Nils

Det er en gøyal liten travers det der Robert, med passe luftige utfordringer for en tinderangler som deg. Vil tro du trivdes svært godt denne dagen (hørte av Erik at Midtmaradalstindane hadde vært langt mer slitsomme... ). Når det gjelder rutevalget ditt til nordre Soleibotntind, mener jeg bestemt at det var nøyaktig her vi også gikk i 2002. Grei og fin klyving opp der, med gode tak ja. Ellers gikk det bra med leggen til slutt? Blir kun et macho arr til ettertiden? Slike gjennomtråkk er skumle, det er noe jeg har i tankene ved vandring på snø nært inntil steinrøys. Særlig et skikkelig gjennomtråkk når man småløper nedover høres lite behagelig ut... Som vanlig er dine turrapporter fornøyelig lesning Robert!

Der må dere være på vestre Memurubre Dag G. Kjente tinder der bak, med blant annet Høgdebrotet og Tjørnholstind til venstre, og Skarvflytinder og østre Leirungstind til høyre.

Det må være en uke du har god grunn til å være fornøyd med ”askogvoll”! Mye luft på få dager her, og mange store opplevelser rikere. Tipper du er et eneste stort glis om dagen nå... Mange kule og nydelige bilder, som frisket opp minnene etter egne stunt på samme tinder! Autstanbotntindene er det jo ikke så lenge siden vi gikk selv (motsatt vei av dere), og ekstra artig var det å se bilder noe ulike av hva vi selv fanget med kameraene. Også siden dette er en av mine absolutte favorittraverser. Koste meg godt med dine bilder av skarpe egger og glatte sva. De første rappellene er som regel verst. Følelsen når man tipper bakover og livet ditt henger i en tykk tråd, er ikke spesielt god. Man venner seg etterhvert til det, heldigvis. Når man først henger og dingler, er det greit. Det er punktet hvor man lener seg bakover med ryggen mot avgrunnen, hvor ens vekt overføres fra beina til tau og sikringsutstyr som jeg også har følt noe ubehagelig. Det burde jo forsåvidt være naturlig å føle det unaturlig å kaste seg utfor en skrent... Takker for en fin rapport med fengende og herlige bilder ”askogvoll”!

Akkurat, så det var tosifret pf der. Er nok lurt å følge Håvards råd om å svinge oppom for de som er pf-10-samlere, spesielt. Hans Petter, som sitter på overhenget, kjente nok suget der ute. Var fritt fall 200 meter der. Han bare plasserte seg på kanten, noe han ofte gjorde ved pauser, og jeg gikk til et annet sted for å ta bilde av han. Det var da jeg oppdaget at han så til de grader satt ute på kanten, og ga han noen hint om dette. Mener han ikke ville at jeg skulle somle for mye med bildetakingen... Ja, overhenget er et av de kulere jeg har sett i fjellet, mye fordi det ser så porøst ut, med steiner stablet utover i luften. Ok! Jeg mistenker at det har rast ned siden vi var der, noe som ikke er helt usannsynlig heller.

Vedr. høyde 2078, nord for Bukkehø, så er nok denne tvilsom. Gjengen fra tinderangling.no ravet over der en ruskeværsdag i mai i fjor, og de gadd ikke engang nevne den i teksten til turrapporten: http://www.tinderangling.no/Tur/tur070519.php Kanskje de glemte den? Neida, de gikk over, og har et bilde derfra hvor de kaller den en kandidattopp: http://www.tinderangling.no/Album/album070519/pages/070519%20042.html Bifalles! I årenes løp har opplevelsens betydning bare blitt større og større for egen del. Selv om høyde 2078 var langt utenfor våre lister da vi gikk der i 1995, ruslet vi selvsagt over for å se hvordan utsikten var derfra. Det jeg husker fra den ”toppen” var et flott overheng som så ut til å bestå av løse steiner som utrolig nok hang sammen. På senere bilder ser det ut som dette overhenget er borte. Husker du noe av dette Atomsilda, eller askogvoll? Var det borte?

