Nils

Se der ja! Satt og håpte på noen skikkelige grombilder fra Veobrehesten igjen i nærmeste framtid, og der kom de. Ser ut til å ha vært et eventyr dette! Som andre her, har jeg også Veobrehesten som en av mine favoritter. Dette er en meget særegen liten raring, bortgjemt innunder Leirhøes gedigne vegg noen steinkast vestafor. Hesten ruver liksom ikke så fryktelig, men allikevel gir den godfølelser så det holder. Det eneste som er litt synd med en vinterbestigning av dette fjellet, er at mesteparten av rødfjellet er dekket av snø. At Mayhassen fant fine tak på toppblokka og syntes denne var grei nok, ja det sier det meste om han. Gode tak er det, men det er på selve toppen av toppblokka. Hvor takene er før man når toppkanten er meg en gåte… Herlige bilder Mayhassen og Busken! Interessant med vinterbilder av dette fjellet. Merket meg også størrelsen på skavlene øverst på øststupet av Leirhøe. Man setter liksom ikke opp teltleiren inntil dette stupet...

Omtrent fra samme sted som dette "Busken"... :

Minner om toppkronen på Høgronden det? Sett fra vest, muligens fra Midtronden, eller med så heftig zoom kanskje fra Vestlandet et sted...

Litt artig at du valgte ut nettopp Vågakallen "500fjell"! Husker selv dette fjellet godt da vi kjørte vestover i Lofoten og skulle ut til Henningsvær. Jeg lurte jo selvfølgelig på hvordan dette fjellet ville være å bestige. Derfor var det spesielt interessant med en turbeskrivelse og bilder derfra. Uranostind next...

Nettopp! Det var slik vi tenkte også da vi gikk løs på denne eggen, og faktisk opplevde vi den som noe enklere enn forventet. Vi hadde ikke lest altfor mye om den, kun at den var gradert til 2-3, og lest det lille som sto i bøkene til Thommessen/Skogheim.

Samme her. Selv om jeg nå har fått haket av alle 2000-meterne, drømmer jeg om å ta en del av de i reprise, gjerne via en annen rute. Men andre fjellområder og topper skal i langt større grad prioriteres fremover. Drømmer om turer på Sunnmøre, rundt Romsdalen, Sunndalsfjella etc… Dette er noe som har slått med etter mange av turene. Hvorfor tok vi oss ikke ennå mer tid til å slappe av og nyte tilværelsen når man var midt oppe i det? Altfor ofte blir det lagt en lang og tidkrevende rute, slik at det blir en kamp mot klokka og mørket. Derfor er jeg veldig fornøyd med noen av de siste års traverser hvor vi har tatt mange pauser og utnyttet dagen. Hvorfor stresse ned til klokka 18, når det blir mørkt klokka 23… Vel, en arbeidsdag dagen derpå har ofte vært en pådriver for å ”skynde” seg ned dessverre, men har man fri den påfølgende dagen er det bare tull å stresse over topper og egger, eller når man er midt oppe i det. Alaska har mye natur ja, og da jeg var yngre husker jeg at Denali (eller Mt McKinley…) la seg i min drømmeliste. Nå har den falt litt på listen da mange andre fjell har blitt ”oppdaget”, både i Alaska og ellers i verden. Kanskje vi skulle ta en tur til Olympus Mons på Mars, med en motbakke på rundt 25.000 meter… https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2007

På vår tur over søreggen på Uranostind var våre sekker kun fylt med mat, drikke, ekstra klær, kamera, sportstape, plaster (blir fort noen skrubbsår ved klyving i shorts), kart & kompass, solbriller, solkrem, sjokolade… Men da var det meldt knallvær i hele sør-Norge de neste 2-3 dagene! Og vi hadde god erfaring med luftige egger på forhånd, så noe sikringsutstyr hadde vi ikke med. Skal dere gå over toppene med retur ned mot vest, trenger dere ikke å drasse på isøks og stegjern ihvertfall. I motsetning til Mayhassen, har jeg sjeldent hatt med isøks (og stegjern) på turer. Minst 90% av 2000-metertoppene har jeg besteget uten at dette utstyret har vært med, og ikke har det vært behov for det heller. Da har vi i stedet lagt opp ruta deretter. Enig med Mayhassen i at tar dere med tau og tilhørende sikringsutstyr, så sørg for at dere har øvd noe på dette på forhånd. Å kunne sette rappeller bør være innøvd i tilfelle dere må av eggen pga drittvær eller annet.

