man fort et bilde av hvilket nivå man befinner seg på. Ditt eksempel "mg-f", med Kyrkja, var igrunn godt i så måte (jfr. din aktuelle tråd). Når det sies at den toppen var akkurat passe under drittvær, og kanskje at man helst ikke vil ha så mye mer utsatt og luftig enn det, ja da blir det langt enklere å plukke ut andre turer i samme ”klasse”. Så må den som svarer prøve å svare mest mulig objektivt og beskrivende.

Ja dette var kjente aktiviteter som vi gjorde mye av i fritiden dengang. For noen år siden fant jeg igjen brødposen med femøringer, og sannelig var det mange av de. Ja, oppveksten på 70- og 80-tallet var utrolig bra! På vintrene skulle snøhulene være størst mulig, snøtunellene være lengst mulig, snøballkrigene herjet, vi satt ute på kveldene med stearinlys i snøborgene og i snøhulene, og hver vinter kom det nok snø til at takene måtte måkes minst 1 gang. Da måtte jo snøhaugen til pers etterpå, med X antall hopp fra hustaket. Når våren og sommeren kom, var det fram med balltre for å slå ball, ja vi holdt på til solnedgang med alle slags ballaktiviteter. Klatret i trær og slang oss fra tre til halv fire, lekte cowboy og indianer, syklet på morsomme stier i skogen, løp rundt huset for å se hvem som klarte flest runder, osv, osv… Så, på midten av 80-tallet kom Commodore 64, Dragon 32/64, Amiga, Atari, ZX Spectrum etc, og fanget oss. Og her sitter jeg nå, bak tastaturet… Visst var det en fin tid, men det er jo fullt mulig å gjøre dette nå også. Kanskje ikke å kaste på stikka med femøringer. Må isåfall bli 50-øringer da. Og uten snø er det et pes å grave snøhuler, men uteaktivteter går jo fortsatt an, og det blir mye opp til foreldrene i dag da det er så lett å bli fanget av stillesittende underholdning innendørs som stort sett er avhengig av strøm.

Dette bar godt det Alek! Du tok den også, ikke overraskende. Var litt usikker på hvor mye jeg skulle klippe til venstre, men for at den skulle være mulig for flere, sparte jeg igjen det tydelige skaret og en flik av store Hellstugutind. Ryggen til nestsøre Hellstugutind, som vi altså ser, virker ganske kupert her ja.

OK da, med nyslipt saks sparte jeg igjen dette: Hvilken topp ser vi her opp mot? (Evt. turdeltagere bes om å holde avtrekkerfingeren i ro en liten stund... )

Ikke mye tvil der nei! Dette er Loftet ja, sett fra lia litt øst for Ytterdalssætre. Neste gang Alek, da skal du settes fast...