Se der ja! Har sett litt fram mot at Mayhassen skulle gyve løs på de luftigste grombitene i Hurrungane. Og det ble vel noe som forventet, at han skulle mestre dette også, men med litt mer plunder enn vanlig. Svaene under Austanbotntind S1 er IKKE stas med vann på nei! Godt å se at selv du Mayhassen mislikte dette. Ja noen nøtter må jo være litt harde for deg også. Er det mulig!? Begge disse traversene (Austanbotntinder & Soleibotntinder) på samme dag, på så kort tid! Sprøtt! Austanbotntraversen somlet vi over på 14 timer (motsatt vei av Mayhassen). Nå hadde ikke du med kamera Mayhassen, og dermed ”kastet” du ikke bort tid der, men du ble jo heftet litt ved pinakkelen skjønner jeg. Så 5t var vel litt etter skjema, eller… Men det jeg lurer litt på er om du får med noe av naturen rundt deg med en sånn fart? Vel, jeg regner jo egentlig med det, men å droppe kamera på disse toppene a’gitt! Uten kamera, ingen tur for min del. Vedr. Maradalstinder: Denne kandidaten mellom Nordre Maradalstind og Sentraltind har vel ikke fått noe navn. Vi (Robert, ”eaa” og jeg) kalte den bare for Nord for Nordre Maradalstind, men Sentraltind S1 er kanskje vel så riktig? Ser du kom "greit" forbi den rå hammeren vi definerte som "point of no return". Jeg har senere sett på bilder at det kunne være mulig å omgå denne i SV-flanken på et eller annet vis. Ja, det ER storslått der inne! Turen over Maradalstindene (og videre…) er fortsatt noe av det absolutt råeste jeg har opplevd også. Kjenner godt igjen ekstasen og gleden dere uttrykker her. Interessant å lese om andres inntrykk av denne delen av Hurrungane, som er så lite besøkt. Spesielt når Berges Chaussé er passert og man står på Slingsbybreen trer man inn i en mer ”ukjent” og fantastisk del av Skagastølsmassivet. Ikke taper det seg noe særlig heller når man er oppe på Maradalstindene.

Det var et solid og originalt prosjekt Dag! Artig å lese om, og spennende å følge turen deres med kaffen i ene hånda! Håper jeg er i sånn form når alderen nærmer seg de 60, men et sånt prosjekt står jeg helt klart over selv. Er altfor lite glad i å bære for mye på ryggen. Må si at dere har vært gode til å pakke sekken, når den lå på ca 18 kg ved turstart. Er vel ikke så verst det, med tanke på sikringsutstyret man trenger på en denne turen i forhold til en ”vanlig” rusletur i fjellet. Synd dere ble stoppet av været, men Styggedalsryggen er ikke plassen å ha drittvær på. Retrettmulighetene hagler ikke bortover den ryggen. Og med den værvarslinga dere fikk servert, ser det ut til at fornuften seiret. Men surt er det nå allikevel å måtte snu før målet er nådd, selv om man inntil returen har hatt en enestående og fantasisk opplevelse. Teltleiren på Gjertvasstind var nok kanskje landets høyeste da ja, og i tillegg må det være en av landets flottest beliggende. Selv om det ser idyllisk ut, var det vel surt nok med tanke på årstiden.

Skikkelig maratonbukkeritt det der da! Som du selv sier Atomsilda, så er normalutgaven av Bukkeholstraversen lang nok, men ikke for dere gitt. Husker da vi gikk Bukkeholstraversen i 1995, falt det oss aldri inn i halvsøvne engang å utvide traversen med flere topper. Syntes den var lang nok i normalversjon vi, men noen er tydeligvis mer sultne enn andre. Og ikke minst, i bedre form enn andre noen gang har vært. Er ordentilg moro med sånne lange ryggtraverser. Når man først har gjort unna stigningen opp til marsjhøyde, er det ganske så fornøyelig å vandre i en berg og dalbane over topp etter topp, med utsikt til alle himmelretninger hele tiden. Denne traversen har jo også noe klyving her og der som virkelig krydrer tilværelsen ytterligere, men aldri er klyvingen så vanskelig at man behøver å drasse på sikringsutstyr. Ihvertfall ikke på standard Bukkeholstravers. På "extended version" som dere gikk, har man jo hammeren ved Nørdre Bukkeholstind Ø2, men denne har jo en kurant omvei. Smakte egentilig ølen noe godt etter turen da?

Helt klart! Om man bruker stavene litt, får man trent armene også. Jeg har flere ganger vært mer støl i armene etter en fjelltur enn i beina. Sier kanskje litt om hvor lite trent armene er det da, men… Jeg gikk til anskaffelse av staver for ca 10 år siden pga problem med knærne. Fikk av og til en stikkende smerte bak høyre kne i nedoverbakker (litt trøbbel med venstre kne også), og dette kjente jeg godt i et par-tre dager etterpå. Smertene forsvant etter at stavene ble tatt i bruk, og siden har knærne vært så å si smertefrie. I dag kjenner jeg ingenting, selv ved harde toppturer med mange høydemeter. Så at stavene avlaster, er det ingen tvil om. Som andre har nevnt, er de også meget gode å ha ved vading av elver, spesielt hvor steinene ligger litt under vannflata og/eller er glatte. Risikoen for å ligge langflat i elva reduseres betraktelig. Eller når elvebunnen består av små og ubehagelige steiner: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=46124&highlight=staver#46124 Oppover i steinurer er gåstavene ofte mest i veien, men nytten av de har for min del vært langt større enn utlempene. Selv om avlastning av beina/knærne var den viktigste grunnen til at jeg tok i bruk gåstaver, har de i årenes løp vært brukt til ganske mye annet. Et eksempel var en gang kona mistet ene fjellskoen ned imellom noen steiner. Armene strakk ikke helt til, men ved hjelp av stavene slapp hun å gå videre med kun én sko.