Tja, den korteste veien fra store Memurutind til Glitterheim uten brepassering, må bli å ta seg opp mot Leirhø (2330). Fra Leirhø tar dere ned nordvestryggen, og når dere er på høyde med foten av breen på nordsiden av Leirhø ( omtrent her ), går dere nordover retning Spiterhø (2033). Rett før Spiterhø dreier dere NØ og ned i dalen øst for Spiterhø. Dette bringer dere trygt ned på Skautflye og strake veien til Glitterheim. Alternativt kan dere, fra toppen av Leirhø, gå rett nordover og følge høyre kant av breen langs øststupet (ikke FOR langt mot øst ). I månedskiftet juni/juli bør det ikke være behov for stegjern der. Vi gikk opp der 4. september 1999, og da var breen hard, men vi kom allikevel opp uten stegjern ved å kante skoene i den bratteste delen. Vel, bratt blir jo feil ord. Kanskje viktigst: Vi så ingen tegn til sprekker der da, lengst øst på den breen. Og vi gikk der altså på høsten (se vedlagte bilde). Men, det er jo noen år siden, og selvfølgelig, breer ligger som regel ikke helt i ro. Føler dere at litt brepassering er OK, og vil ta den mest usikre ruta, er jo det korteste alternativet å gå ned mot Leirhø Sør (2110) og følge den lange moreneryggen som strekker seg helt til topp 1886. Har lurt litt selv faktisk, på om det er mulig å ta seg ned øst for denne toppen. Ser bratt ut, og ikke minst, et vann sperrer veien nedenfor med brearmer ut på hver side. Kanskje er det mulig å liste seg på trygg grunn på en av sidene?? Ser ikke ut som det er brefri passasje på noen av sidene på siste utgave av kartet… Alternativt kan dere gå slakt ned mot sørøst fra høyde 1886, og i tau gå over de få hundre metrene med bre som det er sør for vann 1651. Kjenner ikke forholdene på breen der, så selv ville jeg ha vært skeptisk til dette uten taulag…

Ja det må det være Alek! Og ganske riktig, bildet er tatt fra Galdhøe (2283), den 01.05.2007. Til venstre på eggen nærmest ser man dessuten i profil hakket/skaret mellom Storgrovtind og Bakarste Storgrovhøe. Et skar som gir de fleste litt utfordringer.

Når 87 fot tilsvarer 26.5 m, ja da er Lyngve trolig ikke langt unna i sitt anslag... Takker for et innblikk i et totalt annerledes og fascinerende landskap enn man er vant til her hjemme Ole-Petter!

Ligner veldig på profilen til Mjølkedalstind fra nord dette Morten, fra ruta mellom Leirvassbu og Olavsbu. Prøver samtidig en ny: Hvilke to topper er dette? Og turdeltager(e) bes om å holde an skytsen en liten stund...

Ja det gjør det så visst! Et år siden allerede… Ikke overraskende er det mer hvitt i år etter alt gråværet, men jeg synes nå Mayhassen & Co hadde litt mye skyer på himmelen da sammenlignet med hva vi hadde. Da var det jo veldig blått… Igjen taler bildene for seg Mayhassen, og denne gangen ser vi litt lenger enn de nærmeste 10 metrene også. Humoristisk og veltalt turrapport som vanlig også!

Stemmer det askogvoll! Digerronden er rett, fra en tur 09.06.1996. Hehe, hadde nok ikke noe spesielt forhold til Lillestrøm gitt, men kan jo hende at Hans Petter som er iført shortsen hadde noen interesser der som jeg ikke visste om…

Denne var smålei "Busken", men varden står sannsynligvis på Sørvestre Styggehøbretind (2220), mens vi ser nordsiden på den Sørøstre Styggehøbretinden (2232) bakenfor? Langt der bak til venstre aner vi de slake fjellsidene øst for Veodalen og Glitterheim... Hiver samtidig ut en ny, trolig langt lettere: Hvilken topp er vi på her?

Trafikksikkerhet, hva er vel det…? Takker for en fin turrapport Lyngve! Virket absolutt som veien til målet var en spennende og underholdende reise, og at selvet målet ble en liten detalj, som du selv understreker. Artig å lese om alle opplevelsene du hadde underveis. En fjelltur der nede byr gjerne på en del snodige og annerledes situasjoner for en nordboer. Nå er jo du temmelig bereist, så du har vel sett litt av hvert fra før da, men det var moro at du tok med så mye av reisen til og fra fjellet allikevel.

Ja, du tenker på den under der jeg har skrevet ”bregleppe”? Den skavlen er absolutt stor nok ja! Lønner seg å holde høyt oppe, oppunder steirøysa man ser over, for så å gå langt nok ned når man skal forbi bregleppa og ned i brebassenget mot Veobreahesten.

Har prøvd å være elskverdig ”Busken” , og har på ditt flotte bilde fra påsken tegnet inn ruta opp i sørsiden slik vi gikk den sommeren 2005. Videre sånn ca hvordan jeg tok meg fram til Østtoppen (Erling gikk lenger ned i sørsiden her), og returen ned mot breen igjen er også tegnet inn. Ruta vi gikk opp (grønn strek) er vel sånn ca normalruta i sørflanken, mens et alternativ til topps er å gå vesteggen fra skaret mot Vesttoppkandidaten. Tror det var sistnevnte rute Kim gikk: http://www.bergtatt.net/turer/omr2/20020616_veobrehesten/index.htm Den nevnte bregleppa har jeg også forsøkt å risse inn, og du ser den godt på første bilde i turrapporten ”eaa” har linket til. Ja, det er det! Jeg har lagt til en bilde som viser kandidattoppen fra en annen profil. Fra Veoskaret går man nordvest for Leirhøe Sør (2110), slik det er tegnet inn på kartet på Bergtatt-linken ovenfor. Og det er altså idet du vipper over kanten fra fjell til bre og skal gå ned i brebassenget mot Veobreahesten rett nord for Leirhøe Sør (2110), at den omtalte bregleppa befinner seg. På Bergtatt-linken ser du også en mulig rute via Skautflye, men forholdene på breen fra denne kanten kjenner jeg mindre til. Likeså hva som er mest gunstig vinterrute fra nord/nordøst.

Det "holder" vel å bygge på 184 hm på Snøhetta ...

Spørs hvor brukbart du vil ha det, men i denne tråden finner du en del tips om kart på nettet: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10105&highlight=kart+online

Ja visst, og i tillegg til løypene rundt Beitostølen, har man et løypenett nedover til Danebu. Løypekart over sørlige del: http://www.loypelaget.no/default.asp?nid=437&lid=1 Løypekart for hele strekningen: http://www.visitvaldres.no/loy-beit.htm Dette gir muligheter for skiturer i skogen og over skoggrensa, med utsikt til mye snaufjell og høyfjellet. Ellers skriver jeg også under på at Lillehammer og Sjusjøen-området har et meget bra løypenett.

Er det ikke lenger mulig å kjøre inn til Maribu? Vi har ikke vært der siden sommeren 2005, men da kunne man låne nøkkel til bommen ved Stridåbrui.

Dette funket veldig bra for oss da vi gikk til Holåtinder fra Sota Sæter i 2005. Hadde på fellene opp bakkene fra Sota, og da det flatet ut og den lange marsjen mot Holåtindene skulle starte, rev vi fellene av og smørte på litt blått. Jeg har andre ganger også hatt på litt voks under på lange flater med litt småbakker, og så vasket voksen av med skirens (Base Cleaner).

Siden du også gikk deler av denne turen med ”bind for øynene”, smakte det vel ekstremt godt ja med de solstreifene du fikk rundt Spiterhø. Sånn ser det egentlig ut Mayhassen. Forresten en original variant du hadde av store Memurutind-traversen. Å rote bortover den i sånt vær a’gitt… Du bør ha vært ute en vinterdag før da, og det har jo du. Og grattis med de 200! Du er godt i gang med siste halvpart nå…

Det skal normalt gå helt greit uten stegjern på disse toppene. Da jeg gikk på disse toppene (såpass sent som 01.06.1997) hadde det blitt noe hardt etter en kjølig natt, men jeg var ikke i nærheten av å trenge stegjern. Sola tok godt da og myknet snøen fort, men holdt seg hard i skyggepartier en stund utpå formiddagen. Skulle jeg gått denne runden igjen, ville jeg ha droppet stegjern da også, så sant det ikke hadde vært stor fare for steinhard snø med liten sjanse for opptining utover dagen. Så vidt jeg husker var det kun bakken opp mot Gravdalstind som kunne ha vært smålei på isete underlag. Å runde oppunder Kalven går helt fint. Starter dere fra Krossbu, følg ”strømmen” opp mot Leirbreen, sett kursen rett mot sør og passér rett vest for Kalven. Så er det bare å sikte rett mot målene for dagen.

Vi gikk også fra Stavsrobekken, sommeren 1998, og brukte nesten 2 timer til toppen. Tok oss god tid, og var kun 2 voksne. Som andre her nevner, vil nok deres barn ikke ha problem med å gå til toppen fra østsiden (Stavsrobekken). Nå kan formen være veldig forskjellig selvsagt, og været bli helt ufyselig, men 10-12 åringer ville jeg ikke ha tvilt på når det gjelder denne turen. Da vi gikk der møtte vi flere familier som hadde med langt yngre barn enn deres sønner, og disse barna så ut til å trives meget godt.