Og min 2. totusenmetring! 6 år etter min første, som var Rasletind. Så Tjørnholstind husker jeg spesielt godt også. Var helt klart verdt all kjøringen den turen der ”toraab”! Etter alt snakket om nedsmeltingen av breene, kom jeg til å se litt ekstra på ditt bilde ”24.JPG”, ”toraab”. Det som viser Surtningssue og 2 av breene der. Etter en sammenligning med et bilde jeg tok fra vår tur til Tjørnholstind i slutten av juli 1990, må jeg si at det er ikke mye endring å spore på de breene iløpet av de siste 18 år:

Tilfredsstillende å treffe med sånne lokale værvinduer! Å reise til fjells med dårlig værvarsel foran seg, er noe jeg ytterst sjelden har gjort, men i 2004 hadde vi en helg som var spikret til tur uansett værutsikter. Skulle på tur med en kollega på jobben som har klatret en del, og målet var Styggedalsryggen. Værvarslet for helgen var selvsagt lavtrykk fra vest. Styggedalsryggen ble droppet, da Hurrungane ligger dårlig til for vestavær med nedbør og vind. Vi trakk lenger øst i Jotunheimen, og siktet på nordre Knutsholstinder med Søre Nål på Knutseggi som klatremålet. Der fikk vi en knalldag, og observerte at Jotunheimen lå i et blått hull. Noe jeg senere også så på satelittbilder. Vi gikk på en lørdag, og dagen i forveien hadde vært grå og regnfull fikk vi høre, mens søndag våknet vi opp på Gjendebu til langt kjøligere vær med nysnø på toppene! Forøvrig to fine turer du hadde der ”askogvoll”, i hjertet av Jotunheimen! Urdadalsryggen er morsom ja!

De 4 markerte fjellene vi ser, tipper jeg er, fra venstre: Isfjellet (1437, m/isbre oppunder toppen), topp 1354 (uten navn på kartet), Saltelvtinden (1211) og Tauselvtinden (1193, småtakkete egg til høyre). Alle topper beliggende SØ for Efjorden i Ballangen.

Det skulle den være ja. Ser nå at du har tegnet inn ruta øverst rett i overkant av breen som ligger NV for Bruri (2001). Du tenker å gå opp ryggen som ender opp ved 2004-toppen? Denne har jeg ikke gått selv, men den ser jo farbar ut. Vi gikk ned den tydelige ryggen NV for vann 1528, den som øverst starter fra toppen på 2025 moh (Langvasstinden V2). Denne ryggen er helt kurant. Østryggen på Storstygge Svånåtind (2209) er bratt øverst, men lett. Så vidt vi var nedi med hendene her.

Begynner å bli noen dager siden nå, men gjengen fra tinderangling.no gikk Skagastølsryggen og Styggedalsryggen den 4. juli: http://www.tinderangling.no/Tur/tur080704.php

... og Skjomtinden, ifølge kart på nettet: http://www.ngu.no/kart/arealis/?&Box=593025:7579793:600787:7586950&map=Statens%2Ekartverk:%2ETopografisk%2Ekart%2E%2E%2Eraster Søk på begge navn funket.

Problemet på den runden er eggen ut mot Bruri fra Svånåtindan. Kim og Morten prøvde ut denne i juli 2005, og støtte på en lei hammer. Står om dette i denne tråden, hvor "eaa" spør om mulighetene på nevnte egg: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=23307&highlight=eggen+bruri+storstygge#23307 http://bergtatt.net/turer/omr9/20050702_bruri/index.htm De kom altså ikke forbi uten sikringsutstyr. Mulig det finnes en skjult dør et sted, eller en godt gjemt hylle å benytte, men de tok denne turen for å utforske nettopp ruta opp mot Svånåtindan fra Bruri. Planen var at de skulle møte oss (meg + 2 til) oppe på Svånåtind-massivet. Morten og Kim dukket altså aldri opp.

Oops! Jeg gikk fem på der gitt. Var litt for kjapp... Hadde jeg sett på bildet av Slettmarkhø som jeg selv la ut i fjell-quizen for en stund siden, ville kanskje likheten mellom din vinkel og min blitt oppfanget: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=5572 Det er også tatt fra N. Slettmarkhø...

Mye snadder der ja, for spreke seniorer og juniorer som liker luft og såre-håndflater-terreng. At dere storkoste dere på disse toppene, skjønner jeg godt! Den ekstra omveien i vestflanken er ikke så mye å trakte etter. Ser betraktelig mer moro ut å klatre opp på nordtoppen fra sør. Tar man en dagstur på Sagi, og vekt ikke er så viktig, anbefales det å ta med tau for å ta nordtoppen via denne kvasse eggen. Da vi gikk der, var vi på en todagerstur, og hadde et sterkt ønske om å bære på minst mulig. Straffen var en to timers omvei tilbake til sørtoppen på Sagi, og så til nordtoppen fra nord via den løse vestflanken. Hvilken farge trekantene bør ha, kan jo diskuteres ja. Det vil absolutt avhenge av hvem som går der, og under hvilke forhold. På generelt grunnlag er jeg ganske enig i trekantens farge i boka til Helgesen. Den bør ha mer enn gul farge. Selv om det ikke er teknisk vanskelig, er det jo luftig og utsatt, og en feil gir fort mer enn skrubbsår og en brukket lillefinger... I godvær savnet heller ikke jeg noe sikring opp den eggen, og syntes det var en fryd å klyve denne, men i drittvær? Jeg gikk den i 1997, og hadde på forhånd lest i klatrefører for Jotunheimen om klatring grad 2-3. Vi var spente, ja, men hadde nok nogenlunde samme oppfattelse av utfordringene som dere da vi sto på toppen av Uranostind. Uansett er den såpass krevende, at det ikke bare er å gyve løs på den eggen uten å ha prøvd ut høydeskrekken og hvordan man takler eksponerte egger på forhånd. Jeg har sett flere sikre opp denne, og kan skjønne det.

Bildet er vel tatt fra Svartdalspiggane, den nordre eller store. Kanskje fra den nordre, eller på vei opp til denne? Ser ut som bildet er tatt litt oppover, og skrått mot østveggen på Slettmarkhø, så et sted lavere enn Slettmarkhø og NØ for fjellet…

Muligens enklere den... Første tanke er ihvertfall Slettmarkhø (2190)?

Joda "Busken", har vært litt ferie for tiden nå, så mindre tid her inne... ... og din siste så jeg for noen dager siden, uten at pæra ble tent. Men nå: Tipper vi ser Søre Surtningssue/S2 (2130).

Hammeren kan se skremmende ut nedenfra ja, men da vi gikk inntil for å lete opp en vei, løste det seg etterhvert opp med mange gode tak både for armer og bein. Minnes at vi startet noe til høyre på hammeren, men skrådde så mot venstre og klatret nokså rett opp da vi var kommet ca midtveis. Jeg ville dog ikke satt alt for mange penger på min hukommelse når det gjelder rutevalg på hammeren, da årene begynner å bli mange siden vi hadde denne flotte dagen på Skardstind...

Den nederste (og høyeste) følte jeg selv var mest krevende pga høyden på hammeren. Da vi var på toppen av Skardstind (i 1995) og skulle gå tilbake til vesttoppen og Dumhø, var det den nederste hammeren vi satt å grudde oss til (vi gikk tur/retur vesteggen). Men jeg husker at teknisk var de øverste hammerene noe over den nederste. Som Morten, tviler heller ikke jeg på at du Bjarne vil greie vesteggen på Skardstind fint i tørt sommervær. Har fått med meg mye av det du har gjort tidligere i fjellet. Den nederste/høyeste hammeren sett nedenfra: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=343 (Bilde tatt 20.08.1995).

Vedr. ditt siste bilde "johnpd": http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=234951 Det var vistnok der Kjell Aukrust fikk inspirasjon til filmen også: http://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Aukrust

Ville nok gått mer mot breen i starten ja. Høydekurvene ligger fryktelig tett i begynnelsen hvor din røde strek knekker mot høyre etter oppgangen fra Andrevatnet. Vi gikk omtrent slik ”Busken” har tegnet sin tynne rosa strek opp mot Falketind. Dvs. mer oppå breen. Vi hadde vekselvis blåis og snøføre, og det gikk helt fint uten stegjern eller isøks (aug. 1997). Skulle jeg gått på Falketind igjen, ville jeg nok ha prøvd vesteggen selv. Både for å ha prøvd en annen rute og fordi den ser morsom ut.